Mobiltelefon og alder

[Gjest Milky]

Når er det "vanlig" at barna får mobiltelefon.

Jeg har en på 8 som nylig har begynt å mase om at han vil ha. Jeg synes det er altfor tidlig, hadde i utg.punktet sett for meg at mobil ikke kom på tale før tidligst ved 12 års alder, men det er jo 4 år til.. kommer jeg til å klare å holde ut "maset" i 4 år? Og er jeg helt på jordet som ikke vil gi barnet mitt tlf før han er 12? Hva er vanlig? Poden påstår selvsagt at "alle" får tlf når de går i 3 kl (han skal begynne i 3. nå)

[Gjest togli]

Tidene forandrer seg raskt

Min eldste ble 11 år gammel i år og så og si alle i klassen fikk mobil når de fylte 10 år gamle (kun min datter som fikk før fordi vi foreldre er døve og vi må kunne sende SMS til hverandre).

Mellomstejenta mi fylte åtte i år og alle i klassen minus en elev fikk mobil til bursdagen i år....

Jeg lurer på når det blir normalt at minstemor på fire får mobil?

[Lillemus]

Poden her begynner i 5. klasse nå og har nå fått mobil. Det er jo ikke sfo lenger og han må gå hjem rett etter skolen og kommer til tomt hus og siden verken faren eller jeg har fasttelefon så har han nå fått mobil.

Tidligere har jeg hatt min gamle liggende til ungenes bruk, med kontantkort, som de har brukt når de har gått hjem fra skolen alene.

[Sofies mamma]

Tidene forandrer seg raskt

Min eldste ble 11 år gammel i år og så og si alle i klassen fikk mobil når de fylte 10 år gamle (kun min datter som fikk før fordi vi foreldre er døve og vi må kunne sende SMS til hverandre).

Mellomstejenta mi fylte åtte i år og alle i klassen minus en elev fikk mobil til bursdagen i år....

Jeg lurer på når det blir normalt at minstemor på fire får mobil?

Jeg har aldri tenkt på hvor genialt det er at SMS har kommet for de som er døve eller som har så store språkproblemer at de ikke kan snakke i tlf. Det må jo ha vært en vanvittig revolusjon. Snakker barna deres med hverandre og tegnspråk med dere og i familiesituasjoner? Dette er noe jeg alltid har vært interessert i og lurer på om jeg skal ta et friår for å studere, så nå ble jeg meget nysgjerrig. Svar om du vil bare, ellers overse det.

[Gjest togli]

Jeg har aldri tenkt på hvor genialt det er at SMS har kommet for de som er døve eller som har så store språkproblemer at de ikke kan snakke i tlf. Det må jo ha vært en vanvittig revolusjon. Snakker barna deres med hverandre og tegnspråk med dere og i familiesituasjoner? Dette er noe jeg alltid har vært interessert i og lurer på om jeg skal ta et friår for å studere, så nå ble jeg meget nysgjerrig. Svar om du vil bare, ellers overse det.

''Jeg har aldri tenkt på hvor genialt det er at SMS har kommet for de som er døve eller som har så store språkproblemer at de ikke kan snakke i tlf. Det må jo ha vært en vanvittig revolusjon.''

Ja, ikke skjønner jeg hva vi gjorde før SMS kom;) Jeg tror nok det er det viktigste som har kommet oss døve til gode

''Snakker barna deres med hverandre og tegnspråk med dere og i familiesituasjoner?''

Nå er både mannen min og jeg tospråklige og veksler mellom å bruke begge språkene, så her hjemme bruker ungene mest talespråk. Vi kan gjerne snakke til dem på tegnspråk, men så svarer de på talespråk. De har mye tegn inne, men er litt klossete når de skal bruke språket selv;)

''Dette er noe jeg alltid har vært interessert i og lurer på om jeg skal ta et friår for å studere, så nå ble jeg meget nysgjerrig. Svar om du vil bare, ellers overse det.''

Veldig kjekt at du spør:) Informasjon til storsamfunnet er alfa og omega for oss som er litt "eksotiske"

Det er stor mangel på f.eks. tegnspråktolker i Norge og de som er nyutdannet får jobb med det samme. Tolkeutdanning tar mer enn et år, men man kan ta det på ulike måter (deltid/heltid osv).

For et par uker siden ble norsk tegnspråk innlemmet i stortingets språkmelding og språket vårt ble endelig anerkjent som norges fjerde offisielle språk:) I den forbindelse vil jeg tro det er enda større behov for tegnspråkkompetente personer i Norge

[Sofies mamma]

''Jeg har aldri tenkt på hvor genialt det er at SMS har kommet for de som er døve eller som har så store språkproblemer at de ikke kan snakke i tlf. Det må jo ha vært en vanvittig revolusjon.''

Ja, ikke skjønner jeg hva vi gjorde før SMS kom;) Jeg tror nok det er det viktigste som har kommet oss døve til gode

''Snakker barna deres med hverandre og tegnspråk med dere og i familiesituasjoner?''

Nå er både mannen min og jeg tospråklige og veksler mellom å bruke begge språkene, så her hjemme bruker ungene mest talespråk. Vi kan gjerne snakke til dem på tegnspråk, men så svarer de på talespråk. De har mye tegn inne, men er litt klossete når de skal bruke språket selv;)

''Dette er noe jeg alltid har vært interessert i og lurer på om jeg skal ta et friår for å studere, så nå ble jeg meget nysgjerrig. Svar om du vil bare, ellers overse det.''

Veldig kjekt at du spør:) Informasjon til storsamfunnet er alfa og omega for oss som er litt "eksotiske"

Det er stor mangel på f.eks. tegnspråktolker i Norge og de som er nyutdannet får jobb med det samme. Tolkeutdanning tar mer enn et år, men man kan ta det på ulike måter (deltid/heltid osv).

For et par uker siden ble norsk tegnspråk innlemmet i stortingets språkmelding og språket vårt ble endelig anerkjent som norges fjerde offisielle språk:) I den forbindelse vil jeg tro det er enda større behov for tegnspråkkompetente personer i Norge

Ante ikke at det hadde blitt offisielt språk, knallbra.

Det er vel 3-årig studie, jeg har lurt litt på å ta en årsenhet i første omgang og bruke det på en litt annen måte en tolk.

Jeg har vært innom tanken med bachelor før, sjekket for noen år siden. Da var det altfor få i Norge, veldig greit å få jobb "overalt", men begynnerlønna var på 260 000. Det er jo latterlig lavt når behovet er så stort og alternativet mitt den gang var å jobbe i videregående skole med med 80 000 mer i årslønn. Og per i dag ser jeg at forskjellen har økt! Det er helt latterlig håpløst.

Har du følt at dere har fått hjelpen dere trenger eller er det en evig kamp om "å nå fram" i systemer?

[Gjest togli]

Ante ikke at det hadde blitt offisielt språk, knallbra.

Det er vel 3-årig studie, jeg har lurt litt på å ta en årsenhet i første omgang og bruke det på en litt annen måte en tolk.

Jeg har vært innom tanken med bachelor før, sjekket for noen år siden. Da var det altfor få i Norge, veldig greit å få jobb "overalt", men begynnerlønna var på 260 000. Det er jo latterlig lavt når behovet er så stort og alternativet mitt den gang var å jobbe i videregående skole med med 80 000 mer i årslønn. Og per i dag ser jeg at forskjellen har økt! Det er helt latterlig håpløst.

Har du følt at dere har fått hjelpen dere trenger eller er det en evig kamp om "å nå fram" i systemer?

Det er uansett behov for tegnspråkkyndige, enten man blir tolk eller noe helt annet

Det stemmer at tolkeutdanningen er treårig og da lærer man tolking for døve, døvblinde og skrivetolking. Noen velger bare deler av denne utdanningen.

Jeg føler egentlig ikke at det er noen problemer med å være døv. Det er en veldig grei "diagnose" folk lett forstår

Det var nok mye større problemer før når jeg var yngre. Jeg har normalt talespråk og kalte meg tunghørt og det var nok litt mer diffust for folk oppe i systemet;) Mamma og pappa kjempet nok noen kamper i forhold til tilrettelegging, tekniske hjelpemidler osv.

Nå er liksom løypa oppkjørt, så jeg kan flyte på tidligere avgjørelser. Får de tekniske hjelpemidlene jeg trenger osv

Noe mer enn tekniske hjelpemidler for å lette hverdagen trenger jeg ikke, men det kan jo være at jeg trenger hjelp fra NAV for å finne meg jobb en eller annen gang. Pr. idag har dette gått veldig glatt og jeg har blitt headhuntet til flere jobber der man trenger teoretisk og praktisk tegnspråkkompetanse f.eks. kombinert med pedagogikk.

[Sofies mamma]

Det er uansett behov for tegnspråkkyndige, enten man blir tolk eller noe helt annet

Det stemmer at tolkeutdanningen er treårig og da lærer man tolking for døve, døvblinde og skrivetolking. Noen velger bare deler av denne utdanningen.

Jeg føler egentlig ikke at det er noen problemer med å være døv. Det er en veldig grei "diagnose" folk lett forstår

Det var nok mye større problemer før når jeg var yngre. Jeg har normalt talespråk og kalte meg tunghørt og det var nok litt mer diffust for folk oppe i systemet;) Mamma og pappa kjempet nok noen kamper i forhold til tilrettelegging, tekniske hjelpemidler osv.

Nå er liksom løypa oppkjørt, så jeg kan flyte på tidligere avgjørelser. Får de tekniske hjelpemidlene jeg trenger osv

Noe mer enn tekniske hjelpemidler for å lette hverdagen trenger jeg ikke, men det kan jo være at jeg trenger hjelp fra NAV for å finne meg jobb en eller annen gang. Pr. idag har dette gått veldig glatt og jeg har blitt headhuntet til flere jobber der man trenger teoretisk og praktisk tegnspråkkompetanse f.eks. kombinert med pedagogikk.

Det er bra, nok av de som ikke blir behandlet bra fordi de ikke er A4. Spennende å høre om!

[Gjest Valnøtt]

Min yngste fikk til seksårsdagen han. Nå var det litt spesielt da, men eldstemann fikk da han ble åtte. De fleste hadde i løpet av kort tid etter ham husker jeg.

[Gjest togli]

Det er bra, nok av de som ikke blir behandlet bra fordi de ikke er A4. Spennende å høre om!

:-)

[AneM1365380603]

Den eldste fikk mobil da hun var 10-11 år. Den neste fikk da han ble 10.

[frosken]

Som togli sier så ser det ut til at "aldersgrensen" synker veldig raskt i forhold til det å få mobiltelefon. Niesen min fikk når hun gikk i 5, broren hennes fikk i slutten av 3, og de niåringene jeg kjenner har nå stort sett mobil.

[Gjest teknologisk utvikling]

Dette er veldig variabelt. Jeg vet om mange som har "prinsipp" i mot at barna skal få telefon, og som er veldig opptatt av å holde igjen så lenge som mulig.

Personlig er jeg av den oppfatning at mobiltelefon er et redskap, og jeg ser ingen grunn til holde igjen dersom jeg mener at ungene har nytte av eller glede av mobiltelefonen.

Vi har sett dette litt på samme linje som bruk av PC / internett, Nintendo, Playstation, osv. I dag finnes disse tingene, så hvorfor skal vi forvente at ungene ikke skal bruke disse?

Våre barn fikk derfor mobiltelefoner så snart de var i stand til å lese SMS-meldinger. Eldstemann var 6 1/2, yngste var 5 1/2. På det tidspunktet var han den eneste i klassen (1. klasse) som hadde mobiltelefon, og hun var definitivt eneste i barnehagen.

Mobiltelefonen brukes delvis til å holde kontakt med besteforeldre, tanter, onkler osv på SMS og MMS, delvis til kamera, delvis til å spille på. Vi syns det er helt naturlig og riktig at ungene lærer å bruke mobiltelefon. De har forøvrig også egne mail-adresser, og kan både sende og motta mail. Begge har også Nintendo DS.

[Gjest togli]

Dette er veldig variabelt. Jeg vet om mange som har "prinsipp" i mot at barna skal få telefon, og som er veldig opptatt av å holde igjen så lenge som mulig.

Personlig er jeg av den oppfatning at mobiltelefon er et redskap, og jeg ser ingen grunn til holde igjen dersom jeg mener at ungene har nytte av eller glede av mobiltelefonen.

Vi har sett dette litt på samme linje som bruk av PC / internett, Nintendo, Playstation, osv. I dag finnes disse tingene, så hvorfor skal vi forvente at ungene ikke skal bruke disse?

Våre barn fikk derfor mobiltelefoner så snart de var i stand til å lese SMS-meldinger. Eldstemann var 6 1/2, yngste var 5 1/2. På det tidspunktet var han den eneste i klassen (1. klasse) som hadde mobiltelefon, og hun var definitivt eneste i barnehagen.

Mobiltelefonen brukes delvis til å holde kontakt med besteforeldre, tanter, onkler osv på SMS og MMS, delvis til kamera, delvis til å spille på. Vi syns det er helt naturlig og riktig at ungene lærer å bruke mobiltelefon. De har forøvrig også egne mail-adresser, og kan både sende og motta mail. Begge har også Nintendo DS.

Jeg er enig med deg. Alt nytt er litt "skummelt" og vi bruker tid på å venne oss til tanken

Jeg kan f.eks. huske at vi maste om videospiller hjemme og foreldrene mine syntes det var noe tøys! "Alle" andre fikk, men ikke vi. Vi burde klare oss med NRK

Det tok ikke så altfor lang tid før foreldrene mine tok til vett de heller

Når eldstejenta (nå 11) var liten var det endel snakk om data og småbarn. Man burde helst holde ungene unna datamaskinen. Idag er det vel nærmest uhørt å holde en unge borte fra data. Tenk på alt ungen går glipp av

Vi blir mer og mer vant til mobiltelefon. I starten var det enormt fokus på mobiltlf i skolen osv. Ungene sendte meldinger i timene, fikk inndratt mobilen etc.. Idag får min femteklassing lov å ha mobil på skolen, men den skal være avslått og ligge i sekken i timene. I friminuttene får de lov å ha den på. De har lært hvilke regler som gjelder for å ta bilder, videoopptak osv., så dette har de så godt innarbeidet at det er null problemer.

Jeg tror at jo mer ungene får lov å bruke mobil, jo mer vant blir de til å bruke mobilen på etisk riktig måte. For mange restriksjoner tror jeg heller har motsatt virkning.

Det er en tendens til at vi foreldre holder igjen fordi vi mener slik og sånn uten at vi egentlig kanskje har tatt oss opp en egen personlig mening. Hva er egentlig problemet med at et lite barn får mobil? Jo, det koster kanskje litt, men jeg tror ikke det er her problemet med alder og mobil spiller inn...

Vi har dannet oss en generell mening om bruk av mobil til små barn og har bestemt oss for at barna ikke bør få mobil så og så tidlig - men hvorfor vi mener dette er jeg ikke helt sikker på om vi har klart for oss ;-)

[Gjest togli]

Som togli sier så ser det ut til at "aldersgrensen" synker veldig raskt i forhold til det å få mobiltelefon. Niesen min fikk når hun gikk i 5, broren hennes fikk i slutten av 3, og de niåringene jeg kjenner har nå stort sett mobil.

Det er nesten som å ta hull i ørene... Jeg fikk ikke hull før jeg var 12, min tre år yngre søster fikk når hun var 10 og vår ynste søster når hun var 6 ;-)

(men utsettelse av hull i ørene har kanskje en litt mer dokumentert positiv årsak;))

[Gjest teknologisk utvikling]

Jeg er enig med deg. Alt nytt er litt "skummelt" og vi bruker tid på å venne oss til tanken

Jeg kan f.eks. huske at vi maste om videospiller hjemme og foreldrene mine syntes det var noe tøys! "Alle" andre fikk, men ikke vi. Vi burde klare oss med NRK

Det tok ikke så altfor lang tid før foreldrene mine tok til vett de heller

Når eldstejenta (nå 11) var liten var det endel snakk om data og småbarn. Man burde helst holde ungene unna datamaskinen. Idag er det vel nærmest uhørt å holde en unge borte fra data. Tenk på alt ungen går glipp av

Vi blir mer og mer vant til mobiltelefon. I starten var det enormt fokus på mobiltlf i skolen osv. Ungene sendte meldinger i timene, fikk inndratt mobilen etc.. Idag får min femteklassing lov å ha mobil på skolen, men den skal være avslått og ligge i sekken i timene. I friminuttene får de lov å ha den på. De har lært hvilke regler som gjelder for å ta bilder, videoopptak osv., så dette har de så godt innarbeidet at det er null problemer.

Jeg tror at jo mer ungene får lov å bruke mobil, jo mer vant blir de til å bruke mobilen på etisk riktig måte. For mange restriksjoner tror jeg heller har motsatt virkning.

Det er en tendens til at vi foreldre holder igjen fordi vi mener slik og sånn uten at vi egentlig kanskje har tatt oss opp en egen personlig mening. Hva er egentlig problemet med at et lite barn får mobil? Jo, det koster kanskje litt, men jeg tror ikke det er her problemet med alder og mobil spiller inn...

Vi har dannet oss en generell mening om bruk av mobil til små barn og har bestemt oss for at barna ikke bør få mobil så og så tidlig - men hvorfor vi mener dette er jeg ikke helt sikker på om vi har klart for oss ;-)

Nettopp. Mange bruker argumenter som at barna ikke "har behov for" mobiltelefon, men med hånden på hjertet, det er det jammen meg mange voksne som ikke har heller. :-)

Jeg tror også at jo tidligere mobiltelefonen innarbeides som "normal" for ungene, jo mindre problemer blir det senere. Nå innarbeider vi regler for mobilbruk, og ungene blir vant til både mulighetene og begrensningene som ligger i det.

Det koster noen kroner, ja, men hvis man som foreldre mener at kostnadene ikke er noe problem - så hvorfor ikke. Vi lot barna få våre avlagte telefoner (vi bytter telefoner en gang i året... abonnement med bindingstid), og de fikk altså ett år gamle telefoner. De elsker å sende SMS til bestemor - og bestemor elsker å få SMS. De elsker å ta bilder, og eldstemann har fått lagt over masse musikk på sin, og bruker den mye som musikkavspiller. (Med ørepropper, heldigvis). Vi har nedlagt STRENGT forbud mot å ringe andre nummer enn de som er i adresseboka, og heller ikke lov å sende SMS til andre.

Jeg har ikke oppfattet at mobiltelefon er et statussymbol - men klart, hvis man som foreldre gjør dette eksklusivt nok gjennom å nekte dem det inntil de blir 12 år, da blir det status. :-) "Mobiltelefon? Å ja. Det har jeg hatt siden jeg gikk i barnehagen. Big deal..."

[Gjest togli]

Nettopp. Mange bruker argumenter som at barna ikke "har behov for" mobiltelefon, men med hånden på hjertet, det er det jammen meg mange voksne som ikke har heller. :-)

Jeg tror også at jo tidligere mobiltelefonen innarbeides som "normal" for ungene, jo mindre problemer blir det senere. Nå innarbeider vi regler for mobilbruk, og ungene blir vant til både mulighetene og begrensningene som ligger i det.

Det koster noen kroner, ja, men hvis man som foreldre mener at kostnadene ikke er noe problem - så hvorfor ikke. Vi lot barna få våre avlagte telefoner (vi bytter telefoner en gang i året... abonnement med bindingstid), og de fikk altså ett år gamle telefoner. De elsker å sende SMS til bestemor - og bestemor elsker å få SMS. De elsker å ta bilder, og eldstemann har fått lagt over masse musikk på sin, og bruker den mye som musikkavspiller. (Med ørepropper, heldigvis). Vi har nedlagt STRENGT forbud mot å ringe andre nummer enn de som er i adresseboka, og heller ikke lov å sende SMS til andre.

Jeg har ikke oppfattet at mobiltelefon er et statussymbol - men klart, hvis man som foreldre gjør dette eksklusivt nok gjennom å nekte dem det inntil de blir 12 år, da blir det status. :-) "Mobiltelefon? Å ja. Det har jeg hatt siden jeg gikk i barnehagen. Big deal..."

Enig med deg!