Gå til innhold

Å legge barna senere på sommeren.


Gjest togli

Anbefalte innlegg

Gjest togli

Jeg elsker lyse sommerkvelder, og ser tilbake på dem med stor glede fra jeg var barn selv!

Sommerkveldene er til for å utnyttes, synes jeg - om man er liten eller stor! Dessuten trenger mine barn - og jeg også - mindre søvn om sommeren.

Ungene våre er helt uproblematisk å "snu" tilbake når det er behov for det, en trøtt morgen, osgå er det gjort. Og når de legger seg senere, står det også senere opp.

Alenetiden vi voksne får er like lang som vanlig, siden vi også legger oss senere.

Dessuten så innser jeg at alene - tid uansett bare er et tidsbegrenset gode, om noen år kommer de til å legge seg like sent som oss og vel så det, uansett. Jeg er mer opptatt av at ungene lærer respekt for at mamma og pappa trenger å snakke sammen uten å bli avbrutt av dem, enn av at de ikke skal være sammen med oss.

Togli, jeg lurer egentlig seriøst på hvorfor dere ikke lar ungene nyte godt av sommerkveldene, og være oppe lenger, jeg :)

''Togli, jeg lurer egentlig seriøst på hvorfor dere ikke lar ungene nyte godt av sommerkveldene, og være oppe lenger, jeg :)''

Fordi neste dag blir totalt ødelagt for dem alle tre. De blir gretne og sure fordi de har fått for lite søvn. Dessuten sovner minstemor garantert på sofaen neste ettermiddag og da blir det iallefall håpløst å sovne utpå kvelden igjen. Hadde de sovet lenger på morgenen, så hadde saken vært en annen, men her våknes det like tidlig uansett. Vi var på besøk i helga og kjørte hjemover igår ettermiddag. Var ikke hjemme før klokka 00.30 i natt og gjett når ungene våkna? Klokka 07.00 - presis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 108
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    9

  • laban

    8

  • tzatziki1365380058

    4

  • AneM1365380603

    4

Gjest togli

Noe som i grunnen besvarer alle spørsmål: Unger er forskjellige, og derfor velger foreldre forskjellige strategier, også på sommeren.

Og foreldre er også forskjellige - noen har høy toleranse for døgnville 5-åringer, mens andre ikke har det :)

(Min toleranse er lav for å stå opp tidlig, så jeg priser meg lykkelig over mine B-menneske-barn ;))

Det handler jo egentlig ikke om å ha høy toleranse for døgnville femåringer, men om å ta hensyn til barnets behov ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Hmm, vil bare spørre deg... Hvordan forklarer du dette for barna?

Jeg har nemlig ei stedatter på 11 som vi prøver å holde samme leggetider for! Hjemme hos moren får hun være lenge oppe i ferier og helger, men siden hun våkner like tidlig uansett, ender det med en overtrett, oppsnasig drittunge, for å si det rett ut:-(

Og da blir det rett i seng etter kvelds når hun kommer hit på fredagene, og på lørdag har vi en helt annen unge:-)

Men selv om hun er 11, er det vanskelig å forklare dette for henne, for hun ser jo ikke selv hvor udregelig hun blir:-/ Hun ser bare at vi er mye strengere enn moren, og at de fleste andre barna i nabolaget får være lenger ute enn henne... Og selvfølgelig synes hun at det er urettferdig!

Så... Sier du bare at nå er det leggetid basta bom, eller har du noen annen metode for å få barna til å forstå at også barn har forskjellig søvnbehov, og dermed forskjellige leggetider?

Høres ut som vår 11-åring dette, ja ;) Hun blir rett og slett ganske ufyselig både mot oss og småsøskenene når hun har kommet seg sent i seng. Dessuten får hun lett hodepine av slike "utskeielser"...

Hun merker jo så godt på kroppen at hun trenger denne søvnen, så det har igrunnen ikke vært noe spørsmål om å få være oppe lengre. Det hadde sikkert vært mye vanskeligere dersom hun hadde to bosteder eller om vi hadde bodd i et byggefelt der venninnene evt. var oppe senere....

Jeg tror nok jeg bare ville forklart at reglene er ulike fra sted til sted og at hos dere må hun følge deres regler. Dere merker at hun blir sliten og i dårlig humør av sene kvelder, derfor har dere bestemt at hun skal legge seg klokka ....... Et lite tips er å f.eks. gi henne et tidligere tidspunkt for legging og deretter kompromisse med henne. Dere sier klokka 21 og hun klokka 22. Da avgjør dere at det er okei med klokka 21.30. Hun føler hun har fått litt å si og blir forhåpentligvis fornøyd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Den "innebygde" klokken blir jo forskjøvet to gangr i året uansett, når vi går fra til sommertid til vintertid og omvendt.

Hilsen

Ja, og det skaper litt problemer for oss. Det tar gjerne en ukes tid før kroppsklokka blir "normal" igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Vi har pleid å ha litt senere leggetid i helgene (fredag / lørdag kveld). Ikke mye, men inntil en time senere, og bare etter at barna har blitt store nok til å ta igjen litt søvn om morgenen.

I sommerferien (altså ikke hele sommeren) bruker vi disse "helgetidene" hele uka. Større forskjell er det ikke i utgangspunktet.

Men mine to barn har hatt svært ulikt søvnbehov, det merket jeg allerede på babystadiet. Så jeg har nok vært litt slappere med minstemann enn med hun som snart blir 18 og lenge har bestemt leggetiden sin selv. (Hun er nå på vei til Roskildefestivalen og kommer antakelig til å sove en uke i strekk når hun kommer hjem.) Lillebroren våkner stort sett av seg selv rundt 7 - 730 uansett hva vi gjør med ham, så han får være ute ganske lenge nå som det er leksefri og mange av de litt større gutta som han henger på fotballbanen med, går helt på selvstyr. Men så er det rett i dusjen og senga når han kommer inn.

Jeg har vokst opp med lærerforeldre som var helt fanatiske når det gjaldt leggetid. Jeg var f.eks. den eneste over 12 år som var våken og opplagt dagen etter den første EF-avstemningen (det het EF den gangen) i 1972, fordi jeg ble sendt i seng som vanlig. Jeg tilbrakte mye av barndommen i senga i våken tilstand, selv i feriene. Dette har nok gjort meg litt bløt på dette punktet - noen lange, lyse sommerkvelder skal også ungene få med seg.

Mine to eldste er oppe senere på lørdag kveld enn ellers i uka (året rundt), og det går faktisk bra. Det hender at de kan bli litt gretne på sønda, men da er jeg rask ute med å minne dem på at de får være oppe lenge på lørdager fordi de uansett er så kjekke og greie på søndagene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Huff det hørtes ikke bra ut å tilbringe så mye våkentid i senga på kveldstid.

Måtte bare le litt for meg selv av uttrykket fanatiske lærerforeldre. Vi lærerforeldre er nok kanskje over snittet strenge på leggetider, men det er ikke uten grunn vet du:-)

Det er en del foreldre som skulle hatt litt mer kunnskap om hvor mye av elevenes skolegang som blir ødelagt av for lite søvn. Noen elever går i søvne hele mandagen f.eks.

Ja, huff, noen ganger skulle jeg ønske foreldrene kunne vært fluer på veggen i klasserommet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men det som er litt snodig, er at selv om du sier at overvekten av folk er B-mennesker (Hvilket godt kan stemme for alt jeg vet- Finnes det forskning på det?) , så liker de aller fleste å gå fra jobb til en rimelig tid. De arbeidsplassene jeg kjenner til som har flexitid har mange flere som er på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå tidlig, enn folk som kommer ramlende sent og sitter utover ettermiddagen.

Jeg for min del har et splittet forhold til det - Jeg vil helst komme sist og gå først. ;-)

Jeg vet, jeg er helt så innihampen B-menneske men jeg kommer mye tidligere på jobb enn de fleste. Vil ha litt mer tid med vesla.

Men fy, det er tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er få ting i Norge som man kan skryte mer av enn at man står tidlig opp om mårran! ;-)

Ja det er helt utrolig hvor flink man er da, det er nesten det beste man kan finne på - på samme måte er det helt ufattelig hvor "lat" man er om man legger seg litt senere og står opp litt senere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger i klokkestrengen 46 uker i året, og har ikke slingringsmonn i det hele tatt (er lærer, ja:-), derfor kaster jeg klokka om sommeren, og legger ungene når de er trøtte... De "tror" at de er lenger oppe, men faktum er at de faktisk legger seg til samme tid, likevel.:-) Jeg tar jo klokka i bruk, men orker ikke dette "5-minutter-til-leggetid-maset" i ferien. Sånn er det bare! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest også en mamma

For oss utpregede B-mennesker er sommeren en herlig tid, hvor vi endelig er noen lunde i rytme med vår naturlige rytme. Våre barn sover gjerne lengre om morgenen, og JEG syns det er helt fullstendig meningsløst å stå opp klokka halv sju på en fridag. Både vi og barna sover derfor gjerne til en gang mellom åtte og ni - og det er deilig. Samtidig får vi da den friheten at vi kan utnytte lange, lyse sommerkvelder, og ikke trenger å stresse hjem til faste leggetider. For oss er dette bare positivt. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Jeg henger i klokkestrengen 46 uker i året, og har ikke slingringsmonn i det hele tatt (er lærer, ja:-), derfor kaster jeg klokka om sommeren, og legger ungene når de er trøtte... De "tror" at de er lenger oppe, men faktum er at de faktisk legger seg til samme tid, likevel.:-) Jeg tar jo klokka i bruk, men orker ikke dette "5-minutter-til-leggetid-maset" i ferien. Sånn er det bare! :-)

Jeg sier bare "sånn, nå går vi og legger oss!" - og de to yngste kommer løpende. De vet at jeg skal fortelle om "Prins Alfonzo" som er prinselandets svar på Emil i Lønneberget ;)

Elleveåringen kommer selv til oss for å si god natt klokka 21.00, så jeg tror vi er ganske heldige sånn sett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

For oss utpregede B-mennesker er sommeren en herlig tid, hvor vi endelig er noen lunde i rytme med vår naturlige rytme. Våre barn sover gjerne lengre om morgenen, og JEG syns det er helt fullstendig meningsløst å stå opp klokka halv sju på en fridag. Både vi og barna sover derfor gjerne til en gang mellom åtte og ni - og det er deilig. Samtidig får vi da den friheten at vi kan utnytte lange, lyse sommerkvelder, og ikke trenger å stresse hjem til faste leggetider. For oss er dette bare positivt. :-)

*sukk* Jeg misunner deg å ha B-barn i ferien. Drømmen min er å ikke bli vekket før klokka 08.00 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Ja, det er få ting i Norge som man kan skryte mer av enn at man står tidlig opp om mårran! ;-)

For ikke å glemme at man er ute og nyter naturen uansett vær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Høres ut som vår 11-åring dette, ja ;) Hun blir rett og slett ganske ufyselig både mot oss og småsøskenene når hun har kommet seg sent i seng. Dessuten får hun lett hodepine av slike "utskeielser"...

Hun merker jo så godt på kroppen at hun trenger denne søvnen, så det har igrunnen ikke vært noe spørsmål om å få være oppe lengre. Det hadde sikkert vært mye vanskeligere dersom hun hadde to bosteder eller om vi hadde bodd i et byggefelt der venninnene evt. var oppe senere....

Jeg tror nok jeg bare ville forklart at reglene er ulike fra sted til sted og at hos dere må hun følge deres regler. Dere merker at hun blir sliten og i dårlig humør av sene kvelder, derfor har dere bestemt at hun skal legge seg klokka ....... Et lite tips er å f.eks. gi henne et tidligere tidspunkt for legging og deretter kompromisse med henne. Dere sier klokka 21 og hun klokka 22. Da avgjør dere at det er okei med klokka 21.30. Hun føler hun har fått litt å si og blir forhåpentligvis fornøyd ;)

Det er en god ide i utgangspuktet, men denne jenta har veldig vanskelig for å si hva hun føler! Sier vi et klokkeslett, så sier hun bare ok, men det er tydelig at hun føler at det er urettferdig! Bare blikket hennes når hun titter ut av vinduet og ser andre yngre barn leke på tunet her mens hun står og pusser tennene, sier nok!

Vi har forklart hvorfor hun må legge seg litt tidligere enn mange andre, og at grunnen til at det er rett i seng på fredager er nettopp fordi hun tøyer leggetidene hos mor, og at hun derfor er utslitt! Hun er kjempetrett, og synes egentlig det er deilig å legge seg så tidlig som 20.00 de fredagene hun kommer til oss, men likevel synes hun jo at det er urettferdig... Et barns behov og lyst slites gjerne i hver sin retning:-)

De andre dagene, da hun ikke er fullt så sliten, har hun vanskeligere for å forstå! Hun klarer ikke helt å se at hun kommer til å bli kjempesliten i morgen hvis hun er oppe seint i dag...

Men som sagt så ligger vel en del av problemet også i det at hun aldri sier hva hun føler, man må liksom gjette! Og vi ser jo at hun føler at dette er urettferdig, men hvordan løse dette når hun ikke sier noe? Skal vi ta det opp, selv om vi ikke har flere svar, eller skal vi bare la henne synes at det er urettferdig...?

Jeg er klar over at vinklingen på problemet kanskje har forandret seg litt fra det første svaret mitt, men det er vel egentlig fordi jeg har tenkt på det mens jeg har skrevet, og kommet dypere ned i kjernen av saken...

Men, nå var det jo din tråd dette her da, så du har vel ikke akkurat meldt deg frivillig til å løse mine hverdagsproblemer:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ganske likt ut som hos oss, ja:)

Leste du forresten artikkelen om akkurat dette emnet i VG (eller var det dagbladet?) igår eller lørdag? Der ble det anbefalt å holde på barnas søvnrutiner uansett årstid. For min del tenker jeg at da kan jeg fortsette å gjøre det slik uten å ha dårlig samvittighet ;)

Uansett tenker jeg at det riktige ikke nødvendigvis er å gjøre det slik eller sånn, men at man gjør det som passer best ens egne barn. For oss funker helt klart vår metode best ;)

Jeg leser sjelden VG og/eller Dagbladet :(

Jeg tror også det beste er å gjøre det som familien føler seg mest bekvem med.

Jeg tviholder på min rett til litt voksentid på kvelden. Det medfører at ungene faktisk må legge seg i rimelig tid.

Og så unge barn som jeg har, synes jeg har godt av å legge seg i 20-21-tiden, også om sommeren.

(Jeg vet at eldstemor er litt uenig av og til ;))

Jeg har ikke problemer med at andre velger anderledes, bare jeg får lov til å gjøre som jeg vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare "sånn, nå går vi og legger oss!" - og de to yngste kommer løpende. De vet at jeg skal fortelle om "Prins Alfonzo" som er prinselandets svar på Emil i Lønneberget ;)

Elleveåringen kommer selv til oss for å si god natt klokka 21.00, så jeg tror vi er ganske heldige sånn sett ;)

:-) Minsten her (4 år på fredag!), kommer i 20.30-tida og sier at nå går han og legger seg... Da vil de 2 andre også legge seg, og så er vi feridg med det! Jeg leser for minste og mellomste, men storebror vil helst lese sjøl. Alle 3 er i seng i god tid før 21. Akkurat nå har vi hatt en runde med irrettesettelser... Så nå er de veldig medgjørlige:-) Det er nemlig en Oslo-tur som begynner å henge i en faretruende tynn tråd... *hehe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

Det er en god ide i utgangspuktet, men denne jenta har veldig vanskelig for å si hva hun føler! Sier vi et klokkeslett, så sier hun bare ok, men det er tydelig at hun føler at det er urettferdig! Bare blikket hennes når hun titter ut av vinduet og ser andre yngre barn leke på tunet her mens hun står og pusser tennene, sier nok!

Vi har forklart hvorfor hun må legge seg litt tidligere enn mange andre, og at grunnen til at det er rett i seng på fredager er nettopp fordi hun tøyer leggetidene hos mor, og at hun derfor er utslitt! Hun er kjempetrett, og synes egentlig det er deilig å legge seg så tidlig som 20.00 de fredagene hun kommer til oss, men likevel synes hun jo at det er urettferdig... Et barns behov og lyst slites gjerne i hver sin retning:-)

De andre dagene, da hun ikke er fullt så sliten, har hun vanskeligere for å forstå! Hun klarer ikke helt å se at hun kommer til å bli kjempesliten i morgen hvis hun er oppe seint i dag...

Men som sagt så ligger vel en del av problemet også i det at hun aldri sier hva hun føler, man må liksom gjette! Og vi ser jo at hun føler at dette er urettferdig, men hvordan løse dette når hun ikke sier noe? Skal vi ta det opp, selv om vi ikke har flere svar, eller skal vi bare la henne synes at det er urettferdig...?

Jeg er klar over at vinklingen på problemet kanskje har forandret seg litt fra det første svaret mitt, men det er vel egentlig fordi jeg har tenkt på det mens jeg har skrevet, og kommet dypere ned i kjernen av saken...

Men, nå var det jo din tråd dette her da, så du har vel ikke akkurat meldt deg frivillig til å løse mine hverdagsproblemer:-)

Hehe, vi holder oss jo uansett innenfor temaet ;-)

Hmm, jeg tenker at stedatteren din kanskje føler at dere vil ha henne i seng så tidlig som mulig slik at dere skal få fred? 20.00 er kanskje litt i tidligste laget for en elleveåring, men det er jo dere som kjenner henne best;)

Kanskje dere kunne ta opp med henne hva hun synes om leggetiden? Si at dere merker hun ofte er trøtt når hun kommer og at dere ser hun har godt av å legge seg litt tidlig, men at dere gjerne vil høre hva hun mener er rimelig leggetid. Da får hun følelsen av at hun blir hørt og faktisk kan være med på å påvirke sin hverdag hjemme hos dere. Jeg tror kanskje dere mangler litt kommunikasjon med henne? Jenter begynner ofte slik i den alderen og da blir det gjerne ikke bedre med årene :-/ Veldig greit å sette grunnlaget for kommunikasjon nå, for hun er lettere å forme nå enn hun vil bli om et par år. Eller hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er skole, barnehage og jobb, legger de to minste seg (4 og 7 år) i 20 - 20.30 tida. Eldstemann på 9 legger seg ca klokka 21.

Nå når det er sommer, tar vi kveldene veldig som de kommer. Flere kvelder etter hverandre ble klokka 22.30 før eldstemann var i seng, og da blir ha gjerne litt trøtt en dag, men så legger vi ham "tidlig" en kveld, og så kan han gjerne være litt seinere igjen.

Lyse, lange, varme sommerkvelder er deilige, både til å sitte ute i, sykle, leke og bare være sammen om. Og det skal ungene få være med på.

Og så er det deilig når de sover til klokka 8 i stedet for 7 :-)

Nå blir det til at hun minste kommer og sier "God morgen" i halv åtte- åtte tida, og så ser de på tv, mens vi ligger litt lenger (dvs til 9 eller kaaaaaanskje 10) og så tar vi en laaaange frokost sammen :-)

''Og så er det deilig når de sover til klokka 8 i stedet for 7 :-)''

For ikke å si at det bedre med kl 7 enn med kl. 6... Zzzzzzznork!:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

:-) Minsten her (4 år på fredag!), kommer i 20.30-tida og sier at nå går han og legger seg... Da vil de 2 andre også legge seg, og så er vi feridg med det! Jeg leser for minste og mellomste, men storebror vil helst lese sjøl. Alle 3 er i seng i god tid før 21. Akkurat nå har vi hatt en runde med irrettesettelser... Så nå er de veldig medgjørlige:-) Det er nemlig en Oslo-tur som begynner å henge i en faretruende tynn tråd... *hehe*

Godt det ikke bare er vi som kommer med "trusler" nå og da ;-)

Her hadde ikke ungene gått for å legge seg når de var trøtte. De hadde heller slokna på sofaen (akkurat som faren sin) ;-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi holder oss jo uansett innenfor temaet ;-)

Hmm, jeg tenker at stedatteren din kanskje føler at dere vil ha henne i seng så tidlig som mulig slik at dere skal få fred? 20.00 er kanskje litt i tidligste laget for en elleveåring, men det er jo dere som kjenner henne best;)

Kanskje dere kunne ta opp med henne hva hun synes om leggetiden? Si at dere merker hun ofte er trøtt når hun kommer og at dere ser hun har godt av å legge seg litt tidlig, men at dere gjerne vil høre hva hun mener er rimelig leggetid. Da får hun følelsen av at hun blir hørt og faktisk kan være med på å påvirke sin hverdag hjemme hos dere. Jeg tror kanskje dere mangler litt kommunikasjon med henne? Jenter begynner ofte slik i den alderen og da blir det gjerne ikke bedre med årene :-/ Veldig greit å sette grunnlaget for kommunikasjon nå, for hun er lettere å forme nå enn hun vil bli om et par år. Eller hva tror du?

Det med klokken 20.00 er ingen regel, og det gjelder bare de fredagene da hun kommer hit! Det er ofte seinere, men kan være så tidlig som 20.00 fordi hun da ikke er til å snakke til, og ikke har det ok selv heller... Ellers er det vel ca. 21.00, med lesing til 21.30.

Kommunikasjon er det stor mangel på! Hun har aldri klart å sette ord på hva hun føler, verken positivt eller negativt. Det å spørre henne direkte hva hun synes om leggetiden kan kanskje fungere, men jeg mistenker at vi fortsatt bare får til svar at hun synes det er ok. Det enda hun aldri har fått kjeft eller blitt kritisert for å uttale seg... Hun synes bare sånt er vanskelig! Hjemme har jeg inntrykk av at ord blir lagt i munnen hennes ved enhver samtale, hvilket absolutt ikke hjelper henne til å lære å ordlegge seg selv! Det er vel kanskje der problemet ligger...

Hmm, kanskje det er nettopp dette som bør jobbes med mens hun er her i ferien:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...