utro

[Gjest anonym denne dagen]

Min mann har vært utro og jeg har det så vondt,er usikker på hva jeg nå skal gjøre.

Er det andre som har erfaring og vil dele den med meg.

Og vi som skal på ferie nå,har vondt i hele meg.

[Craven]

Jeg vet smertelig hva dette handler om. Du må rimelig kjapt bestemme deg for om du vil prøve å redde forholdet eller skrote det. Om du vil redde det, avhenger tingene likevel på ham og hvor mye han evnt angrer. Og evner å vise det.

Min samboer var utro for fem år siden. Forholdet lot seg redde fordi hun la seg totalt langflat med en gang og led med meg i lange tider etterpå - måneder og år. Det er jeg jo takknemlig for nå - men det var et sant helvete i tida etterpå.

Alg henger egentlig på din mann og hans evne til å følge dine krav framover. F.eks var det dødsviktig for meg å få absolutt alle detaljer med en gang, jeg ville ikke være den som ikke visste hva som hadde foregått - altså det skulle ikke være en der ute som visste mer om min samboer enn meg, og heldigvis for oss skjønte min samboer det og hun fortalte alt igjen og igjen og igjen. Forferdelig for oss begge, men helt nødvendig.

Uansett: lykke til!

[Gjest Gjør det først]

Jeg vet smertelig hva dette handler om. Du må rimelig kjapt bestemme deg for om du vil prøve å redde forholdet eller skrote det. Om du vil redde det, avhenger tingene likevel på ham og hvor mye han evnt angrer. Og evner å vise det.

Min samboer var utro for fem år siden. Forholdet lot seg redde fordi hun la seg totalt langflat med en gang og led med meg i lange tider etterpå - måneder og år. Det er jeg jo takknemlig for nå - men det var et sant helvete i tida etterpå.

Alg henger egentlig på din mann og hans evne til å følge dine krav framover. F.eks var det dødsviktig for meg å få absolutt alle detaljer med en gang, jeg ville ikke være den som ikke visste hva som hadde foregått - altså det skulle ikke være en der ute som visste mer om min samboer enn meg, og heldigvis for oss skjønte min samboer det og hun fortalte alt igjen og igjen og igjen. Forferdelig for oss begge, men helt nødvendig.

Uansett: lykke til!

Synes du først må gå i deg selv og tenke gjennom hva slags ekteskap dere har.. Bra eller dårlig i utgangspunktet??

Er vel en grunn til at han gikk til en annen...

Snakk sammen og finn ut hva dere begge ønsker. Holder ikke hva du vil.. dere er to

Hvis dere begge ønsker å gå videre i forholdet er det andre sp.målet om du klarer å tilgi..

Lykke til!

[Gjest Ulvinnen]

Synes du først må gå i deg selv og tenke gjennom hva slags ekteskap dere har.. Bra eller dårlig i utgangspunktet??

Er vel en grunn til at han gikk til en annen...

Snakk sammen og finn ut hva dere begge ønsker. Holder ikke hva du vil.. dere er to

Hvis dere begge ønsker å gå videre i forholdet er det andre sp.målet om du klarer å tilgi..

Lykke til!

Hærlighet!

Rettferdiggjør du utroskap hvis den som er utro mener at han har det dårlig i ekteskapet? Du er ikke sann som legger skylden på ektefellen! Hvis en person lever i et dårlig forhold, så gjør personen det slutt først, deretter kan h*n fritt boltre seg med andre.

[Gjest Gjør det først]

Hærlighet!

Rettferdiggjør du utroskap hvis den som er utro mener at han har det dårlig i ekteskapet? Du er ikke sann som legger skylden på ektefellen! Hvis en person lever i et dårlig forhold, så gjør personen det slutt først, deretter kan h*n fritt boltre seg med andre.

Vet du hva!? JA, det gjør jeg! -Forsvarer utroskap, men legger ikke skylden på ektefellen.

Man er to i et forhold hvor begge må jobbe for å få hjulene til å gå. I enkelte tilfeller kan jeg faktisk godt skjønne at den ene er utro.

Sånn er det bare!

[Icora Panter]

Hærlighet!

Rettferdiggjør du utroskap hvis den som er utro mener at han har det dårlig i ekteskapet? Du er ikke sann som legger skylden på ektefellen! Hvis en person lever i et dårlig forhold, så gjør personen det slutt først, deretter kan h*n fritt boltre seg med andre.

Har sikkert vært utro selv og da legger skylden på den andre parten. Og som du sier .. Og skylde på dårlig forhold og være utro er patetisk. I vertfall å gå til noen andre istedet for å snakke med partneren osv..

Den som er utro er ALENE skyldig. Og har man det så ille i forholdet at man vil ha en annen, så er det vel på tide å forlate det forholdet....

[Icora Panter]

Vet du hva!? JA, det gjør jeg! -Forsvarer utroskap, men legger ikke skylden på ektefellen.

Man er to i et forhold hvor begge må jobbe for å få hjulene til å gå. I enkelte tilfeller kan jeg faktisk godt skjønne at den ene er utro.

Sånn er det bare!

Hvis man har det så jævlig i et forhold at man er utro.Hva gjør man i det forholdet? Hvorfor pose og sekk? Hvorfor ikke gjøre slutt og ligge med så mange man vil?

Og det betyr at man tydeligvis ikke snakker sammen om det ene finner seg en annen.. DET redder jo sikkert i vertfall forholdet.........??

[Gjest Gjør det først]

Hvis man har det så jævlig i et forhold at man er utro.Hva gjør man i det forholdet? Hvorfor pose og sekk? Hvorfor ikke gjøre slutt og ligge med så mange man vil?

Og det betyr at man tydeligvis ikke snakker sammen om det ene finner seg en annen.. DET redder jo sikkert i vertfall forholdet.........??

Alle som har levd i vanskelige, undertrykte forhold, hvor den ene ikke ønsker å være med på å løse problemene og flokene og der den andre, av gitte årsaker IKKE klarer å komme seg ut av forholdet, ja da er det ganske naturlig å gå til andre.

De som ikke har levd i slike forhold selv, bør holde opp å dømme andre.

[mil1365380270]

Synes du først må gå i deg selv og tenke gjennom hva slags ekteskap dere har.. Bra eller dårlig i utgangspunktet??

Er vel en grunn til at han gikk til en annen...

Snakk sammen og finn ut hva dere begge ønsker. Holder ikke hva du vil.. dere er to

Hvis dere begge ønsker å gå videre i forholdet er det andre sp.målet om du klarer å tilgi..

Lykke til!

Du har så rett!!! Men de færreste klarer se egne feil og begrensninger...

Og til de som blir krakilske over sånne utsagn; jeg er ikke for utroskap. Saken er at når skaden har skjedd, har den skjedd av en grunn eller 100. Man kan stikke, eller prøve reparere. For de som vil reparere, er det formålstjentlig å være så objektiv man kan.

[Icora Panter]

Alle som har levd i vanskelige, undertrykte forhold, hvor den ene ikke ønsker å være med på å løse problemene og flokene og der den andre, av gitte årsaker IKKE klarer å komme seg ut av forholdet, ja da er det ganske naturlig å gå til andre.

De som ikke har levd i slike forhold selv, bør holde opp å dømme andre.

Og grunnen til at man da blir hos den andre er??

Hvis den ene gir utrykk for at h*n ikke vil løse problemene, så er det er vel bare å gå da? Eller er det økonomien til den man allerede er sammen med?

Synes det er en patetisk løsning og ligge med andre og være utro.. Hva redder det i forholdet du er i?

[Gjest jadajadajada]

Og grunnen til at man da blir hos den andre er??

Hvis den ene gir utrykk for at h*n ikke vil løse problemene, så er det er vel bare å gå da? Eller er det økonomien til den man allerede er sammen med?

Synes det er en patetisk løsning og ligge med andre og være utro.. Hva redder det i forholdet du er i?

Jeg kan her bare snakke for meg selv og forsvarer på ingen måte utroskap. Jeg var i et voldelig forhold i lang tid og man kan selvsagt si, når man ikke selv har vært i denne typen forhold, at det er bare og gå.

Men det er ikke så enkelt...Jeg hadde en drøm om at denne mannen skulle endre seg, at vi skulle leve sammen resten av livet som en liten familie. Jeg forsøkte i år og tilfredstille denne mannen på alle mulige måter til det selvutslettende. Jeg trodde jeg elsket han av de rette grunnene. Det var også ekstremt vanskelig og bryte ut fordi vi hadde et lite barn sammen. Jeg var altså i en sårbar og uholdbar situasjon.

Så en dag traff jeg en venn fra ungdomsårene som "så" meg, begjærte meg og fikk meg til og føle meg verdsatt igjen. Jeg falt pladask og forelsket meg i "følelsen" av og igjen kunne blomstre og eksistere i annet enn vondt.

Jeg var utro, jeg delte følelser og begjær med en annen mann bak min partners rygg. Vi bodde jo fortsatt sammen, selv om vi knapt snakket sammen den siste tiden av forholdet. Jeg forsvarer det ikke, men alt er ikke bestandig svart/hvitt. Vårt forhold var over og 3/4 år senere var det definitive bruddet et faktum.

I dag sitter jeg med blandede følelser rundt det som skjedde. På en måte er jeg glad for det - det fremskyndet det uungåelige. Jeg vokste meg sterkere, jeg forstod at jeg ikke hadde mer og hente der jeg var uansett hvor mye jeg var villig til og ofre av tid og krefter. På den annen side føler jeg at jeg sviktet meg selv og det jeg trodde på, ønsket og drømte om - men ikke kunne få i det forholdet.

Jeg er altså av en klar oppfatning at utroskap er svik, både mot partner og seg selv. Og det tror jeg er den mest vanlige oppfatningen, selv om det finnes unntak.

Men og si at det bare er og gå vitner om liten forståelse for at det faktisk finnes forhold hvor det ikke er enkelt - selv om det er det såkalte "rette" og gjøre.

Jeg er imidlertid ikke enig med den andre som skriver her at det "greit" og oppsøke andre og være utro hvis forholdet skurrer. Men jeg forstår at utroskap kan forekomme av ulike grunner - selv om det er og blir et svik mot partner og seg selv,

[Gjest Gjør det først]

Jeg kan her bare snakke for meg selv og forsvarer på ingen måte utroskap. Jeg var i et voldelig forhold i lang tid og man kan selvsagt si, når man ikke selv har vært i denne typen forhold, at det er bare og gå.

Men det er ikke så enkelt...Jeg hadde en drøm om at denne mannen skulle endre seg, at vi skulle leve sammen resten av livet som en liten familie. Jeg forsøkte i år og tilfredstille denne mannen på alle mulige måter til det selvutslettende. Jeg trodde jeg elsket han av de rette grunnene. Det var også ekstremt vanskelig og bryte ut fordi vi hadde et lite barn sammen. Jeg var altså i en sårbar og uholdbar situasjon.

Så en dag traff jeg en venn fra ungdomsårene som "så" meg, begjærte meg og fikk meg til og føle meg verdsatt igjen. Jeg falt pladask og forelsket meg i "følelsen" av og igjen kunne blomstre og eksistere i annet enn vondt.

Jeg var utro, jeg delte følelser og begjær med en annen mann bak min partners rygg. Vi bodde jo fortsatt sammen, selv om vi knapt snakket sammen den siste tiden av forholdet. Jeg forsvarer det ikke, men alt er ikke bestandig svart/hvitt. Vårt forhold var over og 3/4 år senere var det definitive bruddet et faktum.

I dag sitter jeg med blandede følelser rundt det som skjedde. På en måte er jeg glad for det - det fremskyndet det uungåelige. Jeg vokste meg sterkere, jeg forstod at jeg ikke hadde mer og hente der jeg var uansett hvor mye jeg var villig til og ofre av tid og krefter. På den annen side føler jeg at jeg sviktet meg selv og det jeg trodde på, ønsket og drømte om - men ikke kunne få i det forholdet.

Jeg er altså av en klar oppfatning at utroskap er svik, både mot partner og seg selv. Og det tror jeg er den mest vanlige oppfatningen, selv om det finnes unntak.

Men og si at det bare er og gå vitner om liten forståelse for at det faktisk finnes forhold hvor det ikke er enkelt - selv om det er det såkalte "rette" og gjøre.

Jeg er imidlertid ikke enig med den andre som skriver her at det "greit" og oppsøke andre og være utro hvis forholdet skurrer. Men jeg forstår at utroskap kan forekomme av ulike grunner - selv om det er og blir et svik mot partner og seg selv,

Her har vi innlegget jeg ville ha frem!

Takk!!!!