Finne tilbake til det gode?

[Gjest Tilsidesatt]

Jeg føler vi er i en ond sirkel når det gjelder sex. Jeg har så mye mer behov å lyst enn han har. Det virker som at han har kommet litt over det å ta på hverandre hele tiden, kline, flørte med hverandre å det har ikke jeg. Vi har forresten vært sammen i tre år. Jeg blir så utrolig skuffet å lei meg når jeg blir avvist, noen ganger takler jeg d bedre enn andre men nu etter sist gang har jeg vært lei meg en hel uke. Den her gangen e det ekstra ille fordi vi ikke snakker sammen heller. Vi har krangla så mye siste året at jeg trur vi begge har gitt opp å ta opp når det blir noe galt. Han spør aldri lenger å jeg orker heller ikke den gangen her forklare koffor jeg blir kald å lei meg. Det kommer bare en ny krangel ut av det. Det resulterer i at jeg holder meg litt på avstand. Hvis jeg ikke kan få hele han å mye av han så holder jeg meg heller litt unna for da slipper jeg bli så skuffa når han avviser meg. Det e ofte jeg som tar initiatvi til sex fordi jeg vil ha mer enn han å da vil d si at det oftest er jeg som blir avvist. Den her gangen synes jeg han kan få føle korsen d e å bli avvist. Det e vondt å blir avvist når det blir mange ganger. Nu har det gått over en uke å i går så ville han, han var ivrig men jeg benyttet hans metode som er å ikke si noe men å legge seg på magen så jeg ikke kommer til. Har jeg gitt han viljen sin har jeg bare blitt lei meg trur jeg. Vi har sex ca en gang i uka og avogtil litt sjeldnere. Jeg blir redd for å ta initiativ, livredd for at han skal si at han e trøtt, sliten, for mett, håret mitt killer han når jeg kysser han, det killer hvis jeg biter han i brystvortene osv. Jeg føler meg latterliggjort når han sier sånn. Før syntes han det var hissende. Jeg e redd for at interessen for meg har dalt. Jeg får vike plassen for ny-opprettet facebook profil og porno (han har innrømt at han ser på det på nettet) som e spennende. Damer som har vært interessert i han før tar kontakt med han på facebook, skjønner jo at det e spennende men jeg skjønner ikke koffor han har behov for det når jeg trudde jeg var nok for han. Er det ikke vi to som skal leve sammen å ha det bra sammen. Han er hvertfall alt jeg trenger men... føler jeg må distansere meg litt men det vil jo si at følelsene mine også må legges bort. Jeg vet jeg kommer til å få til råd å dra på familievernkontoret å det skal vi også, bare gruer meg. Trudde det skulle bli bedre....

[fraglen]

Hei,

Jeg skjønner veldig godt hva du mener her.

Vi har det også slik, bare enda litt verre.

At dere har sex en gang i uken er faktisk ikke så verst. Til oss så kan det ta opp til 3 uker mellom hver gang. Og jeg merker at det går ut over forholdet.

Jeg har dessverre ingen tips til deg, da jeg sliter med det samme selv. Men vi får vell bare håpe at det ordner seg innen rimelig tid

[Gjest Tilsidesatt]

Hei,

Jeg skjønner veldig godt hva du mener her.

Vi har det også slik, bare enda litt verre.

At dere har sex en gang i uken er faktisk ikke så verst. Til oss så kan det ta opp til 3 uker mellom hver gang. Og jeg merker at det går ut over forholdet.

Jeg har dessverre ingen tips til deg, da jeg sliter med det samme selv. Men vi får vell bare håpe at det ordner seg innen rimelig tid

Takk for svar. Ja vi e sikkert fler som har det sånn. Det e sikkert veldig vanlig at den ene vil mer enn den andre men jeg håpa det kunne vært motsatt i mitt nye forhold, synes det e bestandig jeg som higer etter mer kos å sex. Det som også e vanlig e at mannfolkan blir lei oss daman etter noen år, vi blir en vane for dem. Den ekstra oppmerksomheten som kom naturlig før e helt borte nu. Jeg kunne ønske jeg ikke trengte den oppmerksomheten. Mannen min e både snill å kjekk å veldig flink men jeg savner å være kjærester og det å kunne prate sammen.

[Gjest gomle]

Det med sexen, kliningen, kosingen kjenner jeg igjen. Jeg vil helst slippe, men min mann er utrolig kosete og klinete (helst flere ganger om dagen), og jeg blir sprø av det. Har vært sammen i 13 år. Så det har blitt sånn vi har det, han klenger og jeg vrir meg unna, ikke så veldig tilfredsstillende for noen av oss, men skal vi leve sammen så må vi nok bare godta at slik er det, vi er rett og slett veldig forskjellige på dette området. Når det gjelder sex, så har vi sex et par ganger i uka, jeg sier ikke nei når han spør, men som sagt, han spør, og skulle nok ønske at jeg tok intiativet litt oftere. Jeg prøver å vise entusiasme når vi har sex, for å ikke såre ham, men som oftest er det mer vondt enn godt, og kunne jeg velge ville jeg nok helst slippe det.. Det feiler meg ikke noe sexuelt, jeg er vel bare for sliten til å orke å tenke på det nok til å bli opphisset, det er så mye annet i hodet som tar mer plass og som er viktigere for meg.

[Gjest Tilsidesatt]

Det med sexen, kliningen, kosingen kjenner jeg igjen. Jeg vil helst slippe, men min mann er utrolig kosete og klinete (helst flere ganger om dagen), og jeg blir sprø av det. Har vært sammen i 13 år. Så det har blitt sånn vi har det, han klenger og jeg vrir meg unna, ikke så veldig tilfredsstillende for noen av oss, men skal vi leve sammen så må vi nok bare godta at slik er det, vi er rett og slett veldig forskjellige på dette området. Når det gjelder sex, så har vi sex et par ganger i uka, jeg sier ikke nei når han spør, men som sagt, han spør, og skulle nok ønske at jeg tok intiativet litt oftere. Jeg prøver å vise entusiasme når vi har sex, for å ikke såre ham, men som oftest er det mer vondt enn godt, og kunne jeg velge ville jeg nok helst slippe det.. Det feiler meg ikke noe sexuelt, jeg er vel bare for sliten til å orke å tenke på det nok til å bli opphisset, det er så mye annet i hodet som tar mer plass og som er viktigere for meg.

Takk for svar. Avogtil føler jeg meg veldig sytete for samboeren min e jo snill å arbeidsom å flink.

Jeg e åpen å han e lukka. Jeg føler at jeg gir å gir alt av meg men han e reservert å det e jo bare fordi han e den typen. Vi e vist fryktelig forskjellig. Når jeg ikke får respons blir jeg lei meg å trekker meg unna.

Jeg vet at jeg har for mye fokus på det her men det gjør bare så vondt at han har gått videre å ikke jeg.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Det virker som om dere er forskjellige og har svært ulike forhold til nærhet og kos. Det er vondt å bli avvist og det er vondt at han setter deg til side for gamle flammer han møter på Facebook. Dere burde tatt en diskusjon om hva slags forventninger dere har til et forhold og hvilke spilleregler som bør gjelde for å velge partneren bort til fordel for andre, eller til fordel for porno.

Dere burde også gjøre noe med kommunikasjonen. Kranglemønsteret deres, eller rettere måten dere kommuniserer på virker ikke god. Taushet og tilbaketrening fra begges side, er en dårlig måte å løse problemer på. Det ender svært lett i store konflikter av noe som kanskje var en bagatell, men som likevel førte til tilbaktrekning.

Prøv å fortelle ham hvordan du har det og kom med noen konstruktvie forslag til endring, som i første omgang ikke er for bebreidende. Ikke ta denne diskusjonen i forbindelse med sårhet på grunn av avvisning, men gjør det gjerne på blanke formiddagen, en gang i helga, når begge har tid til å sette seg ned og gå i dybden, slik at det kan ende i den gode samtalen. Tar han ikke deg og dine behov på alvor, bør du vurdere om du ikke bør lete etter kjærligheten et annet sted enn med ham.

[Gjest Tilsidesatt og trist]

Det virker som om dere er forskjellige og har svært ulike forhold til nærhet og kos. Det er vondt å bli avvist og det er vondt at han setter deg til side for gamle flammer han møter på Facebook. Dere burde tatt en diskusjon om hva slags forventninger dere har til et forhold og hvilke spilleregler som bør gjelde for å velge partneren bort til fordel for andre, eller til fordel for porno.

Dere burde også gjøre noe med kommunikasjonen. Kranglemønsteret deres, eller rettere måten dere kommuniserer på virker ikke god. Taushet og tilbaketrening fra begges side, er en dårlig måte å løse problemer på. Det ender svært lett i store konflikter av noe som kanskje var en bagatell, men som likevel førte til tilbaktrekning.

Prøv å fortelle ham hvordan du har det og kom med noen konstruktvie forslag til endring, som i første omgang ikke er for bebreidende. Ikke ta denne diskusjonen i forbindelse med sårhet på grunn av avvisning, men gjør det gjerne på blanke formiddagen, en gang i helga, når begge har tid til å sette seg ned og gå i dybden, slik at det kan ende i den gode samtalen. Tar han ikke deg og dine behov på alvor, bør du vurdere om du ikke bør lete etter kjærligheten et annet sted enn med ham.

Ja vi har forskjellige behov å det e søren ikke enkelt. Det som starta så bra viser seg å gi meg veldig mange bekymringer nu. Jeg e veldig lidenskapelig av meg å det e ikke han.

Føler meg skikkelig i villrede om hvordan det skal gå. Jeg ser jo at mange skriver inn om akkurat det med kommunikasjon og nærhet å skjønner ikke hvordan man kan leve sånn resten av livet? E jeg virkelig bare kravstor? Kanskje jeg bare må få det inn i hodet at ting roer seg etter noen år å det må jeg leve med.

At han bruker facebook kan jeg jo ikke si noe på for det gjør jo "alle" i dag. Han chatter ikke aktivt med noen så jeg skjønner ikke koffor han skal ha det å han skjønner ikke mitt problem. Jeg vet jo at tidligere interesserte har kontakta han. Det virker som at selvtilliten øker når damer kontakter han eller antall venner øker.

At han bruker porno føler jeg heller ikke at jeg kan bestemme at han ikke skal. Så dvs at ofte føler jeg at alt e min feil, at jeg må godta han som han e. Det som gjør det så tungt e at jeg føler at jeg savner noe, det blir så veldig tomt inni meg.

Kommunikasjons problemet klarer vi ikke å løse selv, jeg vet at vi må få hjelp til dette men jeg bare utsetter det. Vil liksom ikke gå videre for å bli enda mer skuffa etterpå på en måte. Høres dumt ut sikkert.

Vi e nok bare veldig forskjellig å ikke vil jeg utsette barn for mere brudd/flytting så sånn her blir det vel.