Ønsker å bli ferdig med dette..

[Gjest prisonbreak]

Er en kvinne på 34 år som i slutten av april antakelig fikk noe i drikken min på et utested. Totalt blackout. Våknet på hotellrommet mitt uten å huske kvelden og natta.. Etter dette har jeg slitt endel psykisk. Jeg er en rolig og stille jente, som ikke er vant med å komme ut for slikt.(ikke at det er vanlig heller da). Har vært livredd for at det kunne ha skjedd meg noe, eller at jeg har vært med på noe den natten som jeg ikke husker. Har vært livredd at jeg skulle ha blitt gravid, da jeg ikke bruker prevensjon. Husker at jeg flørtet litt før alt ble svart. Problemet mitt nå er vel egentlig like mye psykisk, men skriver alikevel inn til deg for å høre hva du sier. dette skjedde på dag 5 i min syklus. Jeg har som regel sykluser på 32 dager. Jeg var ferdig med mensen den dagen. I ettertid har jeg tatt graviditetstester som har vært negative, tatt 2 hcg blodpprøver med to ukers mellomrom, vært hos gynekolog som har tatt vaginal ultralyd. Alt dette har vært negativt. Så går det bra en stund før jeg begynner å engste meg igjen. Tenker skrekktanker om at jeg er gravid alikevel, og at jeg ikke får tatt det bort fordi jeg er kommet for langt. Dette tar snart knekken på meg, og er forferdelig slitsomt psykisk.. Jeg ser jo selv at det ikke finnes noe logikk i dette her, men det hjelper ikke psyken min i å innbille seg ting. Det hele bunner nok i angsten for hva som kunne ha skjedd meg. Jeg har hatt menstruasjoner etterpå, men de har vært sparsomme synes jeg. Varighet på ca 2 dager hver gang. Dette har også fått meg til å engste meg. Var hos gynekolog nå for noen dager siden, men turde ikke forklare hele saken, da jeg rett og slett synes det er flaut. Han tok vaginal ultralyd og sa at alt så helt fint ut, ingen mistanke om graviditet. Hadde jeg vært gravid så skulle jeg nå har vært i uke 16 eller 17, og da ville det vært rimelig lett å se skulle en tro?Og man kan vel ikke være gravid når hcg prøven er negativ? Håper du kan skrive noen ord som kan få meg ned på jorda igjen. Dette har tatt helt overhånd, og jeg orker ikke mer av dette tankekjøret lengre. Vurderer å oppsøke psykolog for å få snakket litt om hele greia.

[Gjest Synes jeg]

Du kan være helt sikker på at du nå ikke er gravid. De måtte ha sett fosteret på ultralyden. Og grav.tester har du også tatt. Her er det nok ingen tvil, gravid er du IKKE.

Men, når det er sakt. Å være utsatt for noe slikt er da i aller høyeste grad traumatisk, og det er jo ingen tvil om at du sliter nå i ettertid. Så jeg holder med deg i det at du oppsøker hjelp for dette her. Da kanskje du kan klare å legge det litt bak deg og lære deg å leve med det i steden for at det skal bli en vond brodd som forfølger deg på et vis eller annet resten av livet.

Ønsker deg lykke til.