Å sitte med boliglån som enslig

[Gjest Valnøtt]

En ting er hva du kan klare å betjene av lån - en helt annen ting er hva du vil få av lån.

Bankene er forsiktige med å låne deg mer enn tre ganger inntekten din - minus evt studielån og annen gjeld.

De ser også på hva du har klart å bygge deg opp av egenkaptial, du kan sette opp et detaljert budsjett og vise ha du har å betale lån med osv.

Da jeg kjøpte ut eksen av huset mitt endte jeg med et lån på over 4,5 ganger inntekten, men det tror jeg var et meeeeget sjeldent unntak. Også var det tøft som juling i starten også. Lærte å bli glad i havregrøt for å si det sånn. Jeg tror også det spilte inn at jeg har litt høyere inntekt enn snittet selvom det ikke er så mye over.

[Gjest Valnøtt]

Hvor vi bor er husprisen fra ca 1,3 mill.

-Er nok mest intressert i svar fra noen som faktisk har klart dette.. Det handler jo om prioriteringer også når man er alene og velger å kjøpe hus/leil. -Man kan jo ikke regne med å dra på sydenferie hvert år, bytte garderobe hver måned osv...

Du kan ikke regne med sydenferie i det hele tatt. Og du kan ikke regne med å bytte garderobe heller :-)

Med mitt lån gikk det ett år før jeg hadde råd til en ny olabukse - da hadde jeg bare en igjen som ikke var utslitt - så den vasket jeg hver kveld, hang opp om natta og tok på neste morgen på slutten :-)

Men alt går når man virkelig vil at det skal gå. Det er utrolig hvor langt man klarer å strekke to hundre kroner når man må. Men noe må man ofre også.

Banken ser også gjerne litt på hva du jobber med, om markedet er sånn at du er garantert jobb i alle år fremover etc.

[Gjest Valnøtt]

Prøv denne lånekalkulatoren: http://www.nettavisen.no/bolig/article1763632.ece

Ehhhh.... Den der ga meg et lån på 510.000 og mitt boliglån er da vitterlig på overkant av 2 mill fremdeles :-)

[Gjest Elextra]

Prøv denne lånekalkulatoren: http://www.nettavisen.no/bolig/article1763632.ece

Til orientering la du ut link til et allerede utfylt dokument med en del personlig informasjon.

[Gjest Valnøtt]

Ehhhh.... Den der ga meg et lån på 510.000 og mitt boliglån er da vitterlig på overkant av 2 mill fremdeles :-)

Fylte ut et felt feil jeg. Men den ga fortsatt bare 1.1 mill mot det doble som jeg betjener uten problemer per i dag.

[Gjest det går såvidt]

Hvor vi bor er husprisen fra ca 1,3 mill.

-Er nok mest intressert i svar fra noen som faktisk har klart dette.. Det handler jo om prioriteringer også når man er alene og velger å kjøpe hus/leil. -Man kan jo ikke regne med å dra på sydenferie hvert år, bytte garderobe hver måned osv...

Jeg ble skilt i 2003 og vi hadde felles huslån på 1,5 mill på dette tidspunktet.

Vi hadde da nettop kjøpt og det var ikke mulig å selge uten å gå med tap.

Betalte da ca. 10500 pr. mnd på lånet.

Vi hadde 3 barn sammen og min inntekt var på det 180 000,- og jeg hadde permisjon og gikk hjemme med minsten.

Eksmannen min flyttet fra hele greia og jeg satt igjen med alt ansvaret for å betale på huslån og alle andre fellesutgifter/lån som vi hadde.

Huset gikk nesten på tvangsauksjon, men jeg fikk låne penger av nærmeste familie til å dekke inn ubetalte avdrag.

Etter mye og om men fikk jeg lov å overta huslånet, slapp å kjøpe ham ut, da det ville gått i tap uansett.

Banken presiserte at jeg aldri ville fått etablert ett nytt lån på så mye, men at jeg hadde vist at jeg kunne betjene lånet og de lot meg derfor bare beholde det.Betalte altfor høy rente i lang tid, da jeg ikke fikk refinansiere og få bedre betingelser pga av da måtte de søke om lån på nytt.

Men det ordnet seg altså. Idag har jeg inntekt på 370 000,-, men har opptil 300 overtidstimer i året for å dekke inn løpende utgifter.

Jeg er helt avhengig av bil og jeg har vært nødt til å utføre en del vedlikehold på huset som koster flesk.

Jeg klarer meg akkurat, lånet er nå på 1, 4 mill, betaler ikke mye avdrag og jeg klarer ikke spare så mye.

Det kommer jo også an på hvilke fremtidsutsikter du har og hvor gamle barna dine er.

Jeg har to tenåringer, og det koster.

Men det går rundt, dvs. jeg har mat på bordet og klarer såvidt å betale faste utgifter. Unner meg aldri noe ekstra.

Har ca. 1 uke ferie i året, men har ikke råd å reise eller kjøpe noe ekstra.

Så jeg ville tenkt meg om..forstår godt drøm om eget.

Jeg bor i Stavanger og her er det nesten umulig for meg å finne en plass å bo til under 12 000 kr.

Jeg har valgt denne løsningen for at barna mine skal slippe å bytte skole og fordi vi bor i en bra kommune med min familie like i nærheten, som som føles trygt.

Jeg har full omsorg for barna mine og får ikke bidrag fra faren og heller ikke bidragsforskudd.

Jeg har netto utbetalt ca. 23-24000 i lønn, 3888 i barnetrygd og 1400 i barnetilsyn.

Jeg betaler 8500,- pr. måned på huslånet.

Har en del smålån utenom som jeg sliter med å betjene og jeg ønsker å refinansiere, men får ikke dette i min bank.

Jeg forhandler nå med Bank2 ang. dette, da jeg har god sikkerhet, verdien på huset er i dag satt til i underkant av 4 mill. og jeg håper på å få noe bedre betingelser som kan lette hverdagen litt.

[Gjest alenemamman]

Heia!

Jeg har en enslig venninne uten barn, da, men allikevel, kanskje det kan være ett utgangspunkt.

Hun hadde ikke egenkapital, i alle fall ikke mye. Hun har ett lån på hele kjøpesummen, og litt studiegjeld i tillegg. Hun kjøpte leiligheten for 1380000,- Hun klarer seg veldig bra, og trodde det skulle bli tøffere enn det ble.

Hun gjorde noen små justeringer i sin privatøkonomi som feks. sluttet på treningstudio (600,- mindre utgift i måneden), og litt andre ting.

Hun har ikke bilutgifter heller, og sykler sommerhalvåret til jobb, t-baneutgifter vinterstid.

I tillegg sluttet hun å røyke....

Mulig det vlle vært tøft for henne om hun hadde barn, det er jo en stor utgiftpost, (mat, klær, barnehage etc etc)

Lykke til!

Vennlig hilsen

Det kan hende hun hadde klart seg like bra selvom hun hadde hatt ett barn å forsørge. Hun hadde da hatt skatteklasse 2, barnetrygd for to, bidrag og stønad til barnetilsyn.

[Gjest firepile]

Til orientering la du ut link til et allerede utfylt dokument med en del personlig informasjon.

Det er bare standard-verdier som skjemaet resettes til når du klikker Reset-knappen.

[Gjest Valnøtt]

Jeg ble skilt i 2003 og vi hadde felles huslån på 1,5 mill på dette tidspunktet.

Vi hadde da nettop kjøpt og det var ikke mulig å selge uten å gå med tap.

Betalte da ca. 10500 pr. mnd på lånet.

Vi hadde 3 barn sammen og min inntekt var på det 180 000,- og jeg hadde permisjon og gikk hjemme med minsten.

Eksmannen min flyttet fra hele greia og jeg satt igjen med alt ansvaret for å betale på huslån og alle andre fellesutgifter/lån som vi hadde.

Huset gikk nesten på tvangsauksjon, men jeg fikk låne penger av nærmeste familie til å dekke inn ubetalte avdrag.

Etter mye og om men fikk jeg lov å overta huslånet, slapp å kjøpe ham ut, da det ville gått i tap uansett.

Banken presiserte at jeg aldri ville fått etablert ett nytt lån på så mye, men at jeg hadde vist at jeg kunne betjene lånet og de lot meg derfor bare beholde det.Betalte altfor høy rente i lang tid, da jeg ikke fikk refinansiere og få bedre betingelser pga av da måtte de søke om lån på nytt.

Men det ordnet seg altså. Idag har jeg inntekt på 370 000,-, men har opptil 300 overtidstimer i året for å dekke inn løpende utgifter.

Jeg er helt avhengig av bil og jeg har vært nødt til å utføre en del vedlikehold på huset som koster flesk.

Jeg klarer meg akkurat, lånet er nå på 1, 4 mill, betaler ikke mye avdrag og jeg klarer ikke spare så mye.

Det kommer jo også an på hvilke fremtidsutsikter du har og hvor gamle barna dine er.

Jeg har to tenåringer, og det koster.

Men det går rundt, dvs. jeg har mat på bordet og klarer såvidt å betale faste utgifter. Unner meg aldri noe ekstra.

Har ca. 1 uke ferie i året, men har ikke råd å reise eller kjøpe noe ekstra.

Så jeg ville tenkt meg om..forstår godt drøm om eget.

Jeg bor i Stavanger og her er det nesten umulig for meg å finne en plass å bo til under 12 000 kr.

Jeg har valgt denne løsningen for at barna mine skal slippe å bytte skole og fordi vi bor i en bra kommune med min familie like i nærheten, som som føles trygt.

Jeg har full omsorg for barna mine og får ikke bidrag fra faren og heller ikke bidragsforskudd.

Jeg har netto utbetalt ca. 23-24000 i lønn, 3888 i barnetrygd og 1400 i barnetilsyn.

Jeg betaler 8500,- pr. måned på huslånet.

Har en del smålån utenom som jeg sliter med å betjene og jeg ønsker å refinansiere, men får ikke dette i min bank.

Jeg forhandler nå med Bank2 ang. dette, da jeg har god sikkerhet, verdien på huset er i dag satt til i underkant av 4 mill. og jeg håper på å få noe bedre betingelser som kan lette hverdagen litt.

Hei - ikke at jeg har noe med det - men du har da krav på bidrag? Hvis faren ikke kan betale så har du ikke høyere inntekt enn at du skulle ha krav på bidragsforskudd såvidt jeg skjønner.

Tjener du for mye så kan det hende det kan ønne seg for deg å jobbe mindre overtid og heller få bidraget, så får du iallefall puste litt innimellom.

Og du - du er knalltøff, dette står det stor respekt av :-)

[Gjest Elextra]

Det er bare standard-verdier som skjemaet resettes til når du klikker Reset-knappen.

Ah? Ok.

[BMS!]

Det kan hende hun hadde klart seg like bra selvom hun hadde hatt ett barn å forsørge. Hun hadde da hatt skatteklasse 2, barnetrygd for to, bidrag og stønad til barnetilsyn.

Ja, det er godt mulig at hun ville klart seg godt uansett :-D

Hun spurte jo i utgangspunktet om eks. utfra sin egen situasjon, så komentaren var nok bare for å understreke at hun ikke er noe eksempel på akuratt det.

Vennlig hilsen

[Gjest enslig mor til jente]

Jeg er enslig med barn og har runt 300 000 i årslønn og et boliglån på 1,5 mill pluss studielån på ca 100000. Har 3000 kr i leieinntekt, klarer meg bra, men er økonomisk av meg. Røyker ikke, går ikke på byen og kjøper lite klær, kosmetikk etc, men har råd til fine ferier. Men ei venninne av meg med samme inntekt klarer ikke å betjente et så stort lån fordi hun har mye høyere personlig forbruk.

[Gjest enslig mor til ei jente]

Du kan ikke regne med sydenferie i det hele tatt. Og du kan ikke regne med å bytte garderobe heller :-)

Med mitt lån gikk det ett år før jeg hadde råd til en ny olabukse - da hadde jeg bare en igjen som ikke var utslitt - så den vasket jeg hver kveld, hang opp om natta og tok på neste morgen på slutten :-)

Men alt går når man virkelig vil at det skal gå. Det er utrolig hvor langt man klarer å strekke to hundre kroner når man må. Men noe må man ofre også.

Banken ser også gjerne litt på hva du jobber med, om markedet er sånn at du er garantert jobb i alle år fremover etc.

ikke rart d var fri for bukser om du vasker de hverkveld:) Lite miljøvennlig og økonomisk er det også

[Gjest det går såvidt]

Hei - ikke at jeg har noe med det - men du har da krav på bidrag? Hvis faren ikke kan betale så har du ikke høyere inntekt enn at du skulle ha krav på bidragsforskudd såvidt jeg skjønner.

Tjener du for mye så kan det hende det kan ønne seg for deg å jobbe mindre overtid og heller få bidraget, så får du iallefall puste litt innimellom.

Og du - du er knalltøff, dette står det stor respekt av :-)

Nei, jeg har visst ikke krav på bidragsforskudd. Fikk brev fra trygdekontoret etter at jeg mottok selvangivelsen, hvor det sto at jeg hadde for høy inntekt.

Faren betaler ikke og er driver eget AS, jeg venter fortsatt på at innkrevingssentralen skal kreve inn penger, all den tid han har hatt arbeidsinntekt de siste 3 årene. Har fått beskjed om at hans sak er oversendt namsmannen, men det er nå et halvt år siden.

Tviler på at jeg vil få noe derfra.

Jeg jobber heller overtid, og får ekstra feriepenger. Jeg yter ekstra på jobb som igjen har gjort at jeg har klatret litt på karrierestigen og som igjen vil gi meg høyere grunnlønn.

Håper å kunne puste ut litt i fremtiden :-)

[Gjest Valnøtt]

ikke rart d var fri for bukser om du vasker de hverkveld:) Lite miljøvennlig og økonomisk er det også

Den var konstruktiv du. Takk skal du jammen ha :-)

[Gjest Valnøtt]

Nei, jeg har visst ikke krav på bidragsforskudd. Fikk brev fra trygdekontoret etter at jeg mottok selvangivelsen, hvor det sto at jeg hadde for høy inntekt.

Faren betaler ikke og er driver eget AS, jeg venter fortsatt på at innkrevingssentralen skal kreve inn penger, all den tid han har hatt arbeidsinntekt de siste 3 årene. Har fått beskjed om at hans sak er oversendt namsmannen, men det er nå et halvt år siden.

Tviler på at jeg vil få noe derfra.

Jeg jobber heller overtid, og får ekstra feriepenger. Jeg yter ekstra på jobb som igjen har gjort at jeg har klatret litt på karrierestigen og som igjen vil gi meg høyere grunnlønn.

Håper å kunne puste ut litt i fremtiden :-)

Fy f. du er en av de uheldige. Men du - det er noe med å vite at det man har har man jammen ordnet selv også. Jeg får heller ikke noen stønader eller noe sånt - og for ordens skyld synes jeg det er kjempefint at de som har krav på det får det - men for min egen del liker jeg å tenke at jeg har skapt mitt på egen hånd :-)