hva skal jeg gjøre??

[sola60]

Lever i et forhold som ikke fungerer. Vi har vært sammen i over 20 år, og bodd sammen like lenge. Vi har to barn, den eldste er 15, den yngste snart 8. Forholdet har vært dårlig lenge, nesten siden den eldste ble født. Jeg fikk en fødselsdepresjon som jeg aldri kom helt over - jeg har vært medisinert siden. i tilegg har jeg fått en kronisk sykdom som gjør at jeg i perioder er veldig sliten.

Siden sistemann ble født har samlivet blitt værre og værre. Jeg gikk ut i full jobb etter et år og mannen skulle være hjemme på heltid til ungen begynte i barnehagen, deretter skulle han være hjemme deltid. Dette fordi jeg tjente best og han kunne velge når han skulle jobbe.

Resultatet er blitt at jeg jobber fulltid ute og så kommer hjem til et hjem i fullt kaos, jeg har også full jobb med husarbeid når jeg kommer hjem. Han betaler sine forsikringer og strømutgifter, jeg betaler husholdningsutgiftene og alt som har med ungen å gjøre + mine forsikringer. De eneste pliktene han gjør er å vaske opp og vaske sine egne klær. Jeg gjør alt annet.

Etter at minsten ble født fikk jeg beskjed om at vi vel ikke skulle ha fler nå, så da var det ikke noen vits i å fortsette sexlivet, og at det dessuten aldri hadde vært så lidenskapelig heller. ( jeg var 40! - han 53) Siden har vi ikke engang gitt hverandre en klem....

Vi knapt nok snakker sammen lenger - og aldri om noe annet enn praktiske ting. Som regel går han ut når jeg er inne, og driver med sine hobbyer, mens jeg tar meg av ungene.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg holde ut til minsten er 16, og så flytte? Forholdet gjør at jeg blir mer deprimert og sykere, men skal det gå ut over ungene som elsker faren sin? Jeg er også redd for at både han og jeg blir ensomme hvis jeg går; vi har ikke mye familie noen av oss, i hvertfall ikke som vi ahr nær kontakt med. Jeg vet ikke on vi klar er oss økonomisk heller? Hvordan vil det påvirke ungene?

Er det noen der ute som har erfaring med dette? Hvordan skal jeg gjøre ting lettere for alle*?

[Sommerbris]

Hei du )

Du kan jo begynne med å lese tråden min over..

Jeg har levd med undertrykte følelser og psykis terror i mange år. Yngste vår har ennå ikke begynt på skolen.

Jeg orker ikke referere alt her nå, men jeg kom dithen i vinter at jeg ikke orker mer. Ting tar tid, men nå er jeg og ungene på veg ut.

Tøffe tak og mye nedstemthet, fortvilelse og tårer, men nå er jeg rolig til det meste. Tror alt ordner seg. Jobber kun 80 %, men dette går!!!

Synes du skal ta tak i livet ditt. Du er ingen god mor når du selv ikke har det bra, og hvis du mener samlivet ikke er liv laga, synes jeg du skal gjøre grep nå, før du blir for "gammel".

Tror du vil klare deg godt alene. -Og få mer overskudd både til deg selv og ungene dine )

Lykke til!!

[sola60]

Hei du )

Du kan jo begynne med å lese tråden min over..

Jeg har levd med undertrykte følelser og psykis terror i mange år. Yngste vår har ennå ikke begynt på skolen.

Jeg orker ikke referere alt her nå, men jeg kom dithen i vinter at jeg ikke orker mer. Ting tar tid, men nå er jeg og ungene på veg ut.

Tøffe tak og mye nedstemthet, fortvilelse og tårer, men nå er jeg rolig til det meste. Tror alt ordner seg. Jobber kun 80 %, men dette går!!!

Synes du skal ta tak i livet ditt. Du er ingen god mor når du selv ikke har det bra, og hvis du mener samlivet ikke er liv laga, synes jeg du skal gjøre grep nå, før du blir for "gammel".

Tror du vil klare deg godt alene. -Og få mer overskudd både til deg selv og ungene dine )

Lykke til!!

Takk. Jeg har gått tilbake og lest hva du har vært igjennom. det er ikke så ille jeg har det likevel, skjønner jeg. Vi krangler ikke om annet enn at jeg maser om alt mulig, oppvask, rydding osv. At minstemann ikke har fått mat etter skolen og slikt.

I dag luftet jeg ryddeproblemet ovenfor den eldste ungen, og fikk beskjed om at det var greit at jeg flyttet - da slapp h* n ialfall maset mitt hele tida - h*n hadde det bra her, h*n. O redsel. Skal jeg miste min førstefødte? Riktignok krangler vi hele tida, men jeg trodde det bare var tenåringsnykket. Ok, jeg vet at om tre år er h*n myndig, skal jeg bare utsette alt til da?

[Janna]

Takk. Jeg har gått tilbake og lest hva du har vært igjennom. det er ikke så ille jeg har det likevel, skjønner jeg. Vi krangler ikke om annet enn at jeg maser om alt mulig, oppvask, rydding osv. At minstemann ikke har fått mat etter skolen og slikt.

I dag luftet jeg ryddeproblemet ovenfor den eldste ungen, og fikk beskjed om at det var greit at jeg flyttet - da slapp h* n ialfall maset mitt hele tida - h*n hadde det bra her, h*n. O redsel. Skal jeg miste min førstefødte? Riktignok krangler vi hele tida, men jeg trodde det bare var tenåringsnykket. Ok, jeg vet at om tre år er h*n myndig, skal jeg bare utsette alt til da?

En ting må være helt klart

Du mister ikke barnet ditt, selv om du flytter. En tenåring sier mye som de ikke vet rekkevidden av eller mener. Det går nok ikke lang tid før han/hun kommer flyttende til deg.

Du har ingen tid å miste. Livet er for kort til å leve slik. Få deg en egen leilighet og ta ansvar. Ditt eldste barn har ikke respekt for deg, men vil nok få det når han ser hvor mye du egentlig har gjort/gjør.

Du kommer til å angre hvis du ikke tar tak NÅ!

[Sommerbris]

Takk. Jeg har gått tilbake og lest hva du har vært igjennom. det er ikke så ille jeg har det likevel, skjønner jeg. Vi krangler ikke om annet enn at jeg maser om alt mulig, oppvask, rydding osv. At minstemann ikke har fått mat etter skolen og slikt.

I dag luftet jeg ryddeproblemet ovenfor den eldste ungen, og fikk beskjed om at det var greit at jeg flyttet - da slapp h* n ialfall maset mitt hele tida - h*n hadde det bra her, h*n. O redsel. Skal jeg miste min førstefødte? Riktignok krangler vi hele tida, men jeg trodde det bare var tenåringsnykket. Ok, jeg vet at om tre år er h*n myndig, skal jeg bare utsette alt til da?

-Stå på du! Jeg tror alt ordner seg, hvis du bare tar tak i sakene..

Barna dine mister du ikke! De er store nok til å forstå, i allefall om noen år, hvordan det er å leve slik dere gjør nå.

Ikke vent til du er "gammel" dersom du ønsker forandring. Grip dagen i morgen og gjør noe med deg )

Lykke til!

-Jeg er forresten ute av redet nå. Fortsatt litt usikker på utleieren, men satser på at alt ordner seg til slutt..

De er noen rotekopper!

Lykke til!!