Hjertesvikt?

[Gjest Lei meg hele tiden]

Mann 32 år gammel. Har hatt et enormt langt sykdomsbilde, bestående av hjertefokus pga ekstrasystoler som ikke ble avdekket/diagnosert og tatt på alvor før det hadde gått meget lang tid. Gav en hjerteangst over tid. Har påvist sensitivt hjerte, og ekstrasystoler som ikke skal være farlig. Jeg får ekstraslag 90% av tiden når de sier de skal avta, som ved fysiske utfordringer, opphisselse og adrenalin. De siste 8 mnd har jeg vert svimmel. Nautisk vertigo. Har gått runden med eksperter, og tatt MR av hodet, blodprøver osv. Alt har vert fint. I perioder har jeg vert SÆRS tung. Tungpustet, og generelt tung i kroppen, tunge hjerteslag, får puls og følelsen av å være sliten bare av å ta på sko, eller snakke og gå enkle trapper.. Jeg kan lese meg frem til å ha alle symptomer på hjertesvikt untatt ødemer el vann i ankler. I tillegg har jeg gått med blodtrykksmåler i 24 timer nylig, som viser et generelt lavt trykk, med enkelte episoder (om natten når sover, og når jeg akkurat har våknet. Da føles det som man skal sprenge, og man får "hjertesviktfølelsen med tunghet beskrevet over igjen) med veldig lave verdier. Ingen lege har sett på tallene enda, men de laveste tall var Syst.84, og diast.42, mens resten (hoveddelen) av de 24 timene varierte mellome Syst.90-110, og dast 60-79. Jeg ser at dette kan være symptomer på hjertesvikt. Jeg har vert undersøkt med ultralyd, ekg og belastning hos hjertespes som sier d er ikke snakk om svikt. Men dette var for ca 3 mnd siden, da jeg ikke var i en sånn dårlig "periode" som nå, og er redd for at svikt må taes der og da når man har en dårlig periode. Selv om leghen har sagt jeg har svikt eller ikke. Det går ikke og kommer . Har ellers et relativt stiollesittende liv, med meget dårlig kosthold. Jeg er meget bekymret, redd og utrolig lei nå. Jeg vil ha en diagnose, eller avkrefte hva dette er og ikke er, da jeg faktisk bare er nødt til å sitte å se at livet mitt fortsetter uten meg. Har hatt problemer med å stole blindt på legen da han tidligere avfeide at jeg hadde ekstraslag, og kunne føle min egen puls. Jeg skal ta prøver på tungmetaller, og div andre blodprøver på oppfordring fra andre. Men jeg har liksom låst meg litt på hjertesvikt teorien.....:-(

[Gjest kanskje lurt å prøve å glemme?]

du,

det høres ut som du er virkelig godt utredet fra legen din? ekstraslag er noe de fleste av oss har, det er ikke farlig. Det er ingen grunn til at du skal ha hjertesvikt, det ville blitt oppdaget på alle de nevnte undersøkelsene dine. Den blodtrykksmålingen var jo ikke avskrekkdende heller. Jeg tror du burde forsøke å legge fra deg teorien om hjertesvikt og kanskje forsøke å konsentrere deg om ikke å kjenne på alle kroppens sånne rare signaler hele tiden. Tror du bare kommer dypere inn i en vond sirkel av det; virker som du er grundig nok utredet til å kunne utelukke alt det som er farlig.

[kaj1]

du,

det høres ut som du er virkelig godt utredet fra legen din? ekstraslag er noe de fleste av oss har, det er ikke farlig. Det er ingen grunn til at du skal ha hjertesvikt, det ville blitt oppdaget på alle de nevnte undersøkelsene dine. Den blodtrykksmålingen var jo ikke avskrekkdende heller. Jeg tror du burde forsøke å legge fra deg teorien om hjertesvikt og kanskje forsøke å konsentrere deg om ikke å kjenne på alle kroppens sånne rare signaler hele tiden. Tror du bare kommer dypere inn i en vond sirkel av det; virker som du er grundig nok utredet til å kunne utelukke alt det som er farlig.

Først takk for svaret, du mener nok godt. Men jeg er ikke på korstog. Jeg er ikke lengre opphengt eller redd for at dette skal være farlig. Farlig eller ikke, det HEMMER meg i livet FYSISK.

Jeg er ikke redd for å dø osv, jeg blir fysisk stoppet i å leve. Dermed kan man ikke "glemme" det. Du vil ikke kunne "glemme" en knekt fot, kunne du vel?

[Gjest hallosann]

Jeg har selv vært plaget av ekstracystoler og vet godt at dette kan sette en helt ut av spill. Jeg ble rett og slett redd og overfokusert på at her MÅ det være noe galt fatt. Dette førte til en meget ond sirkel, hvor passitivitet selvsagt var en del av denne sirkelen.

Passitivitet førte selvsagt igjen til fysisk utmattelse, svimmelhet ved den minste bevegelse. Tungpust ved minimal aktivitet, men jeg turte jo ikke presse meg over dette på denne tiden - da var jeg jo sikker på at det kom til og gå riktig galt.

For meg ble "redningen", altså veien ut av bekymringer og en passiv tilværelse, et rehabiliteringsopphold. Her ble jeg gradvis trent opp tilbake til en tilnærmet normal tilværelse innenfor trygge rammer. I ettertid har jeg selvsagt måttet kjempe mot mine demoner på egenhånd. Men trening har mange positive effekter på dette, du vil føle deg bedre, ekstraslagene avtar og blir borte etter litt tid. Tungpust og svimmelhet forsvinner. Tankene avledes og du vil generelt ha det bedre. Trening/aktivitet vil i beste fall også få deg litt fokusert på et bedre kosthold.

Jeg vil avslutte med følgende og det vil sikkert føles som et litt slag under beltestedet: Du lider ikke av hjertesvikt, men din nåværende livsstil vil før eller siden føre deg dit, inn i et hjerteinfarkt eller påføre deg en livsstilssykdom. Så søk hjelp for og komme ut av det du holder på med. Du er 32 år og livet ditt står på vent - noe du selvsagt er smertelig klar over.

[Gjest Psyk av alt]

Først takk for svaret, du mener nok godt. Men jeg er ikke på korstog. Jeg er ikke lengre opphengt eller redd for at dette skal være farlig. Farlig eller ikke, det HEMMER meg i livet FYSISK.

Jeg er ikke redd for å dø osv, jeg blir fysisk stoppet i å leve. Dermed kan man ikke "glemme" det. Du vil ikke kunne "glemme" en knekt fot, kunne du vel?

Men du har væt utredet og fått bekreftet at dette ikke er farlig.

En knekt fot må behandles.

[kaj1]

Men du har væt utredet og fått bekreftet at dette ikke er farlig.

En knekt fot må behandles.

Igjen...Det er ikke om det er farlig eller ikke.... Det er om det hemmer meg. Og det gjør det jo til de grader. Svimmelheten mest. Mener du at en svimmelhet ikke må kureres på lik linje med en fot? Utrolig lite opplyst, saklig innlegg.

[kaj1]

Jeg har selv vært plaget av ekstracystoler og vet godt at dette kan sette en helt ut av spill. Jeg ble rett og slett redd og overfokusert på at her MÅ det være noe galt fatt. Dette førte til en meget ond sirkel, hvor passitivitet selvsagt var en del av denne sirkelen.

Passitivitet førte selvsagt igjen til fysisk utmattelse, svimmelhet ved den minste bevegelse. Tungpust ved minimal aktivitet, men jeg turte jo ikke presse meg over dette på denne tiden - da var jeg jo sikker på at det kom til og gå riktig galt.

For meg ble "redningen", altså veien ut av bekymringer og en passiv tilværelse, et rehabiliteringsopphold. Her ble jeg gradvis trent opp tilbake til en tilnærmet normal tilværelse innenfor trygge rammer. I ettertid har jeg selvsagt måttet kjempe mot mine demoner på egenhånd. Men trening har mange positive effekter på dette, du vil føle deg bedre, ekstraslagene avtar og blir borte etter litt tid. Tungpust og svimmelhet forsvinner. Tankene avledes og du vil generelt ha det bedre. Trening/aktivitet vil i beste fall også få deg litt fokusert på et bedre kosthold.

Jeg vil avslutte med følgende og det vil sikkert føles som et litt slag under beltestedet: Du lider ikke av hjertesvikt, men din nåværende livsstil vil før eller siden føre deg dit, inn i et hjerteinfarkt eller påføre deg en livsstilssykdom. Så søk hjelp for og komme ut av det du holder på med. Du er 32 år og livet ditt står på vent - noe du selvsagt er smertelig klar over.

Hallosann. Takk for et bra innlegg, jeg er egentlig enig med deg. Og skal vurdere dine utsagn kraftig. Disse tankene du har, er også mine til tider. Ekstrasystolene plager meg egentlig ikke i samme grad som de gjorde før jeg fikk vite at det faktisk var det det dreide seg om. Men svimmelheten på 8.de mnd er vrien!:-( Igjen takk for seriøst innlegg.

[Gjest hallosann]

Hallosann. Takk for et bra innlegg, jeg er egentlig enig med deg. Og skal vurdere dine utsagn kraftig. Disse tankene du har, er også mine til tider. Ekstrasystolene plager meg egentlig ikke i samme grad som de gjorde før jeg fikk vite at det faktisk var det det dreide seg om. Men svimmelheten på 8.de mnd er vrien!:-( Igjen takk for seriøst innlegg.

Bare hyggelig Svimmelhet vet jeg alt om - og de som ikke har vært der, vet/forstår ikke i hvilken grad dette er livshemmende. Tro meg når jeg sier at det går over relativt raskt når du tar grep og finner veien og gå.

[Gjest Psyk av alt]

Igjen...Det er ikke om det er farlig eller ikke.... Det er om det hemmer meg. Og det gjør det jo til de grader. Svimmelheten mest. Mener du at en svimmelhet ikke må kureres på lik linje med en fot? Utrolig lite opplyst, saklig innlegg.

Overså at du var svimmel. Skjønner at dette er belastende.

Men har du vurdert muligheten av at dette nå muligens er et sammensurium av symptomer og angst? Mener ikke å være ekkel nå altså!