Ekteskap....el. ikke mer ?

[nei1365381183]

Nå må jeg bare få ut frustrasjon her.......Jeg er ei jente på 37 år som er gift med en på 35. Vi har vært gift i 12,5 år og har to barn på 6 og 10 år.

Som hos alle andre har det gått litt opp og ned. Han var utro 1 gang for noen år siden, i fylla, bedyrer at han ikke husker noe fra det. Han måtte imidlertid fortelle meg det den gangen pga. kjønnsvorter.

Etter den episoden har jeg vel egentlig distansert meg litt.....

Nå har han jobbbet og bodd hele uka i en annen by, noe vi ble enige om å prøve ut.... Jeg har ungene pga. skolen. Det fungerer veldig bra, - utenom at han selvf. savner ungene.

Så er det det som plager meg : Jeg savner ikke han,- blir faktisk litt sliten og irritert av å prate / chatte med han hver dag....

Føler mer og mer at jeg ønsker å ha mitt liv her hjemme, uten at han må vite alt og spørre om alt....

Jeg har ikke vært utro, kysset el. gjort noe annet med noen,- men jeg har jugd til gubben når han har spurt om ting..... Jeg føler meg pressa og provosert når han spør om innhold i samtaler jeg har hatt med mannlige venner etc. og da har jeg flere ganger valgt å juge selv om jeg vet det er dumt og ikke nødvendig.....Og, i tillegg har han en egen evne til å få det ut av meg, så da blir jeg avslørt på jugingen.....og blir mer provosert.

Jeg er ikke ute etter å gjøre noe "galt" og dumt,- men føler behov for å ha mitt liv her hjemme....han er jo alene og har bare seg selv og jobben langt hjemmefra.

Jeg blir skremt av tanken på at jeg kanskje ønsker å være alene og "gjøre som jeg vil", skremt av tanken på å ikke skulle ha han lenger...., føler meg skikkelig ekkel og ond :-(

Noen råd, kommentarer, tips , erfaringer ?

[mrxx]

Ut fra det du skriver om at du blir irritert bare ved å ha kontakt med han daglig sier jo sitt. Han er ikke der en gang så du kan se han, likevel så liker du ikke å ha kontakt med han.

Det hadde vært naturlig å savne han litt når han ikke er der, men du blir bare irritert.

Dette kan ikke være mye å satse på så lenge du ikke har mer følelser for han. Problemet er selvsagt barna, de må ta ekstra hensyn til i en slik situasjon.

[Gjest Skummel utvikling]

Du er ikke ekkel og ond, du er bare i villrede. Kjærlighet kan gå over, det har nok det for deg.

Jeg synes du skal tenke mer på deg selv en god stund fremover, si til ham at du trenger å fokusere på deg selv nå.

Det er bedre at du får en pause til å kjenne ting godt på kroppen i fred og ro enn at du blir presset. Slik sett har du en reell mulighet til å finne ut av hva du vil, og den ene muligheten er å få det tilbake med ham, presser han og du fortsetter i det sporet du er nå, så driver du mentalt å distansierer deg fra ham og en dag er du ute av redet, for godt.

Om han ikke forstår dette og respekterer at du trenger tid for deg selv for å finne ut av hva du vil så sørg for å få fortalt ham at sjangsen for å bli lykkelige igjen sammen er så godt som null i slikt mas og press.

Å være alene med et par unger er heller ikke verdens undergang i dag, så det bør ikke skremme noen av dere.

Men oppfør deg stright, og slutt å lyve. Si heller at du ønsker privatliv og at det får han respektere. Du er ikke ute etter å være utro eller noe, men du ønsker heller ikke å liste opp enhver ting du gjør.

[Gjest trafalgar]

komplisert. Det høres ut som følelsene dine døde ved utroskapet, og selv om du vil, så får du ikke til....å tilgi.

Det høres ut som at du trenger å ta et valg. Vil du bli, og kjempe for ekteskapet ditt, eller la ham gå?

Vil du kjempe må du ta tak i probleme i dag, ta en ordentlig prat med ham, der du fortelle ham hva du tenker og føler. Vil han kjempe kan dere få time hos en familieterapaut. Men dette må jobbes med. Ikke vente og håpe til at det går over av seg selv. Alt for mange mennesker lukker øynene, og venter til at ting skal gå seg til, og tror at kanskje i morgen vil alt bli bedre.

Et ordtak som forandret livet mitt var "Av alle de dager som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet." Plutselig en dag våkner man opp, og har kastet bort alt for mange år på å være ulykkelig. Men til syvende og sist, dette er ditt valg.