Er det virkelig så unormalt å møte en eks?

[G1983]

Jeg er nå 25 år, men da jeg var 16 år var jeg sammen med ei jente i tre mnd. Det var ingenting mellom oss etter disse tre månedene og vi har omtrent ikke hatt kontakt siden. Vi har felles tante og onkel (inngiftet, så er ikke i familie) og før jeg ble sammen med henne hadde jeg visst hvem hun var i flere år og likt henne ganske lenge. Hun bor på vestlandet (har alltid gjort det) og jeg på østlandet, men vi ble altså sammen forde. Hun giftet seg da hun var 20 år (hun er også nå 25 år) med en mann som var totalt dominerende og sjalu som fy. Han fulgte med på alt hun gjorde og bestemte det meste. Jeg har de siste årene prøvd å sende et par sms bare for å høre hvordan det står til, men har ikke fått noe svar. Min tanke er at det er pga ektemannen at hun ikke har svart.

Vår felles familie bor 5 min unna her jeg bor og etter at vi ble "venner" på Facebook for en uke siden, sa hun at hun skulle på besøk hit nå i sommer. Men nå var hun skilt fra denne mannen og tok altså endelig litt kontakt. Det var jeg som la henne til på facebook, men vi har opprettholdt kontakten via sms siste uken.

Vi avtalte å møtes og dette var helt greit for samboeren min. Hun syntes dog det var veldig rart at hun ikke har svart på sms tidligere, men at hun vil møte meg når hun nå er skilt. Samboeren min har sagt at hun ikke er sjalu, men jeg har jo merket de siste dagene at det er hun jaggu. Vi har to barn sammen, kjøpt hus sammen og har et sterkt og godt forhold. Hun har sagt det er helt greit at jeg møter henne og har ikke hatt noe i mot det sier hun, selvom jeg har merket de siste dagene at hun nok ikke syntes det er så greit alikevel.

Det at hun nå ville møte meg når hun er skilt tror jeg ikke har noe med at hun er "ute etter meg" men fordi det nå ikke blir noe bråk med henne tidligere ektemann om hun treffer meg. Da vi møttes i selskap for noen år siden ba han henne bytte plass fordi hun satt slik at hun kunne få øyekontakt med meg. Det tålte han ikke. Så han er sykelig sjalu. Jeg har prøvd å forklare til min samboer at hun ikke bare er en eks, men nesten et familiemedlem som jeg hadde kjent i flere år før vi ble sammen, at dette tross alt er 9 år siden og at forholdet ikke varte mer enn tre mnd.

Så derfor spør jeg dere:

Er veldig rart at hun ikke svarer på sms mens hun er gift, men holder kontakt nå som hun er skilt? (Har bare hatt kontakt i en uke) Kan dette bety at hun kanskje vi ha meg eller bare at hun ikke har villet ha kontakt tidligere pga ektemannen?

Og er det virkelig så unormalt å møte en eks? Når det kun var en "ungomsflørt"?

[McLoud]

Jeg ville holdt meg 'langt unna' og innerst inne vet du sikkert selv også at det er lurt.

[Gjest bareentanke]

Hva er så dine intensjoner med og treffe denne andre kvinnen hvis du allerede er i et trygt og godt forhold? Du har jo sett at det plager din kone og jeg forstår henne godt. Hadde dette vært ei god venninne gjennom mange år synes jeg saken hadde stillt seg annerledes, altså at et møte hadde vært okei. Men dette virker bare unødvendig og dumt i tillegg til at du gjør din kone vondt.

[Lillemus]

Siden din kone reagerer på dette møtet så reagerer du kanskje selv også uten at du er klar over det? Er du spent på å treffe henne? Oppspilt? Snakker du mye om henne? I så fall er det ikke noe rart om din kone reagerer....

Ikke vær omsorgsfull bamse som bare må ta deg litt ekstra av denne eksen nå som hun endelig har kommet seg ut av det destruktive forholdet - tenk på kona di!

Hvordan ville du reagert om hun gjorde det samme?

[Gjest Valnøtt]

Jeg ville ikke likt det hvis jeg var samboeren din. Som henne ville jeg ikke nektet deg å dra, men jeg ville vært stressa i forkant ihvertfall.

På den annen side - hadde jeg vært deg ville jeg nok ikke lagt noe i det.

På den tredje side - hadde jeg vært hun fra fortiden så kan det hende jeg ville lagt noe i det, og det kunne lagd veldig mye rot for alle sammen...

[Gjest sjøstjerna]

Hvorfor vil du møte henne?

Ville du likt at din samboer tok kontakt med en eks og ba om møte?

Jeg ville ikke likt det dersom min mann tok kontakt med eks.

Jeg skjønner deg _litt_. For jeg kjenner selv at jeg er nysgjerrig på egne ekser og godt kunne tenkt meg å prate med dem for å høre hva de har gjort siden vi var i lag.

MEN jeg gjør det ikke. Hva skulle det være godt for? Min mann ville ikke likt det- og hva om et evt møte ville ført til ønske om flere møter???

Mitt råd er: ligg unna.

[G1983]

Hvorfor vil du møte henne?

Ville du likt at din samboer tok kontakt med en eks og ba om møte?

Jeg ville ikke likt det dersom min mann tok kontakt med eks.

Jeg skjønner deg _litt_. For jeg kjenner selv at jeg er nysgjerrig på egne ekser og godt kunne tenkt meg å prate med dem for å høre hva de har gjort siden vi var i lag.

MEN jeg gjør det ikke. Hva skulle det være godt for? Min mann ville ikke likt det- og hva om et evt møte ville ført til ønske om flere møter???

Mitt råd er: ligg unna.

Det eneste jeg gjorde var å legge henne til på facebook og sendte en melding på "veggen" hennes hvor jeg spurte hvordan det sto til. Fikk da svar at det sto bra til og at hun skulle hit nå. Hum lurte da på om vi kunne treffes. Det var altså ikke jeg som tok initiativet til selve møtet.

Det første jeg gjorde da var å spørre min samboer om det var greit for henne at jeg møtte denne eksen. Det var ikke noe problem for henne. Jeg sa hele tiden at dersom hun ikke ville at jeg skulle møte henne, så kunne jeg gjerne droppe det. Ikke noe problem for min del.

Det jeg syntes blir litt dumt er når samboeren min først sier at alt er ok for deretter å "gnåle" en del om dette møtet. Hun begynte å spøke med at jeg "fikk kose meg" (sagt med en smil om munnen) og at det sikkert var plass på dassen der jeg skulle møte henne. Jeg syntes det var utrolig unødvendig å holde på med dette de dagene før jeg skulle møte henne siden hun hele tia sa det var greit. Hadde hun sagt at hun ikke likte det, hadde jeg bare droppet det.

Eneste grunnen til at jeg ville møte eksen var for nyskjerrighetens skyld. Det var jo mange år siden vi hadde snakket sammen, begge har fått barn siden sist, og pga felles familie hadde jeg hørt litt forskjellig, men ikke alt stemte tydeligvis.

Som nevnt er det 9 år siden vi var sammen og jeg var tross alt bare en ungdom. Når man er sammen med noen i 3mnd når man er 16 år så er det ikke veldig alvorlig. Så hvorfor min samboer ser på dette som er "trussel" skjønner jeg ikke stort av. Hun dumpet meg også ved å være utro og det at hun bor på andre siden av landet gjør det enda mindre sannsynlig at jeg skulle ville ha noe mer med henne å gjøre, Hun ville bli boende der sa hun og jeg hadde aldri dratt fra mine barn her.

Jeg hadde skjønt min samboer om dette var rett før jeg traff henne og om vi hadde vært sammen en god stund, men dette er såpass lenge siden og et såpass kort forhold at jeg sliter litt med å skjønne at dette skal gjøre henne sjalu.

Vel, nå har jeg uansett møtt henne og det gikk veldig fint. Ble ikke noe bråk hjemme i det hele tatt, men ville gjerne få synspunkter fra andre på hvodan denne situasjonen er.

Setter stor pris på de svarene som kommer.

[Lillemus]

Det eneste jeg gjorde var å legge henne til på facebook og sendte en melding på "veggen" hennes hvor jeg spurte hvordan det sto til. Fikk da svar at det sto bra til og at hun skulle hit nå. Hum lurte da på om vi kunne treffes. Det var altså ikke jeg som tok initiativet til selve møtet.

Det første jeg gjorde da var å spørre min samboer om det var greit for henne at jeg møtte denne eksen. Det var ikke noe problem for henne. Jeg sa hele tiden at dersom hun ikke ville at jeg skulle møte henne, så kunne jeg gjerne droppe det. Ikke noe problem for min del.

Det jeg syntes blir litt dumt er når samboeren min først sier at alt er ok for deretter å "gnåle" en del om dette møtet. Hun begynte å spøke med at jeg "fikk kose meg" (sagt med en smil om munnen) og at det sikkert var plass på dassen der jeg skulle møte henne. Jeg syntes det var utrolig unødvendig å holde på med dette de dagene før jeg skulle møte henne siden hun hele tia sa det var greit. Hadde hun sagt at hun ikke likte det, hadde jeg bare droppet det.

Eneste grunnen til at jeg ville møte eksen var for nyskjerrighetens skyld. Det var jo mange år siden vi hadde snakket sammen, begge har fått barn siden sist, og pga felles familie hadde jeg hørt litt forskjellig, men ikke alt stemte tydeligvis.

Som nevnt er det 9 år siden vi var sammen og jeg var tross alt bare en ungdom. Når man er sammen med noen i 3mnd når man er 16 år så er det ikke veldig alvorlig. Så hvorfor min samboer ser på dette som er "trussel" skjønner jeg ikke stort av. Hun dumpet meg også ved å være utro og det at hun bor på andre siden av landet gjør det enda mindre sannsynlig at jeg skulle ville ha noe mer med henne å gjøre, Hun ville bli boende der sa hun og jeg hadde aldri dratt fra mine barn her.

Jeg hadde skjønt min samboer om dette var rett før jeg traff henne og om vi hadde vært sammen en god stund, men dette er såpass lenge siden og et såpass kort forhold at jeg sliter litt med å skjønne at dette skal gjøre henne sjalu.

Vel, nå har jeg uansett møtt henne og det gikk veldig fint. Ble ikke noe bråk hjemme i det hele tatt, men ville gjerne få synspunkter fra andre på hvodan denne situasjonen er.

Setter stor pris på de svarene som kommer.

Det var nok ikke så greit for henne alikevel tenker jeg. Man vil jo ikke være den sure megga som sier at det ikke er greit, derfor smiler man og later som om det er helt i orden.

Men så kommer de ekle tankene smygende alikevel og man klarer ikke å la være å lire av seg noen spydigheter og ekle kommentarer, selv om det man egentlig vil er å være blid og vennlig som vanlig. Istedetfor at man snakker med partneren sin og innrømmer at man ikke synes det er så greit alikevel så fortsetter man å plage seg selv (og partneren) med dumme tanker om hva som kan skje.

[Gjest ViViola]

Det eneste jeg gjorde var å legge henne til på facebook og sendte en melding på "veggen" hennes hvor jeg spurte hvordan det sto til. Fikk da svar at det sto bra til og at hun skulle hit nå. Hum lurte da på om vi kunne treffes. Det var altså ikke jeg som tok initiativet til selve møtet.

Det første jeg gjorde da var å spørre min samboer om det var greit for henne at jeg møtte denne eksen. Det var ikke noe problem for henne. Jeg sa hele tiden at dersom hun ikke ville at jeg skulle møte henne, så kunne jeg gjerne droppe det. Ikke noe problem for min del.

Det jeg syntes blir litt dumt er når samboeren min først sier at alt er ok for deretter å "gnåle" en del om dette møtet. Hun begynte å spøke med at jeg "fikk kose meg" (sagt med en smil om munnen) og at det sikkert var plass på dassen der jeg skulle møte henne. Jeg syntes det var utrolig unødvendig å holde på med dette de dagene før jeg skulle møte henne siden hun hele tia sa det var greit. Hadde hun sagt at hun ikke likte det, hadde jeg bare droppet det.

Eneste grunnen til at jeg ville møte eksen var for nyskjerrighetens skyld. Det var jo mange år siden vi hadde snakket sammen, begge har fått barn siden sist, og pga felles familie hadde jeg hørt litt forskjellig, men ikke alt stemte tydeligvis.

Som nevnt er det 9 år siden vi var sammen og jeg var tross alt bare en ungdom. Når man er sammen med noen i 3mnd når man er 16 år så er det ikke veldig alvorlig. Så hvorfor min samboer ser på dette som er "trussel" skjønner jeg ikke stort av. Hun dumpet meg også ved å være utro og det at hun bor på andre siden av landet gjør det enda mindre sannsynlig at jeg skulle ville ha noe mer med henne å gjøre, Hun ville bli boende der sa hun og jeg hadde aldri dratt fra mine barn her.

Jeg hadde skjønt min samboer om dette var rett før jeg traff henne og om vi hadde vært sammen en god stund, men dette er såpass lenge siden og et såpass kort forhold at jeg sliter litt med å skjønne at dette skal gjøre henne sjalu.

Vel, nå har jeg uansett møtt henne og det gikk veldig fint. Ble ikke noe bråk hjemme i det hele tatt, men ville gjerne få synspunkter fra andre på hvodan denne situasjonen er.

Setter stor pris på de svarene som kommer.

Jeg tror du har opplevd noe de fleste opplever, nemlig at ens kjære sier ja - men egentlig mener nei... Det er ikke vondt ment fra din kone, men som Lillemus sier, hun _ønsker_ jo ikke å framstå som ei megge, og svarer det hun tror du helst vil høre.

Aller helst ville hun kanskje at du ikke hadde lyst til å møte denne eksen, at du skulle komme fram til dette av deg selv. Slik at hun ikke behøvde å si noe hun egentlig ikke mente, eller framstå som meggete.

Det store problemet for kvinner og menn er å tørre å si det man mener, men heldigvis har jeg etter hvert lært å gjøre akkurat det i forhold til min mann. Han forventer at jeg sier min oppriktige mening, og det er jeg nødt til å gjøre om det skal bli noe greie på ting her. Han skjønner absolutt ikke disse "omvendte" greiene.

Det gjør forsåvidt ikke jeg heller, når jeg tenker meg om.

[løvinne71]

Kan du ikke treffe henne SAMMEN med din kone da??

Siden dere er nærmest som famile å regne, og ser på hverandre kun som gamle bekjente / familiemedlemmer, så er det vel ikke noe i veien for å evt. invetere henne hjem til dere, eller arrangere et treff så hun kan få hilse på din kone og barn i tillegg til bare deg?

[tusseline]

Nå har du jo allerede møtt henne, men her er i alle fall min mening:

Jeg forstår ikke hvorfor du skulle ha behov for å møte henne, og jeg skjønner heller ikke hvorfor hun skulle ha behov for å møte deg.

Det må være mer enn tilfeldig at hun plutselig har lyst til det nå, når hun er skilt/separert, og ikke har tatt initiativ til det senere.

Og hvorfor gjøre det hvis det virker som dette ikke er ok for din kone, det forstår jeg ikke.

[G1983]

Nå har du jo allerede møtt henne, men her er i alle fall min mening:

Jeg forstår ikke hvorfor du skulle ha behov for å møte henne, og jeg skjønner heller ikke hvorfor hun skulle ha behov for å møte deg.

Det må være mer enn tilfeldig at hun plutselig har lyst til det nå, når hun er skilt/separert, og ikke har tatt initiativ til det senere.

Og hvorfor gjøre det hvis det virker som dette ikke er ok for din kone, det forstår jeg ikke.

Vel..det VAR jo greit for samboeren min fra starten. Ellers hadde jeg ikke gjort det. Samboeren min er kjent for å være stor i kjeften og sier det hun mener, så syntes hun kunne sagt ifra tidligere. Hun er veldig ærlig og pleier å si ifra med en gang om det er noe hun ikke liker...

[Lillemus]

Vel..det VAR jo greit for samboeren min fra starten. Ellers hadde jeg ikke gjort det. Samboeren min er kjent for å være stor i kjeften og sier det hun mener, så syntes hun kunne sagt ifra tidligere. Hun er veldig ærlig og pleier å si ifra med en gang om det er noe hun ikke liker...

Men akkurat dette er et meget spesielt tema skjønner du. )

Ekser er ekser og så lenge man ikke har barn med dem så synes gjerne nåværende kjærester at ekser skal gå fullstendig i glemmenboka. )

[Gjest sjøstjerna]

Det eneste jeg gjorde var å legge henne til på facebook og sendte en melding på "veggen" hennes hvor jeg spurte hvordan det sto til. Fikk da svar at det sto bra til og at hun skulle hit nå. Hum lurte da på om vi kunne treffes. Det var altså ikke jeg som tok initiativet til selve møtet.

Det første jeg gjorde da var å spørre min samboer om det var greit for henne at jeg møtte denne eksen. Det var ikke noe problem for henne. Jeg sa hele tiden at dersom hun ikke ville at jeg skulle møte henne, så kunne jeg gjerne droppe det. Ikke noe problem for min del.

Det jeg syntes blir litt dumt er når samboeren min først sier at alt er ok for deretter å "gnåle" en del om dette møtet. Hun begynte å spøke med at jeg "fikk kose meg" (sagt med en smil om munnen) og at det sikkert var plass på dassen der jeg skulle møte henne. Jeg syntes det var utrolig unødvendig å holde på med dette de dagene før jeg skulle møte henne siden hun hele tia sa det var greit. Hadde hun sagt at hun ikke likte det, hadde jeg bare droppet det.

Eneste grunnen til at jeg ville møte eksen var for nyskjerrighetens skyld. Det var jo mange år siden vi hadde snakket sammen, begge har fått barn siden sist, og pga felles familie hadde jeg hørt litt forskjellig, men ikke alt stemte tydeligvis.

Som nevnt er det 9 år siden vi var sammen og jeg var tross alt bare en ungdom. Når man er sammen med noen i 3mnd når man er 16 år så er det ikke veldig alvorlig. Så hvorfor min samboer ser på dette som er "trussel" skjønner jeg ikke stort av. Hun dumpet meg også ved å være utro og det at hun bor på andre siden av landet gjør det enda mindre sannsynlig at jeg skulle ville ha noe mer med henne å gjøre, Hun ville bli boende der sa hun og jeg hadde aldri dratt fra mine barn her.

Jeg hadde skjønt min samboer om dette var rett før jeg traff henne og om vi hadde vært sammen en god stund, men dette er såpass lenge siden og et såpass kort forhold at jeg sliter litt med å skjønne at dette skal gjøre henne sjalu.

Vel, nå har jeg uansett møtt henne og det gikk veldig fint. Ble ikke noe bråk hjemme i det hele tatt, men ville gjerne få synspunkter fra andre på hvodan denne situasjonen er.

Setter stor pris på de svarene som kommer.

Min manns eks var i byen og ba om kontakt. Min mann sa det til meg og ville vite hva jeg mente.Jeg forsøkte være nøytral, og sa ikke nei (selv om det var det jeg mente)

Han avsto å møte henne. Og jeg ble så glad og tok det som _den_ kjærlighetserklæringen.

[Lillemus]

Min manns eks var i byen og ba om kontakt. Min mann sa det til meg og ville vite hva jeg mente.Jeg forsøkte være nøytral, og sa ikke nei (selv om det var det jeg mente)

Han avsto å møte henne. Og jeg ble så glad og tok det som _den_ kjærlighetserklæringen.

Flinke mannen! Han har skjønt det! )

[Gjest sjøstjerna]

Flinke mannen! Han har skjønt det! )

Ja, han har det. :-)

[Gjest Ulvinnen]

I utgangspunktet er det ikke så merkelig å møte en eks. Jeg har gjort det Men da var vi begge godt gifte, og min mann godkjente det. Hadde jeg fått den aller minste mistanke om at min mann mislikte det, hadde jeg stått over. Jeg møtte også min eks på et offentlig sted, en kafe.

Det at eksen din tar kontakt nå når hun nylig er blitt singel, er et ekstra varselsignal. Hun kan være ute og "sonderer terrenget" med tanke på om du er en mulig samlivskandidat.

Jeg syns ikke du skal møte henne, spesielt av hensyn til kona di.