Det periodiske system - krtikk?

[cathlin]

Er det noen som har noe kritikk av det periodiske system eller mener noe om det?

Her er det:

http://www.dayah.com/periodic/

Nr 117 f.eks, det står ''Ununseptium er et hittil uoppdaget grunnstoff med atomnummer 117 og kjemisk symbol Uus.'' Hvorfor er det med i tabellen når det ikke er oppdaget ennå?

Og hydrogen, burde det vært i en gruppe for seg selv, siden det er litt spesielt og bare har en proton i kjernen og en elektron?

Andre tanker? Regner med det er mange som er interessert i stoffene som fins rundt oss:-)

[Gjest Geir]

''Hvorfor er det med i tabellen når det ikke er oppdaget ennå?''

Føre var skjønner du vel, av og til er det en fordel å være litt i forkant

[cathlin]

''Hvorfor er det med i tabellen når det ikke er oppdaget ennå?''

Føre var skjønner du vel, av og til er det en fordel å være litt i forkant

Det er visst syntetisk så de har ikke gidda å finne det frem ennå. jaja.

Uansett, jeg er kritisk til forkortelsen, for den er allerede opptatt av Ullevål universitetssykehus.....

[Gjest Geir]

Det er visst syntetisk så de har ikke gidda å finne det frem ennå. jaja.

Uansett, jeg er kritisk til forkortelsen, for den er allerede opptatt av Ullevål universitetssykehus.....

Kanskje de som har bestemt forkortelsen ikkje har hørt om Oslo en gang?

[Gjest plingpling]

Vel etter og ha studert det her en stund nå må jeg tillate meg og si at jeg er kritisk til fargevalget. Det finnes da langt bedre farger og kombinere enn dette her

[morsan]

De har vel bare antatt at det også må finnes et grunnstoff med det antall elektroner osv som "passer inn" mellom grunnstoff nr 116 og 118;-)

[laban]

Ununseptium er en "plassholder" for grunnstoffet med de atomegenskapene.

Jeg synes hydrogens plassering, nummer og farge er helt fine.

[Gjest Grågrønn]

Grunnstoff nummer 117 har 117 protoner i kjernen. Selv om man kanskje ikke har sett stoffet i virkeligheten, så er ideen at det finnes et stoff med 117 protoner i kjernen - i og med at det finnes et stoff med 118 protoner.

Grunnen til at man har en øvre grense på hvor mange protoner man kan ha i et _atom_ (i motsetning til _molekyl_), er at man antar at stoffene blir for ustabile til å eksistere. Det henger sammen med radioaktiviteten i de stoffene med høyt antall protoner.

Det periodiske system gir et _meget_ enkelt bilde av den kjemiske virkeligheten. For antallet _nøytroner_ kan variere, selv om vi snakker om samme grunnstoff (kjerner består av protoner og nøytroner). Alle disse forskjellige utgavene av samme grunnstoff kalles isotoper.

Den mest kjente isotopen er sannsynligvis "karbon 14". Det er en "utgave" eller isotop av Karbon (grunnstoff), som brukes til å datere arkeologiske funn. Dette kan gjøres fordi isotopen karbon 14 er slightly radioaktiv. Radioaktive stoffer er som klokker som tikker seg ned og går saktere og saktere. Så man kan måle hvor gamle de er, de stoffene. Eller atomene.

Wow!

Nå skjønte tilogmed jeg litt!

*imponert*

[cathlin]

Grunnstoff nummer 117 har 117 protoner i kjernen. Selv om man kanskje ikke har sett stoffet i virkeligheten, så er ideen at det finnes et stoff med 117 protoner i kjernen - i og med at det finnes et stoff med 118 protoner.

Grunnen til at man har en øvre grense på hvor mange protoner man kan ha i et _atom_ (i motsetning til _molekyl_), er at man antar at stoffene blir for ustabile til å eksistere. Det henger sammen med radioaktiviteten i de stoffene med høyt antall protoner.

Det periodiske system gir et _meget_ enkelt bilde av den kjemiske virkeligheten. For antallet _nøytroner_ kan variere, selv om vi snakker om samme grunnstoff (kjerner består av protoner og nøytroner). Alle disse forskjellige utgavene av samme grunnstoff kalles isotoper.

Den mest kjente isotopen er sannsynligvis "karbon 14". Det er en "utgave" eller isotop av Karbon (grunnstoff), som brukes til å datere arkeologiske funn. Dette kan gjøres fordi isotopen karbon 14 er slightly radioaktiv. Radioaktive stoffer er som klokker som tikker seg ned og går saktere og saktere. Så man kan måle hvor gamle de er, de stoffene. Eller atomene.

Takk for info. kanskje jeg kan snakke mer kjemi med deg etterhvert?

Har forstått det sånn at i isotoper er det samme antall protoner som opprinnelig (eller hva er opprinnelig?) men antallet nøytroner varierer. Og at isotoper er det samme som grunnstoffer, men variasjoner av grunnstoffet/variasjon av nøytroner?

[Gjest Grågrønn]

Jeg kan godt forklare mer kjemi om du ønsker det. =)

Ja, jeg kommer til å lese dine og cath sine spørsmål og svar tror jeg.

Kjemi er virkelig noe som jeg aldri har hverken forstått eller lært. :-) Spennende da, å lære litt.

[cathlin]

Det er bare å spørre - men jeg er ingen professor. =P

Du har fortstått det korrekt. Ved X antall protoner har man en rekke stoffer (isotoper) som har forskjellige antall nøytroner. Men om antall nøytroner = antall protoner kan man snakke om selve grunnstoffet. Unntatt ved hydrogen. Dette kan du lese av på _atomvekten_ til stoffene. Den står gjerne oppført i et periodisk system. Atomvekten til hydrogen er cirka 1 - det betyr kun ett proton. Mens atomvekten til helium (2 protoner) er cirka 4 - det betyr at det er to protoner og to nøytroner. Elektronene veier også litt, men det er forsvinnende lite i forhold til nøytroner og protoner.

Angående målesystemet med "atomvekt" så tror jeg enheten er designet for at ett "normalt" karbon-atom (karbon 12) (altså 6 nøytroner og 6 protoner) skal veie 12 ganger så mye. 1 "atomvekt" er cirka 1,66 * 10^(-27) kg. Så da skjønner du sikkert hvor lite disse atomene veier...

Egentig så heter det "atom-masse", det er fordi det er forskjell mellom vekt og masse. Vekten varierer etter hvor sterk gravitasjonen er der gjenstanden som skal veies oppholder seg, mens massen er konstant og er det korrekte målet på "hvor mye en ting veier".

Om man bare veier ting på jordkloden så varierer ikke vekten så mye (selv om den varierer litt, ettersom hvor mange moh. du befinner deg, og hvor lang nord/sør du befinner deg). Men i kjemiens og fysikkens verden måler man hvor mye veier i masse.

Interessant. Da vet jeg forskjellen på et grunnstoff og en isotop.

Det jeg lurer på når jeg leser om dette, og ser modellene av atomene, skallmodellen og elektronskymodellen er om det faktisk har sett at det er sånn? Har de sett og skilt fra hverandre protonene, nøytroner og elektronene? Eller er det bare en sannsynlig teori at de svirrer rundt i baner rundt kjernen?

[cathlin]

Vel etter og ha studert det her en stund nå må jeg tillate meg og si at jeg er kritisk til fargevalget. Det finnes da langt bedre farger og kombinere enn dette her

Har du noen gode fargeforslag? :-)