Kjærlighetens pris

[Gjest Brist]

Høyt på fjellet stod jeg med min elskede - før jeg visste, før jeg stupte. Jeg kjente brisen i ansiktet, hjertets rolige slag i brystet og hans varme arm omkring meg. Jeg var trygg.

Så kom stormen. Jeg falt, brisen ble kald og vond,- den stakk mot huden og hjertet dunket alt for fort. Alt jeg trodde på gikk i stykker.

Nå har jeg falt i flere måneder,- kjærligheten var så høy, det er langt å falle. Kan ingen stoppe det? Du med den trygge armen kan ikke, for armen var aldri trygg, den var en illusjon.

Aldri mer kan jeg tro, aldri mer kan jeg stole på.

Jeg kan bare håpe på å nå bakken.