HJELP!

[Gjest ostepoppen]

Nå vil han _faktisk_ kjøpe hus!

Har hatt et _veldig_ til av-og-på forhold med en mann i litt over 3 år.Men sånn teknisk sett har vi vel ikke vært skikkelig sammens siden i fjord høst. Vi har hatt det bra i perioder, og har i de periodene snakket om å flytte sammen....

Jeg sa opp 2 forskjellige leiligheter,2 ganger i god tro om å skulle flytte inn til han. De samme 2 gangene ombestemte han seg, og jeg måtte i all hast finne meg annen leilighet. Det gikk på hengende håret begge gangene.

I løpet av denne tiden har jeg også tatt en abort pga at han ikke ville ha barnet, og jeg var forsåvidt enig, og angrer ikke, men er redd han ikke vil ha barn senere igjen. _Det_ vil jeg. Jeg har ett fra før, han også.

Siden den tid, har jeg også vært med en annen. Vi var jo som sagt ikke sammen, og jeg var veldig bettatt av denne andre mannen.Dette tok min x veldig, veldig tungt....Og jeg er redd han kanskje ikke kommer over det noen ganger. Han sier han har tilgitt meg,ja...

Denne andre mannen har aldri sluppet fra tankene mine, og vi har fått kontakt igjen. Det er ikke noen flørte kontakt mellom oss, men det er definitivt _noe_ mellom oss.

Grunnen til at min x alltid har vært usikker når det gjelder samboerskap med meg, er for det første fordi jeg har hatt ett par tillfeller av kontakt med andre menn via nettet og sms. Og for det andre pga at jeg var med han andre mannen. Og dette har jeg veldig stor forståelse for, men........Grunnen til det igjen, er fordi han selv _aldri_ har vært der for meg, vært noen kjæreste, vært utrolig selvsentrert, egoistisk og alltid tatt meg og oss for gitt og prioritert seg og sitt.

Og til syvende og sist var det jo jeg som gjorde det slutt.

Men....nå vil han tilbake igjen. For fullt. Og jeg sa til han, at hvis vi skulle ha et forhold gjen, ville jeg kjøpe hus med engang og sette igang de planer vi har snakket om og ønsket oss lenge.Jeg trodde seriøst ikke han ville "falle" for dette, og ble regelrett helt satt ut da han sa seg enig og ville gjøre dette.

Herregud, som jeg tviler nå. Dessuten har det vært et helvette etter min episode med han andre.Jeg har blitt kalt hore, ludder og rett og slett blirr mobbet av min x pga det.

Problemet er vel at jeg fikk litt følelser for han andre.Noe jeg ikke har fortalt min x. Og jeg ser for meg en framtid, barn, hus og alt med denne andre mannen.Og han vil det samme.

Hva ville dere gjort? Gå tilbake til noe usikkert og faktisk skremmende? hvor ett _hav_ med jobbing måtte til?

Eller prøve noe nytt med en annen som også er i tankene hele tiden, og som kanskje aldri vil gi slipp? Tanken på hvordan _det_ ville vært? Eller tanken på hvordan det andre ville vært?

Huff, er så rådvill. Vi kan jo _umulig_ kjøpe hus sammens vel?

Eller kanskje det er _ det_ som skal til??

[Gjest Valnøtt]

Jeg ville ikke bundet meg fast i et hus med en som jeg allerede ved huskkjøpet visste at jeg ville slite med samlivet til.

Dere har ikke barn sammen - du har ingen andre enn deg selv å ta hensyn til. Denne fyren virker som om han er mest interessert i å ha deg gående der - ikke i å satse hele seg på deg.

[Lillemus]

Aldri - aldri - aldri - om jeg hadde kjøpt hus sammen med denne fyren! Jeg hadde ikke giddet kaste bort et minutt mer på en sånn vinglepeis i det hele tatt. En mann som hadde kalt meg hore og ludder hadde jeg ikke villet tatt i med ildtang engang (eller kanskje nettopp da....).

Og det virker ikke akkurat som du har de helt store følelsene for ham heller?

[Gjest ostepoppen]

Jeg ville ikke bundet meg fast i et hus med en som jeg allerede ved huskkjøpet visste at jeg ville slite med samlivet til.

Dere har ikke barn sammen - du har ingen andre enn deg selv å ta hensyn til. Denne fyren virker som om han er mest interessert i å ha deg gående der - ikke i å satse hele seg på deg.

Jeg har meg selv, det er rett.Også har jeg barnet mitt. Nei, vi har ingen barn sammens._Det_ endte jo i abort.Men jeg vil gjerne ha flere barn.

Jeg har følt meg "gående på gress" hele tiden vi har vært sammens. Men han sier at han elsker meg, og han undskylder alt med sin usikkerhet.

Dette er kanskje ikke det beste å gjøre det på? Jeg har sett for meg familieliv, hus, barn og hage og hele pakka i flere år nå. Men kanskje han bare ikke er den retten?

[Gjest ostepoppen]

Aldri - aldri - aldri - om jeg hadde kjøpt hus sammen med denne fyren! Jeg hadde ikke giddet kaste bort et minutt mer på en sånn vinglepeis i det hele tatt. En mann som hadde kalt meg hore og ludder hadde jeg ikke villet tatt i med ildtang engang (eller kanskje nettopp da....).

Og det virker ikke akkurat som du har de helt store følelsene for ham heller?

Huffa meg. Tror nesten du har rett. Akkurat dette tenkte jeg for en mnd tid siden. Aldri,aldri mer. Men så slapp jeg han for mye innpå meg igjen......_Det_ var kanskje ikke så lurt nei....

Nei, jeg tror ikke følelsene mine er så sterke for ham lengre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har meg selv, det er rett.Også har jeg barnet mitt. Nei, vi har ingen barn sammens._Det_ endte jo i abort.Men jeg vil gjerne ha flere barn.

Jeg har følt meg "gående på gress" hele tiden vi har vært sammens. Men han sier at han elsker meg, og han undskylder alt med sin usikkerhet.

Dette er kanskje ikke det beste å gjøre det på? Jeg har sett for meg familieliv, hus, barn og hage og hele pakka i flere år nå. Men kanskje han bare ikke er den retten?

Hans usikkerhet er nok en så grunnleggende del av ham at den vil du måtte leve med resten av livet. Vil du virkelig ha den usikkerheten under samme dyne hver eneste kveld herfra og ut? Finn heller en mann som vil ha deg med hud og hår. Som ikke kaller deg hore og ludder, når du virkelig ikke på noen måte har vært en. Og kanskje heller ikke om du skulle tedd deg som en. Som et minste felles multiplum i et samliv må man iallefall ha tosidig respekt vel???

Du kaller vel ikke ham en vinglepikk - enda han faktisk er en?

Ta omsorgen din og forståelsen din et sted hvor du kan få det samme tilbake - denne karen her kommer du til å bli sliten av tror jeg.

[Gjest ostepoppen]

Hans usikkerhet er nok en så grunnleggende del av ham at den vil du måtte leve med resten av livet. Vil du virkelig ha den usikkerheten under samme dyne hver eneste kveld herfra og ut? Finn heller en mann som vil ha deg med hud og hår. Som ikke kaller deg hore og ludder, når du virkelig ikke på noen måte har vært en. Og kanskje heller ikke om du skulle tedd deg som en. Som et minste felles multiplum i et samliv må man iallefall ha tosidig respekt vel???

Du kaller vel ikke ham en vinglepikk - enda han faktisk er en?

Ta omsorgen din og forståelsen din et sted hvor du kan få det samme tilbake - denne karen her kommer du til å bli sliten av tror jeg.

Jeg har _ikke_ opptrådd som et ludder! Og har heller ingen grunn til å bli kalt det. Han har undskylt seg for dette i ettertid, men det har skjedd flere ganger tidligere også.

Jeg bør nok revurdere dette grundig ja..

[Gjest Valnøtt]

Jeg har _ikke_ opptrådd som et ludder! Og har heller ingen grunn til å bli kalt det. Han har undskylt seg for dette i ettertid, men det har skjedd flere ganger tidligere også.

Jeg bør nok revurdere dette grundig ja..

Jeg er enig - du har ikke gjort noe galt. Tvert imot - han burde skjønne at når han ikke vil forplikte seg til deg så kan han heller ikke kreve at du er forpliktet til ham.

Dessuten - når du allerede nå vet at du er tiltrukket av en annen... Og når du vet at du egentlig sa det med huskjøpet bare for å få ham til å avsløre seg... Sier du ikke egentlig at du begynner å bli lei av rotet hans og vil ha ham fortest mulig ut av fremtidsplanene dine - allerede nå?

Det er nok ikke så lett når han nå står og sier at du kan få det du har ønsket deg i så mange år.

Men det er neppe sannsynlig at han hadde sagt det hvis han ikke trodde du ellers vill ejaget ham heller.

Så kanskje skjønner dere begge - innerst inne - at her er det ikke rom for å bygge fremtid og snakke resten av livet perspektiv akkurat nå?

Men jeg skjønner at du synes det er kjipt. Stor klem :-.)

[mrxx]

Dette må jeg nesten le av. Jeg kan ikke fatte og begripe at du i det hele tatt vurderer å flytte sammen med denne mannen.

Dette må jeg bare riste på hode av.

[laban]

''Hva ville dere gjort? Gått tilbake til noe usikkert og faktisk skremmende? Hvor ett _hav_ med jobbing måtte til?''

Nei, det ville jeg absolutt ikke gjort.

Det er slitsomt nok å gå inn i tilværelsen med bolig / gjeld, småbarn og grå hverdager, med en man er trygg på. Ikke gjør det med en du tviler på.

[Gjest ostepoppen]

''Hva ville dere gjort? Gått tilbake til noe usikkert og faktisk skremmende? Hvor ett _hav_ med jobbing måtte til?''

Nei, det ville jeg absolutt ikke gjort.

Det er slitsomt nok å gå inn i tilværelsen med bolig / gjeld, småbarn og grå hverdager, med en man er trygg på. Ikke gjør det med en du tviler på.

Ja du har helt rett, og jeg er veldig klar over dette selv også. Tror kanskje det er etter aborten at jeg på en måte har blitt nesten "besatt" av tanken på familie, hus og barn. Eller at det er alle sjansene med han, om å få dette med, og som aldri har blitt noe av som gjør det.....? Eller hva det egentlig er som gjør det.......

[Gjest ostepoppen]

Dette må jeg nesten le av. Jeg kan ikke fatte og begripe at du i det hele tatt vurderer å flytte sammen med denne mannen.

Dette må jeg bare riste på hode av.

Det skjønner jeg.

Skjønner det ikke helt selv jeg at jeg faktisk vurderer det. Kanskje jeg har utrolig sterke følelser for han likevell da? Nei....Vet ikke...Det må være noe annet.

[Glimtipper]

Jeg skjønner ikke at du vurderer dette en gang.

Husk at du har et barn å tenke på.

[Gjest NEI NEI NEI]

Det skjønner jeg.

Skjønner det ikke helt selv jeg at jeg faktisk vurderer det. Kanskje jeg har utrolig sterke følelser for han likevell da? Nei....Vet ikke...Det må være noe annet.

Det er vel og bra med følelser og følelser kan svinge og man kan være usikker på sine følelser.

MEN, man kan ikke handle utfra hva man FØLER til enhver tid, en del av det å bli voksen er faktisk også å bruke hodet og fornuften.

Du har altså et barn å tenke på, det har han også.

Dere må bruke vett og la barna få slippe å ta del i dette sirkuset!!

Skal du komme helskinnet igjennom dette, må du legge følelsene litt til side og tenke på hvilke konskvenser et samliv med denne mannen vil få.

Det er så stor usikkerhet i dette forholdet, det er ikke sjanse i havet for at dette vil gå bra og det vet du også, hvis du bruker FORNUFTEN!!

Beklager at jeg skriker til deg, men har sett dette så mange ganger før. Det er tragisk, mest pga av barna.

Skylder du ikke barnet ditt en så stabil og sikker oppvekst som overhode mulig?

Allerede har du opplevd så mye vondt med denne mannen, det tærer på kreftene dine rent psykisk og mer sliten vil du bli av dette. Helt til du er på felgen er full av hjertesorg og blakk pga av nok et samlivsbrudd, deling av bo osv.

Du kan seriøst ikke gå inn i dette med vidåpne øyne,det er som å grave sin egen grav.

[løvinne71]

Hovedspørsmålet ditt burde vel ikke være om dere bør kjøpe hus eller ikke, men om du i det hele tatt burde satse på forholdet!?

Jeg synes dette høres altfor usikkert og turbulent ut til at det er noe å satse på.

Å kjøpe hus sammen, vil garantert ikke redde et såpass usikkert forhold. Det vil heller komplisere tingene om dere skaffer dere felles eiendom.

Det gir bare mere å måtte være enige om, og dermed flere kilder til uenigheter og krangler. Og det blir enda mere "å rydde opp i", ved et evt. brudd.

Med den bakgrunnen forholdet har, usikkerheten du føler, det at du har følelser for en annen mann, og ikke minst, det er barn med i bildet, burde være indikasjoner nok på at det lønner seg å tenke seg grundig om før du involverer deg mere med denne mannen.

Dere virker begge altfor usikre på forholdet og hverandre.

[Persille1365381127]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vurderer å flytte sammen med ham engang?

Elsker du ham? Vil du dele livet ditt med ham? Tilfører han deg (og barnet ditt) noe? Vil han støtte deg når noe er tungt? Vil du være der for ham når han trenger det og ikke har noe å tilby deg?

Om svaret på dette er nei, så er det vel ikke noe mer å lure på?

[Gjest ostepoppen]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vurderer å flytte sammen med ham engang?

Elsker du ham? Vil du dele livet ditt med ham? Tilfører han deg (og barnet ditt) noe? Vil han støtte deg når noe er tungt? Vil du være der for ham når han trenger det og ikke har noe å tilby deg?

Om svaret på dette er nei, så er det vel ikke noe mer å lure på?

Elsker du ham? Vil du dele livet ditt med ham? Tilfører han deg (og barnet ditt) noe? Vil han støtte deg når noe er tungt? Vil du være der for ham når han trenger det og ikke har noe å tilby deg?

-Nei

-Både òg

-Nei

-Vet ikke, ikke vært så støttende før...

-Vet ikke...

[Gjest ostepoppen]

Hovedspørsmålet ditt burde vel ikke være om dere bør kjøpe hus eller ikke, men om du i det hele tatt burde satse på forholdet!?

Jeg synes dette høres altfor usikkert og turbulent ut til at det er noe å satse på.

Å kjøpe hus sammen, vil garantert ikke redde et såpass usikkert forhold. Det vil heller komplisere tingene om dere skaffer dere felles eiendom.

Det gir bare mere å måtte være enige om, og dermed flere kilder til uenigheter og krangler. Og det blir enda mere "å rydde opp i", ved et evt. brudd.

Med den bakgrunnen forholdet har, usikkerheten du føler, det at du har følelser for en annen mann, og ikke minst, det er barn med i bildet, burde være indikasjoner nok på at det lønner seg å tenke seg grundig om før du involverer deg mere med denne mannen.

Dere virker begge altfor usikre på forholdet og hverandre.

Jeg har vel hele tiden ikke vært så gira på å fortsette forholdet med han i det hele tatt. Men han har en egen måte å komme innpå meg på. Grine på telefonen, sende meldinger hvor han uttrykker sin sårhet og ulykke. Også slår samvittigheten min inn, og dermed lar jeg han gang på gang komme innpå meg.

Og når han da først har kommet "innom hus" og i nærheten av meg igjen, så er det likssom greit igjen. Da viser han ikke så mye av denne sårheten sin, og det plutselig så mye bedre alt. Mens jeg sitter og likssom tenker; jaha? er han kanskje ikke så lei seg likevell da innerst inn?

Dessuten tror jeg ikke den usikkerheten vil forsvinne noen gang.Jeg har overhodet ikke noe tillitt til han igjen, pga at han hele tiden har sagt at han skal gjøre hevn for det jeg gjorde mot han.....

[Gjest ostepoppen]

Jeg skjønner ikke at du vurderer dette en gang.

Husk at du har et barn å tenke på.

Ja jeg vet!

[Gjest ostepoppen]

Det er vel og bra med følelser og følelser kan svinge og man kan være usikker på sine følelser.

MEN, man kan ikke handle utfra hva man FØLER til enhver tid, en del av det å bli voksen er faktisk også å bruke hodet og fornuften.

Du har altså et barn å tenke på, det har han også.

Dere må bruke vett og la barna få slippe å ta del i dette sirkuset!!

Skal du komme helskinnet igjennom dette, må du legge følelsene litt til side og tenke på hvilke konskvenser et samliv med denne mannen vil få.

Det er så stor usikkerhet i dette forholdet, det er ikke sjanse i havet for at dette vil gå bra og det vet du også, hvis du bruker FORNUFTEN!!

Beklager at jeg skriker til deg, men har sett dette så mange ganger før. Det er tragisk, mest pga av barna.

Skylder du ikke barnet ditt en så stabil og sikker oppvekst som overhode mulig?

Allerede har du opplevd så mye vondt med denne mannen, det tærer på kreftene dine rent psykisk og mer sliten vil du bli av dette. Helt til du er på felgen er full av hjertesorg og blakk pga av nok et samlivsbrudd, deling av bo osv.

Du kan seriøst ikke gå inn i dette med vidåpne øyne,det er som å grave sin egen grav.

Det er sant. Og det er vel nettopp derfor jeg heller mye mot å ikke inngå noe som helst med han. Det er _altfor_ risikabelt.

Og nettopp pga barnet at jeg må tenke fornuftig.

Jeg har mest lyst til å bare be han ikke kontakte meg mer, prøve å komme meg videre. Det gikke veldig bra her en periode, og jeg trivdes bra. Nå har han kommet for mye innpå meg igjen, og må på en måte gjøre det på nytt igjen. Venne meg på å være uten han. Siden jeg hadde det veldig bra med meg selv da, ønsker jeg egentlig dette igjen.

Men hvordan klare å unngå han? Han vil komme til å ringe, begynne med sånne meldinger og e-poster og kanskje kjøre forbi leiligheta mi igjen.

Jeg må vel la være å svare da. Igjen....

Og om han finner ut at jeg ønsker mer kontakt med han jeg var med.....Ja _da_ tror jeg helvette på jord blir faktum.For en mer sjalu fyr, skal dere lete lenge etter. Og jeg _har_ jo kontakt med han andre, han har vært på besøk og jeg skulle gjerne vært på besøk hos han. Men er livredd for at x skal finne ut av det. Vi har ikke sex sammens.Jeg har sakt i fra at jeg vil ta ting rolig og at jeg ikke vil haste inn i noe nytt rett etter et annet forhold.