Vi som aldri finner noen

[tjohei]

Hva er det med oss? Uattraktive, for kresen, liten sexlyst, skjult legning, utsatt for seksuelle overgrep, vanskelig personlighet?....

[Dmitri]

Det er noen som aldri finner seg noen kjæreste, bl.a. meg, så du er ikke alene. Jeg tror grunnene til at noen aldri finner noen er veldig forskjellige, det kan forsåvidt være alle grunnene du har nevnt, kanskje andre grunner? Det er vel helt subjektivt.

For min del så trodde jeg lenge det hadde med utseende mitt å gjøre. Jeg var helt overbevist om det. "Jeg er rett og slett fysisk uattraktiv", sa jeg til meg selv på en nonchalant måte, som om det bare var et faktum, og ikke noe mer; følte meg selvfølgelig ganske så ekkel etterpå, og utstrålte ganske sikkert ensomhet, desperasjon og depresjon, det alle leter etter hos en venn/kjæreste, ikke sant?

Det er nettopp der det ligger tror jeg, grunnen til min ensomhet: En uærlighet med meg selv. Jeg skyldte på alt av eksterne årsaker, som alle var utenfor min kontroll, brydde meg selvsagt ikke om de indre konfliktene og følelsene i meg selv...

Vi utstråler hvordan vi føler oss, mener jeg, og tiltrekker og frastøter folk nettopp på hvordan vi føler oss. Det med utseende blir, i hvert fall for meg, bare en unnskyldning. Det er andre grunner til at jeg føler meg ille og er litt utenfor. Skulle jeg fortsette med å være uærlig med meg selv, fokusert nettopp på akkurat utseende mitt, så ville jeg aldri ha kommet meg videre.

Er utseende ditt så forferdelig, eller er det kanskje bare noe du tror, og føler? Hvis det ikke har rot i virkeligheten, så fokuserer du aksnkje på feil område, og det er en blindvei.

[Gjest jeg har mange grunner for problemet du setter frem]

Jeg har en teori at om man ikke finner seg en kjæreste før 30 år så blir de beste opptatt. Og når man er over 30 år så blir man veldig kresen på en partner og vant til å klare seg selv . En mann ser ofte etter kvinner som trenger beskyttelse. Gammeldags oppfatning? tja,, tror bare at mannfolka er slik innebygd jeg da...

Dessuten er det viktig å være omgjengelig og glad i hverdagen slik at en partner blir sjarmert. Ingen vil være sammen med folk som har sære meninger eller er deprimerte eller negative til alt rundt seg.

Obs,,dette gjelder ikke alle folk selvom jeg skriver det slik, finnes unntak,, men tror flesteparten av befolkningen er slik.

Jeg hadde også rygget unna hvis et menneske hadde vært gift mer en to ganger eller hatt en haug med unger med forskjellige partnere. Da tenker man på at denne personen ikke er stabil i et forhold eller at det er noe annet alvorlig som kan dukke frem.

Ellers så tror jeg at noen mennesker aldri finner en partner fordi dem bor hjemme hos foreldrene når de selv forlengs burde hatt sitt eget sted å bo..det gir også varselklokker for meg.

[Lillemus]

Jeg har en teori at om man ikke finner seg en kjæreste før 30 år så blir de beste opptatt. Og når man er over 30 år så blir man veldig kresen på en partner og vant til å klare seg selv . En mann ser ofte etter kvinner som trenger beskyttelse. Gammeldags oppfatning? tja,, tror bare at mannfolka er slik innebygd jeg da...

Dessuten er det viktig å være omgjengelig og glad i hverdagen slik at en partner blir sjarmert. Ingen vil være sammen med folk som har sære meninger eller er deprimerte eller negative til alt rundt seg.

Obs,,dette gjelder ikke alle folk selvom jeg skriver det slik, finnes unntak,, men tror flesteparten av befolkningen er slik.

Jeg hadde også rygget unna hvis et menneske hadde vært gift mer en to ganger eller hatt en haug med unger med forskjellige partnere. Da tenker man på at denne personen ikke er stabil i et forhold eller at det er noe annet alvorlig som kan dukke frem.

Ellers så tror jeg at noen mennesker aldri finner en partner fordi dem bor hjemme hos foreldrene når de selv forlengs burde hatt sitt eget sted å bo..det gir også varselklokker for meg.

Enig med deg. ) Jeg har barn selv og hadde ikke hatt problemer om min partner hadde hatt barn fra før, men om han hadde hatt barn med flere kvinner fra før så hadde jeg vært skeptisk.

Likeså om han hadde vært gift mer enn en gang før (med mindre han var enkemann!). For ikke å snakke om en mann på over 30 som fremdeles bor hjemme... No-no.

Men jeg tror ikke man får stadig større problemer med å finne noen selv om man har rundet 30 og vel så det. ) Min kjære og jeg fant hverandre da vi var 36 og 37 og vi har så absolutt ambisjoner om å bli gamle sammen! )

[tjohei]

Det er noen som aldri finner seg noen kjæreste, bl.a. meg, så du er ikke alene. Jeg tror grunnene til at noen aldri finner noen er veldig forskjellige, det kan forsåvidt være alle grunnene du har nevnt, kanskje andre grunner? Det er vel helt subjektivt.

For min del så trodde jeg lenge det hadde med utseende mitt å gjøre. Jeg var helt overbevist om det. "Jeg er rett og slett fysisk uattraktiv", sa jeg til meg selv på en nonchalant måte, som om det bare var et faktum, og ikke noe mer; følte meg selvfølgelig ganske så ekkel etterpå, og utstrålte ganske sikkert ensomhet, desperasjon og depresjon, det alle leter etter hos en venn/kjæreste, ikke sant?

Det er nettopp der det ligger tror jeg, grunnen til min ensomhet: En uærlighet med meg selv. Jeg skyldte på alt av eksterne årsaker, som alle var utenfor min kontroll, brydde meg selvsagt ikke om de indre konfliktene og følelsene i meg selv...

Vi utstråler hvordan vi føler oss, mener jeg, og tiltrekker og frastøter folk nettopp på hvordan vi føler oss. Det med utseende blir, i hvert fall for meg, bare en unnskyldning. Det er andre grunner til at jeg føler meg ille og er litt utenfor. Skulle jeg fortsette med å være uærlig med meg selv, fokusert nettopp på akkurat utseende mitt, så ville jeg aldri ha kommet meg videre.

Er utseende ditt så forferdelig, eller er det kanskje bare noe du tror, og føler? Hvis det ikke har rot i virkeligheten, så fokuserer du aksnkje på feil område, og det er en blindvei.

Klart at man kan forbedre utseende sitt. Jeg har lagt på meg mye de siste årene, men nå er kiloene på vei nedover igjen:-). Det har vært mange som har vært interessert i meg, men ikke noen jeg har vært interessert i. Det er nok noe av problemet. Ellers så hende det jo at man kan være interessert i de som allerede er opptatt.

Men dette med hvordan man føler seg inni seg, tror jeg betyr mye. Jeg har lenge slitt med psykiske problemer (sosial angst, depresjon, personlighet) som kan ødelegge. Jeg kan også føle meg usikker på meg selv og hvem jeg er (identitetsproblemer).