Svært skremmende hodepineanfall!!

[Gjest Hoggormen]

Mandag kveld hadde jeg en fæl opplevelse.

Først litt bakgrunn. Jeg har kjent migrene, hatt dette lenge men tok det ikke opp med lege før jeg tidligere i år ble markant mer plaget og anfallene endret litt karakter. Før hadde jeg symptomer som sterk trøtthet et par timer før hodepinen, og ikke så hyppige anfall. Nå arter de seg på den måten at jeg får hodepine som tar seg opp (kommer ikke akutt) Det er en nevrolog jeg i mange år har hatt kontakt for oppfølging av epilepsi (anfallsfri fra denne i 2,5år) som har bekreftet diagnosen. For tiden har jeg noen uker oppi tre anfall. Har Maxalt til utprøving som anfallsmedisn, og den virker for meg. Anfallene mine responderer alltid på denne medisinen. Et typisk migreneanfall for meg kommer gradvis (ikke akutt), blir sterkt forverret av fysisk aktivitet. Klassisk lysskyhet og lydvarhet.Dunkende smerter, skifter ofte litt side under anfall. Klarer ikke annet enn å ligge rett ut når det herjer på.

Men til SAKEN.

Mandag kveld satt jeg i telefonen, men fikk akutt svært sterk hodepine. Jeg mått nærmest avbryte midt i en setning og legge på fordi jeg ikke orket å snakke mer. Tok omgående Maxalt, men (veldig sannsynlig) null effekt av denne. I løpet av ti-femten minutter var smertene så (unnskyld uttrykket) jævlige at jeg trodde jeg skulle gå fra forstanden. I motsetning til ved migrene var dette så smertefullt at jeg ikke klarte å holde meg i ro. Smertene satt bak høyre øye, strålte litt nedover i ansiktet. Det var ikke pulserende migrenesmerter, men en mildt sagt skjerende smerte. Etter halvannen time og null effekt (bare ekstremt sterk hodepine) ringte jeg legevakta fordi det skremte meg. Det var så vondt at jeg måtte anstrenge meg for å snakke normalt. De sa jeg absolutt burde komme, så det gjorde jeg. Men da jeg kom dit følte jeg ikke at de tok meg helt alvorlig. Ble vist inn der de har ventesenger bak forheng i stedet for det vanlige venterommet. Der inne fikk jeg psykisk fullstendig hetta. Lyset i taket mot de vite veggene gjorde meg mer urolig, samt den trange plassen. Jeg måtte bevege meg. Klarte ikke å legge meg stille, vrei meg. Eneste de gjorde var rutinemessig blodtykksmåling. Selvsagt var trykket høyt, noe annet ville være merkelig med de smertene. Jeg ble fortalt at det var mye ventetid selv om jeg var så pass satt ut av smerter. Følgen var at anfallet gikk over da legen kom. Til sammen kan nok hodepinen ha vart henimot tre timer - ikke mer. Så var den borte som dugg for sola. Legen hadde ikke sett meg under selve anfallet (burde nok selv mast mer om hjelp). Så han hang seg opp i at jeg hadde høyt trykk og skulle måle det igjen. Da ble det selvsagt en enda høyere måling fordi jeg ble tiltagende stressa. Da han foreslo å forlate rommet og la meg slappe av litt før en ny måling klarte jeg ikke å være i ro, var veldig psykisk stressa uten annen årsak enn anfallet. Dermed endte det med at legen sa noe svada om at jeg hadde hatt hodepine pga høyt blodtrykk (som ikke var sååå høyt) og stress. Ble sendt hjem med en pinx forte og sovemedisin. Sistnevnte var vel det eneste fornuftige jeg fikk ut av den turen til legevakta. Jeg fikk ikke beskrevet symptomene skikkelig fordi jeg nok var preget av situasjonen, og legen var heller ikke norsk. Jeg snakker dialekt. Men i etterkant så syntes jeg ikke det var de rette spørsmålene legen stilte. Han spurte etter symptomer på mer alvorlige nevrologiske saker. I forhold til selve anfallet spurte han meg bare hvor jeg ville plassere smerten på en skala fra en til ti. Jeg sa åtte, men tror igrunnen jeg faktisk kunne sagt ti. Jeg gjorde selv noe teit også, for jeg sa at jeg fortsatt hadde noe hodepine - hvilket ikke var sant. Dødsteit, men jeg følte meg som en hypokonder siden jeg foran legen så helt ok ut.

Jeg tåler en trøkk. Ikke bedøvelse hos tannlegen eller om jeg må sy. Hatt ribbeinsbrest uten å gjøre noe med det. Det ble tilfeldig oppdaget på rtg en gang i en annen forbindelse. Inntil nå har det desiderte mest smertefulle jeg har opplevd vært da jeg ble innlagt svært alvorlig syk som følge av at jeg fikk diabetes 1. Da ga de meg kalium eller ett eller annet slikt veldig konsentrert, og det svei! Det kjentes som noen helte syre i blodårene mine. Kaldsvettet og VELDIG plaget. Slik lå jeg i to dager før en våken sykepleier tynnet ut løsningen og økte doseringen.

Dette ble langt, men jeg følte at en sammenligning kunne være på sin plass. Jeg synes symptomene mine lignet et cluster-hodepine tpe anfall. Rant noe av øyet, men jeg var ikke tett i nesa på siden med smerter. Blodsukkernivået mitt tilsa heller ikke smerter, lå rundt sju-åtte.

Men det har jo bare skjedd en gang. Ikke hatt noe lignende siden. Ikke tidligere heller. Så jeg lurer rett og slett på følgende:

- Kan et migreneanfall komme så akutt og ekstremt? Dette kom virkelig som lyn fra klar himmel etter en dag jeg hadde vært i bra form.

- Kan man oppleve et enkeltstående anfall av hortons/klasehodepine?

- Kan det evt ha vært nerver i klem?

- Jeg skal ta MR om en uke for sikkerhets skyld, kan man se noe der som kan gi noen indikasjon?

Nevrologen min har ferie nå. Jeg kommer SELVSAGT til å ta dette opp med han, men det er minst en mnd til det. Jeg ville derfor sette enormt stor pris på et innspill dersom noen har orket å lese dette lange innlegget.

(har postet dette et annet sted på nettet og uten så mye respons.)

[April]

Huff...stakkars deg. Jeg føler virkelig med deg.

Anfallet du beskriver høres ut som anfall jeg får av og til. De kommer som kastet på, uten noe forvarsel og er helt jævlige. Jeg pleier å kaste opp av disse anfallene, ellers ganske likt som du beskriver. Klarer ikke ligge, må bevege meg, smerter som er så intense at de er ubeskrivelige.

Jeg bruker Imigran inj. Sprøytene fungerer veldig bra 4 av 5 ganger. Denne type anfall som jeg beskriver over er det Imigran virker dårligst på, da må anfallet gå sin gang.

Varigheten er ulik fra gang til gang, av og til over på to-tre timer, helst varer de et halvt døgn og slår meg ut i et par-tre dager etter.

Mine vanligste migreneanfall kommer gradvis snikende. Før brukte jeg Maxalt slik som du, og de fungerte, men nå gjør de ikke det. Det positive med Imigran Inj. er at jeg kan ta sprøytene sent i anfallet og de kan likevel virke, i motsetning til Maxalt som bør tas så tidlig som mulig.

[Gjest Marianna]

- Kan man oppleve et enkeltstående anfall av hortons/klasehodepine?

Ja.

Jeg vet om ei som har migrene som opplevde et hortons anfall for noen år tilbake.

Du bør få henvisning til nevrulog, gjerne en spesialist innen hortons.

Jeg har Cluster Hortons kronisk og CPH.

Jeg har aldri hatt migrene eller annen type hodepine, utenom fyllesyken ;o)

[Gjest Hoggormen]

- Kan man oppleve et enkeltstående anfall av hortons/klasehodepine?

Ja.

Jeg vet om ei som har migrene som opplevde et hortons anfall for noen år tilbake.

Du bør få henvisning til nevrulog, gjerne en spesialist innen hortons.

Jeg har Cluster Hortons kronisk og CPH.

Jeg har aldri hatt migrene eller annen type hodepine, utenom fyllesyken ;o)

Hei og takk for det svaret!

Jeg har kontakt med nevrolog pga. en annen sykdom jeg har, og nå har jeg endelig time hos han snart!

Off unner deg ikke CPH og Hortons til vanlig. Må jo være helt jævlig for å si det rett ut!

Heldigvis har jeg ikke hatt anfall av den karakteren enner det 23 juni. Sitter til og med og husker datoen ennå *grøsse*

[Gjest Hoggormen]

- Kan man oppleve et enkeltstående anfall av hortons/klasehodepine?

Ja.

Jeg vet om ei som har migrene som opplevde et hortons anfall for noen år tilbake.

Du bør få henvisning til nevrulog, gjerne en spesialist innen hortons.

Jeg har Cluster Hortons kronisk og CPH.

Jeg har aldri hatt migrene eller annen type hodepine, utenom fyllesyken ;o)

Nevrologen min mente det var sannsynlig at det var horton's. Fy flate... Håper IKKE det skjer igjen, men jeg ble utstyrt med Imigransprøyte i tilfelle samt beskjed om å ta kontakt med en gang om det skjer igjen (måtte Gud forby...)

[Gjest Marianna]

Nå er det gått en tid, og jeg lurer på hvordan det har gått med deg, og hvordan du har det i dag?

[mosj]

Tenkt på hortons med en gang jeg hadde kommet litt ned i innlegget ditt.Det er ikke uten grunn det kalles selvmordshodepine for å si det sånn. Jeg hadde svært alvorlig migrene i flere år som jeg ikke klarte å behandle skikkelig pga jeg ikke tålte medisinene jeg fikk og dermed utviklet det seg til hortons. Hadde på det verste over 20 migreneanfall og 3-4 hortonsanfall i mnd og vurderte seriøst selvmord. hadde prøvd alt av medisiner både mot anfall og forebyggende men ingenting hjalp. Gikk til slutt til akupunktør uten å ha noe tro på det, men jeg fikk et nytt liv! Hadde 13 behandlinger, da mente han jeg ikke ville bli noe bedre, jeg hadde så alvorlig migrene at han klarte ikke få den helt bort. Men har nå ca 2 anfall i måneden og har ikke hatt et eneste hortonsanfall siden, og det er ca 5 år siden! Og de anfallene jeg har nå er mye svakere og mer kortvarige enn før, og jeg hverken spyr eller besvimer når jeg har de. Går å tar et par behandlinger i året, ellers øker anfallshyppigheten sakt men sikkert igjen.

Tålte ikke imigran derfor kunne jeg ikke få det men ren oksygen hjalp de gangene jeg kom meg på legevakta. Jeg fikk i tillegg til det du beskriver, lammelser i høyre side av ansiktet og ble nummen i høyre side av kroppen. Det er skummelt når sånn skjer og man tenker jo hjernesvulst med en gang.

Ser at det er lenge siden du har skrevet dette og håper du ikke har hatt flere anfall og at du har fått bekreftet hva det var. Noe av det verste var å gå å vente på neste anfall, syntes jeg.