Stakkars gutten min..

[Gjest Lupusia]

Jeg har lupus (revmatisk sykdom) og har hatt den i 11 år. Har bodd med samboeren min i et år nå, og vært litt lite synlig syk (sliter med nyrene), så sendte han en link om sykdommen for at han skal vite litt mer om sykdommen. Han har ikke sagt han har lest om den, men på mailen vår fant jeg en mail han hadde sendt (var mailadresse på siden der man kunne stille spørsmål) der han spør om hva som menes med at 70-80% overlever de første 20 åra. Står det der. Ble så lei meg på hans vegne når jeg leste det. Han er vel redd jeg skal dø fra han da. har slengt med leppa flere ganger at jeg ikke bli gammal. Fikk litt dårlig samvittighet. jeg regner ikke med å bli særlig gammel pga. sykdommen, men håper jeg blir 50 i hvert fall. Siden jeg har hatt sykdommen så lengehar jeg lært å leve med det, og akseptert det, men sikkert ikke like enkelt for han. Bør jeg si noe om at jeg så mailen? Var ikke snoking, men helt tilfeldig jeg fant den da jeg lette etter en annen.

[frosken]

Jeg synes du skal snakke med ham om dette.

Jeg har i en del sammenhenger snakket mye med folk som har lupus, og det er alltid overraskende å få vite hvor syke mange er - tiltross for hvor friske de ser ut. Derfor kan det ta lang tid å få noen forståelse for hva sykdommen innebærer-

Som du sier, du har hatt mange år på deg til å akseptere sykdommen og leve som best du kan med den. Samboeren din har ikke hatt den samme modningsprosessen, og du kan sannsynligvis hjelpe ham mye ved at dere snakker dere gjennom dette.

[Gjest kan d være en plan?]

Trenger ikke si du leste det hvis ikke du vil

Kan jo spørre om han har lest linken. Og spørre om han lurer på noe, eller bare fortelle litt om deg og sykdommen. Slik at han vet hvordan han skal forholde seg til deg..