Sykelig kontrollbehov! Hjelp!

[pus]

Hei

Jeg er ei jente på 34 år med 2 barn.

Jeg er i ferd med (hvis ikke jeg allerede har) å miste min kjæreste som jeg er veldig glad i! (ikke pappan)

Det er jeg som har gjort det slutt- for 5.gang - og denne gangen er han enig og synes det er til det beste-

det plager meg hinnsides at han er enig, jeg vil at han skal ville ha meg tilbake, men nå er han livredd for å havne tilbake.

Jeg gjør det antagelig slutt når jeg har blitt redd ,-

har jo gjort det slutt i alle forholdene mine,, antagelig for at jeg er redd for å bli forlatt.

For å fortelle litt om min opplevelse av ting i forholdet:

han har faktisk intresser og behov utenom meg og forholdet- og det takler jeg altså ikke. jeg blir svært nervøs og skjelven hvis han en sjelden gang i blant skal finne på noe med en kompis- og jeg er ikke redd for om han skal være utro, ettersom han som regel drar i skogen eller spiller sammen med kompisen sin-

men jeg er vel kanskje redd for at han skal ha det bra/bedre med andre enn når han er hos meg.

hvis han foreslår å besøke noen i hans familie f.eks. så finner jeg alltid en unnskyldning at det ikke passer- for det skal være når jeg har bestemt det og organisert det-

til og med når han spiller musikk (metall) så blir jeg engstelig, fordi jeg ikke liker musikken, og at han har en lidenskap jeg ikke kan dele med han.

Alt vi skal, når vi skal, hvem vi skal være med osv.så må jeg alltid ha en finger med i spillet og styre og herske og ta kontrollen-

så blir jeg lei han etterhvert, fordi han er så passiv og inititaitvløs... hehe.. stakar...

Jeg tror utelukkende alltid, at dersom han velger en kveld med kompisen sin, istedenfor meg, så bryr han seg ikke nok om meg, eller er glad nok i meg.

Synes det da er rart at han ikke tenker på hva jeg kan finne på- eller komme utfor, hvis jeg f.eks. går ut på byen.

men han er så trygg, rolig, laydback- og det også frusterer meg noe vannvittig :-(

jeg vil at han skal være sjalu!!! vet jo at det er fordi han selv er trofast og trygg og ikke ville funnet på noe sprell.

Jeg har jo gått så langt at jeg har rota med andre og styra masse, for å liksom late som han ikke er så viktig for meg osv.

stadig tester han på ting.

Men, poenget er nå til slutt, at han har vært ved min side, gjennom tykt og tynt og holdt ut.

men nå, tror jeg han har fått nok av å bli dumpa, styrt og kontrollert og være i fengsel.

han vil ikke tilbake til meg nå, tror jeg..

men, jeg "får lov" å besøke han til neste uke.. (selv om han ikke kontakter meg, og er veldig nøytral i meldingene sine...)

Kan dette være et tegn på at han nå:

A: har kommet seg videre, og er ikke redd for sine følelser- og at han har kontrollen og kanskje ser sitt snitt til å få litt sex?

B: vil at jeg skal komme, fordi han savner meg?

C: vil at jeg skal komme, for min skyld og det vi har hatt sammen?

D: er villig til å se hvor det bærer hvis vi roter oss borti hverandre igjen?

Burde jeg i såfall være der noen dager? Eller bare en dag og dra igjen? (altså for å vinne han tilbake)

har så vondt inni meg, og håper på masse svar!!!

takk

[Gjest Himmeloghaaaav]

Hehe, dette MÅ være et tulleinnlegg.

[Gjest Metalla]

Det høres nesten ut som en metallfyr jeg kjenner det der. Han elsker å gå i skogen og er så snill at han kan melkes :-)

Men du... Du er jo så nær målet på en måte nå. Du ser jo faktisk hva du driver med og hvordan du tenker. Prøv å tenke deg hvordan han har det når du driver sånn? Hvis du elsker ham så vil du jo at han skal ha det deilig, ikke sant? Kjæresten min liker også å gå i skauen, ligge i telt og kose seg, og ofte sammen med han andre jeg nevnte. Etter en slik tur er han så blid, og jeg også fordi han har hatt det så fint. Også er det så deilig å se ham igjen når vi har vært fra hverandre en natt - jeg kjenner ham så nær meg da.

Jeg synes det er deilig at han gjør ting han liker, og ikke minst at jeg slipper å bli med på de tingene han liker men som jeg ikke liker... Jeg synes det er deilig å kunne slappe av litt alene også jeg. Være asosial og lese en bok en hel kveld, eller bare kope foran tv, eller ha alenekveld med gutta og meg. Med ubarberte legger og det som verre er :-)))

Men - kjæresten din har det ikke godt når du driver sånn. Og om dette forholdet da sprakk så vil ikke den neste kjæresten din få det godt heller, så du må gjøre noe uansett om det er kjørt her eller ikke.

Du må få mer selvtillit. Og du må SLUTTE å manipulere slik du har manipulert denne stakkaren her. Du kan ikke gå rundt å rote med andre for å såre ham og gjøre ham sjalu!!!

Jeg synes det virker som om du tar det såpass langt at du kanskje bør prøve å få deg en time hos psykolog, eller kanskje en familierådgiver hvis det er vanskelig å finne en psykolog.

Det eneste positive jeg ser her er at du ihvertfall ser selv hva du driver med. Men det at du er bekymret over om forholdet fortsetter eller ikke til uka og ikkeom hvordan du kan gi din elskede ett bedre liv, gjør meg litt betenkt for å være helt ærlig

[petter smart]

Hvis dette mot all formodning ikke skulle være et tulleinnlegg:

Ta aldri kontakt med han igjen. Skulle han prøve å ta kontakt så ikke svar.

Han fortjener noen laaaaaangt bedre enn deg.

Og til deg, god bedring. Du har i alle fall innsett dine problemer, og det er første skritt på veien.

[mrxx]

Herre-min-jesus...

Svarer med forbehold at det ikke er et tulleinnlegg.

Dette må være verdens mest tålmodige mann, jeg har ikke holdt ut i to dager en gang. Hadde ikke orket å ha deg som nabo en gang, hvis jeg hadde sett snurten av slik galskap.

Du trenger virkelig hjelp.

[Gjest Xpilla]

Hvis du er virkelig, så bør du la ham være i fred og bruke lang tid på å jobbe med deg selv. Du innser jo hvordan du er selv, og det er jo en begynnelse!

[sola60]

Det høres nesten ut som en metallfyr jeg kjenner det der. Han elsker å gå i skogen og er så snill at han kan melkes :-)

Men du... Du er jo så nær målet på en måte nå. Du ser jo faktisk hva du driver med og hvordan du tenker. Prøv å tenke deg hvordan han har det når du driver sånn? Hvis du elsker ham så vil du jo at han skal ha det deilig, ikke sant? Kjæresten min liker også å gå i skauen, ligge i telt og kose seg, og ofte sammen med han andre jeg nevnte. Etter en slik tur er han så blid, og jeg også fordi han har hatt det så fint. Også er det så deilig å se ham igjen når vi har vært fra hverandre en natt - jeg kjenner ham så nær meg da.

Jeg synes det er deilig at han gjør ting han liker, og ikke minst at jeg slipper å bli med på de tingene han liker men som jeg ikke liker... Jeg synes det er deilig å kunne slappe av litt alene også jeg. Være asosial og lese en bok en hel kveld, eller bare kope foran tv, eller ha alenekveld med gutta og meg. Med ubarberte legger og det som verre er :-)))

Men - kjæresten din har det ikke godt når du driver sånn. Og om dette forholdet da sprakk så vil ikke den neste kjæresten din få det godt heller, så du må gjøre noe uansett om det er kjørt her eller ikke.

Du må få mer selvtillit. Og du må SLUTTE å manipulere slik du har manipulert denne stakkaren her. Du kan ikke gå rundt å rote med andre for å såre ham og gjøre ham sjalu!!!

Jeg synes det virker som om du tar det såpass langt at du kanskje bør prøve å få deg en time hos psykolog, eller kanskje en familierådgiver hvis det er vanskelig å finne en psykolog.

Det eneste positive jeg ser her er at du ihvertfall ser selv hva du driver med. Men det at du er bekymret over om forholdet fortsetter eller ikke til uka og ikkeom hvordan du kan gi din elskede ett bedre liv, gjør meg litt betenkt for å være helt ærlig

Jeg er så enig med deg. Dette er sykelig og uansett om denne mannen vil komme tilbake eller ikke må *pus* få hjelp til å komme ut av denne trangen. Hvordan er kontrollbehovet i forhold til barnet ? er det like ille?

[Glimtipper]

Jeg tror dette må være et tulleinnlegg.

Men om det ikke er det: Ikke bli sammen med han igjen, selv om du skulle få sjansen. Du trenger å jobbe med deg selv, lenge, før du er klar for et forhold.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke du skal dra i det hele tatt. Du har brukt han lenge nok.

Forhåpentligvis er han ferdig med deg og kan gå videre.

[Gjest singelogsang]

Du er mer ekstrem enn meg, men jeg kjenner igjen en del av det du nevner.

Jeg bestemte for 20 år siden at jeg skulle leve mitt liv som enslig, at jeg ikke orker all denne ulykken over noe som skulle gi meg lykken. Ikke orker jeg å utsette folk som jeg er glad i heller for all jævelskapen som bor i meg.

Mitt råd er at hvis du ikke orker å jobbe med deg selv så må du gi slipp. Sånne som oss skaper bare ulykke rundt oss og har det i bunn og grunn best som singel