Nyseparert, men skal jeg tilbake?

[Gjest uten signatur nå]

Kort fortalt så er jeg separert og forelsket i en annen, men jeg er også glad i far til barna mine. Det var gnisten som forsvant, og de siste årene har forholdet ikke gitt meg så mye. Mannen jeg er forelsket i kan jeg ikke få, så jeg må prøve å glemme ham. Skal jeg prøve å tenke på familie i steden for meg selv? Han vil ha svar fortest mulig, også på grunn av bosituasjon. Så jeg føler litt press og at jeg ikke har fått den tiden jeg trenger til ro, og tankene svirrer i et sant kaos. Jeg har følt at jeg har gjort det rette, men var det i håp om å få han jeg er forelsket i? Eller var det fordi jeg i noen år ikke har vært fornøyd i forholdet? Om jeg går tilbake til det vil hverdagene nok igjen bli som før, og da følte jeg at jeg ble tappet for energi. Flere ting burde blitt bedre men kan de det? På noen områder er jeg ikke sikker, men kanskje må jeg heller tenke på barna og familien. Nå har jeg vel handlet svært egoistisk da jeg "kastet ham ut".

Har dere noen tanker omkring dette? Vil jeg få mer ro om jeg tar ham tilbake?

[Gjest uten signatur nå]

-

[Glimtipper]

Jeg har ingen forutsetning for å besvare disse spørsmålene for deg. Det er bare du som vet om forholdet kan reddes eller ikke, og hva som var din motivasjon for å avslutte det.

Forøvrig kommer det nok flere svar etterhvert, det er under 24 timer siden du postet spørsmålet.

[Lillemus]

Før du rusher tilbake så er det kanskje en ide å ta noen timer hos en familieterapeut / samlivsterapeut?

Om du bare var blendet av denne mannen du ikke kan få eller om du virkelig ikke elsker mannen din lengre er det jo bare du selv som vet. Tenk godt over hva det var som gjorde at du gikk og snakk sammen med mannen din mange ganger og grundig før du bestemmer deg! Han må jo gi deg tid, samtidig skjønner jeg at han føler han ikke kan sitte på sidelinja i det uendelige og vente på deg heller.

[Gjest]

Stakkars deg...vet du virkelig ikke hva du vil i livet ? Får jeg ikke han så tar jeg han,,hmmm eller skal jeg kanskje vente.. det kan jo komme flere gode menn rekendes på ei fjøl..skjerp deg,

[Skogstrollet]

Stakkars deg...vet du virkelig ikke hva du vil i livet ? Får jeg ikke han så tar jeg han,,hmmm eller skal jeg kanskje vente.. det kan jo komme flere gode menn rekendes på ei fjøl..skjerp deg,

''Stakkars deg...vet du virkelig ikke hva du vil i livet ? Får jeg ikke han så tar jeg han,,hmmm eller skal jeg kanskje vente.. det kan jo komme flere gode menn rekendes på ei fjøl..skjerp deg,''

Så nedlatende. Lurer på hva du jobber med...

[Gjest uten signatur nå]

Stakkars deg...vet du virkelig ikke hva du vil i livet ? Får jeg ikke han så tar jeg han,,hmmm eller skal jeg kanskje vente.. det kan jo komme flere gode menn rekendes på ei fjøl..skjerp deg,

Det var ikke det jeg trengte å høre nå.

[Skogstrollet]

Det var ikke det jeg trengte å høre nå.

''Det var ikke det jeg trengte å høre nå.''

Det forstår jeg godt. Eneste personen som har sagt "stakkars deg" til meg jobbet på et sosialkontor.

[Gjest sjøstjerna]

enn om du sier det du sier i innlegget ditt?

At du er glad i han- men at forholdet har mistet gnisten. At du foreslår en pause- hvor dere bor fra hverandre- men evt dater hverandre og tar det derifra?

Skjønner at han vil ha svar. Ingen vil bli holdt gående på gress... Så om dere har slik pause så må du også være forberedt på at han kan få øynene opp for andre... og når du evt er moden for å fortsette forholdet så kan det være for sent- fordi han er forelsket på annet hold. Er dette ok tanke? Kjenn på det.

[Gjest uten signatur nå]

enn om du sier det du sier i innlegget ditt?

At du er glad i han- men at forholdet har mistet gnisten. At du foreslår en pause- hvor dere bor fra hverandre- men evt dater hverandre og tar det derifra?

Skjønner at han vil ha svar. Ingen vil bli holdt gående på gress... Så om dere har slik pause så må du også være forberedt på at han kan få øynene opp for andre... og når du evt er moden for å fortsette forholdet så kan det være for sent- fordi han er forelsket på annet hold. Er dette ok tanke? Kjenn på det.

Vi bor fra hverandre nå, men jeg har ikke hatt så mye tid alene siden det har vært ferie og vi har vært sammen med barna. Og han vil ha svar NÅ. Jeg er klar over at han kan date andre, men han vil kun være sammen med meg. Og selv om han sier nei er han sjalu når jeg møter venner og går på fest - jeg har vært ute noen få ganger sammen med noen venner. Og det er selv om jeg har sagt at jeg ikke dater noen.

Jeg har fortalt ham om gnisten, men han skjønner ikke hvorfor det er grunn til å separeres. De siste årene har forholdet ikke vært så bra. Vi har hatt det greit nok, men flere ting har slitt (som at jeg ønsker sex oftere enn en gang i måneden og at han ikke har bidratt stort med husarbeid).

[løvinne71]

Vanskelig å svare på om du bør gå tilbake sålenge du ikke sier så mye om hva som var årsaken til bruddet med din mann.

At "gnisten forsvant" forklarer ikke så mye om forholdet dere imellom. Om noe evt kunne ha vært gjort for å bevare eller gjenopprette gløden, eller om det rett og slett var forventningene dine som var for høye eller urealistiske?

De fleste forhold som varer over lang tid vil oppleve nedturer, og man må ofte jobbe hardt for å vedlikeholde gnisten.

Det at du var forelsket i en annen, har kanskje vært med på å prege din innstilling til din mann og deres forhold?

Det virker selvsagt "kjedelig" og rutinepreget sammenlignet med muligheten / forhåpningene om å å leve ut en nyforelskelse og evt. gå inn i et nytt forhold.

Generellt er jeg av den oppfatning at sålenge det er barn med i bildet, så bør man strekke seg temmelig langt for å holde sammen.

Det gjelder selvsagt ikke i tilfeller hvor det er vold, misbruk, eller dype konflikter - slike forhold unner jeg ingen å være i.

Men at man "bare går lei" hverandre, eller finner "noe mere spennende" synes jeg i ofte ikke er en "god nok" grunn for et brudd der barn er involvert. Da bør man ihvertfall føle seg temmelig sikker på at man har gjort sitt ytterste for å prøve å bevare det forholdet man var i, før man velger å bryte.

Jeg synes med andre ord man bør tenke seg grundig om før man prioriterer å ta hensyn til sitt eget ego, fremfor hensynet til barna.

Som sagt vet jeg for lite til å bedømme akkurat din situasjon. Så det eneste rådet jeg kan gi, er at du tenker nøye igjennom mulighetene for at du kan bli tilfreds i et forhold til din (ex)mann, eller om du tror du vil få det bedre alene, eller sammen med en annen.

Hvis du evt velger å gå tilbake, er det ihvertfall viktig at du gjør det med den rette innstillingen!

Du må tenke at dette er positivt også for deg selv, og ikke gjøre det "bare" for hans og barnas skyld.

Lykke til!

Ikke gjør det for hans skyl

[Janna]

Du bør gjøre som Dr. Phil sier:

Hvis det ikke er vold eller konflikter som er ødeleggende for forholdet og hensynet til barna, så bør man fortjene veien ut av et forhold.

Dvs. at når man går ut av forholdet, så skal man føle at man har gjort ALT i sin makt for å redde forholdet. Man skal være så ferdig med den personen man bodde sammen med at hvis det oppstår konflikter, så sitter man ikke på ubearbeidede følelser eller bitterhet som vil stå i veien for en fornuftig løsning på problemer. Sjalusi og konflikter angående barn vil da også være enklere å løse.

Prøv ei stund te, du... Ungene dine fortjener det. Gresset er ikkealltid grønnere..

[Gjest sjøstjerna]

Vi bor fra hverandre nå, men jeg har ikke hatt så mye tid alene siden det har vært ferie og vi har vært sammen med barna. Og han vil ha svar NÅ. Jeg er klar over at han kan date andre, men han vil kun være sammen med meg. Og selv om han sier nei er han sjalu når jeg møter venner og går på fest - jeg har vært ute noen få ganger sammen med noen venner. Og det er selv om jeg har sagt at jeg ikke dater noen.

Jeg har fortalt ham om gnisten, men han skjønner ikke hvorfor det er grunn til å separeres. De siste årene har forholdet ikke vært så bra. Vi har hatt det greit nok, men flere ting har slitt (som at jeg ønsker sex oftere enn en gang i måneden og at han ikke har bidratt stort med husarbeid).

Ville _du_ likt at han datet andre? og ville du likt det om han plutselig ikke er interessert i deg som make?

Kjenn på det.

[Gjest MiriamK.K.]

Hei )

Har du hørt om Prep-kurs? Det er i regi av Modum.

Har flere i vår omgangskrets som har gått på slike kurs, og vært strålende fornøyd etterpå. Der har de lært å snakke sammen og ikke minst å lytte.

Har selv tenkt å ta et slikt kurs, da det er bedre "føre var", tenker jeg.

Føler med deg, men stå på og redd ekteskapet. Du kan jo nå stille som krav at hans ksal bli med deg på et slikt kurs f eks.

Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

Vi bor fra hverandre nå, men jeg har ikke hatt så mye tid alene siden det har vært ferie og vi har vært sammen med barna. Og han vil ha svar NÅ. Jeg er klar over at han kan date andre, men han vil kun være sammen med meg. Og selv om han sier nei er han sjalu når jeg møter venner og går på fest - jeg har vært ute noen få ganger sammen med noen venner. Og det er selv om jeg har sagt at jeg ikke dater noen.

Jeg har fortalt ham om gnisten, men han skjønner ikke hvorfor det er grunn til å separeres. De siste årene har forholdet ikke vært så bra. Vi har hatt det greit nok, men flere ting har slitt (som at jeg ønsker sex oftere enn en gang i måneden og at han ikke har bidratt stort med husarbeid).

Hva med det som Frode Thuen beskriver som kjærlighetens lakmustest? Ville du reagert om han traff en annen? Hvis du ikke ville reagert på det engang vil jeg tro det er så dødt at det neppe er håp. Hvis ikke er det håp, så får du se hva du velger å evt bygge ut av det håpet :-)

[Gjest menneskjenner]

Jeg synes det høres ut som du vil ha det bedre uten mannen din. Jeg leser mellom linjene at du egentlig er sikker i din sak, men barna og kanskje tryggheten med mannen din holder deg tilbake.

Hvordan har du hatt det når du har fått vært alene? Har det vært en fin tid?