Utro i angrepsposisjon

[Gjest Havmrt]

Mannen min har vært utro, 6 ganger sier han, helt fra vi møtte hverandre for 12 år siden og fram til i dag. Det siste forholdet var langt, og alvorlig. Han sier det har vært for å trøste seg selv fordi ekteskapet med meg har vært så tøft. Jeg har nemlig vært mye deprimert.

Nå er han paranoid, full av innestengt sinne og frustrasjon. Vi trenger å snakke sammen, men han går hele tiden rett i forsvarsposisjon, blir sint og legger skyld på meg. Jeg prøver å forholde meg rolig, vil ikke krige, men det er så vanvittig tøft. Psyken min henger i en tynn tråd.

I alle disse årene har han utviklet negative tankemønstre, men ikke tatt ansvar for å få hjelp til å stoppe det.

Jeg tror den eneste muligheten vår er at han får hjelp alene, og at vi får hjelp sammen. Jeg får uansett hjelp. Vi har vært på et familiekontor, men siden vi snakket med to kvinner var han veldig forutinntatt og hadde piggene ut, de var jo "bare på min side". Jeg skal prøve å få endret terapeuter.

Problemet er jo at jeg ikke kan foreslå at han trenger hjelp, for da er jeg "manipulerende".

Denne mannen er ikke til å kjenne igjen, dette er den samme som jeg har elsket så høyt, men nå er han råtten innvendig. Det er utrolig trist.

Er det noen som har hatt det slik som han? Eller som oss?

[Lillemus]

Men er du virkelig innstilt på å satse på et videre liv med en mann som har knullet 6 andre kvinner bak ryggen din gjennom mange år? En som du mener ikke er interessert i å være hos deg egentlig, men bare jatter med og sier han er det? Vil du virkelig være i et forhold der du føler at du er på nåde? At om du viser sinne og frustrasjon så kan han komme til å gå?

Dette er ikke et sunt forhold og det tror jeg du vet innerst inne. Er det det å bli uten ham som er så skummelt?

[Gjest zilja]

Dette hadde jeg aldri godtatt, og skilt meg på flekken,,,

[Gjest Havmrt]

Men er du virkelig innstilt på å satse på et videre liv med en mann som har knullet 6 andre kvinner bak ryggen din gjennom mange år? En som du mener ikke er interessert i å være hos deg egentlig, men bare jatter med og sier han er det? Vil du virkelig være i et forhold der du føler at du er på nåde? At om du viser sinne og frustrasjon så kan han komme til å gå?

Dette er ikke et sunt forhold og det tror jeg du vet innerst inne. Er det det å bli uten ham som er så skummelt?

Det er barna. Og det er det at denne mannen ikke er min mann, men en veldig frustrert en. Jeg har vel et visst håp om at påiggene skal forsvinne, og at han skal finne fred med seg selv. Da kan vi faktisk klare det.

[Gjest Havmrt]

Men er du virkelig innstilt på å satse på et videre liv med en mann som har knullet 6 andre kvinner bak ryggen din gjennom mange år? En som du mener ikke er interessert i å være hos deg egentlig, men bare jatter med og sier han er det? Vil du virkelig være i et forhold der du føler at du er på nåde? At om du viser sinne og frustrasjon så kan han komme til å gå?

Dette er ikke et sunt forhold og det tror jeg du vet innerst inne. Er det det å bli uten ham som er så skummelt?

Dessuten har det også vært utrolig mye godhet, kjærlighet og støtte. Veldig veldig mye.

[Gjest Valnøtt]

Kanskje mannen din skal få beskjed om at din depresjon ihvertfall ikke har vært udelt positivt løftet ved hans nitidige utroskap? Kanskje han faktisk har en egenandel i din sykdom?

Jeg skjønner ikke helt hva du skal med en mann som gir _deg_ skylden for _sitt_ svik, og som mener at alle som ikke er udelt enige med _ham_ er usaklige...

Det får jammen være grenser - det er virkelig ikke din skyld at han ikke er i stand til å holde snabben nedi buksene ett eneste minutt hvis noen sier seg villig til å ta en titt på den.

Det finnes masse menn der ute som er noe å samle på - finn en sånn isteden :-)