kjærlighetssorg, hun gikk for en på jobben.

[maroc1973]

Vil bare skrive hvordan jeg har det etter at min elskede reiste sin vei etter 5 års langt forhold. Jeg vet jeg har skuffet deg på noen ting på den lange veien vi hadde. Men jeg synes det var kjempe vondt på den måten du gjore det. Å blir forelsket i en på jobben etter at du har fridd til meg i feb. det gjør det ekstra tøft. Jeg hadde drømmer jeg ville del med deg. Vi prate om å gifte oss ha barn. Jeg kunne ønske du ringte og fortalt meg at du angret. Jeg vet dette haddde gjort oss sterker. Men det var ikke jeg som ga opp, jeg kunne ha gitt deg alt du ønsket med et godt liv. Men du valgte heller nytt og spennende. Når tiden er over forelskelsen, vil du finne ut at du hadde det bra sammen med meg og at det ikke er grønnere på andre siden. Ga deg tryghet, kjærligehet og alt du ønsket deg.

Har mange spørmål som jeg aldri kommer til å få svar på.

Er det noen her inne som har opplevd dette?

Noe håp at hun vil komme tilbake?

Skal jeg finne meg i det og gå vidre?

[Lotte :o)]

Kjærlighetssorg er tungt...

Gå videre. Når et forhold har gått dukken, så er det som regel flere årsaker til dette. Mangel på gjensidig kjærlighet og respekt er to mulige grunner. Det er vanskelig å bygge videre på noe som har feil i fundamentet.

Lykke til videre

[maroc1973]

[quote name=Lotte )' timestamp='1214850533' post='3913453]

Kjærlighetssorg er tungt...

Gå videre. Når et forhold har gått dukken, så er det som regel flere årsaker til dette. Mangel på gjensidig kjærlighet og respekt er to mulige grunner. Det er vanskelig å bygge videre på noe som har feil i fundamentet.

Lykke til videre

Takker for svaret, Lotta.

Hvorfor fridde henne til meg da?......mange spørmål som jeg får svar på.

Dette er andre gangen det skjer meg......Er det noe galt med meg. Hun jeg var sammen før hun siste. Hun fant seg en på jobben oxo.... 5 år der oxo.

[Lotte :o)]

Takker for svaret, Lotta.

Hvorfor fridde henne til meg da?......mange spørmål som jeg får svar på.

Dette er andre gangen det skjer meg......Er det noe galt med meg. Hun jeg var sammen før hun siste. Hun fant seg en på jobben oxo.... 5 år der oxo.

Jeg kan ikke gi deg noen fasit. Hvorfor tror du hun fridde?

Det at hun forrige også fant seg en på jobben, er nok tilfeldig.

Tar du godt vare på deg selv? Er du snill? Har du respekt for de du er sammen med?

På den annen side; det er ikke sikkert at _du_ gjør noe "feil"...

[maroc1973]

[quote name=Lotte )' timestamp='1214853048' post='3913477]

Jeg kan ikke gi deg noen fasit. Hvorfor tror du hun fridde?

Det at hun forrige også fant seg en på jobben, er nok tilfeldig.

Tar du godt vare på deg selv? Er du snill? Har du respekt for de du er sammen med?

På den annen side; det er ikke sikkert at _du_ gjør noe "feil"...

Respekt har jeg for alle, spesielt for en jeg elsker.

Kanskje jeg skal tenke fremover enn å tenke bakover.

Prøve å ringe hun i sta, hun svarte ikke. Skal ut å reise.

Dette blir for dumt å ta kontakt med henne etter det hun har gjort mot meg.

[Gjest Lilje30]

Respekt har jeg for alle, spesielt for en jeg elsker.

Kanskje jeg skal tenke fremover enn å tenke bakover.

Prøve å ringe hun i sta, hun svarte ikke. Skal ut å reise.

Dette blir for dumt å ta kontakt med henne etter det hun har gjort mot meg.

''Dette blir for dumt å ta kontakt med henne etter det hun har gjort mot meg.''

Jeg synest ikke det er for mye forlangt at du får noen ordentlige svar på hvorfor dette skjedde. Man frir ikke til noen og så bryter uten å gi noe begrunnelse for det.

[mrxx]

Har ikke opplevd noe sånt, men jeg mener at du bør gå videre. Ville du klare å stole på henne og få det godt om hun kom tilbake? Ville ikke angsten gnage deg hele tiden, fordi du var redd for at hun skulle finne en annen igjen?

Hver gang hun dro på jobb, så ville du være redd, du ville antagelig lete etter tegn hele tiden på at noe ikke var som det bør være.

Det er tøft å ha det sånn du har det nå, men jeg tror likevel at det beste er å gå videre, prøv å lev livet, nyt sommeren, dra ut og treff andre.

Lykke til.

[Gjest i samme båt - som henne..]

hei Marco. Kjærlighetssorg er utrolig vondt, så skjønner du er fortvila. Men jeg tror kanskje du burde tenke igjennom hvordan dere hadde det den siste tiden også. VAR du virkelig mannen i hennes liv? Mannen hun ønsket seg å gifte seg med, eller skjedde det noe på veien?

jeg har gjort noe lignende hun gjorde, men vi var mer enige i brudd da. Hadde vært sammen med samborer min i 8 år og vi har et barn sammen. Det siste året vi var sammen hadde vi til og med begynt å snakke om småsøsken til sønnen vår, men så raste ned plutselig nedover. Vi vokste (eller jeg vokste vel) i superfart fra hverandre, det var ikke nok lenger det vi hadde. Han var asosial, ville helst sitte inne med pcn eller film, jeg ville ut å se på folk, spise ute, skru av tvn og prate og kose - men jeg følte jeg strevde og strevde med å få ramantikken tilbake uten noe som helst respons fra han. Den siste tiden orket jeg ikke sex, vi var ikke den kontakten og det båndet lenger. Det som holdt oss sammen var sønnen vår. HAN hadde det bra han når jeg prøvde å ta opp problemene. Tilslutt gadd jeg ikke mer. Lei av at han ikke forsto meg og hva jeg sa eller følte. Han hadde det ikke godt han heller, det kom frem til slutt, men han ville vente og se om det gikk bort, endte med at jeg gikk i stedet.

Jeg fikk meg nye venner, ba alltid med han, skaffet barnevakt så vi kunne dra på hyttetur med en vennegjeng, han kjente noen fra sør av. Men neida.. han ville være hjemme og slappe av, sønnen vår var hos mine foreldre. Og da møtte jeg min nye flamme. Vi satt oppe og snakket hele natten, lo og hygget oss. Vi hadde så mye til felles. Han så meg og forsto meg. Vi snakket om alt til vi sovna. Dette gjorde vi begge nettene, og da jeg kom hjem til samboern kunne jeg ikke få han nye ut av hodet. Jeg var blandet av forelskelsen, og tenkte at dette aldri ble noe av, jeg måtte bli. Samboern og jeg hadde snakket om å flytte fra hverandre, men ville vente og se an. men nå var grensen min nådd. Jeg sa jeg ville flytte like etter den hytteturen. Han var enig. Vi reiste på ferie sammen like etterpå, og jeg spurte da om han ikke ville prøve på nytt når vi kom hjem, for jeg ville ikke gi slipp så lett, men han ville ta pause. Like etter jeg flyttet begynte jeg å møte han nye hver gang sønnen var hos eksen, og vi ble sammen. Foralte det til eksen da jeg visste hva jeg ville, og han ble knust. For han trodde at vi skulle bli sammen igjen og skjønte nå at toget var gått. Han sa til og med at vi ikke trengte å bo sammen selv om vi er sammen, han kunne jo overnatte hos meg av og til og jeg hos han, det var vondt å høre. Vondt å se han ikke skjønte hva vi hadde gjort. Var ikke lett å si "men nå er jeg sammen med en annen, det blir ikke oss mer".

Han har hatt det vondt siden bruddet. Jeg har funnet kjærligheten på nytt. Jeg unner han alt godt, og håper han finner en snart han og. Er fortsatt veldig glad i han. Men det jeg prøver å si har du TENKT godt igjennom hva som skjedde på slutten? Tenkt deg at jeg så for meg å bli gravid med han, men i stedet for da vi skulle starte å prøve på nytt flyttet jeg ut. Det kan være noe av det samme med frieriet. Feilen hos oss var vel kommunikasjonen - eller mangelen på det, og noe økonomiske problemer, og at vi var forkskjellige. Han var for ego, ville ikke dele mine interesser med meg, jeg prøvde å gjøre ting han likte, men følte han ikke ga meg noe tilbake.

Du fortjener helt klart en forklaring på hva som gikk galt. Men jeg tror ikke du bør satse på å få henne tilbake, men hvis du virkelig vil det må du snakke ut med henne og være dønn ærlig. Si det rett ut, og du vil da få et svar. Kanskje ikke det du ønsker deg sånn som eksen min fikk, em da kan du i hvert fall komme deg videre.

Selv om jeg møtte en ny gutt like etter bruddet (hadde nok blitt brudd hvis jeg ikke møtte han og) så var det utrolig vondt for meg og. Man glemmer ikke mange år på så kort tid. Jeg gråt mange tårer jeg også. Ingenting mer jeg skulle ønske enn å være sammen med barnefaren, men det funka ikke. Og nå har jeg det utrolig fint med min nye samboer, og det unner jeg meg.

[maroc1973]

hei Marco. Kjærlighetssorg er utrolig vondt, så skjønner du er fortvila. Men jeg tror kanskje du burde tenke igjennom hvordan dere hadde det den siste tiden også. VAR du virkelig mannen i hennes liv? Mannen hun ønsket seg å gifte seg med, eller skjedde det noe på veien?

jeg har gjort noe lignende hun gjorde, men vi var mer enige i brudd da. Hadde vært sammen med samborer min i 8 år og vi har et barn sammen. Det siste året vi var sammen hadde vi til og med begynt å snakke om småsøsken til sønnen vår, men så raste ned plutselig nedover. Vi vokste (eller jeg vokste vel) i superfart fra hverandre, det var ikke nok lenger det vi hadde. Han var asosial, ville helst sitte inne med pcn eller film, jeg ville ut å se på folk, spise ute, skru av tvn og prate og kose - men jeg følte jeg strevde og strevde med å få ramantikken tilbake uten noe som helst respons fra han. Den siste tiden orket jeg ikke sex, vi var ikke den kontakten og det båndet lenger. Det som holdt oss sammen var sønnen vår. HAN hadde det bra han når jeg prøvde å ta opp problemene. Tilslutt gadd jeg ikke mer. Lei av at han ikke forsto meg og hva jeg sa eller følte. Han hadde det ikke godt han heller, det kom frem til slutt, men han ville vente og se om det gikk bort, endte med at jeg gikk i stedet.

Jeg fikk meg nye venner, ba alltid med han, skaffet barnevakt så vi kunne dra på hyttetur med en vennegjeng, han kjente noen fra sør av. Men neida.. han ville være hjemme og slappe av, sønnen vår var hos mine foreldre. Og da møtte jeg min nye flamme. Vi satt oppe og snakket hele natten, lo og hygget oss. Vi hadde så mye til felles. Han så meg og forsto meg. Vi snakket om alt til vi sovna. Dette gjorde vi begge nettene, og da jeg kom hjem til samboern kunne jeg ikke få han nye ut av hodet. Jeg var blandet av forelskelsen, og tenkte at dette aldri ble noe av, jeg måtte bli. Samboern og jeg hadde snakket om å flytte fra hverandre, men ville vente og se an. men nå var grensen min nådd. Jeg sa jeg ville flytte like etter den hytteturen. Han var enig. Vi reiste på ferie sammen like etterpå, og jeg spurte da om han ikke ville prøve på nytt når vi kom hjem, for jeg ville ikke gi slipp så lett, men han ville ta pause. Like etter jeg flyttet begynte jeg å møte han nye hver gang sønnen var hos eksen, og vi ble sammen. Foralte det til eksen da jeg visste hva jeg ville, og han ble knust. For han trodde at vi skulle bli sammen igjen og skjønte nå at toget var gått. Han sa til og med at vi ikke trengte å bo sammen selv om vi er sammen, han kunne jo overnatte hos meg av og til og jeg hos han, det var vondt å høre. Vondt å se han ikke skjønte hva vi hadde gjort. Var ikke lett å si "men nå er jeg sammen med en annen, det blir ikke oss mer".

Han har hatt det vondt siden bruddet. Jeg har funnet kjærligheten på nytt. Jeg unner han alt godt, og håper han finner en snart han og. Er fortsatt veldig glad i han. Men det jeg prøver å si har du TENKT godt igjennom hva som skjedde på slutten? Tenkt deg at jeg så for meg å bli gravid med han, men i stedet for da vi skulle starte å prøve på nytt flyttet jeg ut. Det kan være noe av det samme med frieriet. Feilen hos oss var vel kommunikasjonen - eller mangelen på det, og noe økonomiske problemer, og at vi var forkskjellige. Han var for ego, ville ikke dele mine interesser med meg, jeg prøvde å gjøre ting han likte, men følte han ikke ga meg noe tilbake.

Du fortjener helt klart en forklaring på hva som gikk galt. Men jeg tror ikke du bør satse på å få henne tilbake, men hvis du virkelig vil det må du snakke ut med henne og være dønn ærlig. Si det rett ut, og du vil da få et svar. Kanskje ikke det du ønsker deg sånn som eksen min fikk, em da kan du i hvert fall komme deg videre.

Selv om jeg møtte en ny gutt like etter bruddet (hadde nok blitt brudd hvis jeg ikke møtte han og) så var det utrolig vondt for meg og. Man glemmer ikke mange år på så kort tid. Jeg gråt mange tårer jeg også. Ingenting mer jeg skulle ønske enn å være sammen med barnefaren, men det funka ikke. Og nå har jeg det utrolig fint med min nye samboer, og det unner jeg meg.

Hei du,

Jeg forstår hva du skriver, men jeg spør deg om hvor mange forholder du har bak deg?

Hva skjer den dagen det stopper i den nye forholde ditt?

Det kommer, det skal jeg love deg....

Vis du ikke kan løse problemen når dem kommer i det gammle forholde ditt....så kan du bare vente deg.

Folk gir alt for fort opp. Kanskje det ikke skal mere en en liten flørt for å skade et forhold. Det er ikke grønnere på andre siden. "husk dette"

Vis man er selvsikker og har det bra med seg selv så kommer man langt i et forhold. "Hun fikk mye ut av meg mens vi var sammen. Derfor hadde hun det vansklig med å velge. Så hun til meg. Hun har valg nå å gå en vei uten meg."

Men hun ønsker å ha meg som en vennen.

Hva gjør man da?

Dette er ikke angrep på deg.

Full respekt for det du skriver.