Gå til innhold

Feite nordmenn får ikke adoptere kinesiske barn


Anbefalte innlegg

Hva faen blander du pedofile inn i dette, unnskyld språkbruket. Jamnstiller du morskjærligheten til en overvektig kvinne med sexuell utnyttelse av barn. Dette begynner å ligne på agumentasjonen til kristne fanatikere i homofildebatten. Skal vi la to av samme kjønn kunne gifte seg, hvorfor ikke la folk gifte seg med hester og kuer.

''Skal vi la to av samme kjønn kunne gifte seg, hvorfor ikke la folk gifte seg med hester og kuer.''

Ps! Du glemte sauer og geiter.

Fortsetter under...

  • Svar 53
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • tzatziki1365380058

    10

  • Lillemus

    7

  • fillolin

    4

  • plommeblomst

    2

Gjest Lilje30

''Skal vi la to av samme kjønn kunne gifte seg, hvorfor ikke la folk gifte seg med hester og kuer.''

Ps! Du glemte sauer og geiter.

Ja, det gjorde jeg ;-). Apropos geiter/sauer, det var jo en pakistansk mann i landbygda i Pakistan? som måtte gifte seg med geita/sauen sin, fordi han ble fersket i å ha sex med dyret. Jeg veksler mellom å tenke æsj, stakkars mann, stakkars dyr. Mulig det er en vandrehistorie, med det stod nå i tabloidpressen og det er jo en sikker kilde ;-)

Ja, det gjorde jeg ;-). Apropos geiter/sauer, det var jo en pakistansk mann i landbygda i Pakistan? som måtte gifte seg med geita/sauen sin, fordi han ble fersket i å ha sex med dyret. Jeg veksler mellom å tenke æsj, stakkars mann, stakkars dyr. Mulig det er en vandrehistorie, med det stod nå i tabloidpressen og det er jo en sikker kilde ;-)

Jepp. :)

Gjest ChiengMai

De fleste barnekjære mennesker har sikkert noe å bidra med når det gjelder barn.

Men fete mennesker er mer utsatt for sykdommer og tidlig død. Og tap av kjær forelder tidlig er ikke gunstig for noen barn.

''Men fete mennesker er mer utsatt for sykdommer og tidlig død. Og tap av kjær forelder tidlig er ikke gunstig for noen barn.''

Nei, det er sant.

Men som noen allerede har nevnt, hva så med røykere, folk som genetisk er disponible for visse typer kreft osv. Skal et forbud gjelde bør det gjelde for alle risikogrupper, det er ikke bare de med BMI på 40+ som da vil være utelukket. På den annen side må selvsagt kinesiske myndigheter sette de kriterier de vil, og greier de ikke få ned adopsjonene nok med de reglene de nå har satt så kanskje andre risikogrupper følger etter. Vil vi mene det er like i orden da?

Gjest May M

Men det er forskjell på at noen ikke får adoptere på grunn av sykdommer/tilstander de faktisk har, i forhold til å ikke få adoptere på grunnlag av risiko for sykdom.

Dersom en med BMI på 40 har hatt hjerteinfarkt eller fått diabetes så er det en annen greie, da er det sykdom det er snakk om . Ikke risiko for sykdom.

Risiko for sykdom er det mange som har, på forskjellig vis og nivåer. Men det er bare overvektige som opplever konsekvenser av risiko. Den eneste grunnen til det, er naturligvis at man innbiller seg at den risikoen enkelt lar seg måle i form av BMI. Noe som i beste fall er tøys.

Men om Kina bestemmer at overvektige ikke får adoptere, så er jo det deres privilegium. Det som ikke er greit, er at man i Norge setter likhetstegn mellom overvekt og omsorgsevne, og overvekt og manglende selvdisiplin, manglende intelligens, manglende evne til å ta vare på seg selv. Og de holdningene stiger opp fra asken i hver eneste diskusjon om overvekt her inne.

Skremmende!

''Risiko for sykdom er det mange som har, på forskjellig vis og nivåer. Men det er bare overvektige som opplever konsekvenser av risiko. Den eneste grunnen til det, er naturligvis at man innbiller seg at den risikoen enkelt lar seg måle i form av BMI. Noe som i beste fall er tøys.''

Du tar feil. Risiko for helse vurderes alltid. Det er mange som er friske som ikke får adoptere. Har man hatt kreft vil man få en karantenetid selv etter at man er firsk, fordi det er høyere risiko enn ellers for at en vil få kreft igjen. Har man hatt psykiske problemer kan man bli vurdert som i risikosonen selv om man ikke har hatt problemer på mange år.

tzatziki1365380058

''Risiko for sykdom er det mange som har, på forskjellig vis og nivåer. Men det er bare overvektige som opplever konsekvenser av risiko. Den eneste grunnen til det, er naturligvis at man innbiller seg at den risikoen enkelt lar seg måle i form av BMI. Noe som i beste fall er tøys.''

Du tar feil. Risiko for helse vurderes alltid. Det er mange som er friske som ikke får adoptere. Har man hatt kreft vil man få en karantenetid selv etter at man er firsk, fordi det er høyere risiko enn ellers for at en vil få kreft igjen. Har man hatt psykiske problemer kan man bli vurdert som i risikosonen selv om man ikke har hatt problemer på mange år.

I begge tilfeller du viser til, så dreier det seg om sykdom man faktisk har hatt, og dermed fått "bevist" at risikoen er reell. Når det gjelder kreft, er det vel 5 år de regner før risiko for ny sykdom anses for å være like lav som for folk som aldri har hatt kreft, så vidt jeg vet.

Når det gjelder psykisk sykdom, så er det ikke akkurat ukjent at fordommene mot folk med slik sykdom, eller som har hatt slik sykdom, er enorme, og vel så det!

Men i begge tilfeller, så gjelder det altså sykdom som man faktisk har hatt. På samme måte som dersom en ovevektig hadde hatt hjerteinfarkt - da ville det være naturlig å vurdere risiko for gjentakelse. Det er en viss forskjell fra det i forhold til å vurdere risiko i forhold til sykdom man aldri har hatt.

Annonse

Gjest May M

I begge tilfeller du viser til, så dreier det seg om sykdom man faktisk har hatt, og dermed fått "bevist" at risikoen er reell. Når det gjelder kreft, er det vel 5 år de regner før risiko for ny sykdom anses for å være like lav som for folk som aldri har hatt kreft, så vidt jeg vet.

Når det gjelder psykisk sykdom, så er det ikke akkurat ukjent at fordommene mot folk med slik sykdom, eller som har hatt slik sykdom, er enorme, og vel så det!

Men i begge tilfeller, så gjelder det altså sykdom som man faktisk har hatt. På samme måte som dersom en ovevektig hadde hatt hjerteinfarkt - da ville det være naturlig å vurdere risiko for gjentakelse. Det er en viss forskjell fra det i forhold til å vurdere risiko i forhold til sykdom man aldri har hatt.

Slik jeg ser det er det ren statistikk.

Mener du at det ikke er noen høyere risiko for at personer med BMI over 40 vil få helseproblemer i løpet at de neste 20-30 årene, i forhold til en normalvektig person?

Mener du at det ikke er noen høyere risiko for en del personer som har slitt psykisk for å få tilbakefall senerer i livet?

Hvis du måtte gi fra deg ett barn, ville ikke du at statistikken skulle vært på barnets side? Ville du valg en omsorgsfull familie til barnet ditt med denne risikoen, eller ville du valgt en omsorgsfull familie uten denne ekstra risikoen?

Gjest May M

''Men fete mennesker er mer utsatt for sykdommer og tidlig død. Og tap av kjær forelder tidlig er ikke gunstig for noen barn.''

Nei, det er sant.

Men som noen allerede har nevnt, hva så med røykere, folk som genetisk er disponible for visse typer kreft osv. Skal et forbud gjelde bør det gjelde for alle risikogrupper, det er ikke bare de med BMI på 40+ som da vil være utelukket. På den annen side må selvsagt kinesiske myndigheter sette de kriterier de vil, og greier de ikke få ned adopsjonene nok med de reglene de nå har satt så kanskje andre risikogrupper følger etter. Vil vi mene det er like i orden da?

''På den annen side må selvsagt kinesiske myndigheter sette de kriterier de vil, og greier de ikke få ned adopsjonene nok med de reglene de nå har satt så kanskje andre risikogrupper følger etter. Vil vi mene det er like i orden da?''

Ja det vil vi, så lenge det er dokumentert risiko. Det handler jo ikke om voksnes rett til å adoptere, men å finne de foreldrene som kan gi barnet ett best mulig utgangspunkt i livet. Skal man få til det, må man se litt lenger frem enn 10 år.

tzatziki1365380058

Slik jeg ser det er det ren statistikk.

Mener du at det ikke er noen høyere risiko for at personer med BMI over 40 vil få helseproblemer i løpet at de neste 20-30 årene, i forhold til en normalvektig person?

Mener du at det ikke er noen høyere risiko for en del personer som har slitt psykisk for å få tilbakefall senerer i livet?

Hvis du måtte gi fra deg ett barn, ville ikke du at statistikken skulle vært på barnets side? Ville du valg en omsorgsfull familie til barnet ditt med denne risikoen, eller ville du valgt en omsorgsfull familie uten denne ekstra risikoen?

Det blir stort sett alltid feil å bruke statistikk på store grupper når man skal ta beslutnigner som gjelder enkeltmennesker. Og jeg tror at Kina risikerer å velge bort mange bra foreldre ved å legge restriksjoner basert på statistikk i stedet for å la det enkelte land gjøre vurderingen ut i fra en families totalsituasjon. Men Kina er som sagt i sin fulle rett til å gjøre som de vil.

Risikoen ved overvekt er ikke så stor at jeg ville latt den spille noen viktig rolle dersom jeg skulle valgt foreldre til et barn. Totalbildet av omsorgsevne og ressurser ville vært mye viktigere. Og risiko som går på et 20-30årsåperspektiv, som feks overvekt stort sett gjør, ville jeg ikke anse som veldig relevant. Med det perspektivet er nesten all oppfatning av "kontroll" illusorisk.

Og det å jobbe seg gjennom psykisk sykdom og komme seg ut på andre siden, tror jeg kan være en kjempe-ballast i forhold til livet, foreldrerollen og kanskje også et adoptivbarns spesielle utfordringer. Derfor synes jeg det er meningsløst, igjen, å legge standard - restriksjoner, i stedet for å vurdere enkeltsaker.

Det å være normalvektig eller ikke ha hatt en psykisk diagnose er ikke noe prediktor for godt foreldreskap - det har vi vel alle sett eksempler på.

Uansett er poenget at man velger å legge restriksjoner på en gruppe mens man ikke gjøre det på andre grupper med like stor og større risiko. Det synes jeg er merkelig! Og jeg synes det er merkelig at det er så mange her inne som forsvarer den typen diskriminering. Hva Kina gjør, er en helt annen sak.

Gjest May M

Det blir stort sett alltid feil å bruke statistikk på store grupper når man skal ta beslutnigner som gjelder enkeltmennesker. Og jeg tror at Kina risikerer å velge bort mange bra foreldre ved å legge restriksjoner basert på statistikk i stedet for å la det enkelte land gjøre vurderingen ut i fra en families totalsituasjon. Men Kina er som sagt i sin fulle rett til å gjøre som de vil.

Risikoen ved overvekt er ikke så stor at jeg ville latt den spille noen viktig rolle dersom jeg skulle valgt foreldre til et barn. Totalbildet av omsorgsevne og ressurser ville vært mye viktigere. Og risiko som går på et 20-30årsåperspektiv, som feks overvekt stort sett gjør, ville jeg ikke anse som veldig relevant. Med det perspektivet er nesten all oppfatning av "kontroll" illusorisk.

Og det å jobbe seg gjennom psykisk sykdom og komme seg ut på andre siden, tror jeg kan være en kjempe-ballast i forhold til livet, foreldrerollen og kanskje også et adoptivbarns spesielle utfordringer. Derfor synes jeg det er meningsløst, igjen, å legge standard - restriksjoner, i stedet for å vurdere enkeltsaker.

Det å være normalvektig eller ikke ha hatt en psykisk diagnose er ikke noe prediktor for godt foreldreskap - det har vi vel alle sett eksempler på.

Uansett er poenget at man velger å legge restriksjoner på en gruppe mens man ikke gjøre det på andre grupper med like stor og større risiko. Det synes jeg er merkelig! Og jeg synes det er merkelig at det er så mange her inne som forsvarer den typen diskriminering. Hva Kina gjør, er en helt annen sak.

''jeg tror at Kina risikerer å velge bort mange bra foreldre ved å legge restriksjoner basert på statistikk''

Om vi ikke er enige i noe annet, så kan vi være enig i dette.

Men det endrer ikke på det faktum at man også velger bort mange som vil få alvorlige helseproblemer pga sin vekt.

''Risikoen ved overvekt er ikke så stor at jeg ville latt den spille noen viktig rolle dersom jeg skulle valgt foreldre til et barn.''

Hvor stor er egentlig risikoen. Noen som vet?

''Totalbildet av omsorgsevne og ressurser ville vært mye viktigere.''

Det vurderes selvfølgelig i tillegg.

''Og det å jobbe seg gjennom psykisk sykdom og komme seg ut på andre siden, tror jeg kan være en kjempe-ballast i forhold til livet, foreldrerollen og kanskje også et adoptivbarns spesielle utfordringer. Derfor synes jeg det er meningsløst, igjen, å legge standard - restriksjoner, i stedet for å vurdere enkeltsaker.''

Noen diagnoser er automatisk diskvalifisert, og greit er vel det. Andre diagnoser vurderes ut fra risiko for tilbakefall i hvert enkelt tilfelle.

''Det å være normalvektig eller ikke ha hatt en psykisk diagnose er ikke noe prediktor for godt foreldreskap - det har vi vel alle sett eksempler på.''

Nei, og man bør gjøre hva man kan for å luke ut de som ikke vil fungere. Det er ett veldig stort ansvar man har når man bestemmer skjebnen til disse barna.

''Uansett er poenget at man velger å legge restriksjoner på en gruppe mens man ikke gjøre det på andre grupper med like stor og større risiko. Det synes jeg er merkelig!''

Så hva mener du? Er det andre grupper du mener ikke bør få adoptere, eller mener du det ikke bør settes ett likehtstegn mellom sykelig overvekt og helserisiko. Eller begge deler?

''Og jeg synes det er merkelig at det er så mange her inne som forsvarer den typen diskriminering.''

Og jeg synes det er merkelig at man er villig til å satse ett barns oppvekstvilkår til fordel for voksnes rett til å adoptere.

Og bare for å presisere til slutt. Jeg mener det ikke er noen sammenheng mellom vekt og omsorgsevne, det er kun helserisikoen jeg mener er relevant.

tzatziki1365380058

''jeg tror at Kina risikerer å velge bort mange bra foreldre ved å legge restriksjoner basert på statistikk''

Om vi ikke er enige i noe annet, så kan vi være enig i dette.

Men det endrer ikke på det faktum at man også velger bort mange som vil få alvorlige helseproblemer pga sin vekt.

''Risikoen ved overvekt er ikke så stor at jeg ville latt den spille noen viktig rolle dersom jeg skulle valgt foreldre til et barn.''

Hvor stor er egentlig risikoen. Noen som vet?

''Totalbildet av omsorgsevne og ressurser ville vært mye viktigere.''

Det vurderes selvfølgelig i tillegg.

''Og det å jobbe seg gjennom psykisk sykdom og komme seg ut på andre siden, tror jeg kan være en kjempe-ballast i forhold til livet, foreldrerollen og kanskje også et adoptivbarns spesielle utfordringer. Derfor synes jeg det er meningsløst, igjen, å legge standard - restriksjoner, i stedet for å vurdere enkeltsaker.''

Noen diagnoser er automatisk diskvalifisert, og greit er vel det. Andre diagnoser vurderes ut fra risiko for tilbakefall i hvert enkelt tilfelle.

''Det å være normalvektig eller ikke ha hatt en psykisk diagnose er ikke noe prediktor for godt foreldreskap - det har vi vel alle sett eksempler på.''

Nei, og man bør gjøre hva man kan for å luke ut de som ikke vil fungere. Det er ett veldig stort ansvar man har når man bestemmer skjebnen til disse barna.

''Uansett er poenget at man velger å legge restriksjoner på en gruppe mens man ikke gjøre det på andre grupper med like stor og større risiko. Det synes jeg er merkelig!''

Så hva mener du? Er det andre grupper du mener ikke bør få adoptere, eller mener du det ikke bør settes ett likehtstegn mellom sykelig overvekt og helserisiko. Eller begge deler?

''Og jeg synes det er merkelig at det er så mange her inne som forsvarer den typen diskriminering.''

Og jeg synes det er merkelig at man er villig til å satse ett barns oppvekstvilkår til fordel for voksnes rett til å adoptere.

Og bare for å presisere til slutt. Jeg mener det ikke er noen sammenheng mellom vekt og omsorgsevne, det er kun helserisikoen jeg mener er relevant.

På en måte hadde det vært fint om all risiko kom på bordet i alle sammenhenger, slik at bare de som blir perfekte foreldre fikk adoptere. Men det er i høyeste grad en illusjon - og ikke vet jeg hvor ønskelig det egentlig ville vært, heller, med et sånt samfunn. Da er vi rett før genkartlegging og sånn for å få lov til å adoptere, og det er jeg i alle fall ikke for.

Jeg synes at reglene bør være som de er i Norge, at alle i teorien får lov til å adoptere, men at silingen gjennom intervjuer er streng (ser ikke bort i fra at den burde bli strengere) og at evt. helsetilstand blir et element i dette. Alle overvektige har ikke økt helserisiko, ikke all psykisk sykdom utgjør risiko for tilbakefall , noen normalvektige har helserisiko osv. Og jeg synes det er DET synspunktet som bør forsvares av folk, i stedet for å støtte kommentarer som Lillemus kom med, og i alle fall ikke blande sammen overvekt og omsorgsevne.

Og dersom dette blir gjort, og man likevel finner at en BMI på 40 generelt vurderes som en for høy risiko for adopsjon, så skulle etter min mening også en røyker generelt vurderes til å ha for høy risiko for adopsjon.

Det siste ville imidlertid føre til førsteside VG - oppslag og total fordømmelse i samfunnet, mens det første ville sees på som helt ok. Den type diskriminering av overvektige i forhold til andre grupper synes jeg er helt forferdelig!

Det er jo forskjell på reagere på at overvektige ikke får adoptere og mene at det skal være fritt frem. Jeg synest det er flott at Kina kan sette grenser nå og at det ikke er et umettelig tilgang på uønskede kinesiske jentebabyer. Jentene har fått en høyere status og det er mer innenlandsadopsjoner. At det settes en grenser er greit, men det er vondt å lese når noen setter det i sammenheng med omsorgsevne og fare for at barnet blir overvektig. Da er det bedre å påpeke de helserisikoer som overvekt kan føre til og ikke omsorgsevnen.

Så ikke denne før nå.

Det er mulig det er jeg som ikke forstår det, men jeg ser det ikke slik at omsorgsevne og overvekt sees i sammenheng. Omsorgsevnen skal kartlegges og vurderes av Barnevernet/i sosialrapporten. De andre dokumentene skal kartlegge andre sider ved det å ta seg av barn. Dette gjelder helseattest, politiattest, økonomi m.m. Det er jo ingen nødvendig sammenheng mellom økonomi og omsorgsevne heller, eller mellom evt. anmerkninger på politiattest og omsorgsevne (avhengig av lovbrudd, såklart).

Jeg forstår at dette er personlig for mange og jeg er ingen tilhenger av diskriminering eller generalisering ift. overvekt, men når denne diskusjonen tas opp ifm. adopsjon, er det viktig å huske på at det er MANGE som blir "diskriminert" ift. adopsjon, jfr. krav til ekteskap, alder, inntekt, nettverk, div. helsekrav, antall barn m.m. Jeg forstår at en ønsker å argumentere mot myter og fordommer ift. overvekt, men det blir fort komplisert når det altså kobles til adopsjon.

Min mening er at dess mer vi kan finne ut om helse o.l., dess flere krav vil komme. Og hvis vi ønsker å endre på/nyansere kriterier og vurderinger må det først og fremst være overfor norske myndigheter og ikke ift. enkeltestående andre land. I denne sammenheng er det jo et tankekors at det viktigste for at det skal gå bra med et barn, uavhengig av barnets forutsetninger, er at foreldrene makter foreldreoppgavene på en god måte, altså det som handler om kommunikasjon, empati, følelser, tilknytning osv. Slik sett legges det antagelig uansett for stor vekt på alle mulige attester og for liten på intervju, observasjon o.l. i familien. Kanskje burde det også være andre typer attester, relatert til dette. Men dette er defintivt vanskelig i praksis - og kontroversielt...

  • 4 uker senere...

Annonse

Nei, jeg er enig i at i forhold til adopsjon så er det en annen greie. Og det var ikke det med adopsjon jeg egentlig trigget på. Det var det jeg opplevde som en nedlatende kommentar fra lillemus om at de må "ha orden på helsa si" før de adopterer/får barn - for ellers kan de i alle fall ikke ta hånd om barn, liksom....

Når det gjelder adopsjon, så er jeg enig i at man skal velge best mulige foreldre for barna, og at helse er et moment i det. Men det er ikke det eneste momentet, og at feks en høy BMI diskvalifiesrere uten at man tar hensyn til andre ting, det synes jeg er dumt av Kina. Men det er som sagt deres privilegium.

Tzatziki, du skriver bra og jeg er så enig i mye du skriver!

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men noen har jeg lest og mange provoserte meg. Nå er forresten dette med overvekt og krav fra Kina gammelt nytt, men jeg vil gjerne få synge ut her nå, så håper jeg de som er enig i disse nye krava leser dette.

Jeg våger å påstå at overvekt har lite eller ingenting å gjøre med ens omsorgsevne, klart det er en viss helserisiko med å være overvektig, men å sette et tall på dette og diskvalifisere alle over en BMI på 40 er mildest talt riv ruskende galt. Selv er jeg noe under denne grensa, helsa mi er topp, har aldri vært syk, aldri vært innlagt på sykehus, har blodtrykk og kolestrol som en ungdom, er normal aktiv, men dog...jeg er noe overvektig mye grunnet min appetitt på livet og dets goder, og ikke minst arvelig anlegg. Tanken på at noen ser på meg som uskikket som far om jeg går opp noen få kilo gjør meg rett og slett kvalm. Til disse som mener dette er så viktig vil jeg si følgende:

Når vi først skal være så sunne og hysteriske vil jeg gjerne spørre: Bør ikke alle som bruker alkohol bli diskvalisert som foreldre?? Vi vet jo at "alle" sier de er måteholdne, og vi vet at alkohol er samfunnets fiende nr.1. Vil ikke foreldre som bruker alkohol da ikke bare utsette seg selv for en risiko med å bli alkoholiker men også påføre sine barn holdninger om at det er ok å drikke et glass vin til maten?? (det kan jo skli ut og bli til to glass osv) Gambling kan vi kalle dette. Og hva med røykere?? De burde uten diskusjon diskvaliseres tvert ettersom foreldre som røyker med stor sansynlighet kan bli syke, lungekreft, kols etc...i tillegg så påfører disse foreldre barn for usunne vaner og tobakksrøk...FY.!!

Og så kan vi jo se på hvor barnet skal bo også, det skjer mest trafikkulykker på traffikerte steder, burde det ikke vært krav om at adoptivbarn bodde passe landlig til sånn at sjansene for å bli påkjørt var minst mulig??

Håper poenget mitt kommer frem her...jeg er så sinna på helsefanatikere som tillater seg å diskvalifisere adoptivsøkere ene og alene grunnet overvekt, overvekt er ikke bra, og det er viktig å lære sine barn sunne matvaner og få dem i fysisk aktivitet, det er alle enige om, men å stemple overvektige som uskikkede foreldre er laaaaangt over mål, det er så riktig som en annen her skrev at å kun henge ut denne gruppen og overse andre er helt på jordet. Denne diskusjonen fører intet annet steds hen enn å påføre enkelte overvektige enda mere lidelser og diskriminering. Mennesker som har disse holdninger til sine medmennesker skremmer meg, det å være menneske og i live innebærer i seg selv en svær risiko, la oss være edruelige og se at det er mange faremomenter, ikke kun dette å være overvektig, se på helheten folkens ikke mobb "de feite" slik enkelte gjør. Om jeg hadde vært barn ville jeg nok mye heller ha feite foreldre enn helsefanatikere som f.eks nektet meg å feire bursdag på mc donalds..:-) holdninger og bondevett er imidlertid to viktige stikkord vedr. omsorgesvne. Heldigsvis er ikke Norge kommet så langt at de stiller krav til BMI, at Kina gjør det får bli deres sak, de må jo stramme inn, skulle bare ønske de gjorde det på andre måter og ikke plukket ut denne ene gruppen.

Hilsen en rund og blid far

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...