Steforeldre - ikke alltid like enkelt

[Gjest the88]

Pappa har funnet seg en ny kone etter å ha vært enslig så lenge jeg kan huske. Jeg er jo glad for at han har funnet seg noen å være sammen med, men det er ikke bestandig så enkelt for meg. Jeg var nok ganske frekk og lite hyggelig i starten, så dermed har nok forholdet vårt kommet skjevt ut. Angrer på det nå, selvfølgelig, men det var vanskelig for meg også at pappa hadde ny dame, jeg var bare et barn selv om jeg var 10 år.. Det er jo ingen unnskyldning, men. Jeg merker at hun ikke er glad i meg, hun er høflig og liker meg nok men ikke noe mer enn det. Det sårer meg, for jeg har virkelig prøvd (etterhvert) å få oss to til å ha et bra forhold! Foreslått at vi kan gjøre ting sammen, prøvd å snakke med henne om ting i hennes liv og fortelle ting fra mitt liv, men hun er ikke mer interessert enn det som må til for høflighets skyld. Av og til er hun ikke høflig en gang. Jeg kan ikke skjønne at jeg skal være så vanskelig å være glad i, jeg er da ikke noen forbryter heller!

Det som nesten er verre er at hun kommer med små sarkastiske kommentarer ofte, som hvis jeg skal bort en helg - "du har råd til det ja" eller hvis jeg sier jeg er sliten etter jobb (ikke så veldig slitsom jobb) "du blir jo aldri fornøyd du". Og hvis jeg har gjort noe husarbeid ikke bra nok eller ikke har hatt tid (prioriterer ofte venner foran husarbeid desverre..) den dagen men har tenkt å gjøre det neste dag, da får jeg høre at jeg ikke er bra nok. Har jeg gjort det bra, ingen kommentar om hva jeg har gjort. Det er ikke det at det er noe alvorlige kommentarer, men de sårer meg og jeg tror det har gjort at jeg aldri føler meg bra nok. Jeg har aldri tenkt sånn over det før, tror nok det er slik det er. Etter å ha bodd borte et år takler jeg disse kommentarene dårligere enn før, og har ofte grått om kvelden når jeg har lagt meg. (jeg har jo egentlig ingen ordentlig grunn enn disse små "stikkene", så jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg gråter) Føler meg også slem, for ofte svarer jeg frekt på slike kommentarer uten å tenke meg om. De er jo egentlig ikke slemt ment tror jeg. Har tatt det opp i familien flere ganger, at jeg blir lei meg av at hun er sånn, og da blir det bedre en liten stund før det er det samme gamle.

Det er bare å bite tenna sammen, for jeg bor ikke hjemme lenger og jeg vil at pappa skal ha det bra ellers! Er bare litt lei meg for tida og trengte å få ut noen tanker.