Migrene/skremmende anfall/endret hodepine!

[Gjest PainHead]

27 år, jente. Eksisterende helseproblemer: - Diabetes type 1 (12 år, velregulert med insulinpumpe) - Epilepsi (10 år, anfallsfri siste 2,5 år på nedenfornevnte medisiner. - Migrene - Bipolar 2 (i sjakk) - Født sterkt svaksynt (genetisk betinget, ikke progressiv sykdom) (oi nå følte jeg meg som en hypokonder!!!!!) Medisiner: - Lamictal 500mg/døgn - Rivotril 4mg/døgn - Seroquel 650mg/døgn EVT: Maxalt v/migrene, zopiclone ved søvnprobl. Jeg har hatt migrene siden slutrten av tenåra, og visst hva det har vært siden det ligger veldig til familien. Rundt mars dette året endret det seg. Migreneanfallene ble mer hyppige for å si det mildt. Kunne ha ett ellre to, kanskje tre i løpet av en mnd før. Men plutselig hadde jeg flere i uka, så jeg tok det opp først opp med lege da - nevrologen som har fulgt meg opp ifm. epilepsi. Fikk prøve Almogran og så Maxalt som anfallsmedisin, sistnevnte med god effekt. Fører også nitidig logg over anfall/alvorlighetsgrad/behandling/effekt/varighet. Vi var enige om å se dette an og ikke hoppe på forebyggende medisinering uten videre. Har noen klare triggere, men det har vært mange anfall jeg ikke har sett noe årsak til. Prøver å komme meg inn og ut av senga til noenlunde samme tid, ete regelmessig etc. Men i det siste har det endret seg. Forrige avtale hos nevrologen fikk jeg framskyndet fordi jeg bekymret meg, MR ble bestilt (mest for å gi meg sinnsro tror jeg). Tatt undersøkelsen for et par uker siden uten å ha hørt noe. Regner derfor med at det ikke er noe galt. Men som sagt: Ting har endret seg noe. Mandag 23.6 hadde jeg en fæl opplevelse. Var på kveldden, satt i en telefonsamtale og merket at jeg plutselig begynte å få hodepine. Husker jeg bemerket det - fortsatte samtalen, men måtte etter kort tid avbryte nærmest midt i en setning pga. raskt tiltagende sterke smerter. Tok omgående Maxalt, men høyst sannsynlig hadde nok ikke denne effekt. Pleier å kjenne virkning etter 45-60min. Imidlertid skjedde ikke dette. Hodepinen tiltok mer, forble forferdelig. Selve smertene begynte nokså akutt, tok seg opp i løpet av et kvarters tid. De satt nokså konsentrert bak høyre øye og et avgrenset område rundt. Kjentes som om noen prøvde å kjøre en heit spiker igjennom øyet på meg. Rant noe fra øyet. Dette var så sterke smerter at jeg ikke klarte å være i ro, totalt ulikt migreneanfallene mine. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det om hodepine, men det er seriøst noe av de verste smertene jeg har opplevd! Følte jeg like gjerne kunne hoppa fra verandaen. Dro på legevakta etter halvannen time ca., men ble ikke tatt veldig alvorlig. "Vi har så mye å gjøre nå, du må vente. Ser du har sterke smerter, så vi tar det så fort som mulig. Ble plassert i en "bås" der det står sånne bårer. En stressa sykepleier kom og tok blodtrykk som rutine, selvsagt høyt. Husker ikke dette helt klart, men tror undertrykket var noen og nitti (jeg har en sterk tendens til hvit frakk blodtrykk også). Men med de smertene ville det vel være merkelig med normalt blodtrykk uansett. Jeg ble tilbudt paracet (*le frustrert i etterkant*), fikk beskjed om å legge meg ned å slappe av. Imidlertid fløy den sykepleieren av sted før jeg i det hele tatt fikk sagt at jeg hadde for vondt til å være i ro. Det skarpe lyset og alle "sykehuslydene" gjorde meg sprø. Følte meg psykisk også veldig stressa. Jeg gikk fram og tilbake på den klaustrofobiske plassen jeg var tildelt bak forheng. Noe lege dukket ikke opp, og selvsagt forsvant hodepinen som dugg for sola før han kom. Anfallet kan ha vart 2,5 timer IKKE mer enn tre i alle fall. Legen var ung, turnuskandidat, ikke norsk. Jeg snakker dialekt... Vanskelig kommunikasjon, men denne legen hang seg opp i blodtrykket mitt og tok det på nytt. Da ble jeg selvsagt enda mer stressa, så målingen ble høyere. Demed så han en hyperstressa pasient med høyt blodtrykk. Forsøkte å forklare at jeg ikke har hypertensjon, utelukket det ved døgnmåling for noen mnd siden. Følte meg ikke tatt på alvor, ikke så mye spørsmål om selve hodepinegreia. Eneste var hvor jeg ville plassert smertene på en skala opp til ti, sa åtte. En slurvete utført nevro-undersøkelse (Jeg kjenner prosedyrene, for jeg har blitt undersøkt nevrologisk en og annen gang for å si det sånn). Denne legen mente derfor at hele greia var forårsaket av stress og høyt blodtrykk. Jeg ble oppgitt, men samtidig fikk jeg ikke til å forklare så mye selv fordi jeg nok var veldig preget av situasjonen - skremt. Så enden på det besøket var at jeg fikk med en pinx forte jeg ikke trengte, samt en Zopiclone. Følte meg på tross av de høyspente nervene temmelig sliten, så jeg fikk sove greit da jeg kom hjem. Jeg vet at det ikke er noe med øynene mine, halvannen måned siden jeg var til kontroll hos øyelegen. Hadde time hos diabetesspesialisten min et par dager etter denne episoden, ble beroliget på den blodtrykksgreia. Ikke noe galt funnet gjennom en vanlig undersøkelse, tok en haug med blodprøver. Ikke noe galt der heller, ettersom jeg ikke har hørt noe. EKG også helt normalt . Fikk bare beskjed om at det nok var best å ta det opp med nevrologen min fortest mulig... Jeg har ikke gjort det, pga ferie og ... fordi jeg hater å rushe avtaler. Føler at jeg maser, og sikkert bekymrer meg unødig. Daua jo ikke av det anfallet tross alt. Har ikke hatt flere sånn type "morderanfall." Hatt noen migreneanfall som har vært "normale." Men jeg har begynt å få av-og-på hodepine daglig. Den sitter gjerne lokalisert på samme måte som beksrevet for det kraftige anfallet. Oftest på høyre side, men opplever også lignende smerter på venstre side. Men aldri begge samtidig, eller skiftende side under en episode. Migrenehodepinen skifter gjerne sider under anfall, den er bankende og sitter ofte over en hel halvside. Med det jeg har nå kjennes øyet irritert, det renner litt av det.Smertene er som nevnt skarpe og "varme", ikke pulserene eller trykkende. Episodene varer skjelden mer enn en time. Smertene er moderate, så jeg holder det ut. Fungerer, drar meg igjennom det. Blir jo fortere sliten, så jeg er ganske lei av det nå. Under episodene kan jeg også oppleve tett eller rennende nese på samme side som hodepinen. Jeg tviler dog på de diagnosene jeg frykter mest (cluster/hortons, eph el.lign), siden smertene ikke er så sterke, våkner heller ikke av hodepina på natta. Noen gager drømmer jeg utrolig livaktig at jeg har sterke smerter ett eller annet sted - har lurt på om det er noe reelt jeg senser igjennom søvn eller bare drøm enkelte ganger.... Så nå lurer jeg bare på hva som skjer med meg. Denne uka har jeg ikke hatt migrene, bare denne av-og-på greia. Er ganske merkelig, for det ser ut som fysisk aktivitet kan utløse det. Imidlertid har jeg problemer med å være i ro når det gjør vondt. Jeg er fortsatt redd for å få anfall på linje med skrekkoplevelsen min i juni. Jeg har visstnok høy smerteterskel. Har sydd mange sting uten bedøvelse, ikke lokalbedøvelse noe sted med mindre jeg MÅ. Hatt brist i et par ribbein uten å gjøre noe særlig med det (og de smertene var barnemat i forhold til den hodepina) . Husker jeg lurte på om jeg kunne ha en brist eller et brudd etter fallet som forårsaket det, men det ble ikke bekreftet før de så det på rtg som ble tatt seinere i en annen anledning. Det også veldig vanskelig å føre kalender over hodepinen slik den opptrer nå. Føler meg ikke skremt av hodepinen jeg for tiden opplever, men jeg er redd for at den skal utarte og ødelegge livskvaliteten min - som har nok belastninger som det er. Men hva kan det komme av tro? - Merkelig form for migrene? - Blandet ett eller annet merkelig hodepinestyr? - Nerver i klem? -Epilepsi? (er krampeanfall jeg har hatt før. Normalt EEG hele veien, siste fra juni i år) - Bare stress? - Kan man oppleve ett ENKELTSTÅENDE cluster-lignende anfall (tenker da på det i juni)? - Hvor høyt blodtrykk skal man ha før det gir hodepine, og hvordan arter slik hodepine seg? - Er det så stor grunn til bekymring at jeg bør prøve å framskynde avtalen hos nevrologen i slutten av August? Han var rock solid sikker på at det jeg har er migrene sist jeg var der, men det var før endringene kom. Jeg var også sikker på migrenediagnosen, bare litt bekymret fordi jeg plutselig var så mye plaget. Nå lurer jeg. - Noe spesielt jeg bør være forberedt på å bli spurt om hos nevrologen? - Noe du synes jeg bør spørre meg selv om? I værste fall kunne vel dette ha vært hjerneblødning eller "warning leak," men tviler veldig på det. Jeg er ellers skjeldent syk - utover de kroniske tingene da. Det er ikke disposisjon for slag eller hjerneblødning i familien. Bruker heller ikke P-piller som kan lage rot. Diabetesen er så godt kontrollert at spesialisten mener jeg er godt utenfor komplikasjonsfare. Jeg har heller ikke pollenallergi eller noe slikt (som kan irritere øynene). Det som forårsaker synshemmingen min medfører heller ikke slike symptomer. Dette ble langt, og jeg håper du ikke har slitt deg ut og fått hodepine selv av dette innlegget . Jeg ville imidlertid sette enorm pris på det om du har noe å si. Jeg er ikke ute etter å få en diagnose, men et hvert fornuftig innspill kan hjelpe! På forhånd takk!