Overvektige og adopsjon, spørsmål

[Gjest engangsnick]

Vil bare si at "medisinsk" hjelp - for eksempel operasjon -(GBP ) faktisk ikke gjør en til pasient resten av livet - men tvert i mot! Vekk med blodtrykksmedisiner og diabetes2-medisiner, borte er pustestopp og halsbrann og selv om en må ta calsium, jern, multivitamin og D-vitamin hver dag, er jo dette noe som mange tar uansett. Selv har jeg både adoptert - til tross for BMI rundt 40 på adopsjonstidspunktene og har senere hatt GPB (og fått et nytt og enda bedre liv).

''Vekk med blodtrykksmedisiner og diabetes2-medisiner, borte er pustestopp og halsbrann og selv om en må ta calsium, jern, multivitamin og D-vitamin hver dag, er jo dette noe som mange tar uansett. ''

Nå har jeg jo ikke noen av disse tilstandene, da - verken diabetes, pustestopp eller halsbrann. Jeg er "bare" overvektig. (Har jo ikke garanti for at jeg ikke kan få følgeskader senere, men i øyeblikket er jeg i veldig god form)

Jeg synes ikke operasjon høres fristende ut for egen del, men skjønner godt de som velger det.

[Gjest Psyk av alt]

For det første har jeg ikke sagt at jeg spiser sunt, jeg har sagt at barna mine spiser sunt og at jeg lager sunn mat. Det er ikke nødvendigvis det samme. Nå spiser jeg ikke så gal mat lenger, og jeg legger ikke på meg lenger heller. Men jeg spiser ikke lite.

Nei, illusjonen er jo at man ikke skal gå sulten når man slanker seg. Men jeg er altså sulten når jeg slanker meg, selv om jeg følger grete roede, libra eller råd fra ernæringsfysiolog. Med lavkarbo-mat er jeg mindre sulten enn jeg har vært tidligere. Du kan jo vri det til at jeg ikke har peiling på kosthold, men i så fall har altså verken roede, libra, ernæringsfysio eller lavkarbo det heller. Det finnes sikkert folk som ikke er sultne når de spiser mindre enn normalforbrenningen, men det gjelder ikke meg. Så kan man jo diskutere hva som er fysisk sult i forhold til psykisk sug, men koneskvensen er den samme.

Ja, jeg er aktiv. Men det holder ikke å være normalt aktiv hvis du skal ned 30- 40 kilo. En halv times gange tilsvarer et kcaloriforbruk på ca 200, og du må forbrenne ca 7000 kcal mer enn du tar inn for å gå ned en kilo. Det betyr at for å gå ned en kilo i uken, så må du gå i 2,5 timer hver dag, forutsatt at kostholdet gir like mange kcal som normalforbrenning. Så aktiv er jeg ikke.

I tillegg kommer naturligvis en del ting som er spesielt for sterkt overvektige, insulinresistens som gjør det vanskeligere å gå ned, en kropp som for alltid vil motarbeide en og arbeide for å komme tilbake til høyere vekt og sånn.

Det er nok dessverre mulig at normal aktivitet holder uansett om man vil gå ned 2kg eller 40kg. Saken er den at dette må kombineres med et for alltid normalt kosthold.

Ekstremt overvektige kan rope så mye de vil om insulinresistens, kroppen jobber imot, kraftig benbygning osv.

Greia er den at det ikke er samsvar mellom inntak av mat og forbruk. MAN SPISER ALT FOR MYE!

Og jeg er av den mening at om man er så overvektig at det beg. å dreie seg om BMI på 30, og ihvertfall 40!, så er det psykelig!

Det er til de grader selvdestruktivt! Det er missbruk av mat. Og missbruk er missbruk, uansett om man missbruker mat, sigaretter, alkohol, piller etc.

Jeg mener bestemt at overvektige i denne gruppen trenger psykologisk bistand. Som overhodet ikke er en skam!!

[Gjest Psyk av alt]

Medisinsk som i operasjon? Det er jeg ikke interessert i. Da blir man "pasient" resten av livet, må ha vitamintilskudd osv, og det er fare for komplikasjoner, og det er det ikke verdt.

Jeg har ingen problemer med å knytte skolisser og leke i hagen, jeg, da. Som sagt er jeg i ganske god form.

Du er allerede en pasient.

Og du kan nok ikke være i fryktelig god form. Kroppen din har allerede(?) beg. å melde fra om sykdom. Ref. nedsatt stoffskifte.

[Gjest Psyk av alt]

Lavt stoffskifte, men ikke så lavt at de vil medisiniere. Og insulinresistensen har jeg aldri fått noen forslag om å få medisiner mot. Overvekt er riktignok ikke det leger kan så mye om, så kan godt hende andre leger ville medisinert begge deler.

Beste måten å bli kvitt disse sykdommene på er å gå ned i vekt.

Og til det trenger du hjelp.

[Gjest engangsnick]

Beste måten å bli kvitt disse sykdommene på er å gå ned i vekt.

Og til det trenger du hjelp.

Tror du at alle som har lavt stoffskifte er overvektige?

Vektnedgang vil reparere insulinresistens, til en viss grad, men aldri stoffskifteproblematikken. Det er en arvelig tilstand i vår familie, som stort sett alle kvinner får, på et eller annet tidspunkt.

[Gjest engansnick]

Det er nok dessverre mulig at normal aktivitet holder uansett om man vil gå ned 2kg eller 40kg. Saken er den at dette må kombineres med et for alltid normalt kosthold.

Ekstremt overvektige kan rope så mye de vil om insulinresistens, kroppen jobber imot, kraftig benbygning osv.

Greia er den at det ikke er samsvar mellom inntak av mat og forbruk. MAN SPISER ALT FOR MYE!

Og jeg er av den mening at om man er så overvektig at det beg. å dreie seg om BMI på 30, og ihvertfall 40!, så er det psykelig!

Det er til de grader selvdestruktivt! Det er missbruk av mat. Og missbruk er missbruk, uansett om man missbruker mat, sigaretter, alkohol, piller etc.

Jeg mener bestemt at overvektige i denne gruppen trenger psykologisk bistand. Som overhodet ikke er en skam!!

Det virker ikke som om du vet hva du snakker om. Dersom man har et normalt kosthold, og normal aktivitet, går kroppen i 0 over tid. (Nå snakker jeg om normalt, ikke asketisk) Dersom man spiser mindre enn normalt, eller trener mer enn normalt, går kroppen i minus, og altså man går ned i vekt.

Og med alderen går alt saktere, og man legger lettere på seg - feks slik at min slanke, høyreiste mann plutselig og for første gang i sitt liv, må spise mindre og trene mer for å holde vekten.

Det begynner etterhvert å bli aksept for at vekt i første omgang er genetisk bestemt. Det betyr ikke at man ikke kan mestre den, men det betyr at det krever mer av noen enn av andre.

Det stemmer heller ikke at alle overvektige spiser mye/har et matmisbruk. Jeg trodde også det tidligere, men når jeg ser hvor forskjellig mine barn reagerer på samme type og mengde mat, så blir det veldig tydelig at det er stor forskjell på folk. (Ingen av mine barn er overvektige)

Tror ikke du har mye å lære meg, verken om kosthold eller vektnedgang. Dette kan jeg, og har gjort det flere ganger. At jeg ikke orker å gå sulten lenger, er en helt annen sak.

[Gjest engangsnick]

Du er allerede en pasient.

Og du kan nok ikke være i fryktelig god form. Kroppen din har allerede(?) beg. å melde fra om sykdom. Ref. nedsatt stoffskifte.

Det er tydelig at du lever i den villfarelse at overvektig = syk/risiko for sykdom. I mange tilfeller stemmer det naturligvis, og noe høyere risiko for sykdom tyder de siste undersøkelsene på at det alltid vil være, men dersom man spiser sunt og holder seg i aktivitet, er ikke risikoen for sykdom veldig mye større for overvektige.

Du mener tydeligvis en hel del om overvektige generelt, og overfører det så på meg, som du ikke vet noe om, bortsett fra det lille som står i denne tråden.

[Gjest Psyk av alt]

Det er tydelig at du lever i den villfarelse at overvektig = syk/risiko for sykdom. I mange tilfeller stemmer det naturligvis, og noe høyere risiko for sykdom tyder de siste undersøkelsene på at det alltid vil være, men dersom man spiser sunt og holder seg i aktivitet, er ikke risikoen for sykdom veldig mye større for overvektige.

Du mener tydeligvis en hel del om overvektige generelt, og overfører det så på meg, som du ikke vet noe om, bortsett fra det lille som står i denne tråden.

Det ER helseskadelig å være overvektig. Dessverre. Og dess mer overvektig dess større er helseskaden.

[Gjest Psyk av alt]

Tror du at alle som har lavt stoffskifte er overvektige?

Vektnedgang vil reparere insulinresistens, til en viss grad, men aldri stoffskifteproblematikken. Det er en arvelig tilstand i vår familie, som stort sett alle kvinner får, på et eller annet tidspunkt.

Å redusere overvekt kan i noen tilfeller også regulere stoffskifteproblematikk.

[Gjest Psyk av alt]

Det virker ikke som om du vet hva du snakker om. Dersom man har et normalt kosthold, og normal aktivitet, går kroppen i 0 over tid. (Nå snakker jeg om normalt, ikke asketisk) Dersom man spiser mindre enn normalt, eller trener mer enn normalt, går kroppen i minus, og altså man går ned i vekt.

Og med alderen går alt saktere, og man legger lettere på seg - feks slik at min slanke, høyreiste mann plutselig og for første gang i sitt liv, må spise mindre og trene mer for å holde vekten.

Det begynner etterhvert å bli aksept for at vekt i første omgang er genetisk bestemt. Det betyr ikke at man ikke kan mestre den, men det betyr at det krever mer av noen enn av andre.

Det stemmer heller ikke at alle overvektige spiser mye/har et matmisbruk. Jeg trodde også det tidligere, men når jeg ser hvor forskjellig mine barn reagerer på samme type og mengde mat, så blir det veldig tydelig at det er stor forskjell på folk. (Ingen av mine barn er overvektige)

Tror ikke du har mye å lære meg, verken om kosthold eller vektnedgang. Dette kan jeg, og har gjort det flere ganger. At jeg ikke orker å gå sulten lenger, er en helt annen sak.

Ja, anlegg for overvekt kan være genetisk. Dermed, dessverre, må man ta forhåndsregler. Samme som med genetisk arvelig brystkreft, f.eks..Dette er genetisk arvelig i min familie. Konsekvensen blir at jeg må undersøke og følge med ENDA grundigere enn andre. Og i tillegg må jeg pga dette være nøye med kosthold, ikke røyke og være i fysisk aktivitet. Kunne valgt å droppe å ta hensyn til denne genetiske arveligheten. Med, i ytterste konsekvens, døden til følge.

[Gjest Psyk av alt]

Å redusere overvekt kan i noen tilfeller også regulere stoffskifteproblematikk.

Og du har helt rett, de færreste får alvorlige vektproblemer ved nedsatt stoffskifte.

[Gjest engangsnick]

Ja, anlegg for overvekt kan være genetisk. Dermed, dessverre, må man ta forhåndsregler. Samme som med genetisk arvelig brystkreft, f.eks..Dette er genetisk arvelig i min familie. Konsekvensen blir at jeg må undersøke og følge med ENDA grundigere enn andre. Og i tillegg må jeg pga dette være nøye med kosthold, ikke røyke og være i fysisk aktivitet. Kunne valgt å droppe å ta hensyn til denne genetiske arveligheten. Med, i ytterste konsekvens, døden til følge.

Helt enig med deg i det di nå skriver. Men til forskjell fra feks arvelig brystkreft, har ikke arveligheten ved overvekt, insulinfølsomhet osv vært så kjent tidligere. Jeg har derfor et håp om at fedmeepidemien kan stanses, fordi man nå etterhvert skjønner mer om hvorfor folk blir overvektige, og kan sette inn riktige tiltak på tidligere tidspunkt. Vi som begynte å bli overvektige for 25 - 30 år sine, hadde ikke tilgang til samme kunnskap,dessverre.

Det betyr ikke at vi ikke kan ta den i bruk nå, men det er mer krevende å gå ned i vekt enn å forebygge overvekt, det er i alle fall sikkert.

[Gjest engangsnick]

Å redusere overvekt kan i noen tilfeller også regulere stoffskifteproblematikk.

Det kan det sikkert, men tviler på det i vår familie, siden så mange er rammet, og få av oss er direkte overvektige. Jeg er heller unntaket i så måte.

[Gjest Psyk av alt]

Helt enig med deg i det di nå skriver. Men til forskjell fra feks arvelig brystkreft, har ikke arveligheten ved overvekt, insulinfølsomhet osv vært så kjent tidligere. Jeg har derfor et håp om at fedmeepidemien kan stanses, fordi man nå etterhvert skjønner mer om hvorfor folk blir overvektige, og kan sette inn riktige tiltak på tidligere tidspunkt. Vi som begynte å bli overvektige for 25 - 30 år sine, hadde ikke tilgang til samme kunnskap,dessverre.

Det betyr ikke at vi ikke kan ta den i bruk nå, men det er mer krevende å gå ned i vekt enn å forebygge overvekt, det er i alle fall sikkert.

Det er det ingen tvil om. Adskillig vanskeligere å miste vekt enn å forebygge. Ikke dermed sagt det er umulig.

[bamsefaren]

Hei

Jeg skrev et innlegg i tråden under, tillater meg å skrive litt her også da jeg er lei enkelte folks holdninger vedr. overvekt.

Jeg er en blivende adoptivfar, er noe under denne grensa på 40, tanken på at noen ser på meg som uskikket adoptivfar om jeg går opp noen få kilo gjør meg kvalm. Jeg er skremt over fanatismen og svartsynet til enkelte, skjønner ikke at det er så vanskelig å se et helhetlig bilde her. Dette med overvekt kan ha mange grunner, å sette en magisk grense på 40 er etter mitt skjønn helt bak mål. Klart vi skal lære våre barn sunne matvaner og selv være et godt eksempel, klart vi skal aktivere våre barn fysisk, alle er enige i det. Jeg vet det ikke er bra å være overvektig, jeg vet det kan være farlig, men om vi skal ta denne tonen så vil jeg da spørre om vi ikke like godt kan se på alt annet som er farlig.

Hva med de som bruker alkohol?? "alle" sier de er måteholdne, men det viser seg at mange ikke er det, og foreldre som bruker alkohol risikerer ikke bare selv å bli syke/alkoholikere, de sier med sin holdning at det er ok å drikke alkohol. Når vi tenker på hvor mange barn som gruer seg til høytider, helger etc pga foreldres alkoholmisbruk bør da ikke alle ikke avholdsfolk stilles langt bak i køen?? måtehold kan jo som kjent skli over i misbruk....Og for ikke å snakke om røykere, de lever jo livsfarlig i tillegg til at de påfører sine barn holdninger om at røyk er ok og all den tobakksrøyken..fy!! Sånn kan vi fortsette....det er mye som er farlig, bare det å være i levende live innebærer en svær risiko.....

Håper da poenget mitt er klart...å henge seg opp i overvekt og utelukke alt annet er intet annet enn diskriminerende og mobbing mot en gruppe som kan slite med sitt overvektsproblem. Å sette likhetstegn med omsorgsevne og overvekt er direkte latterlig, og jeg tør påstå at dem som gjør dette står i fare for å påføre sine barn farlige holdninger. For å si det enkelt: jeg ville heller ha feite foreldre om jeg var barn enn supersunne foreldre som nektet meg å gå i bursdag på mc donalds...det handler litt om å leve og å nyte livet også...bittelitt ihvertfall...det er vel derfor jeg er litt god og rund..:-) Jeg må også skynde meg å si at jeg faktisk er frisk som en fisk også, har kolestrol og blodtrykk som en ungfole og er i fysisk aktivitet rett som det er...og så har jeg da en veldig livsglede og sier aldri nei takk når en god venn ber meg ut på en rangletur til kebabsjappa i byen:-)

[drajaba...]

Jeg tror nok ikke det er noen med en BMI på over 40 som hadde fått en forhåndsgodkjenning fra Bufetat nå. Det står klart i retningslinjene at en adoptivsøker skal ha god fysisk og psykisk helse. Ingen med en BMI på 40 + har god helse.

Dette bør være en grei sak å forholde seg til.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Jeg tror nok ikke det er noen med en BMI på over 40 som hadde fått en forhåndsgodkjenning fra Bufetat nå. Det står klart i retningslinjene at en adoptivsøker skal ha god fysisk og psykisk helse. Ingen med en BMI på 40 + har god helse.

Dette bør være en grei sak å forholde seg til.

''Ingen med en BMI på 40 + har god helse.''

Risikoen for sykdommer øker nok ved såpass kraftig overvekt, men å generalisere på denne måten blir det samme som å si at alle med BMI på 25- har god helse.

[bamsefaren]

Jeg tror nok ikke det er noen med en BMI på over 40 som hadde fått en forhåndsgodkjenning fra Bufetat nå. Det står klart i retningslinjene at en adoptivsøker skal ha god fysisk og psykisk helse. Ingen med en BMI på 40 + har god helse.

Dette bør være en grei sak å forholde seg til.

sant det du sier lilja...drajaba generaliserer så det suser..

drajaba: du sier at ingen med bmi+40 har god helse og at bufetat ikke ville gitt forhåndsgodkjenning. Jeg spør deg da om en politimann jeg vet om ikke er skikket til å bli far da, han er riktignok under denne grensa, men det er farlig nær. At han er topptrent og full av muskler og ikke særlig høy av vekst betyr vel ikkeno?? han er jo omtrent på den magiske grensa på 40, og da har jo alle dårlig helse og likeså uskikket som far ifølge ditt innlegg.

Jeg er ikke så blind at jeg ikke ser at overvekt kan medføre helseskade/risiko, men jeg er såpass vidsynt at jeg mener man bør se helheten, og det er det du ikke gjør når du bastant hevder det du gjør. Som jeg har sagt tidl. så er jeg under denne grensa, men ikke så veldig langt unna, og jeg tør påstå at jeg har meget god helse, ja faktisk bedre helse enn min gode kamerat på 196 med fuglebryst og som røyker 30 til dagen.

håper du tar poenget og åpner øynene littegrann, generaliserring fører til diskriminering og i verste fall depresjoner av mennesker som sliter med sitt selvbilde grunnet sin noe runde form, og skal man først se på denne helserisikoen mener jeg også da som tidl. nevnt at alle røykere og alkoholbrukere bør settes under tvil om man skal være så firkantet og svartsynt.

Når det gjelder omsorgsevne så mener jeg nok at man med fordel heller burde fokusere mere på hva som sitter mellom ørene på oss søkere, holdninger og vårt syn på andre mennesker er etter min mening svært viktige ting når man skal oppdra barn. Toleranse, vidsyn, sunt bondevett ispedd mye kjærlighet og raushet er de viktigste faktorene i mine øyne.

fortsatt god sommer til alle.

mvh

bamse brakar (livsnyter)

[Attekattenoa]

''Ingen med en BMI på 40 + har god helse.''

Risikoen for sykdommer øker nok ved såpass kraftig overvekt, men å generalisere på denne måten blir det samme som å si at alle med BMI på 25- har god helse.

''men å generalisere på denne måten blir det samme som å si at alle med BMI på 25- har god helse''

Hadde det vært slik at man ikke vurderte andre helsemessige aspekter enn fedme, så hadde du hatt rett. Men slik er det jo ikke.

Man kan godt si at det er risikabelt å kjøre i 100 km/t i en 50 sone. Det betyr ikke at det alltid er lav risiko å kjøre i 50 i en 50 sone. Risikoen øker f.eks.om man er ruspåvirket . Da holder det jo ikke at man holder fartsgrensen.

Så har man en BMI på 25, så må man likevel vurderes for andre helsefaktorer enn fedme.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

''men å generalisere på denne måten blir det samme som å si at alle med BMI på 25- har god helse''

Hadde det vært slik at man ikke vurderte andre helsemessige aspekter enn fedme, så hadde du hatt rett. Men slik er det jo ikke.

Man kan godt si at det er risikabelt å kjøre i 100 km/t i en 50 sone. Det betyr ikke at det alltid er lav risiko å kjøre i 50 i en 50 sone. Risikoen øker f.eks.om man er ruspåvirket . Da holder det jo ikke at man holder fartsgrensen.

Så har man en BMI på 25, så må man likevel vurderes for andre helsefaktorer enn fedme.

Mitt svar var rettet til drajaba, og ikke ment som noen som helst form for kritikk av norsk adopsjonslovgivning.