Grr,er så lei av ødelagte leker!!

[Gjest Lara P]

Har en sønn på 4 år som er en mester i å ødelegge lekene sine(og andres) Jeg tror nok at det ikke skjer med overlegg,men han må bare rive litt her,og løse litt på noen deler der...!!!Bøyer og tøyer på ting til de knekker. Han har fått 1000 beskjeder på at han MÅ være forsiktig og ikke behandle tingen sine på den måten. Det verste er at han ikke virker nevneverdig lei seg for at leken hans "plutselig" har fått en del mindre/eller er blitt ødelagt. Han sitte og fingler med en ting,og vips så er noe knekket.

Jeg har advart ham at skjer det noe med f.eks en bestemt leke som jeg ser er i "faresonen",så tar jeg den fra ham og legger den høyt oppe i skapet der den blir liggende leeeenge!! Men det virker ikke som om det hjelper.

I dag har jeg tatt fra ham to av de mest dyrebare leken hans som han leker mye med da jeg oppdaget at han hadde knekt et par deler på dem. Det ble hyling og skriking og bøttevis med tårer. Men nå er vi litt oppgitte her. Hva gjør vi med en slik unge, og hva "straffer" vi ham med? Vi har også sagt at her i huset blir det ikke kjøpt inn en eneste leke til før han klarer å holde seg på matta!!!

[Glimtipper]

Følger spent med på denne tråden, jeg har en sønn som er likedan.

I mitt sønns tilfelle tror jeg det handler om utforskertrang. Han må se hvordan alt virker og har skrudd fra hverandre stuebordet ved flere anledninger :/

[Gjest pepsimaxergodt]

hei. jeg har ikke noe svar på hvordan du kan få orden på dette problemet. men vil bare si at jeg har en sønn, som nå er godt over 20 år. da han var i 4-10 årsalderen så skrudde/ødela/utforsket han leker for mange tusener. fant gang etter gang fine leker som manglet innmat (f.eks. keyboard). er også tante til en gutt som gjorde det samme, søsteren min tok ham med seg til helsesøster for å få hjelp. helsesøster sa at det var helt normalt! noen har sterk utforskertrang, og vi skulle visst være glade for at ungen var nysgjerrig på hvordan ting var laget! kjenner også to gutter, vi ga dem fine gaver da de var små,bl.a. walkie talkier som vi trodde de ville ha stor glede av. neste gang vi kom på besøk, så var walkiene i tusen biter. så jeg tror at noen barn liker å demontere ting, og bryr seg ikke om konsekvenser. det gjorde ikke min sønn, ihvertfall. så jeg har ikke noe råd til deg, men vil bare si at jeg tror det kan være litt normalt....

[Gjest bareentanke]

Han leker! Så lenge han ikke bryr seg nevneverdig om at det mangler en del her eller der, ser jeg ikke at det skulle være nødvendig med noe "straff". Kjøp noen leker som er laget for nettopp å kunne plukkes fra hverandre og settes sammen. Kjøp ikke leker dere mener er av for stor verdi til slik bruk. En 4-åring ser ikke verdien av slike ting - de skal i mine øyne ikke behøve å forsøkes settes inn i det heller, når det gjelder leker.

[Gjest Lara P]

Han leker! Så lenge han ikke bryr seg nevneverdig om at det mangler en del her eller der, ser jeg ikke at det skulle være nødvendig med noe "straff". Kjøp noen leker som er laget for nettopp å kunne plukkes fra hverandre og settes sammen. Kjøp ikke leker dere mener er av for stor verdi til slik bruk. En 4-åring ser ikke verdien av slike ting - de skal i mine øyne ikke behøve å forsøkes settes inn i det heller, når det gjelder leker.

I dag tror jeg ikke det hadde noe med utforskertrang å gjøre.Han satt rett og slett med leken mellom hendene(i bilsetet) og satt og småvrikket på en del på denne leken,og vips så var den av. Jeg har ikke lyst å godta en slik behandling uten videre. Jeg mener det er viktig at ungene lærer seg å være forsiktig og ikke minst lære seg å ta vare på tingene sine.

Et eksempel kan være at han kan trø på leken mens den ligger på gulvet,i stedet for å gå rundt det. På meg virker det mer som tankeløshet enn at det skal være utforskertrang.

Jeg skal være med på at noe er nok for å finne ut av hvordan ting er inni leken,men i mange tilfeller her er det rett og slett blitt en mani.

Et annet eks er at han bare MÅ rive av emblemer/klistermerker på lekene. Han har en av de største Lyne Mc Q bilen, og den er han begynt å rive av merkene som er klistret rundt bilen.(denne bilen forguder han)

[Gjest bareentanke]

I dag tror jeg ikke det hadde noe med utforskertrang å gjøre.Han satt rett og slett med leken mellom hendene(i bilsetet) og satt og småvrikket på en del på denne leken,og vips så var den av. Jeg har ikke lyst å godta en slik behandling uten videre. Jeg mener det er viktig at ungene lærer seg å være forsiktig og ikke minst lære seg å ta vare på tingene sine.

Et eksempel kan være at han kan trø på leken mens den ligger på gulvet,i stedet for å gå rundt det. På meg virker det mer som tankeløshet enn at det skal være utforskertrang.

Jeg skal være med på at noe er nok for å finne ut av hvordan ting er inni leken,men i mange tilfeller her er det rett og slett blitt en mani.

Et annet eks er at han bare MÅ rive av emblemer/klistermerker på lekene. Han har en av de største Lyne Mc Q bilen, og den er han begynt å rive av merkene som er klistret rundt bilen.(denne bilen forguder han)

Jeg forstår deg bare ikke helt - hvilken rolle spiller det om han river av noen klistremerker på en lekebil? Hva mener du med tankeløshet? Han er jo bare 4 år! Hva forventer du at en 4-åring skal forstå av verdien av en leke? Normale 4-åringer elsker å fikle med ting - de slenger dem fra seg - de tråkker på dem - de utforsker gjennom disse måtene og gjøre ting på.

Jeg tror du mulig er en smule tidlig ute med innføre forståelsen av hva som har verdi og ikke her.

[Gjest Lara P]

Jeg forstår deg bare ikke helt - hvilken rolle spiller det om han river av noen klistremerker på en lekebil? Hva mener du med tankeløshet? Han er jo bare 4 år! Hva forventer du at en 4-åring skal forstå av verdien av en leke? Normale 4-åringer elsker å fikle med ting - de slenger dem fra seg - de tråkker på dem - de utforsker gjennom disse måtene og gjøre ting på.

Jeg tror du mulig er en smule tidlig ute med innføre forståelsen av hva som har verdi og ikke her.

Er jeg for streng?

Men hva hadde du gjort da? Bare godtatt at barnet river opp,kaster nedover trappa,kaster på gulvet o.s.v uten å rettlede?

En 4-åring skal etter mitt skjønn begynne å lære at man godt kan være forsiktig med tingene, da varer de litt lenger enn bare noen dager.(satt litt på spissen)

At han river av klistermerket på leken han er så glad i skader ikke meg,men som mor må jeg jo si at det er litt dumt at det kule merket nå blir borte for godt,og at bilen er kulere med merket på.

Som 4-åring,mener jeg, skal man begynne å lære litt om konsekvenser av egne handlinger.

[Gjest bareentanke]

Er jeg for streng?

Men hva hadde du gjort da? Bare godtatt at barnet river opp,kaster nedover trappa,kaster på gulvet o.s.v uten å rettlede?

En 4-åring skal etter mitt skjønn begynne å lære at man godt kan være forsiktig med tingene, da varer de litt lenger enn bare noen dager.(satt litt på spissen)

At han river av klistermerket på leken han er så glad i skader ikke meg,men som mor må jeg jo si at det er litt dumt at det kule merket nå blir borte for godt,og at bilen er kulere med merket på.

Som 4-åring,mener jeg, skal man begynne å lære litt om konsekvenser av egne handlinger.

"At han river av klistermerket på leken han er så glad i skader ikke meg,men som mor må jeg jo si at det er litt dumt at det kule merket nå blir borte for godt,og at bilen er kulere med merket på."

Hvem vurderer kul her? 4-åringen eller deg? Hvordan få en 4-åring til å forstå at en bil er kulere med enn uten et klistremerke? Og er det viktig?

Jeg sier ikke at en 4-åring ikke skal irettesettes - men det bør være irettesettelse i forhold til ting som er av betydning. Ikke at barnet fikler med leker og at det derfor går i stykker eller at klistremerker blir revet av lekebiler. Det er utforskertrang og lek.

Din vurdering er tydelig annerledes enn min når det kommer til dette.

Jeg ville gitt han leker som ikke er for dyre eller kule til og lekes med med.

[Rhea Silvia]

Gi han leker som er ment for å demonteres eller leker det ikke er så nøye med. Du har en liten forsker i hus, han er fire år ogvil vite hva som skjer.

HVas kjer når jeg kaster en lekenedover trappa ( ikke bare at den blir ødelagt. "Flyr"den langt, hor mange trinn treffer den før den når bunnen. Er det forskjell på leker? osv). Hva skjer når jeg trakker på det, kaster den, plukker fra hverandre osv. En lærdom har han fått, nemlig at mor blir sur.

Sønnen min er /var slik. Han er en lydende intelligent ni åring med en fanastisk forståelse for hvordan tng fungerer.

HAn demonterte leker, kastet de ut vinduet og vi endte opp med et rom full av lego og gamle ødelagte ting som kan demonteres ( radio, pc, gamle bildeler you name it). Det vi var redd for brukte han kun sammen med oss

Etter en stund startet han å sette ting sammen igjen.

Det er den ene forklaringen, nemlig at han er en nyskjerrig, normal unge som vil ønske å forstå verden.

Et annet er kjedsomhet. For mye leker men ingen å leke med? Et rop om oppmerksomhet, frustrasjon for ett eller annet. En måte å deg til å delta?

Å demontere/ødelegge ting er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men man må som foreldre kanskje delta litt i desse uitforskningene og lære barnet forskjellen og begrensingene. Det gjør man ved å delta og kanskje se igjennom fingrene på det som ikke betyr noe.

Demonteres yndlingslekern og barnet blir lei seg for det, er jo det også en erfaring:

[Gjest helt normale tilstander!]

Begge mine jenter har gått igjennom noe av det samme.

Men hos oss går det i jenteleker. Barbiedukker som har flotte kjoler som åpnes av eskene og det første som skjedde var at ungene tok av alle klær og begynte å børste det nydelige håret. Har du sett barbiedukker som børstes mye? Det blir en stygg ullsåte ganske fort. Barbieleker av slott osv. ble også tatt av deler som forsvant fort i støvsuger og under seng.

Det å kaste fra seg leker når man plutselig skal gjøre noe annet er ikke unaturlig Det som er greit å påpeke er at man kaster ikke en leke bevisst for å ødelegge.

Nye bøker blir ofte tegnet i eller puttet inn et klistremerke midt på teksten slik at når man prøver å dra det av så ødelegges skriften.

Når mannen min vokste opp som tenåring åpnet han alt av kassettspillere, radioer og elektriske ting. Bare for å se hvordan ting virket og så ut. Som barn var det lekene han sjekket.

I dag er han den beste handyman du kan tenke deg som fikser alt innen hus og elektro! Veldig praktisk!

Barn er slik og noen fortsetter i oppveksten. Slutt med å handle dyre leker.Godta at du tenker anderledes enn et barn. ( vi er ofte mest opptatt av det estetiske)

Kjøp mer av lego. Det finnes mye gøy som kan pirre en gutt til å bygge og ta fra hverandre.

La ham leke fra seg, og ta heller opp kampen om oppdragelsen med hvordan han oppfører seg i dagliglivet blant barn og voksne.Alt går seg til.

[Katt-ja]

Følger spent med på denne tråden, jeg har en sønn som er likedan.

I mitt sønns tilfelle tror jeg det handler om utforskertrang. Han må se hvordan alt virker og har skrudd fra hverandre stuebordet ved flere anledninger :/

Stuebordet? :-)

Hehe,- jeg tror jeg har en kollega som har vært sånn som barn. Alltid må ting utforskes og helst tas fra hverandre. Han vet alt om det meste, er hypersmart og sosial til tusen! Nerd uten å være nerdete sosialt sett (eller utseendemessig).

[grot]

Jeg forstår deg bare ikke helt - hvilken rolle spiller det om han river av noen klistremerker på en lekebil? Hva mener du med tankeløshet? Han er jo bare 4 år! Hva forventer du at en 4-åring skal forstå av verdien av en leke? Normale 4-åringer elsker å fikle med ting - de slenger dem fra seg - de tråkker på dem - de utforsker gjennom disse måtene og gjøre ting på.

Jeg tror du mulig er en smule tidlig ute med innføre forståelsen av hva som har verdi og ikke her.

Jeg er ikke helt med på denne tanken om at det er helt vanlig for fireåringer og utforske leker ved å slenge fra seg og tråkke på dem.

Akkurat som trådstarter her så ville jeg nok tatt tak i slik oppførsel og vist at den ikke er akseptabel. For om barna får lov å behandle sine egne leker på den måten så overføres jo den type oppførsel til andre situasjoner også, for eksempel når de leker med leker til venner. Kanskje også til andre ting i huset. Jeg synest at en slik oppførsel oser av holdningen "pytt, er det så farlig da..." og ville ikke akseptert det. Ville vel i første omgang tatt fra han leker som han ikke behandlet ordentlig tror jeg.

Når det er sagt så har jeg full forståelse for at noen barn er "mekkere" som elsker å ta fra hverandre, sjekke hva som er inni osv. Dette ville jeg ikke nektet barna å gjøre. Jeg skjønner jo at det er spennede og lærerrikt er det jo også:-) Om barnet gjorde slik med alle bilene sine så ville jeg rett og slett bare kjøpt inn billigbiler fra Nille og ryddet vekk det han har av dyrere, ordentlige leketøy. Dette kan jo være en fase som går over og da kan man velge å ta fram leker som har blitt ryddet vekk.

Men å være interessert i å mekke og skru forsvarer ikke en "la det skure-holdning" der men tråkker på ting og knekker av deler.

[fyrlykt]

Jeg må spørre, hva er vitsen med leker hvis de skal ligge skjermet høyt oppe på en hylle utenfor barnets rekkevidde?

Hvem tar det tyngst at leken blir litt knekt her og der?

Må lekene være perfekt, og for hvem, for han eller deg?

Jeg synes det blir helt feil å reagere som du gjør. Det er helt greit å si at ødelagte leker ikke blir erstattet osv, men hva skal han med leker han ikke får leke med?

[Line11365380385]

Følger spent med på denne tråden, jeg har en sønn som er likedan.

I mitt sønns tilfelle tror jeg det handler om utforskertrang. Han må se hvordan alt virker og har skrudd fra hverandre stuebordet ved flere anledninger :/

Har delte meninger om denne saken. Jeg likte godt å demontere ting da jeg var liten, og mine foreldre var veldig strenge mot meg siden de ikke hadde råd til å kjøpe nye leker hele tiden. Jeg jobber i et teknisk yrke nå, og skrur fortsatt frahverandre ting kun for å se hvordan de virker. Min far løste dette ved å gi meg gamle elektriske og mekaniske artikler som jeg kunne skru og fikle så mye jeg ville på, og han satte ofte av tid til å gjøre dette med meg. Men de var fortsatt like strenge hvis jeg ødela lekene mine.Jeg var nok eldre enn 4 år, men teorien om at noen har en sterk trang til å plukke fra hverandre ting er jeg ikke i tvil om.

Jeg har en sønn som akkurat har fylt 5 og ei datter på 3 1/2. Og jeg er ikke enig i at de er for unge til å skjønne at leker har en verdi, og at man skal ta vare på de. Jeg er kanskje streng, men jeg mener at det er viktig at de lærer seg å ta vare på det de har. Ikke det at jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe en ny leke, men "vi kjøper bare en ny"-holdningen vil jeg ikke at mine barn skal ha.

Har brukt litt forskjellig fremgangsmåte på mine to barn, for de har veldig forskjellig personlighet.

Han var veldig voldsom til å leke, og vi hadde en periode hvor han nappet og plukket frahverandre alt. Kjeft hjalp ikke. Og kjenner igjen det du sier med at han tråkket på leker i stedet for å gå rundt de. Jeg tok vekk alle lekene hans. Til og med badelekene. Hentet en stor svart søppelsekk, og plukket vekk alt mens han så på. Jobber i nærheten, så kjørte hele sekken bort på jobben. Så gikk han 3 dager uten leker. Vi snakket masse med han disse 3 dagene. Ikke kjefting, men refererte til oss selv. At alle må ta vare på tingene sine, voksne og barn. Fikk til og med mine foreldre til å vise frem sine favoritt-ting og fortelle hvorfor de var forsiktige med de. Vi snakket også om at andre barn ikke ville låne bort lekene sine til han. 4 åringer forstår slike samtaler. Så laget vi en avtale. Han skulle få tilbake èn leke, og hvis han tok vare på den skulle han få noen flere osv. Ødla han ting med vilje, så ville alle lekene forsvinne igjen, og da for mer enn 3 dager. En slik avtale må følges nøye opp, men det er det verdt. Vi måtte aldri ta vekk lekene igjen. Vi kjøpte i denne perioden noen nye leker som kunne demonteres og monteres, og disse lekene fikk han som en belønning for at han hadde tatt godt vare på de "gamle" lekene sine i de 2 første ukene. Han bruker nå disse lekene mest. Han er mer fornøyd fordi han slipper mas og kjeft hele tiden, og jeg er mer fornøyd siden jeg slipper å kjefte hele tiden.

Hun er veldig opptatt av babyer, at hun ikke er baby og forskjellen på babyleker og jenteleker. Så vi snakket mye med henne om at hun ikke kan få jenteleker før hun kan ta vare på og ikke ødelegge babylekene. Det fungerte godt. Og hvis jeg ser at hun ødelegger ting med vilje, så er trusselen om å måtte gå tilbake til babyleker nok til at hun skjerper seg.

[Gjest Valnøtt]

Nei du - nå må du tenke deg om litt tror jeg. Hva er vitsen med leker hvis ungene ikke kan leke med dem uten at de går istykker? Han blir ikke lei seg når de går istykker heller så han tar det som en mann mens han finner ut hva forskjellige materialer tåler.

Si heller fra til de som gir ham leker og gaver (inkludert deg selv) at lekene må tåle å herjes med du. Da eldste min var liten, omtrent på den alderen, og folk spurte hva han ønsket seg pleide jeg å si athan ønsket seg ting som tåler å kastes ned trappa.

I dag er han stor gutt og ødelegger ingen verdens ting mer - tvert imot han er ryddig og grei og har veldig system i sakene sine :-)

[Gjest Valnøtt]

Er jeg for streng?

Men hva hadde du gjort da? Bare godtatt at barnet river opp,kaster nedover trappa,kaster på gulvet o.s.v uten å rettlede?

En 4-åring skal etter mitt skjønn begynne å lære at man godt kan være forsiktig med tingene, da varer de litt lenger enn bare noen dager.(satt litt på spissen)

At han river av klistermerket på leken han er så glad i skader ikke meg,men som mor må jeg jo si at det er litt dumt at det kule merket nå blir borte for godt,og at bilen er kulere med merket på.

Som 4-åring,mener jeg, skal man begynne å lære litt om konsekvenser av egne handlinger.

Du mener at en fireåring skal være sånn og slik, men det ser ut til at du har en sønn som ikke er enig :-)

Jeg kan bare si at dette er heeeelt vanlig, det betyr ikke at du får en liten vandal, men heller at hos deg ser det ut til å vokse opp en som kommer til å tørre å åpne panseret på bilen sin når den tiden kommer, og hvem vet - kanskje en som kan fikse vaskemaskinen din en vakker dag. Ungen din utforsker - gi ham lov til det. At de som designer leker ikke klarer å lage en leke som ikke går istykker bare han kjenner litt på den i bilsetet engang sier heller mer om at de ikke lager gode nok ting.

[Gjest GA]

Gi han leker som er ment for å demonteres eller leker det ikke er så nøye med. Du har en liten forsker i hus, han er fire år ogvil vite hva som skjer.

HVas kjer når jeg kaster en lekenedover trappa ( ikke bare at den blir ødelagt. "Flyr"den langt, hor mange trinn treffer den før den når bunnen. Er det forskjell på leker? osv). Hva skjer når jeg trakker på det, kaster den, plukker fra hverandre osv. En lærdom har han fått, nemlig at mor blir sur.

Sønnen min er /var slik. Han er en lydende intelligent ni åring med en fanastisk forståelse for hvordan tng fungerer.

HAn demonterte leker, kastet de ut vinduet og vi endte opp med et rom full av lego og gamle ødelagte ting som kan demonteres ( radio, pc, gamle bildeler you name it). Det vi var redd for brukte han kun sammen med oss

Etter en stund startet han å sette ting sammen igjen.

Det er den ene forklaringen, nemlig at han er en nyskjerrig, normal unge som vil ønske å forstå verden.

Et annet er kjedsomhet. For mye leker men ingen å leke med? Et rop om oppmerksomhet, frustrasjon for ett eller annet. En måte å deg til å delta?

Å demontere/ødelegge ting er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men man må som foreldre kanskje delta litt i desse uitforskningene og lære barnet forskjellen og begrensingene. Det gjør man ved å delta og kanskje se igjennom fingrene på det som ikke betyr noe.

Demonteres yndlingslekern og barnet blir lei seg for det, er jo det også en erfaring:

Jeg er gift med en som etter inkjøp av f.eks ny dvd-spiller først leser bruksanvisningen nøye, så setter den nyinnkjøpte dingsen på stuebordet og sier ettertenksomt "Hmmm, lurer på hvordan denne ser ut inni?" Finner så fram verktøy, skrur opp, fikler litt og setter dingsen sammen igjen.

Litt mer kontroll enn fireåringen, men kanskje noe av samme greia

[kvitre]

Jeg har også irritert meg over at lekene blir ødelagt etter kort tid. Men jeg har irritert meg over lekene, at de må behandles som porselen for å holde.

[Gjest Lara P]

Har delte meninger om denne saken. Jeg likte godt å demontere ting da jeg var liten, og mine foreldre var veldig strenge mot meg siden de ikke hadde råd til å kjøpe nye leker hele tiden. Jeg jobber i et teknisk yrke nå, og skrur fortsatt frahverandre ting kun for å se hvordan de virker. Min far løste dette ved å gi meg gamle elektriske og mekaniske artikler som jeg kunne skru og fikle så mye jeg ville på, og han satte ofte av tid til å gjøre dette med meg. Men de var fortsatt like strenge hvis jeg ødela lekene mine.Jeg var nok eldre enn 4 år, men teorien om at noen har en sterk trang til å plukke fra hverandre ting er jeg ikke i tvil om.

Jeg har en sønn som akkurat har fylt 5 og ei datter på 3 1/2. Og jeg er ikke enig i at de er for unge til å skjønne at leker har en verdi, og at man skal ta vare på de. Jeg er kanskje streng, men jeg mener at det er viktig at de lærer seg å ta vare på det de har. Ikke det at jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe en ny leke, men "vi kjøper bare en ny"-holdningen vil jeg ikke at mine barn skal ha.

Har brukt litt forskjellig fremgangsmåte på mine to barn, for de har veldig forskjellig personlighet.

Han var veldig voldsom til å leke, og vi hadde en periode hvor han nappet og plukket frahverandre alt. Kjeft hjalp ikke. Og kjenner igjen det du sier med at han tråkket på leker i stedet for å gå rundt de. Jeg tok vekk alle lekene hans. Til og med badelekene. Hentet en stor svart søppelsekk, og plukket vekk alt mens han så på. Jobber i nærheten, så kjørte hele sekken bort på jobben. Så gikk han 3 dager uten leker. Vi snakket masse med han disse 3 dagene. Ikke kjefting, men refererte til oss selv. At alle må ta vare på tingene sine, voksne og barn. Fikk til og med mine foreldre til å vise frem sine favoritt-ting og fortelle hvorfor de var forsiktige med de. Vi snakket også om at andre barn ikke ville låne bort lekene sine til han. 4 åringer forstår slike samtaler. Så laget vi en avtale. Han skulle få tilbake èn leke, og hvis han tok vare på den skulle han få noen flere osv. Ødla han ting med vilje, så ville alle lekene forsvinne igjen, og da for mer enn 3 dager. En slik avtale må følges nøye opp, men det er det verdt. Vi måtte aldri ta vekk lekene igjen. Vi kjøpte i denne perioden noen nye leker som kunne demonteres og monteres, og disse lekene fikk han som en belønning for at han hadde tatt godt vare på de "gamle" lekene sine i de 2 første ukene. Han bruker nå disse lekene mest. Han er mer fornøyd fordi han slipper mas og kjeft hele tiden, og jeg er mer fornøyd siden jeg slipper å kjefte hele tiden.

Hun er veldig opptatt av babyer, at hun ikke er baby og forskjellen på babyleker og jenteleker. Så vi snakket mye med henne om at hun ikke kan få jenteleker før hun kan ta vare på og ikke ødelegge babylekene. Det fungerte godt. Og hvis jeg ser at hun ødelegger ting med vilje, så er trusselen om å måtte gå tilbake til babyleker nok til at hun skjerper seg.

Takk for utfyllende tilbakemelding. Kjenner mye igjen i det du skriver:-)

[Rhea Silvia]

Jeg er gift med en som etter inkjøp av f.eks ny dvd-spiller først leser bruksanvisningen nøye, så setter den nyinnkjøpte dingsen på stuebordet og sier ettertenksomt "Hmmm, lurer på hvordan denne ser ut inni?" Finner så fram verktøy, skrur opp, fikler litt og setter dingsen sammen igjen.

Litt mer kontroll enn fireåringen, men kanskje noe av samme greia

Het klart samme greia. :-)

Har både mann og bror som er slik jeg, så guttungen har det selvsagt i blodet. Bådemann og bror har forresten utnyttet interessen og ferdigheten i jobbsammenheng, med suksess!