Foreldreansvar

[Mayers]

Jeg har en svært god venninne som vil ut av sitt ekteskap. Det er ingenting mellom oss, så det er ikke derfor hun vil ut. Men hun og hennes mann har ingenting felles annet enn en 3 år gammel jente. Og det er her konflikten vil komme, tror min venninne. Hun er livredd for at hun vil miste foreldreretten og daglige omsorg. Hennes mann psyker henne ut med å si at han skal gjøre alt for å ta fra henne jenta hennes. Han mener at hun er overbeskyttende og mener at en psykolog vil i en eventuell rettsak gå for hans fordel. Jeg har sagt at det skal svært mye for at hun ikke skal få beholde jenta, fordi hun har ingen psykiske problem eller andre ting hun kan bli satt ovenfor. Hun verken røyker eller drikker, er med andre ord fullt oppegående på alle mulig måter. Men uansett så er hun livredd for at hennes mann vil klare å ta jenta hennes. Er det noen som har erfaring med dette som jeg kan si til henne slik at hun kan slappe av litt mer? Hører gjerne fra dere.

[Craven]

Vel, din venninne har ingen enerett på barnet, dersom det er det hun mener og det som ligger i setningen om at hun "vil beholde barnet". Mange kvinner gjennom tidene har jo ment det, nå er det heldigvis ikke slik lenger.

Skulle saken tilspisse seg helt, og ende i retten, vil dommeren ta hensyn til hvor foreldrene bor, barnets omgangskrets (at barnet ikke mister det), og selvsagt foreldrenes omsorgsevne.

Hvem som er best skikket er jo så en vanskelig avgjørelse å ta, og kanskje er derfor en sakkyndig best å involvere for å ta en korrekt avgjørelse.

Men i de fleste tilfeller kommer foreldrene fram til en enighet lenge før en rettssak heldigvis, fordi en rettssak forverrer konflikten dramatisk.

[Glimtipper]

Hun vil ikke miste foreldreretten, den er særdeles vanskelig å bli fradømt. Her snakker vi grov omsorgssvikt over lang, lang tid. Og selv da er det ganske usannsynlig.

Hvem som får hovedomsorgen i en eventuell rettsak kan jeg ikke svare på. Men som du sier så er oddsene på hennes side, om hun er en kompetent forelder.

Hun burde tenke over disse tingene:

1. Hvem har vært hjemme med barnet?

2. Hvem er barnet mest knyttet til?

3. Hvem blir boende i leiligheten/huset/nærmiljøet til jenta?

4. Hvem har tatt mest praktisk ansvar for barnet?

De burde bestille en time hos familiekontoret snarest og prøve å løse dette på best mulig måte for alle parter.

[Gjest Valnøtt]

Den som har felles adresse med barnet er i utgangspunktet den som har den daglige omsorgen. Ingen kan flytte adressen til barnet uten at begge foreldre skriver under på flyttemeldingen.

Derfor er det gjerne den som flytter først som i første omgang taper omsorgen - man får ikke med seg barnet hvis den andre forelderen sier nei.

Så er det mange runder med mekling før man havner i retten til slutt. Havner man først der så er det uvisst hvem som vinner barnet. Men at hun er overbeskyttende for et barn på tre år vil neppe bli noe problem ihvertfall.

Mitt inntrykk er at mange pappaer er kjekke i tonen og skal ha omsorgen for ungene før skilsmissen. Men etter skilsmissen når de får prøvd det gode livet som alene pappa en stund daler tidvis interessen litt. Det er ikke så lett å kombinere en del tradisjonelle mannsyrker med aleneforelderrollen til en treåring.

Kanskje dette bare er en sånn en?

Hvis ikke - kanskje de kan ha delt omsorg for jenta hvis begge er genuint interesserte foreldre som elsker henne og vil være der for henne?

[Nikki]

Jeg reagerer litt på at du formulerer det som at pappa'n skal ta fra henne barnet hennes.. det er vel like mye hans barn?

Risikoen for ikke å få daglig omsorg for barnet er noe man må tenke gjennom når man velger å gå. Dersom foreldrene ikke blir enige, så ender saken gjerne i retten og da skal det tas en avgjørelse som er "til barnets beste." Dette er basert på en helhetsvurdering, og det er således umulig å si at hun helt sikkert vil få barnet boende hos seg.

Foreldreansvaret vil hun ikke bli fratatt.