Overvektige og adopsjon, spørsmål

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Jfr. tråden under - bare for å sjekke ståa: Er det noen her med BMI over 40 som har adoptert?

Jeg er rimelig god og rund, og har adoptert to barn. I tillegg har jeg to egenfødte som er eldre enn adoptivbarna. Min BMI lå rundt 38 ved første adopsjon, 36 ved andre, og nå ligger jeg godt og stødig på 30.

Ungene mine er lange og slanke og i tillegg uforskammet friske, og vi lever et helt vanlig liv med turer i skog og mark, svømmehall og på sykkel. Eller bringes de til og fra fritidsaktiviteter, pusler med data og venner og ser ut til å ta det skremmende lett at mamma er rund og har vært enda rundere.

Dette innlegget er ikke ment som kritikk mot den ene eller den andre, men som en liten motvekt mot den litt ensidige holdningen til enkelte. Ja, jeg er overvektig, og (før noen andre kommer med det) jeg kan muligens på sikt komme til å merke det på helsa. For så vidt kjører jeg bil hver eneste dag, og er fullstendig klar over at det KAN føre til tap av liv eller førlighet før eller senere.

Likevel tror jeg at ungene mine har et sunt, godt og aktivt liv, og jeg føler meg fullt ut i stand til å ta godt vare på dem )

Men det er vel ikke bare jeg?? Dere kan gjerne bruke engangs-nick på denne, om dere vil, det kunne bare vært interessant å høre...

[Gjest engangsnick]

Har BMI på 39, og har adoptert.

Når jeg leser om synet på overvektige tenker jeg at det var da voldsomt til svartmaling. Jeg føler meg helt normal, har jobb ohg god lønn, er ganske aktiv, jeg går, leker, svømmer og danser - alene og med barna mine. Barna får sunn mat, og er slanke og friske. Det er jeg som er ansvarlig for maten hjemme.

Mannen min er sylslank, men hadde han vært ansvarlig for maten, hadde det i alle fall ikke blitt sunt. Og jeg hadde nok veid enda mer enn jeg gjør nå. Han tåler mat og sukker, jeg gjør det ikke. Hva barna tåler av sukker osv, vet vi egentlig ikke, og har ikke tenkt å gjøre eksperiment for å finne ut hvor mye usunn mat de tåler, heller.

Det er forskjell på en overvektig uten kunnskap om kosthold og en overvektig med kunnskap om kosthold. Jeg er det siste. Jeg klarer likevel ikke å gå sulten så lenge at kiloene blir borte. Og skal jeg ned så mange kilo som jeg "burde", så må jeg gå sulten. Jeg har prøvd alt alt, siste er lavkarbo. Det virker litt bedre enn det andre jeg har prøvd i forhold til sult (blant annet Grethe Roede, Libra og privat ernæringfysiolog), men skal jeg ned i vekt, må jeg tåle og føle meg sulten over lang tid. Det er svært krevende, og jeg har foreløpig ikke klart det.

Jeg må nesten le når jeg ser kobling mellom overvekt og omsorgsevne. Folk får tro hva de vil, men våre barn er ikke i nærheten av å bli utsatt for omsorgssvikt.

[Gjest barelurer jeg da]

Har BMI på 39, og har adoptert.

Når jeg leser om synet på overvektige tenker jeg at det var da voldsomt til svartmaling. Jeg føler meg helt normal, har jobb ohg god lønn, er ganske aktiv, jeg går, leker, svømmer og danser - alene og med barna mine. Barna får sunn mat, og er slanke og friske. Det er jeg som er ansvarlig for maten hjemme.

Mannen min er sylslank, men hadde han vært ansvarlig for maten, hadde det i alle fall ikke blitt sunt. Og jeg hadde nok veid enda mer enn jeg gjør nå. Han tåler mat og sukker, jeg gjør det ikke. Hva barna tåler av sukker osv, vet vi egentlig ikke, og har ikke tenkt å gjøre eksperiment for å finne ut hvor mye usunn mat de tåler, heller.

Det er forskjell på en overvektig uten kunnskap om kosthold og en overvektig med kunnskap om kosthold. Jeg er det siste. Jeg klarer likevel ikke å gå sulten så lenge at kiloene blir borte. Og skal jeg ned så mange kilo som jeg "burde", så må jeg gå sulten. Jeg har prøvd alt alt, siste er lavkarbo. Det virker litt bedre enn det andre jeg har prøvd i forhold til sult (blant annet Grethe Roede, Libra og privat ernæringfysiolog), men skal jeg ned i vekt, må jeg tåle og føle meg sulten over lang tid. Det er svært krevende, og jeg har foreløpig ikke klart det.

Jeg må nesten le når jeg ser kobling mellom overvekt og omsorgsevne. Folk får tro hva de vil, men våre barn er ikke i nærheten av å bli utsatt for omsorgssvikt.

"Det er forskjell på en overvektig uten kunnskap om kosthold og en overvektig med kunnskap om kosthold. Jeg er det siste. Jeg klarer likevel ikke å gå sulten så lenge at kiloene blir borte".

De fleste med kunnskap om kosthold vet at man ikke skal gå sulten Bare av ren nysgjerrighet: Du jobber, du er aktiv, du spiser sunt - men du har en BMI på 39?

[Gjest engangsnick]

"Det er forskjell på en overvektig uten kunnskap om kosthold og en overvektig med kunnskap om kosthold. Jeg er det siste. Jeg klarer likevel ikke å gå sulten så lenge at kiloene blir borte".

De fleste med kunnskap om kosthold vet at man ikke skal gå sulten Bare av ren nysgjerrighet: Du jobber, du er aktiv, du spiser sunt - men du har en BMI på 39?

For det første har jeg ikke sagt at jeg spiser sunt, jeg har sagt at barna mine spiser sunt og at jeg lager sunn mat. Det er ikke nødvendigvis det samme. Nå spiser jeg ikke så gal mat lenger, og jeg legger ikke på meg lenger heller. Men jeg spiser ikke lite.

Nei, illusjonen er jo at man ikke skal gå sulten når man slanker seg. Men jeg er altså sulten når jeg slanker meg, selv om jeg følger grete roede, libra eller råd fra ernæringsfysiolog. Med lavkarbo-mat er jeg mindre sulten enn jeg har vært tidligere. Du kan jo vri det til at jeg ikke har peiling på kosthold, men i så fall har altså verken roede, libra, ernæringsfysio eller lavkarbo det heller. Det finnes sikkert folk som ikke er sultne når de spiser mindre enn normalforbrenningen, men det gjelder ikke meg. Så kan man jo diskutere hva som er fysisk sult i forhold til psykisk sug, men koneskvensen er den samme.

Ja, jeg er aktiv. Men det holder ikke å være normalt aktiv hvis du skal ned 30- 40 kilo. En halv times gange tilsvarer et kcaloriforbruk på ca 200, og du må forbrenne ca 7000 kcal mer enn du tar inn for å gå ned en kilo. Det betyr at for å gå ned en kilo i uken, så må du gå i 2,5 timer hver dag, forutsatt at kostholdet gir like mange kcal som normalforbrenning. Så aktiv er jeg ikke.

I tillegg kommer naturligvis en del ting som er spesielt for sterkt overvektige, insulinresistens som gjør det vanskeligere å gå ned, en kropp som for alltid vil motarbeide en og arbeide for å komme tilbake til høyere vekt og sånn.

[Gjest ViViola]

For det første har jeg ikke sagt at jeg spiser sunt, jeg har sagt at barna mine spiser sunt og at jeg lager sunn mat. Det er ikke nødvendigvis det samme. Nå spiser jeg ikke så gal mat lenger, og jeg legger ikke på meg lenger heller. Men jeg spiser ikke lite.

Nei, illusjonen er jo at man ikke skal gå sulten når man slanker seg. Men jeg er altså sulten når jeg slanker meg, selv om jeg følger grete roede, libra eller råd fra ernæringsfysiolog. Med lavkarbo-mat er jeg mindre sulten enn jeg har vært tidligere. Du kan jo vri det til at jeg ikke har peiling på kosthold, men i så fall har altså verken roede, libra, ernæringsfysio eller lavkarbo det heller. Det finnes sikkert folk som ikke er sultne når de spiser mindre enn normalforbrenningen, men det gjelder ikke meg. Så kan man jo diskutere hva som er fysisk sult i forhold til psykisk sug, men koneskvensen er den samme.

Ja, jeg er aktiv. Men det holder ikke å være normalt aktiv hvis du skal ned 30- 40 kilo. En halv times gange tilsvarer et kcaloriforbruk på ca 200, og du må forbrenne ca 7000 kcal mer enn du tar inn for å gå ned en kilo. Det betyr at for å gå ned en kilo i uken, så må du gå i 2,5 timer hver dag, forutsatt at kostholdet gir like mange kcal som normalforbrenning. Så aktiv er jeg ikke.

I tillegg kommer naturligvis en del ting som er spesielt for sterkt overvektige, insulinresistens som gjør det vanskeligere å gå ned, en kropp som for alltid vil motarbeide en og arbeide for å komme tilbake til høyere vekt og sånn.

''En halv times gange tilsvarer et kcaloriforbruk på ca 200, og du må forbrenne ca 7000 kcal mer enn du tar inn for å gå ned en kilo. Det betyr at for å gå ned en kilo i uken, så må du gå i 2,5 timer hver dag, forutsatt at kostholdet gir like mange kcal som normalforbrenning.''

Nå skal ikke jeg lage noen slankedebatt her, altså, men litt av poenget er vel å ikke spise riktig så mange kalorier daglig som man trenger for å opprettholde "dagens vekt". Og det trenger jo ikke være den helt store omleggingen, men mer et bevisst valg av pålegg og middager, samt bruke frukt og grønt som snacks i steden for sjokolade, kaker og kjeks.

:-)

Ser at du har gått sulten med opplegget fra Grete Roede, og det høres veldig uvanlig ut; det er jo mengder av mat, og utrolig hyppig inntak. Nå spiser jeg ett eller annet med max 1,5 times mellomrom gjennom hele dagen, og jeg rekker absolutt ikke å bli sulten. Fysen, ja, men ikke sulten.

Alle er vi forskjellige, og jeg må jo si at jeg skjønner deg - å gå sulten er jo ikke noen god måte å slanke seg på!

Lykke til!

[ban]

Da har det jammen mye å si hvordan man bærer sin vekt da! Har aldri tenkt på deg som overvektig, snarere en person full av energi og en av de mest velegnede mødre jeg har møtt:o)

Går det bra forresten?

kjempeklem

[Gjest engangsnick]

''En halv times gange tilsvarer et kcaloriforbruk på ca 200, og du må forbrenne ca 7000 kcal mer enn du tar inn for å gå ned en kilo. Det betyr at for å gå ned en kilo i uken, så må du gå i 2,5 timer hver dag, forutsatt at kostholdet gir like mange kcal som normalforbrenning.''

Nå skal ikke jeg lage noen slankedebatt her, altså, men litt av poenget er vel å ikke spise riktig så mange kalorier daglig som man trenger for å opprettholde "dagens vekt". Og det trenger jo ikke være den helt store omleggingen, men mer et bevisst valg av pålegg og middager, samt bruke frukt og grønt som snacks i steden for sjokolade, kaker og kjeks.

:-)

Ser at du har gått sulten med opplegget fra Grete Roede, og det høres veldig uvanlig ut; det er jo mengder av mat, og utrolig hyppig inntak. Nå spiser jeg ett eller annet med max 1,5 times mellomrom gjennom hele dagen, og jeg rekker absolutt ikke å bli sulten. Fysen, ja, men ikke sulten.

Alle er vi forskjellige, og jeg må jo si at jeg skjønner deg - å gå sulten er jo ikke noen god måte å slanke seg på!

Lykke til!

Ja, naturligvis er det poenget å spise mindre enn man forbrenner. Men da er jeg altså sulten. Til tross for små omlegginger. Og om omleggingen er liten eller ei, henger sammen med utgangspunktet.

Og hvis man skal slanke seg på bare trening, så må det MYE trening til. Det var poenget.

Barelurer lurer på hvordan jeg kan være aktiv, spise sunt og likevel ha høy BMI, og svaret på det er at jeg er normalt aktiv - ikke veldig aktiv og spiser sunt, men ikke lite - jeg trener blant annet 3 ganger i uken med stavgang og vannaerobic - men det er ikke nok til å få meg ned i vekt.

Nå har jeg som sagt en så høy BMI og veldig mange slankehistorier bak meg, så kroppen min er jo ikke "vanlig", og reagerer heller ikke vanlig på mat/matreduksjon. Jeg har dessuten altså insulinresistens og lavt stoffskifte, noe som heller ikke gjør det lettere.

Slanking er veldig enkelt i teorien, i praksis er det mange individuelle variasjoner.

A propos Grete Roede: Jeg synes ikke det er masse mat der. 30 gram brød er knapt ei skive hvis jeg velger skikkelig grovt. Og 100-150 gram potet synes jeg ikke er noenting. Det er middagen jeg har slitt mest med, ble aldri skikkelig mett av dem. I tillegg så tåler jeg maten dårlig.

Det er egentlig ikke noe vits å gå inn i en slankedebatt med meg, for slanking et jeg mer om enn de fleste, og har prøvd mer enn de fleste - tør jeg påstå

Som sagt: Vi er forskjellige.

[Gjest ViViola]

Ja, naturligvis er det poenget å spise mindre enn man forbrenner. Men da er jeg altså sulten. Til tross for små omlegginger. Og om omleggingen er liten eller ei, henger sammen med utgangspunktet.

Og hvis man skal slanke seg på bare trening, så må det MYE trening til. Det var poenget.

Barelurer lurer på hvordan jeg kan være aktiv, spise sunt og likevel ha høy BMI, og svaret på det er at jeg er normalt aktiv - ikke veldig aktiv og spiser sunt, men ikke lite - jeg trener blant annet 3 ganger i uken med stavgang og vannaerobic - men det er ikke nok til å få meg ned i vekt.

Nå har jeg som sagt en så høy BMI og veldig mange slankehistorier bak meg, så kroppen min er jo ikke "vanlig", og reagerer heller ikke vanlig på mat/matreduksjon. Jeg har dessuten altså insulinresistens og lavt stoffskifte, noe som heller ikke gjør det lettere.

Slanking er veldig enkelt i teorien, i praksis er det mange individuelle variasjoner.

A propos Grete Roede: Jeg synes ikke det er masse mat der. 30 gram brød er knapt ei skive hvis jeg velger skikkelig grovt. Og 100-150 gram potet synes jeg ikke er noenting. Det er middagen jeg har slitt mest med, ble aldri skikkelig mett av dem. I tillegg så tåler jeg maten dårlig.

Det er egentlig ikke noe vits å gå inn i en slankedebatt med meg, for slanking et jeg mer om enn de fleste, og har prøvd mer enn de fleste - tør jeg påstå

Som sagt: Vi er forskjellige.

''Og hvis man skal slanke seg på bare trening, så må det MYE trening til. Det var poenget.''

Det er jeg veldig enig i, og det blir "verre og verre" jo eldre man blir. Jeg brukte trening tidligere til å justere vekten, men den tiden er slutt, gitt...

''Nå har jeg som sagt en så høy BMI og veldig mange slankehistorier bak meg, så kroppen min er jo ikke "vanlig", og reagerer heller ikke vanlig på mat/matreduksjon. Jeg har dessuten altså insulinresistens og lavt stoffskifte, noe som heller ikke gjør det lettere.''

Det skjønner jeg veldig godt - er det mulig å gjøre noe medisinsk med slikt?

''A propos Grete Roede: Jeg synes ikke det er masse mat der. 30 gram brød er knapt ei skive hvis jeg velger skikkelig grovt. Og 100-150 gram potet synes jeg ikke er noenting. Det er middagen jeg har slitt mest med, ble aldri skikkelig mett av dem. I tillegg så tåler jeg maten dårlig.''

OK, det er nok der forskjellen på oss ligger - jeg har enda ikke greid å spise 150 gram potet, ei heller 150 gram kjøtt + salat/grønnsaker. Er forsåvidt enige i at brødskivene er tynne, men med såvidt store mengder pålegg blir det mye mat for meg allikevel. Er ikke sprengmett etter et måltid, men mett. Og så fyller jeg på med yoghurt og frukt mellom måltidene, så meg er det absolutt ikke synd på. :-)

Å være slank som i tynn er ikke nødvendigvis noe godt mål, det viktigste er at man får den vekten man kan trives med i hverdagen. For meg personlig er det ille når jeg føler at jeg blir kvalt av å knyte skoene til ungene, eller ikke orker å leke med dem ute i hagen. Samtidig forstår jeg også at vi alle har ulike terskler for ting, og det må man respektere!

Og - hvis du har et godt liv med den kroppen du har i dag, så er det kjempeflott! :-)

[Gjest engangsnick]

''Og hvis man skal slanke seg på bare trening, så må det MYE trening til. Det var poenget.''

Det er jeg veldig enig i, og det blir "verre og verre" jo eldre man blir. Jeg brukte trening tidligere til å justere vekten, men den tiden er slutt, gitt...

''Nå har jeg som sagt en så høy BMI og veldig mange slankehistorier bak meg, så kroppen min er jo ikke "vanlig", og reagerer heller ikke vanlig på mat/matreduksjon. Jeg har dessuten altså insulinresistens og lavt stoffskifte, noe som heller ikke gjør det lettere.''

Det skjønner jeg veldig godt - er det mulig å gjøre noe medisinsk med slikt?

''A propos Grete Roede: Jeg synes ikke det er masse mat der. 30 gram brød er knapt ei skive hvis jeg velger skikkelig grovt. Og 100-150 gram potet synes jeg ikke er noenting. Det er middagen jeg har slitt mest med, ble aldri skikkelig mett av dem. I tillegg så tåler jeg maten dårlig.''

OK, det er nok der forskjellen på oss ligger - jeg har enda ikke greid å spise 150 gram potet, ei heller 150 gram kjøtt + salat/grønnsaker. Er forsåvidt enige i at brødskivene er tynne, men med såvidt store mengder pålegg blir det mye mat for meg allikevel. Er ikke sprengmett etter et måltid, men mett. Og så fyller jeg på med yoghurt og frukt mellom måltidene, så meg er det absolutt ikke synd på. :-)

Å være slank som i tynn er ikke nødvendigvis noe godt mål, det viktigste er at man får den vekten man kan trives med i hverdagen. For meg personlig er det ille når jeg føler at jeg blir kvalt av å knyte skoene til ungene, eller ikke orker å leke med dem ute i hagen. Samtidig forstår jeg også at vi alle har ulike terskler for ting, og det må man respektere!

Og - hvis du har et godt liv med den kroppen du har i dag, så er det kjempeflott! :-)

Medisinsk som i operasjon? Det er jeg ikke interessert i. Da blir man "pasient" resten av livet, må ha vitamintilskudd osv, og det er fare for komplikasjoner, og det er det ikke verdt.

Jeg har ingen problemer med å knytte skolisser og leke i hagen, jeg, da. Som sagt er jeg i ganske god form.

[Gjest ViViola]

Medisinsk som i operasjon? Det er jeg ikke interessert i. Da blir man "pasient" resten av livet, må ha vitamintilskudd osv, og det er fare for komplikasjoner, og det er det ikke verdt.

Jeg har ingen problemer med å knytte skolisser og leke i hagen, jeg, da. Som sagt er jeg i ganske god form.

Nei, jeg tenkte ikke akkurat opersjon, men du nevnte insulinresistens og lavt stoffskifte, så jeg tenkte mer på tabletter for å stabilisere dette.

[Gjest engangsnick]

Nei, jeg tenkte ikke akkurat opersjon, men du nevnte insulinresistens og lavt stoffskifte, så jeg tenkte mer på tabletter for å stabilisere dette.

Lavt stoffskifte, men ikke så lavt at de vil medisiniere. Og insulinresistensen har jeg aldri fått noen forslag om å få medisiner mot. Overvekt er riktignok ikke det leger kan så mye om, så kan godt hende andre leger ville medisinert begge deler.

[Gjest ViViola]

Lavt stoffskifte, men ikke så lavt at de vil medisiniere. Og insulinresistensen har jeg aldri fått noen forslag om å få medisiner mot. Overvekt er riktignok ikke det leger kan så mye om, så kan godt hende andre leger ville medisinert begge deler.

Begge deler vil vel gi relativt store plager om det forverres, så det kan jo være verdt å få en annen lege til å vurdere det. Hvis du selv vil, da. :-)

[SoriaMoria]

Lavt stoffskifte, men ikke så lavt at de vil medisiniere. Og insulinresistensen har jeg aldri fått noen forslag om å få medisiner mot. Overvekt er riktignok ikke det leger kan så mye om, så kan godt hende andre leger ville medisinert begge deler.

Typisk medisin ved insulinresistens er metformin/ glucophage, denne medisinen er med å øke cellene følsomhet for insulin.

[Gjest en adoptivmor]

I forhold til at Kina har satt ned vektkrav, har jeg igrunnen lite å si på. De må kunne sette sine egne kriterier i forhold til hva de synes er viktig.

Alikvel er jeg enig i at holdningene mot overvektige til tider er veldig bastante.

Jeg er selv overvektig og ligger nok rett rundt BMI på 40.

Alikvel har jeg 4 unger som hverken er tjukke eller lite aktive. De spiser kun nugatti og snop i helgene, har fisk to ganger i uken og spiser grønnsaker stort sett hver dag.

Selv sykler jeg på jobb 2-3 ganger i uken og jobber med friluft og går turer med jobben 3 ganger i uken. Er aktiv også i hverdagen, og har ingen aktiviteter jeg ikke kan gjøre pga min overvekt. Heller ikke har jeg noen fysiske plager i forhold til dette.

Alikvel opplever jeg at folk tror jeg sitter på en stol og spiser snop hele dagen. Det som er fakta er at jeg etter diverse hormonkurer ++ har gått opp 40 kg, og det er disse jeg sliter med å ta av. Vekten min har vært stabil i flere år den, men det jeg sliter med er å få den nedover.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Da har det jammen mye å si hvordan man bærer sin vekt da! Har aldri tenkt på deg som overvektig, snarere en person full av energi og en av de mest velegnede mødre jeg har møtt:o)

Går det bra forresten?

kjempeklem

Hei du :-)

Sååå koselig å høre fra deg! Du kan tro jeg har tenkt mye på deg siden siste mail. Skal se om jeg ikke klarer å somle av gårde en mail i løpet av sommeren, i det minste ;-)

Travle dager her hos oss, men det er det jo alltid. Vi nyter sommerferien og sover lenge om morran. Hils dine så lenge!

[montaina]

Lavt stoffskifte, men ikke så lavt at de vil medisiniere. Og insulinresistensen har jeg aldri fått noen forslag om å få medisiner mot. Overvekt er riktignok ikke det leger kan så mye om, så kan godt hende andre leger ville medisinert begge deler.

Har du tittet innom dette stedet?

http://www.xlpluss.no/thyroforum/

Kan hende du finner folk der som kan gi deg råd om hva du kan gjøre for å få hjelp med stoffskiftet og insulinresistensen.

[Gjest Lavt stoffskifte]

Ja, naturligvis er det poenget å spise mindre enn man forbrenner. Men da er jeg altså sulten. Til tross for små omlegginger. Og om omleggingen er liten eller ei, henger sammen med utgangspunktet.

Og hvis man skal slanke seg på bare trening, så må det MYE trening til. Det var poenget.

Barelurer lurer på hvordan jeg kan være aktiv, spise sunt og likevel ha høy BMI, og svaret på det er at jeg er normalt aktiv - ikke veldig aktiv og spiser sunt, men ikke lite - jeg trener blant annet 3 ganger i uken med stavgang og vannaerobic - men det er ikke nok til å få meg ned i vekt.

Nå har jeg som sagt en så høy BMI og veldig mange slankehistorier bak meg, så kroppen min er jo ikke "vanlig", og reagerer heller ikke vanlig på mat/matreduksjon. Jeg har dessuten altså insulinresistens og lavt stoffskifte, noe som heller ikke gjør det lettere.

Slanking er veldig enkelt i teorien, i praksis er det mange individuelle variasjoner.

A propos Grete Roede: Jeg synes ikke det er masse mat der. 30 gram brød er knapt ei skive hvis jeg velger skikkelig grovt. Og 100-150 gram potet synes jeg ikke er noenting. Det er middagen jeg har slitt mest med, ble aldri skikkelig mett av dem. I tillegg så tåler jeg maten dårlig.

Det er egentlig ikke noe vits å gå inn i en slankedebatt med meg, for slanking et jeg mer om enn de fleste, og har prøvd mer enn de fleste - tør jeg påstå

Som sagt: Vi er forskjellige.

Dette at lavt stoffskifte fører til overvekt er vel en av de største helsemytene som finnes. Men sikkert grei å lene seg på for de som trenger det.Forskning viser vel at 1-2 kilo kan henføres til lavt stoffskifte.

Jeg har f.eks. hatt diagnosen i mange år, er 163 cm og veier 55 kg.

[Gjest viff]

Medisinsk som i operasjon? Det er jeg ikke interessert i. Da blir man "pasient" resten av livet, må ha vitamintilskudd osv, og det er fare for komplikasjoner, og det er det ikke verdt.

Jeg har ingen problemer med å knytte skolisser og leke i hagen, jeg, da. Som sagt er jeg i ganske god form.

Vil bare si at "medisinsk" hjelp - for eksempel operasjon -(GBP ) faktisk ikke gjør en til pasient resten av livet - men tvert i mot! Vekk med blodtrykksmedisiner og diabetes2-medisiner, borte er pustestopp og halsbrann og selv om en må ta calsium, jern, multivitamin og D-vitamin hver dag, er jo dette noe som mange tar uansett. Selv har jeg både adoptert - til tross for BMI rundt 40 på adopsjonstidspunktene og har senere hatt GPB (og fått et nytt og enda bedre liv).

[Gjest anonym adoptivmamma]

Jeg har BMI på over 40. Det har jeg hatt de siste 20 årene. Jeg har verken gått opp eller ned i vekt disse årene. Jeg har adoptert 2 barn som nå er i tenårene. De er friske, aktive og slanke ungdommer. Selv er jeg i full jobb, svømmer 1-2 ganger i uka, mye oftere om sommeren, elsker å gå turer i skogen og på fjellet, sykler mye, og går flere korte (30 min) turer med hunden hver dag. Jeg er frisk og i fin form. Har bestandig ligget i nedre normalområde på kolesterol, normalt blodtrykk, ingen spesielle plager. Jeg er over 50 år. Jeg har ingen problemer med å ta meg av mine barn og være aktive sammen med dem. Vi gjør- og har alltid gjort mye sammen. Jeg lager sunn mat, men spiser for mye. Jeg kunne selvsagt trent mye hardere og oftere. Men uansett, jeg føler meg som en god mor for mine barn, og syns jeg lever et godt liv selv.

[Gjest engangsnick]

Dette at lavt stoffskifte fører til overvekt er vel en av de største helsemytene som finnes. Men sikkert grei å lene seg på for de som trenger det.Forskning viser vel at 1-2 kilo kan henføres til lavt stoffskifte.

Jeg har f.eks. hatt diagnosen i mange år, er 163 cm og veier 55 kg.

Jeg vet ikke i hvor stor grad lavt stoffskifte fører til stor overvekt, men overvekt er et av flere symptomer på tilstanden - hvis du googler litt, så finner du kjapt ut det.Så det er ikke helt rett det du skriver.

I mitt tilfelle, så er ikke stoffskiftet opprinnelig årsak til overvekt, det ble lavt etter at jeg ble overvektig, men det gjør det vanskeligere å gå ned.

Det sier seg jo selv, så lenge vektnedgang dreier seg om inntak av kcal i forhold til forbrenning.