Og så kom kjærlighetssorgen.................

[Gjest Valnøtt]

TRE ÅR etter bruddet så forlanger du at hans kjæreste gjennom to år forlater rommet - hjemme hos ham (eller dem?)...

Jeg synes han har vært MEGET hensynsfull overfor deg når han har holdt dette skjult så lenge - siden han visste hvordan du villa ta det.

Og hun nye har vært utrolig tålmodig da - det der hadde ikke jeg giddet...

Altså - du har ingen rettigheter på denne mannen mer. Whatsoever, annet enn som far til ungene. Be han betale bidraget slik han skal og prøv å samarbeide, og samarbeide godt. Hvis de ikke ønsker å omgås deg så er det et valg de utmerket godt kan ta, som du må respektere. Og det er jo ikke så rart at de ikke vil det heller, all den tid du kaster henne ut av hans hus - etter å ha bust inn der selvom du fikk beskjed om å ligge unna.

Bare det at du skulle ta dem på fersken. På fersken i hva da? I å forsøke å ta hensyn til deg?

Pust rolig nå. Gå lange turer. Tenk deg om før du sier noe som vil ødelegge for mye. Ikke forlang store oppgjør og stor oppvask. De har forsøkt å være snille mot deg - ofret masse for å ta hensyn til dine følelser.

Så pust, tell til ti, til hundre og forbi og kom over kjærlighetssorgen stille og rolig sånn at dette ikke går ut over ungene dine.

Lykke til :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg spurte nå pent om hun kunne gå ut så jeg fikk pratet med han alene. Han har da til og med nøkkel til mitt hus, så såpass kunne jeg tillate meg syntes nå jeg. Og jeg var ikke uhøffelig eller ufin mot henne, men veldig sint på han ja.

Men jeg har forstått at jeg tar fullstendig feil i og med denne tråden her, men det er slutt på å si greit når det ikke passer å ha ungene og "låne bort" penger fordi noen har invitert han på en eller annen tur, bytte bil fordi han skal kjøre langt, låne han hengeren, stryke skjoren, passe katten, vanne plantene og masse annet jeg tross alt har hjulpet han med i disse årene fordi han ikke greier det helt selv osv.osv uansett hvor urimelig dere synes jeg er.

Men alt dette kan du da bare kutte rett ut. Det burde du gjort forlengst :-) (Han burde strengt tatt ikke latt deg gjøre det heller, men han har kanskje vært helt stressa for at du skal se ham med en strøket skjorte som ikke er strøket av deg så du ikke skulle skjønne tegninga?)

[Gjest Valnøtt]

Jeg forstår at dette ble helt feil, jeg prøvde å finne litt trøst og forståelse i en for meg vanskelig tid. Siden jeg bare har meg selv å snakke med om dette. Jeg har spurt og fått nei, jeg forholder meg til fakta jeg.

Takk for oppmerksomheten.

Det det virket som var at du spurte om det ikke var rimelig av deg å mene at du var behandlet urett. Svarene du har fått forteller deg at de fleste mener du har handlet helt feil.

Trøst fordi du har det leit derimot, kan du selvsagt få. Klart at det er kjempevondt når du har gått der og avstått fra bidrag, oppdratt unger, strøket skjorter osv i flere år mens du har ventet på at alt skal bli fint. Også oppdager du at livet gikk videre for alle andre mens du ventet. Det er helt sikkert kjempevondt, og jeg sender deg gjerne en stor bølge med både sympati og klemmer og opp-med-hodet tanker.

Det er bra at dette nå er avklart. Nå kan du gå videre i livet. Det finnes andre menn der ute. Som ikke drikker og roter det helt til.

Kall inn fyren til familievernkontoret og ta en prat der. Få på plass en samværsavtale og avtale om bidrag. Innkreving og evt fastsettelse av dette fikser NAV for deg. Si til ham under meglingen at du ønsker et godt og nært samarbeid, men ser at det går helt feil vei akkurat nå, så det kan være greit for alle å avtalefeste hva dere skal yte.

Så bruker du all tiden du brukte på å yte service til ham på å heller stelle deg selv. Lakk neglene, gå turer, ta et glass hvitvin i sola og les bøker og kos deg. Kjøp en ny parfyme og dam deg opp for å markere at det nye livet begynner.

Og hvis han skulle ringe og be deg ha ungene på hans helg, så sier du nei hvis du ikke har lyst.

Lykke til, stor klem :-)

[morsan]

Det det virket som var at du spurte om det ikke var rimelig av deg å mene at du var behandlet urett. Svarene du har fått forteller deg at de fleste mener du har handlet helt feil.

Trøst fordi du har det leit derimot, kan du selvsagt få. Klart at det er kjempevondt når du har gått der og avstått fra bidrag, oppdratt unger, strøket skjorter osv i flere år mens du har ventet på at alt skal bli fint. Også oppdager du at livet gikk videre for alle andre mens du ventet. Det er helt sikkert kjempevondt, og jeg sender deg gjerne en stor bølge med både sympati og klemmer og opp-med-hodet tanker.

Det er bra at dette nå er avklart. Nå kan du gå videre i livet. Det finnes andre menn der ute. Som ikke drikker og roter det helt til.

Kall inn fyren til familievernkontoret og ta en prat der. Få på plass en samværsavtale og avtale om bidrag. Innkreving og evt fastsettelse av dette fikser NAV for deg. Si til ham under meglingen at du ønsker et godt og nært samarbeid, men ser at det går helt feil vei akkurat nå, så det kan være greit for alle å avtalefeste hva dere skal yte.

Så bruker du all tiden du brukte på å yte service til ham på å heller stelle deg selv. Lakk neglene, gå turer, ta et glass hvitvin i sola og les bøker og kos deg. Kjøp en ny parfyme og dam deg opp for å markere at det nye livet begynner.

Og hvis han skulle ringe og be deg ha ungene på hans helg, så sier du nei hvis du ikke har lyst.

Lykke til, stor klem :-)

Bra svar! :-)

[sivv]

TRE ÅR etter bruddet så forlanger du at hans kjæreste gjennom to år forlater rommet - hjemme hos ham (eller dem?)...

Jeg synes han har vært MEGET hensynsfull overfor deg når han har holdt dette skjult så lenge - siden han visste hvordan du villa ta det.

Og hun nye har vært utrolig tålmodig da - det der hadde ikke jeg giddet...

Altså - du har ingen rettigheter på denne mannen mer. Whatsoever, annet enn som far til ungene. Be han betale bidraget slik han skal og prøv å samarbeide, og samarbeide godt. Hvis de ikke ønsker å omgås deg så er det et valg de utmerket godt kan ta, som du må respektere. Og det er jo ikke så rart at de ikke vil det heller, all den tid du kaster henne ut av hans hus - etter å ha bust inn der selvom du fikk beskjed om å ligge unna.

Bare det at du skulle ta dem på fersken. På fersken i hva da? I å forsøke å ta hensyn til deg?

Pust rolig nå. Gå lange turer. Tenk deg om før du sier noe som vil ødelegge for mye. Ikke forlang store oppgjør og stor oppvask. De har forsøkt å være snille mot deg - ofret masse for å ta hensyn til dine følelser.

Så pust, tell til ti, til hundre og forbi og kom over kjærlighetssorgen stille og rolig sånn at dette ikke går ut over ungene dine.

Lykke til :-)

Hadde bestemt meg for å holde meg unna denne tråden, det blir bare demotiverende for meg å ha så mange mot meg, jeg mestrer ikke det i øyeblikket, men må bare spørre hva har de offret?? Det er da jeg som har hatt ungene så og si hver helg fordi det ikke har passet å ha de etter fastsatt plan, det var da jeg som syntes synd i han og gav han penger slik at han kunne få vært med på en danmarkstur han hadde blitt invitert med til av noen (oppdaget da i vår at det var hennes bursdagsfeiring). Det var da jeg som jobbet og slet for å få han innstalert i ny leilighet og vasket ned den han flyttet fra. Det var da jeg som måtte forklare ungene at vi voksne av og til finner noen andre voksne vi er glade i og at det ikke har noe med den kjærligheten vi føler overfor dem å gjøre, siden de faktisk føler at han ikke bryr seg om de lenger (lang historie det også, som jeg tar med andre) i og med at han ikke gav de beskjed om noe heller før hun bare var der en dag. Det var da jeg som måtte kjøpe sykkelen han lovet til den minste siden han ikke fikk igjen på skatten. De gangene vi har gjort noe felles med ungene så er dat da jeg som har brukt kroner og tid på de. Og missforstå meg rett da, jeg ville ikke vært ungene foruten, men det er slitsomt å så og si ikke ha en dag/kveld uten også

Og jeg tror at hadde jeg blitt innormert på ett langt tidlligere tidspunkt, mens jeg ennå drev å fant ut av mine egne følelser så hadde dette vært unngått. Jeg har nemlig levd litt for lenge med alle hemmelighetene hans og trodde det var ett tilbakelagt stadium siden det ikke lenger var behov for å holde slike ting hemmelig. Men jeg vet jo at det er stor forskjell på min åpenhet og ærlighet og hans lukkethet og hemmeligholdelse av alt og jeg begynner nesten å tro at det er hans form som funker her i verden, ihvertfall slik jeg føler det nå............. sviktet, forådt, utnyttet og lurt, delvis med åpne øyne. Og jmfr. denne tråden skal det være slik også

Da er jeg ferdig.....helt ferdig

[morsan]

Du har min aller største sympati for at du har det vondt og har kjærlighetssorg! Det er trist å føle det sånn.

Det heter seg at i krig og kjærlighet er alt tillatt, men det er det jo (dessverre) ikke, og det kommer tydelig fram i svarene du har fått.

Men prøv å ikke gå over fra "kjærlighet" til "krig", da, og selv om du gjør det: Husk at "alt" ikke er tillatt i krig heller! :-)

Kjempelykke til i fremtiden. Håper du kommer deg over denne fyren og fortsetter å ha et godt samarbeid med han om barna, dog uten å stryke skjortene hans! :-D

Og for guds skyld: Sørg for at du får bidraget. Ingen grunn til å være "snill" og la han slippe.

[sivv]

Du har min aller største sympati for at du har det vondt og har kjærlighetssorg! Det er trist å føle det sånn.

Det heter seg at i krig og kjærlighet er alt tillatt, men det er det jo (dessverre) ikke, og det kommer tydelig fram i svarene du har fått.

Men prøv å ikke gå over fra "kjærlighet" til "krig", da, og selv om du gjør det: Husk at "alt" ikke er tillatt i krig heller! :-)

Kjempelykke til i fremtiden. Håper du kommer deg over denne fyren og fortsetter å ha et godt samarbeid med han om barna, dog uten å stryke skjortene hans! :-D

Og for guds skyld: Sørg for at du får bidraget. Ingen grunn til å være "snill" og la han slippe.

Tusen takk

[Gjest Valnøtt]

Hadde bestemt meg for å holde meg unna denne tråden, det blir bare demotiverende for meg å ha så mange mot meg, jeg mestrer ikke det i øyeblikket, men må bare spørre hva har de offret?? Det er da jeg som har hatt ungene så og si hver helg fordi det ikke har passet å ha de etter fastsatt plan, det var da jeg som syntes synd i han og gav han penger slik at han kunne få vært med på en danmarkstur han hadde blitt invitert med til av noen (oppdaget da i vår at det var hennes bursdagsfeiring). Det var da jeg som jobbet og slet for å få han innstalert i ny leilighet og vasket ned den han flyttet fra. Det var da jeg som måtte forklare ungene at vi voksne av og til finner noen andre voksne vi er glade i og at det ikke har noe med den kjærligheten vi føler overfor dem å gjøre, siden de faktisk føler at han ikke bryr seg om de lenger (lang historie det også, som jeg tar med andre) i og med at han ikke gav de beskjed om noe heller før hun bare var der en dag. Det var da jeg som måtte kjøpe sykkelen han lovet til den minste siden han ikke fikk igjen på skatten. De gangene vi har gjort noe felles med ungene så er dat da jeg som har brukt kroner og tid på de. Og missforstå meg rett da, jeg ville ikke vært ungene foruten, men det er slitsomt å så og si ikke ha en dag/kveld uten også

Og jeg tror at hadde jeg blitt innormert på ett langt tidlligere tidspunkt, mens jeg ennå drev å fant ut av mine egne følelser så hadde dette vært unngått. Jeg har nemlig levd litt for lenge med alle hemmelighetene hans og trodde det var ett tilbakelagt stadium siden det ikke lenger var behov for å holde slike ting hemmelig. Men jeg vet jo at det er stor forskjell på min åpenhet og ærlighet og hans lukkethet og hemmeligholdelse av alt og jeg begynner nesten å tro at det er hans form som funker her i verden, ihvertfall slik jeg føler det nå............. sviktet, forådt, utnyttet og lurt, delvis med åpne øyne. Og jmfr. denne tråden skal det være slik også

Da er jeg ferdig.....helt ferdig

Nei sånn skal det da ikke være. Les svaret mitt lenger nedi her også er du snill.

De har ofret at de har holdt i skjul et forhold som ellers kunne vært oppe i dagen. Ikke annet enn det.

Men du derimot virker som om du har latt deg utnytte ganske mye her - har egentlig samarbeidet vært så bra som du tenker i utgangspunktet, eller er det sånn at du har funnet deg i alt mulig fordi du har gått der og håpet at han skal oppdage hvor heldig han er?

Jeg synes han får ordne i sine egne saker. Selvsagt skal han aldri låne penger av deg, betale bidrag som fastsatt og ha ungene normalt mye.

Og du - du skal huske at du er en kvinne med evne til å være glad i noen, og bruke litt av den evnen på deg selv. Så skal du nok se at det er en mer seriøs herre der ute i verden et sted som er i stand til å yte litt tilbake også.

Hvis du leser det første innlegget du skrev, så er det ikke så lett for oss uinnvidde ut fra det å se at han har vært så teit som det ser ut til at han har vært.

[sivv]

''men det er slutt på å si greit når det ikke passer å ha ungene og "låne bort" penger fordi noen har invitert han på en eller annen tur, bytte bil fordi han skal kjøre langt, låne han hengeren, stryke skjoren, passe katten, vanne plantene og masse annet jeg tross alt har hjulpet han med i disse årene fordi han ikke greier det helt selv osv.osv ''

Ikke si at du har drevet og lånt ham penger og strøket skjortene hans!? At dere samarbeider om ungene og passer kjæledyr / vanner planter er ting jeg også hadde gjort uten å blunke (det gjør vi da også), men jeg hadde ikke lånt ham penger uten videre og jeg hadde i alle fall ikke strøket skjortene hans!!!!

Dere er ikke et par lenger - du trenger ikke være hans oppofrende tjener!

Og jeg synes fremdeles ikke du var i din rett til å be hans kjæreste gå ut fra hans hus fordi du skulle snakke med ham. Da burde du gjort en avtale med ham slik at dere kunne treffes på tomannshånd.

Bare en opplysning. Ungene er der hvor jeg eller han er, vi har ingen barnevakter. Og dette var etter skoletid, men de lekte selvsagt ute, de har aldri sett meg sint overfor faren eller andre for den saks skyld, den kontrollen er jeg utstyrt med. Jeg retter sinnet mitt dit det skal og kun dit.......uten tilhørere. Og avtale ett møte ville ikke funket, da ville det bare kommet mere løgner og unnskyldninger og jeg hadde da ikke vist sikkert........ prøvd det i 15 år som sagt

[sivv]

Nei sånn skal det da ikke være. Les svaret mitt lenger nedi her også er du snill.

De har ofret at de har holdt i skjul et forhold som ellers kunne vært oppe i dagen. Ikke annet enn det.

Men du derimot virker som om du har latt deg utnytte ganske mye her - har egentlig samarbeidet vært så bra som du tenker i utgangspunktet, eller er det sånn at du har funnet deg i alt mulig fordi du har gått der og håpet at han skal oppdage hvor heldig han er?

Jeg synes han får ordne i sine egne saker. Selvsagt skal han aldri låne penger av deg, betale bidrag som fastsatt og ha ungene normalt mye.

Og du - du skal huske at du er en kvinne med evne til å være glad i noen, og bruke litt av den evnen på deg selv. Så skal du nok se at det er en mer seriøs herre der ute i verden et sted som er i stand til å yte litt tilbake også.

Hvis du leser det første innlegget du skrev, så er det ikke så lett for oss uinnvidde ut fra det å se at han har vært så teit som det ser ut til at han har vært.

ser jo det etterhvert, men jeg liker ikke å si så mye stygt om andre egentlig. Og han har da hjulpet meg tilbake han også. Kjørt ved og tatt ungene når jeg måtte på ett kurs i forbindelse med jobben

[Gjest Valnøtt]

ser jo det etterhvert, men jeg liker ikke å si så mye stygt om andre egentlig. Og han har da hjulpet meg tilbake han også. Kjørt ved og tatt ungene når jeg måtte på ett kurs i forbindelse med jobben

Det er ikke nok til å kvalifisere til å slippe bidrag. Det er ikke i nærheten av nok til noe som helst. Spesielt ikke i forhold til hva han har bedt deg om tilbake.

Og jeg kan love deg en ting - dersom du ikke setter høyere krav til folk heretter vil det være flere som vil utnytte deg, så hør her - nesa opp fra bakken nå. Rett i ryggen. Få orden på sakene med denne fyren på det formelle. Hvis han blir så furten av at han faktisk må ta sin lovpålagte del av ansvaret for sine egne barn at han aldri mer snakker til deg så er du bedre hjulpet uten ham.

Dessuten skal du lære ungene dine at man ikke skal la seg overkjøre - nå ser du hvor vondt det er selv - så kan du lære dem å unngå det samme ved å sette krav til omverdenen herfra.

Ikke så lett for oss å skjønne hele historien når du opprinnelig skrøt sånn av ham veitu. Han høres helt morn ut etterhvert - kan ikke være noe stort tap for hverken deg eller ungene å få ham på litt avstand.

[Gjest Valnøtt]

Bare en opplysning. Ungene er der hvor jeg eller han er, vi har ingen barnevakter. Og dette var etter skoletid, men de lekte selvsagt ute, de har aldri sett meg sint overfor faren eller andre for den saks skyld, den kontrollen er jeg utstyrt med. Jeg retter sinnet mitt dit det skal og kun dit.......uten tilhørere. Og avtale ett møte ville ikke funket, da ville det bare kommet mere løgner og unnskyldninger og jeg hadde da ikke vist sikkert........ prøvd det i 15 år som sagt

Og om ungene hadde overvært en eneste krangel hvor mor for første gang setter seg i respekt, så hadde de nok tålt det skal du se. Unger tåler en storm - det er dårlig klima de ikke har godt av :-)

(Gammelt jungelord fra krisesenteret)