Vil han ha meg tilbake??

[Lx1]

Jeg synes han virker som en fyr som ønsker å være grei og ryddig mot deg jeg.

Men jeg synes ikke det virker som om han vil ha deg tilbake som en kjæreste - men definitivt som en venn :-)

Håper du har det bedre nå?

Takk for det.

Jo, jeg OGSÅ leser det jo sånn såklart..for det er jo som venn han sier han ville være stolt over å ha meg..

..det var bare den linjen han skriver om "hvordan vi kan omgås, som er for tidlig å si noe om nå" som kanskje jeg har hengt meg litt opp i..OM det lå noe der som KUNNE tolkes som at han KANSKJE kunne tenke seg noe annet..i fremtiden..eller sagt på en annen måte. Avskriver han meg HELT..altså at det vil være UAKTUELLT å komme tilbake?

Jeg har enda ikke skrevet noen svar på hans mail..Som jeg har sagt i tråden, så vet jeg ikke hva som er det rette.

Svare å si at vennskap er ok..og da selge meg litt "billig"? For han sier at jeg kan får være hans venn, og at han ønsker å være en del av MITT liv..som en "trøstepremie"???

Hva med omvent? Å være MIN venn..da OM han i det heletatt har bevist at han får lov å "få den tittelen"...og hva med å være en del av HANS liv??

For å oppklare det litt..så har det vært sånn at jeg har inkludert han mye mer i mitt liv her jeg bor, enn det han har gjort omvendt. Vi har omgått MYE MINE venner..men nesten aldri hans..da har de vært bortreist..ikke hatt tid..osv osv osv..

[Gjest Valnøtt]

Takk for det.

Jo, jeg OGSÅ leser det jo sånn såklart..for det er jo som venn han sier han ville være stolt over å ha meg..

..det var bare den linjen han skriver om "hvordan vi kan omgås, som er for tidlig å si noe om nå" som kanskje jeg har hengt meg litt opp i..OM det lå noe der som KUNNE tolkes som at han KANSKJE kunne tenke seg noe annet..i fremtiden..eller sagt på en annen måte. Avskriver han meg HELT..altså at det vil være UAKTUELLT å komme tilbake?

Jeg har enda ikke skrevet noen svar på hans mail..Som jeg har sagt i tråden, så vet jeg ikke hva som er det rette.

Svare å si at vennskap er ok..og da selge meg litt "billig"? For han sier at jeg kan får være hans venn, og at han ønsker å være en del av MITT liv..som en "trøstepremie"???

Hva med omvent? Å være MIN venn..da OM han i det heletatt har bevist at han får lov å "få den tittelen"...og hva med å være en del av HANS liv??

For å oppklare det litt..så har det vært sånn at jeg har inkludert han mye mer i mitt liv her jeg bor, enn det han har gjort omvendt. Vi har omgått MYE MINE venner..men nesten aldri hans..da har de vært bortreist..ikke hatt tid..osv osv osv..

Jeg tror det er litt tidlig for deg å svare enda jeg. Du har nok fortsatt litt for mye håp og følelser knyttet til forholdet til å kunne kjenne etter om et vennskap og kun det er noe du ønsker med ham eller ikke.

Men det haster jo ikke å svare heller - svar ham med en mail eller en telefon når du har lyst og si det du da ønsker - det blir nok det beste :-)

[Lx1]

Jeg tror det er litt tidlig for deg å svare enda jeg. Du har nok fortsatt litt for mye håp og følelser knyttet til forholdet til å kunne kjenne etter om et vennskap og kun det er noe du ønsker med ham eller ikke.

Men det haster jo ikke å svare heller - svar ham med en mail eller en telefon når du har lyst og si det du da ønsker - det blir nok det beste :-)

Ja..det er ikke så lett.. uff.

Mitt hjerte sier jo at jeg selvsagt ikke vil miste han helt..og da heller ikke miste han som venn..men..å da si til han at "å bare være venner er greit" legger vel også kanskje lokk på muligheten til å KUNNE finne tilbake til hverandre, om han slår seg til ro med at...ok..jeg beholder han hertfall som venn og da trenger jeg ikke tenke mer på det..

Noe annet er om jeg i det hele tatt greier "å bare ha han som venn"..ettersom det kanskje vil gjøre så vondt at jeg ikke makter det.

Uff, skulle igrunnen ønsket at vi hadde kranglet eller noe jeg så kunne vi da hvertfall vært uvenner en stund:-) Nå er det sånn at, jeg kan jo ikke være sint på han fordi han ikke har de rette følelsene for meg..(men det er klart jeg er såret over måten han fortalte det til meg på..JA..og det skrev jeg også til han i den mailen jeg svarte med etter at jeg "fikk hans beskjed")

Han har jo absolutt vært min beste venn i tillegg til å være min elsker og kjæreste, OG ha har jo skrevet mange fine "ord" i sin andre mail til meg også..men jeg synes likevel at han skal hvertfall få kjempe litt for å få beholde meg som venn, for ord blir lett bare ord noen ganger, det er handling som teller..og da får han jammen meg vise det..og ikke bare si det.

...på den annen side så kan han jo tro at jeg er så snurt at jeg ikke vil høre fra han..ettersom jeg ikke svarer og at han derfor heller ikke "tør" eller gidder å sende meg noen flere mailer..eller ringe eller lignende.

Men..jeg synes han burde ta kontakt på et vis på en annn måte enn en mail om han mener ville ha meg som venn hvertfall..det er tross alt han som har gjort det slutt..på mail...om jeg skal komme krypende å si at "såklart kan vi være venner"...blir liksom litt for enkelt..meni grunnen TROR jeg at det er det han foventer kanskje..denne gangen har jeg tenkt å være litt hard, men for all del, jeg vil ikke være noen DJEVEL heller..DEt er ikke meg!

[Gjest Valnøtt]

Ja..det er ikke så lett.. uff.

Mitt hjerte sier jo at jeg selvsagt ikke vil miste han helt..og da heller ikke miste han som venn..men..å da si til han at "å bare være venner er greit" legger vel også kanskje lokk på muligheten til å KUNNE finne tilbake til hverandre, om han slår seg til ro med at...ok..jeg beholder han hertfall som venn og da trenger jeg ikke tenke mer på det..

Noe annet er om jeg i det hele tatt greier "å bare ha han som venn"..ettersom det kanskje vil gjøre så vondt at jeg ikke makter det.

Uff, skulle igrunnen ønsket at vi hadde kranglet eller noe jeg så kunne vi da hvertfall vært uvenner en stund:-) Nå er det sånn at, jeg kan jo ikke være sint på han fordi han ikke har de rette følelsene for meg..(men det er klart jeg er såret over måten han fortalte det til meg på..JA..og det skrev jeg også til han i den mailen jeg svarte med etter at jeg "fikk hans beskjed")

Han har jo absolutt vært min beste venn i tillegg til å være min elsker og kjæreste, OG ha har jo skrevet mange fine "ord" i sin andre mail til meg også..men jeg synes likevel at han skal hvertfall få kjempe litt for å få beholde meg som venn, for ord blir lett bare ord noen ganger, det er handling som teller..og da får han jammen meg vise det..og ikke bare si det.

...på den annen side så kan han jo tro at jeg er så snurt at jeg ikke vil høre fra han..ettersom jeg ikke svarer og at han derfor heller ikke "tør" eller gidder å sende meg noen flere mailer..eller ringe eller lignende.

Men..jeg synes han burde ta kontakt på et vis på en annn måte enn en mail om han mener ville ha meg som venn hvertfall..det er tross alt han som har gjort det slutt..på mail...om jeg skal komme krypende å si at "såklart kan vi være venner"...blir liksom litt for enkelt..meni grunnen TROR jeg at det er det han foventer kanskje..denne gangen har jeg tenkt å være litt hard, men for all del, jeg vil ikke være noen DJEVEL heller..DEt er ikke meg!

Hehe, nei noen djevel er jeg ganske trygg på at du ikke er, som er så opptatt av hvordan andre har det :-)

Du kan jo sende han en mail og si at du håper det blir et vennskap, at akkurat nå har du kjærlighetssorg og lar det være opp til ham å bygge grunnlaget for vennskapet og holde fast i relasjonen til deg, så ser du hva som skjer?

Går an å skrive i mailen at du da ønsker å komme ut av mail modus også :-)

[Lx1]

Hehe, nei noen djevel er jeg ganske trygg på at du ikke er, som er så opptatt av hvordan andre har det :-)

Du kan jo sende han en mail og si at du håper det blir et vennskap, at akkurat nå har du kjærlighetssorg og lar det være opp til ham å bygge grunnlaget for vennskapet og holde fast i relasjonen til deg, så ser du hva som skjer?

Går an å skrive i mailen at du da ønsker å komme ut av mail modus også :-)

Ja..jeg må jo enten svare elle la være, og uansett hva jeg velger..og jeg ikke oppnår det jeg skulle ønske så blir det litt sånn.."faen!..hvorfor gjorde jeg ikke omvendt (selv om jeg ikke vet om DET heller hadde funket bedre da)

..tror snart jeg kan kalle meg skrulle jeg, hehe. Har ALDRI vært i næreheten av å være "skrulle" før, men det snurrer sundt i hodet mitt..

..åsså tenker jeg på at..snufs..neste torsdag skulle vi reist på 14 dagers ferie sammen...som vi hadde så store forventninger til...hmmm...riktig kos oss og nyte livet sammen..

[Lx1]

Sett utenfra tror jeg du bare bør la være å kontakte ham. Jeg leser mellom linjene at du ønsker å få ham tilbake, og at du håper at å treffe ham kanskje kan få ham til å ombestemme seg. Men det han gjør og det han skriver, tyder ikke på at det vil skje. I "beste" (verste?) fall vil det forlenge pinen din ved at du får falske forhåpninger. Kanskje han overnatter, du tror at han er tilbake, men nei. Osv. osv. ...

Vel..jo, du har rett i at jeg skulle ønske å ha han tilbake, fordi alt har funket greit mellom oss, vi har aldri hatt noen store uoverenstemmelser eller gjort noe mot hverandre som har ført til noen krangler osv..så den beskjeden jeg fikk på mail, kom litt sånn som lyn fra klar himmel..MEN..jeg skjønner jo at man ikke kan TVINGE noen til å være forelsket i andre...på den annen side så synes jeg det er leit at han ikke har SAGT det så vi kunne snakket om det underveis, i stedet for å sende en mail.

Jeg har ingen intensjon om å få han til å ombestemme seg VED AT JEG TREFFER han...men, jeg skulle ønske han kunne være såpass at han kunne stilt opp slik at vi kunne fått pratet om ting, fordi jeg sitter jo igjen her med bare to mailer, thats it..og når man har hatt nær kontakt over såpass lang tid, så kan jeg ikke si at det er en fair måte å gjøre det på.

Han skriver i mailen at han vil at vi skal være venner..ja, ok, men..om man tenker litt over det, så har han jo ingen grunn til å IKKE si at vi skal være venner, vi har jo vært det hele veien, og å si at han ikke er forelsket i meg forandrer ikke noe på det grunnleggende, så det blir liksom et litt billig "tilbud" å si at man gjerne kan være venner... sagt på en annen måte: Når man får en tilbudsavis fra Rimi, hvor det står at man nå kan kjøpe billige apelsiner til KUN 9,90 kr..men, de har ALLTID kostet 9,90..man kan jo TRO at man gjør et kupp, men i virkeligheten er det jo ikke det:-)

MEN..jeg har bestemt meg for å ikke sende noen kommentar tilbake på hans siste mail..VIL han ha kontakt med meg så får han ta mer intiativ til det..det er ikke jeg som har gått inn for å bryte opp..så da får man jo se om han virkelig VIL ha meg som venn..på den annen side så kan jo stoltheten hans komme i veien og at han tror jeg er "potta sur på han" og at han derfor bare lar være. Jeg er jo ikke sur, men klart jeg er skuffet..ja.

[Lx1]

Du vet best. Om du tør kjenne på magefølelsen din og FØLGE den.

Glem råd på nettet om hvordan du skal oppføre deg. (Du vet bedre enn dette....) Du vet om han vet hva han gjør. Hvordan du er og hva du har sagt før. Hva slags nærhet og åpenhet dere har. Disse tingene er det som forteller hva som skjer nå og hvordan du skal takle det.

Stor klem fra meg

Ja..det er jo det som er litt av saken her, fordi at han gjorde det på denne måten, er så langt unne det jeg kunne tro at han ville gjøre ut i fra hvvordan jeg kjenner han og hva vi har snakket om. Han sa en gang at han tar helt avstand fra "en del egoistiske svensker" som ikke tar opp problemer ol. på et tidspunkt når det er mulig å gjøre noe med det, og ikke komme med en utblåsning når det er for sent..og han la til at dette hadde han merket at nordmenn var mye flinkere til,,og at han var glad jeg var NORDMANN:-)) (dette ut i fra at han driver med reiser som har både svenske og norske turister)

Magefølelsen er jo en ting..altså hva man gjerne VIL gjøre..Hører jo nok eksempler på folk som omtrent driver med telefonterror eller sender 100 sms for å få den andre i tale..fordi magefølelsen tilsier dette..men hva DET fører til, trenger jeg ikke akkurat forklare, men at man kommer noe næremere hverandre av den grunn, sier seg selv at man ikke gjør.