Å legge barna senere på sommeren.

[laban]

Ja, blir litt irritert, men forsøker ikke å vise det - er jo redd de ikke skal orke å sitte barnevakt de sjeldne gangene de gjør det...

Skjønner det :-)

Det vil komme en dag da de får høyere murmeldyrfaktor, selv om det virker fjernt nå

tror

[Gjest Elextra]

Skjønner det :-)

Det vil komme en dag da de får høyere murmeldyrfaktor, selv om det virker fjernt nå

tror

Joda, merker allerede "bedring" på eldstemann :-).

[morsan]

Jeg synes det er utrolig deilig at vi slipper å være inne/hjemme på hytta til et bestemt klokkeslett bare fordi junior skal legge seg. Det er mye mer praktisk og hyggelig for alle parter at han er med oss dit vi skal.

Dessuten synes jeg det er en del av sommerfølelsen å få være litt lenge oppe. Det tar jo bare et par dager å snu ungen inn på riktig rytme igjen til høsten.

[morsan]

''Gull verdt etter å ha vært våken i sekstida hver dag året igjennom i fem år''

Åh - jeg vet hvordan du har det. Husker vi speidet etter søndagsavisbudet _etter_ å ha avviklet frokosten.

Hun som var årsaken til det, sover nå halve dagen hvis hun kan.

Jeg ser for meg at jeg sitter alene med tekoppen på søndag morgen om etpar år. Kanskje jeg kommer til å savne den gangen det var litt liv i huset. Eller kanskje jeg kommer til å takle det aldeles utmerket...

He he, ja, på søndagen så blir jo avisen levert først i halv 9-tida (ihvertfall ble den det for noen år siden - nå vet jeg ikke helt*S*). det var ganske lenge å vente, ja;-)

[morsan]

Jeg lå sikkert ikke så mye våken som jeg innbiller meg. Vi hadde liten plass (etter nåtidens målestokk, ikke datidens), så jeg forstår at foreldrene mine ville ha litt fred. Og de så årskull etter årskull gjespe seg gjennom skoledagene.

Dessuten var det en eller annen guru som hadde uttalt noe om at 8-åringer helst skulle legge seg kl. 20, og så kunne man øke med 15 min. pr. år (!!! Hvor finner du en 10-åring som legger seg 2030?!) fram til kl. 22, som var den absolutte grense for hva en skoleelev kunne overleve. Selv moren min syndet litt mot denne regelen, men vi visste godt at det var syndig, for å si det sånn.

Og i prinsippet var det aldri, aldri unntak. Selvsagt var vi (lillesøsteren min og jeg) iblant lenger oppe, men da var det liksom med litt dårlige vibber rundt - liksom sånn "tenk, idag har du vært oppe lenge siden det er julaften, hvordan skal dette gå?!"

Nyttårsaften fikk vi faktisk være oppe når vi var blitt store nok, forresten.

Jeg holder med deg i å ikke gjøre forandringer som går ut over humøret. Datteren min fikk ikke være lenge oppe før hun ble istand til å takle det og "ta det igjen" i helgene. Det stadiet nådde hun ikke før hun begynte på skolen.

He he, artig å lese om hvordan det var hos dere:-)

[morsan]

Overvekten av mennesker er b-mennesker og samfunnet kjører steinhardt på A. Ikke rart årskull etter årskull gjesper seg gjennom skoledagen. Det er jo nesten som nattarbeid.

Ja, det er få ting i Norge som man kan skryte mer av enn at man står tidlig opp om mårran! ;-)

[morsan]

Vi gjør som dere. Har ikke akkurat A-menneskebarn, men synes det er greiest for alle å holde omtrent samme rutine som ellers. Våre barn våkner også omtrent til samme tid uansett når de legger seg, og om de da har lagt seg sent blir særlig yngstemann gretten utpå dagen.

Må innrømme at vi voksne også synes det er deilig å ha et par timer etter at barna har lagt seg.

Har venner med barn som synes det er greit å forskyve døgnet om sommeren, både fordi det kan være fint å ha kveldene sammen og fordi de liker å sove utover morgenen. Ikke alltid greit å tilbringe noen dager sammen med familier med annen døgnrytme...

''Ikke alltid greit å tilbringe noen dager sammen med familier med annen døgnrytme...''

Ja, og det gjelder i aller høyeste grad andre veien også! ;-)

[Gjest ViViola]

Vår eldste er en blanding av A- og B-menneske. Hun vil helst være kjempelenge oppe om kvelden, og stå opp tiiiiidlig neste morgen. Det er en ultradårlig kombinasjon, særlig på 3. dagen...

Minstemor er murmeldyr, og elsker å ligge og sove om morgenen.

Når vi er hjemme i ferien, så har vi rimelig normale leggetider. Den eldste har på klokke om morgenen, ikke for å våkne - men for å vite hvor lenge hun må ligge i senga. Det kan nemlig råke til å skje at hun sover lenger hvis klokka er på, hun er desperat redd for å gå glipp av visse ting på barne-tv... Når vi setter klokka på ringing litt før det spesielle starter, så går det bedre.

Den delen av ferien hvor vi er borte, blir annerledes. Da blir det senere kvelder, og dertil tidlige morgner. Etter ca 1 uke på et kjør av minimum antall sovende timer for den største, begynner hun å sove litt og litt lenger om morgenen. Men da må vi stort sett starte den andre veien igjen, for hun bruker en drøy uke på å snu søvnmønsteret tilbake... Sukk.

Så - du er ikke alene!

[AAA]

Overvekten av mennesker er b-mennesker og samfunnet kjører steinhardt på A. Ikke rart årskull etter årskull gjesper seg gjennom skoledagen. Det er jo nesten som nattarbeid.

Men det som er litt snodig, er at selv om du sier at overvekten av folk er B-mennesker (Hvilket godt kan stemme for alt jeg vet- Finnes det forskning på det?) , så liker de aller fleste å gå fra jobb til en rimelig tid. De arbeidsplassene jeg kjenner til som har flexitid har mange flere som er på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå tidlig, enn folk som kommer ramlende sent og sitter utover ettermiddagen.

Jeg for min del har et splittet forhold til det - Jeg vil helst komme sist og gå først. ;-)

[Gjest Elextra]

''Ikke alltid greit å tilbringe noen dager sammen med familier med annen døgnrytme...''

Ja, og det gjelder i aller høyeste grad andre veien også! ;-)

Til en viss grad, ja.

Men det er utvilsomt vi som "plages" mest. Som nevnt annet sted i tråden synes jeg det er hyggelig med noe tid etter at barna har lagt seg. I selskap med familier med annen døgnrytme har vi først "glede" av selskap av deres barn etter at våre har lagt seg, og om morgenen våkner våre tidlig. Det merker ikke de andre noe særlig til.

[laban]

Men det som er litt snodig, er at selv om du sier at overvekten av folk er B-mennesker (Hvilket godt kan stemme for alt jeg vet- Finnes det forskning på det?) , så liker de aller fleste å gå fra jobb til en rimelig tid. De arbeidsplassene jeg kjenner til som har flexitid har mange flere som er på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå tidlig, enn folk som kommer ramlende sent og sitter utover ettermiddagen.

Jeg for min del har et splittet forhold til det - Jeg vil helst komme sist og gå først. ;-)

Vedr. forskning tror jeg man har forsøkt å la folk følge sin egen "biorytme" uten klokke, og stå opp, spise og sove når de selv føler for det. Flertallet (men ikke alle) vil da få en døgnrytme som hele tiden blir litt og litt senere. Dette tyder altså på at døgnet burde vært _litt_ lenger, kanskje 25-26 timer.

I tillegg er det vel bevist at dagslyset har betydning. F.eks. er det ikke alle som "tåler" å flytte langt nord for polarsirkelen i voksen alder, uten å få småproblemer med søvn og / eller psyke.

[morsan]

Til en viss grad, ja.

Men det er utvilsomt vi som "plages" mest. Som nevnt annet sted i tråden synes jeg det er hyggelig med noe tid etter at barna har lagt seg. I selskap med familier med annen døgnrytme har vi først "glede" av selskap av deres barn etter at våre har lagt seg, og om morgenen våkner våre tidlig. Det merker ikke de andre noe særlig til.

''og om morgenen våkner våre tidlig. Det merker ikke de andre noe særlig til.''

Det avhenger jo veldig av de aktuelle barna, da. Skrimmel og skrammel med frokost og overopplagte barn i frisk lek tidlig på morgenen kan absolutt være en prøvelse;-)

Mens noen barn som er våkne lenge kanskje er ute og sykler eller ligger på senga og spiller DS eller noe annet som ikke forstyrrer de voksne i særlig grad.

Så på dette feltet, akkurat som når det gjelder det om barna 'tar igjen' senkveldene med å sove lenger om morgenen eller ikke, så gjelder det at barn er forskjellige.

Men jeg er helt enig i at det er viktig å være litt i samme båt, og vi var f eks veldig bevisste på det at så lenge vi hadde barn som ble lagt om kvelden på nyttårsaften, så ville vi helst feste med andre som også la barna sine. Mens nå vil vi helst være sammen med noen som har barn som kan være selskap for vårt barn;-)

[Gjest Elextra]

''og om morgenen våkner våre tidlig. Det merker ikke de andre noe særlig til.''

Det avhenger jo veldig av de aktuelle barna, da. Skrimmel og skrammel med frokost og overopplagte barn i frisk lek tidlig på morgenen kan absolutt være en prøvelse;-)

Mens noen barn som er våkne lenge kanskje er ute og sykler eller ligger på senga og spiller DS eller noe annet som ikke forstyrrer de voksne i særlig grad.

Så på dette feltet, akkurat som når det gjelder det om barna 'tar igjen' senkveldene med å sove lenger om morgenen eller ikke, så gjelder det at barn er forskjellige.

Men jeg er helt enig i at det er viktig å være litt i samme båt, og vi var f eks veldig bevisste på det at så lenge vi hadde barn som ble lagt om kvelden på nyttårsaften, så ville vi helst feste med andre som også la barna sine. Mens nå vil vi helst være sammen med noen som har barn som kan være selskap for vårt barn;-)

Hehe, det skal innrømmes at våre barn ikke er av de mest stillegående. Så de som er i samme hus vil nok nødvendigvis merke at våre barn er våkne :-). Men vi tar dem gjerne ut så snart som mulig, evt. gir dem en skive og setter dem foran TV (om det finnes); da pleier de å holde seg i ro en times tid.

[morsan]

Hehe, det skal innrømmes at våre barn ikke er av de mest stillegående. Så de som er i samme hus vil nok nødvendigvis merke at våre barn er våkne :-). Men vi tar dem gjerne ut så snart som mulig, evt. gir dem en skive og setter dem foran TV (om det finnes); da pleier de å holde seg i ro en times tid.

:-)

Nå er det faktisk sjelden vi ferierer med folk med helt ulik døgnrytme, ihvertfall at vi _bor_ på samme sted.

Men vi har en del 'hyttevenner' og slektninger som bor eller ferierer i nærheten når vi er på hytta, og nå synes jeg egentlig det som er mest irriterende, om jeg kan kalle det det, er dem som skynder seg hjem for å spise middag klokka 4-5.;-) Det er tydeligvis en dødssynd å ikke ha faste rutiner på alle områder, selv om man befinner seg på en holme i skjærgården med en velfylt kjølebag - hjem til vanlig middagstid må man!! ;-)

Da er det ihvertfall fint å ha egen båt, og vi blir typisk igjen på holmen og slapper av, men jeg føler at samværet med de andre blir litt amputert.

[Gjest Elextra]

:-)

Nå er det faktisk sjelden vi ferierer med folk med helt ulik døgnrytme, ihvertfall at vi _bor_ på samme sted.

Men vi har en del 'hyttevenner' og slektninger som bor eller ferierer i nærheten når vi er på hytta, og nå synes jeg egentlig det som er mest irriterende, om jeg kan kalle det det, er dem som skynder seg hjem for å spise middag klokka 4-5.;-) Det er tydeligvis en dødssynd å ikke ha faste rutiner på alle områder, selv om man befinner seg på en holme i skjærgården med en velfylt kjølebag - hjem til vanlig middagstid må man!! ;-)

Da er det ihvertfall fint å ha egen båt, og vi blir typisk igjen på holmen og slapper av, men jeg føler at samværet med de andre blir litt amputert.

Enig i det - i ferien må en være litt fleksibel. Og det må helst andre og .

[Gjest togli]

Jeg synes det er utrolig deilig at vi slipper å være inne/hjemme på hytta til et bestemt klokkeslett bare fordi junior skal legge seg. Det er mye mer praktisk og hyggelig for alle parter at han er med oss dit vi skal.

Dessuten synes jeg det er en del av sommerfølelsen å få være litt lenge oppe. Det tar jo bare et par dager å snu ungen inn på riktig rytme igjen til høsten.

Altså, når det skjer spesielle ting, så er ungene oppe lengre på kveldene. Jeg tenker mer på de vanlige sommerferiehverdagene der man er hjemme og ingenting spesielt skjer. De er det flest av for oss, sikkert fordi vi har lang ferie (jeg er lærer og ungene er ikke på sfo i ferien)

[laban]

Altså, når det skjer spesielle ting, så er ungene oppe lengre på kveldene. Jeg tenker mer på de vanlige sommerferiehverdagene der man er hjemme og ingenting spesielt skjer. De er det flest av for oss, sikkert fordi vi har lang ferie (jeg er lærer og ungene er ikke på sfo i ferien)

''Altså, når det skjer spesielle ting, så er ungene oppe lengre på kveldene.''

Hah - det tror sikker moren min også at vi var. Kanskje et helt kvarter :-))

[Gjest togli]

Vi sitter ofte ute til kl 22-23 om det er fine sommerkvelder, sammen med venner. Og vi avbryter ikke lek og morro for å sende barna i seng.

De sove da også lengere om morgenen.

Vi bor slik til at ungene uansett må kjøres for å kunne besøke venner, så her er det stadig vennebesøk på dagtid - eller ungene er hos venner. Ved 19-tida blir vennebesøket som regel henta eller vi henter ungene der de er. De gangene vi har gjester som er her utover kvelden, så er ungene våkne - men dette skjer ikke så ofte.

[Gjest togli]

''Altså, når det skjer spesielle ting, så er ungene oppe lengre på kveldene.''

Hah - det tror sikker moren min også at vi var. Kanskje et helt kvarter :-))

Hehe, fullt så rigid er jeg nok ikke

[Gjest togli]

Jeg føler meg litt som en mellomting her

De to eldste, på 7 og 8, pleier å være i seng til kl. 20. Da får de lov til å lese til kl. 21 hvis de vil. Hun på 7 sovner stort sett ganske fort. Hun på 8 leser gjerne så lenge hun kan.

Minstemann på 2,5 legger seg stort sett kl. 19.

Nå på sommeren når kveldene er lyse og (innimellom) varme, så er vi ofte ute til rundt kl. 19. Det medfører at minstemanns leggetid blir forskøvet med en halvtimes tid.

Jentenes leggetid blir også gjerne forskjøvet en halvtimes tid, mens lyset skal slukkes kl. 21 likevel.

Vi gjør unntak, men jeg synes det er godt med litt rutiner selv om det er sommer og ferietid.

Ungene har heller ikke noe i mot å legge seg.

Som togli sier, så tror jeg det er godt å ikke snu alt for mye på den interne klokka, samtidig som det er godt å ha rom for å kunne være oppe litt lenger i blant.

Dette høres ganske likt ut som hos oss, ja:)

Leste du forresten artikkelen om akkurat dette emnet i VG (eller var det dagbladet?) igår eller lørdag? Der ble det anbefalt å holde på barnas søvnrutiner uansett årstid. For min del tenker jeg at da kan jeg fortsette å gjøre det slik uten å ha dårlig samvittighet

Uansett tenker jeg at det riktige ikke nødvendigvis er å gjøre det slik eller sånn, men at man gjør det som passer best ens egne barn. For oss funker helt klart vår metode best