Dine og mine barn

[Gjest orkerikkenå]

Det er ikke alltid like enkelt. Synes det i sommer har toppet seg litt med problemer. Sa klart fra til kjæresten min at han måtte slutte å hakke på sønnen min hele tiden. For det virket som han var ute etter å «korrigere» han hele tiden. Han mente selv at hans to barn var engler og at jeg var misunnelig på han for hans perfekte barn. Sønnen min er slett ikke perfekt, men er grei og god, intelligent dog med en enorm fantasi. Hans barn er selvfølgelig heller ikke perfekte. Når han snur ryggen til kan de være både frekke og uoppdragne.

Det ene barnet til kjæresten min fyller snart år. Kjæresten min har varslet når selskapet skal finne sted. Han tar nok for gitt at jeg styrer og steller og baker og ordner slik jeg gjorde for noen måneder siden når den andre av hans barn hadde bursdag.

Problemet er at jeg har slett ikke lyst. Jeg har ikke lyst til å dille en masse for hans perfekte små. Jeg synes han kan ordne det selv. Jeg merker at jeg har fått en masse motvilje mot ungestyret hans etter denne ferien.

Hjelp!!

[Gjest Valnøtt]

Spør om du skal ta med noe fra butikken som han trenger til bakingen eller om han skal bestille kakene....

Eller gjør det riktige - sett deg ned med ham - alene - og ta den samtalen du vet du må ta. Spør hvorfor han hakker på ungen din. Og hvorfor han engler opp sine egne. Om han har lagt merke til at du ikke hakker på hans unger (hvis du ikke gjør det), enda du mener de har sine sider i høyeste grad.

Og si fra at du er sår og lei og ikke har lyst til å dille med den bursdagen, men at du kan gjøre det likevel hvis han tar seg et tak ift ungen din - og sine egne.

Det vil jo være trist for ungene hans om de opplever at du behandler dem forskjellig mener jeg.

[Gjest petrus med halen]

Stakkars barn som må lide i sånne forhold med mine, dine og våre barn pga foreldre som kun tenker på seg selv.

Hvor har det blitt av barnevernet?

[Gjest Valnøtt]

Stakkars barn som må lide i sånne forhold med mine, dine og våre barn pga foreldre som kun tenker på seg selv.

Hvor har det blitt av barnevernet?

Dette er ikke noen barnevernssak da........

[Janna]

Spør om du skal ta med noe fra butikken som han trenger til bakingen eller om han skal bestille kakene....

Eller gjør det riktige - sett deg ned med ham - alene - og ta den samtalen du vet du må ta. Spør hvorfor han hakker på ungen din. Og hvorfor han engler opp sine egne. Om han har lagt merke til at du ikke hakker på hans unger (hvis du ikke gjør det), enda du mener de har sine sider i høyeste grad.

Og si fra at du er sår og lei og ikke har lyst til å dille med den bursdagen, men at du kan gjøre det likevel hvis han tar seg et tak ift ungen din - og sine egne.

Det vil jo være trist for ungene hans om de opplever at du behandler dem forskjellig mener jeg.

"Det vil jo være trist for ungene hans om de opplever at du behandler dem forskjellig mener jeg."

- Hvorfor det? Hvorfor skal man ikke på død og liv gjøre forskjell på egne barn og samboers barn? Det kommer helt an på hva det er. Man skal selvfølgelig ikke hakke på eller kjefte mer på samboers barn, men vanlige dagligdagse ting har vel ikke noe å si?

Ungene på begge sider har da en forelder nr. 2? Der ligger da ansvaret for bursdagsfeiring osv. Selv om man bor sammen med en person som har barn som bor eller delvis bor i huset i perioder, så er det ikke å gjøre forskjell hvis man ikke stiller opp på feiringer o.l. De barna har en annen mor. Man skal ikke leke mor når ungene er hos far. Man skal være samboeren/kona til far. Det er to forskjellige ting.

[Gjest Valnøtt]

"Det vil jo være trist for ungene hans om de opplever at du behandler dem forskjellig mener jeg."

- Hvorfor det? Hvorfor skal man ikke på død og liv gjøre forskjell på egne barn og samboers barn? Det kommer helt an på hva det er. Man skal selvfølgelig ikke hakke på eller kjefte mer på samboers barn, men vanlige dagligdagse ting har vel ikke noe å si?

Ungene på begge sider har da en forelder nr. 2? Der ligger da ansvaret for bursdagsfeiring osv. Selv om man bor sammen med en person som har barn som bor eller delvis bor i huset i perioder, så er det ikke å gjøre forskjell hvis man ikke stiller opp på feiringer o.l. De barna har en annen mor. Man skal ikke leke mor når ungene er hos far. Man skal være samboeren/kona til far. Det er to forskjellige ting.

Nei - hun hadde laget en fin bursdag for det ene av _hans_ barn, men ville ikke gjøre det for det andre av _hans_ barn. Var det jeg mente.

At det er forskjell på egne og sambos barn på mange omprder er heller ikke så rart. Men at man hakker konsekvent på den andres og forherliger konsekvent sitt eget er ikke bra.

[Gjest jamvold]

Her er barna den uskyldige part og det er dere voksne som må ta tak i deres private problemer.

Dine og mine og våres barn skal behandles helt likt i familien. Uavhengig deres andre familie.

Det er du og din samboer som har problemer her. Hvorfor hakkes det på barna og hvorfor blir du sur på hans barn? Gå i dypet av dere selv og tenk over om dette forholdet er liv laga.

Dere må ta en stor samtale om det å leve sammen som en familie med alle barna hos dere og holde dere til avtalen som kommer frem. Hvis ikke så lider barna i forholdet og dere burde flytte fra hverandre.

[mrxx]

Det er alltids noen idioter av foreldre som tror at sine egne barn er engler, det har jeg aldri skjønt, hvorfor i all verden skulle akkurat deres barn være så engler. Det er vel ingen barn som er engler.

Barn er barn og sånn skal det være.

Jeg har ikke noe problemer med å skjønne at du blir lei dette, men ikke la det gå utover barna. Du må i alle fall sette deg ned og ta en alvorsprat med han og be han ta i et tak.

Når det gjelder bursdagsbarnet så har du nesten ikke noe annet valg enn å stille opp for dette barnet heller når du gjorde det med det første.

Så får du heller be han feire bursdager med eksen og barna senere. Eksen hans må jo ha et ansvar i dette hun også.

Ellers er det et forferdelig styr med dine, mine og våre barn, det er jeg glad jeg slipper. Nå er det bare dine og mine i ditt forhold, men det kan fort gå dit at det blir våre også.

Herre-min-jesus for et styr.

[Gjest Elextra]

Stakkars barn som må lide i sånne forhold med mine, dine og våre barn pga foreldre som kun tenker på seg selv.

Hvor har det blitt av barnevernet?

Hva har barnevernet med dette å gjøre?

[Gjest Slemme stemor]

Nei - hun hadde laget en fin bursdag for det ene av _hans_ barn, men ville ikke gjøre det for det andre av _hans_ barn. Var det jeg mente.

At det er forskjell på egne og sambos barn på mange omprder er heller ikke så rart. Men at man hakker konsekvent på den andres og forherliger konsekvent sitt eget er ikke bra.

Mine og dine barn her også. Ikke enkelt. Jeg mener at min samboer duller og dikker for mye med sin store datter men det er kanskje sånn at han vil være en god helgepappa når hun så sjelden er til oss. Smører brødskiva til 13 åringen, legger frem klær osv. Irriterer meg men... jeg har nevnt det med maten før å skal prøve å ikke gjøre det igjen. Jeg får bare tenke på dattra alle sine positive sider å ikke legge meg merke til det andre, han e jo bare snill med ho å gjør det samme til mine barn.

Det som e viktig at BEGGE må innrømme at egne barn også har feil, det er ikke barna barna til den ene som er umulig.

[Gjest Valnøtt]

Mine og dine barn her også. Ikke enkelt. Jeg mener at min samboer duller og dikker for mye med sin store datter men det er kanskje sånn at han vil være en god helgepappa når hun så sjelden er til oss. Smører brødskiva til 13 åringen, legger frem klær osv. Irriterer meg men... jeg har nevnt det med maten før å skal prøve å ikke gjøre det igjen. Jeg får bare tenke på dattra alle sine positive sider å ikke legge meg merke til det andre, han e jo bare snill med ho å gjør det samme til mine barn.

Det som e viktig at BEGGE må innrømme at egne barn også har feil, det er ikke barna barna til den ene som er umulig.

Enig - men rødmer nå... Min eldste er jo "bare" ellve år. For litt siden spiste han hos en kompis. Og tror du jaggu ikke at alle de andre kunne skrelle egne poteter da... Min skal lære det nå han...

Ehm... *pusse hønefjærene*

[Gjest Slemme stemor]

Enig - men rødmer nå... Min eldste er jo "bare" ellve år. For litt siden spiste han hos en kompis. Og tror du jaggu ikke at alle de andre kunne skrelle egne poteter da... Min skal lære det nå han...

Ehm... *pusse hønefjærene*

He he e vel kanskje litt greit det ja. Jeg blir også overraska over når han spør om ho ska tisse før vi fær noen plass å før ho ska legge seg??? Jeg synes de e naturlig at jeg gjør det til 5-åringen min men en 13-åring? Ja ja, jeg håper han ikke gjør det så venninnan hører det, he he.

[Lillemus]

He he e vel kanskje litt greit det ja. Jeg blir også overraska over når han spør om ho ska tisse før vi fær noen plass å før ho ska legge seg??? Jeg synes de e naturlig at jeg gjør det til 5-åringen min men en 13-åring? Ja ja, jeg håper han ikke gjør det så venninnan hører det, he he.

Det er ikke alltid så lett å følge med på at ens egne unger blir store sjø. )

[Gjest Valnøtt]

He he e vel kanskje litt greit det ja. Jeg blir også overraska over når han spør om ho ska tisse før vi fær noen plass å før ho ska legge seg??? Jeg synes de e naturlig at jeg gjør det til 5-åringen min men en 13-åring? Ja ja, jeg håper han ikke gjør det så venninnan hører det, he he.

Haha - noen har ikke oppdaget at barn vokser :-)))

Han skjønner det nok når hun begynner med p-piller. Da blir'n deppa :-) (Helt til hun slutter med de igjen og det kommer barnebarn - så er dere i gang på nytt....;-))

[PieLill]

Dette dreier seg vel i bunn og grunn ikke om en bursdag, men om en langt alvorligere konflikt mellom deg og din make.

Ville det være bedre å ta tak i denne konflikten uten å blande inn bursdagen, fremfor å dra enda et element inn?

Om du er sliten og ikke orker bursdagsstyr får du da dette opp med ham så dere kan finne en annen praktisk løsning.

Men jeg tror det vil være ukklokt og skyve barna foran dere i hevn og demonstrasjoner mot hverandre.

mvh