Når skal man bli og når skal man gå?

[spørrende1975]

Jeg bor sammen med min mest fortrolige, hyggeligste, snilleste og mest omtenksomme venn. Vi trives veldig godt sammen, kranger sjelden. Den seksuelle tiltrekningen er ikke til stede, og følelsen er at den ikke kommer tilbake. Vi har vært sammen i over 15 år og har ikke barn. Vi bor for tiden på hvert vårt rom.

Hverdagen er definitivt best når vi er sammen. Jeg har forsøkt å flytte ut, men ble syk av dette. Jeg er redd for å bli ensom og redd for å ende opp med en mann som jeg føler meg ensom sammen med.

Jeg har gjort meg tanker om at vi biologisk ikke passer sammen, og at kanskje derfor ønsker jeg ikke barn.

Hva gjør jeg? Er det noen som har erfaringer, eller tanker som de vil dele med meg?

[Gjest togli]

Hvordan ville du reagert om han fikk seg kjæreste og hvordan ville han reagert dersom du fikk det?

Kan dere bo sammen som venner (for å spare boutgifter) fram til evt en av dere får et forhold?

Hmm, jeg vet ikke om jeg er helt enig med meg selv her, men....

[spørrende1975]

Hvordan ville du reagert om han fikk seg kjæreste og hvordan ville han reagert dersom du fikk det?

Kan dere bo sammen som venner (for å spare boutgifter) fram til evt en av dere får et forhold?

Hmm, jeg vet ikke om jeg er helt enig med meg selv her, men....

Hei. Jeg bør kanskje føye til at han er svært glad i meg, og venter på at mine følelser skal endre seg tilbake til det som var.

Endringen i meg har nok skjedd over tid. Kanskje som følge av ang utdanning, skifte av jobb og i dag utfordrende jobb. Jeg hadde en affære, som "vekket meg" da jeg fikk en plutselig følelse av at "denne personen kunne jeg fått barn med". Han kjenner til affæren.

Jeg klarer ikke å stille meg tilbake seksuelt...

[Gjest Elextra]

Hvordan ville du reagert om han fikk seg kjæreste og hvordan ville han reagert dersom du fikk det?

Kan dere bo sammen som venner (for å spare boutgifter) fram til evt en av dere får et forhold?

Hmm, jeg vet ikke om jeg er helt enig med meg selv her, men....

''Kan dere bo sammen som venner (for å spare boutgifter) fram til evt en av dere får et forhold?''

Nå lurer jeg på hvilken planet du befinner deg på i dag. Å bo sammen til en av dem finner en annen er jo å be om å få spolert de ellers kanskje gode mulighetene for et vennskapelig brudd. Du må ikke glemme at det en gang antakelig har vært sterke følelser involvert.

[Gjest togli]

Hei. Jeg bør kanskje føye til at han er svært glad i meg, og venter på at mine følelser skal endre seg tilbake til det som var.

Endringen i meg har nok skjedd over tid. Kanskje som følge av ang utdanning, skifte av jobb og i dag utfordrende jobb. Jeg hadde en affære, som "vekket meg" da jeg fikk en plutselig følelse av at "denne personen kunne jeg fått barn med". Han kjenner til affæren.

Jeg klarer ikke å stille meg tilbake seksuelt...

Da blir det straks litt annerledes.... Jeg tenkte at han hadde de samme følelsene for deg som du har for ham, men når det ikke er slik, så stiller saken seg selvsagt annerledes.

Jeg tenker vel egentlig at det er litt egoistisk å "holde ham på gress". Du bør bestemme deg for at du skal gå. Det vil bli tøft for dere begge i starten, men det vil helt sikkert gå bra etterhvert. Det blir for dumt å la ham vente på at dine følelser skal komme tilbake dersom du regner med at de ikke gjør det. La ham få sjansen til å treffe en som elsker ham på samme måten som han elsker henne. Du må også komme deg ut slik at du etterhvert (vær tålmodig!) kan finne en du blir glad i på den riktige måten. Dere har begge to bare et liv....

Er dere heldige, så bevarer dere vennskapet. Det kan faktisk gå an

[Gjest togli]

''Kan dere bo sammen som venner (for å spare boutgifter) fram til evt en av dere får et forhold?''

Nå lurer jeg på hvilken planet du befinner deg på i dag. Å bo sammen til en av dem finner en annen er jo å be om å få spolert de ellers kanskje gode mulighetene for et vennskapelig brudd. Du må ikke glemme at det en gang antakelig har vært sterke følelser involvert.

Hehe, jeg kjenner et par som gjorde det på denne måten og det fungerte faktisk helt utmerket. Når begges følelser er helt platoniske, så skulle det gå greit. (Jeg ser nå at dette ikke stemmer helt for dette paret her...)

Nå er det riktignok litt forskjell på døvemiljøer og hørende miljøer. Vi bytter jo kjærester innad i vårt "lille" døvemiljø, så jeg har f.eks. vært kjæreste med to av kompisene til gubben og han har vært kjæreste med en av mine venninner. Ikke uvanlig for oss dette For hørende er det jo helt uhørt å i det hele tatt nærme seg venninnas/kompisens eks

Sjalu døve finner seg døve partnere i Danmark eller Sverige eller tar til takke med det nestbeste, en hørende partner ;-P

[Gjest Elextra]

Hehe, jeg kjenner et par som gjorde det på denne måten og det fungerte faktisk helt utmerket. Når begges følelser er helt platoniske, så skulle det gå greit. (Jeg ser nå at dette ikke stemmer helt for dette paret her...)

Nå er det riktignok litt forskjell på døvemiljøer og hørende miljøer. Vi bytter jo kjærester innad i vårt "lille" døvemiljø, så jeg har f.eks. vært kjæreste med to av kompisene til gubben og han har vært kjæreste med en av mine venninner. Ikke uvanlig for oss dette For hørende er det jo helt uhørt å i det hele tatt nærme seg venninnas/kompisens eks

Sjalu døve finner seg døve partnere i Danmark eller Sverige eller tar til takke med det nestbeste, en hørende partner ;-P

Hehe

Litt spesielt, ja - jeg ville synes det føles rart om mannen min hadde vært sammen med mine venninner tidligere, men det blir jo annerledes i et så lite miljøe.

[Gjest togli]

Hehe

Litt spesielt, ja - jeg ville synes det føles rart om mannen min hadde vært sammen med mine venninner tidligere, men det blir jo annerledes i et så lite miljøe.

Vi har liksom ikke noe valg dersom vi vil ha døv kjæreste og det er jo ofte enklest å være gift med en med samme bakgrunn (felles forståelse etc.). Jeg er sikkert heldig som fant mannen min såpass tidlig at de forholdene vi hadde før ikke var særlig alvorlige ;-)

[Bookworm]

Hehe, jeg kjenner et par som gjorde det på denne måten og det fungerte faktisk helt utmerket. Når begges følelser er helt platoniske, så skulle det gå greit. (Jeg ser nå at dette ikke stemmer helt for dette paret her...)

Nå er det riktignok litt forskjell på døvemiljøer og hørende miljøer. Vi bytter jo kjærester innad i vårt "lille" døvemiljø, så jeg har f.eks. vært kjæreste med to av kompisene til gubben og han har vært kjæreste med en av mine venninner. Ikke uvanlig for oss dette For hørende er det jo helt uhørt å i det hele tatt nærme seg venninnas/kompisens eks

Sjalu døve finner seg døve partnere i Danmark eller Sverige eller tar til takke med det nestbeste, en hørende partner ;-P

Dette hørtes rett og slett ut som en sekt;-)

[Gjest togli]

Dette hørtes rett og slett ut som en sekt;-)

Hadde du valgt en døv partner da? Det er klart det er lettere for deg som hørende og norsk å velge en partner som også hører og er norsk (evt engelsk). Sånn tenker jo også vi døve

Vi er rundt 4000 døve og 400 000 tunghørte i Norge. "Alle" døve "kjenner" hverandre, men de fleste er man bare på hils med.

I de rikere kretser i landet er det jo også gjerne slik at man velger partner fra samme krets. Man har en slags felles "kulturforståelse" som gjør forholdet lettere.

Jeg kjenner mange døv/hørende par, men der har gjerne den hørende parten yrket tegnspråktolk. Hjemme brukes tegnspråk, så der er det få problemer. Verre er det når den hørende vil på fest sammen med sine hørende venner. Da er det ikke alltid hun/han får med seg den døve partneren - og hvis han/hun blir med, så er det ikke helt enkelt å sitte der og føle at man må tolke alt som blir sagt....... Det er med andre ord ofte enklest for en døv å være gift med en annen døv.

Hadde det blitt slutt mellom meg og mannen min, så hadde jeg ikke gått etter hørsel/ikke hørsel på en evt ny partner. Jeg er tospråklig, så den biten er grei. Samtidig er jeg oftere i sosiale lag sammen med andre døve enn med hørende, så sjansen hadde vel vært stor for at det ble en døv partner igjen - men ikke fra hjemstedet mitt. Her er det absolutt ingen døve mannfolk som hadde passa meg *flirer*

Noen sekt er vi ikke. Vi tilhører en språklig minoritet i Norge

[Bookworm]

Hadde du valgt en døv partner da? Det er klart det er lettere for deg som hørende og norsk å velge en partner som også hører og er norsk (evt engelsk). Sånn tenker jo også vi døve

Vi er rundt 4000 døve og 400 000 tunghørte i Norge. "Alle" døve "kjenner" hverandre, men de fleste er man bare på hils med.

I de rikere kretser i landet er det jo også gjerne slik at man velger partner fra samme krets. Man har en slags felles "kulturforståelse" som gjør forholdet lettere.

Jeg kjenner mange døv/hørende par, men der har gjerne den hørende parten yrket tegnspråktolk. Hjemme brukes tegnspråk, så der er det få problemer. Verre er det når den hørende vil på fest sammen med sine hørende venner. Da er det ikke alltid hun/han får med seg den døve partneren - og hvis han/hun blir med, så er det ikke helt enkelt å sitte der og føle at man må tolke alt som blir sagt....... Det er med andre ord ofte enklest for en døv å være gift med en annen døv.

Hadde det blitt slutt mellom meg og mannen min, så hadde jeg ikke gått etter hørsel/ikke hørsel på en evt ny partner. Jeg er tospråklig, så den biten er grei. Samtidig er jeg oftere i sosiale lag sammen med andre døve enn med hørende, så sjansen hadde vel vært stor for at det ble en døv partner igjen - men ikke fra hjemstedet mitt. Her er det absolutt ingen døve mannfolk som hadde passa meg *flirer*

Noen sekt er vi ikke. Vi tilhører en språklig minoritet i Norge

Du la merke til smilyen min i slutten av innlegget vel? Ble vel tatt litt for seriøst den kommentaren jeg kom med, tror jeg...

[Gjest togli]

Du la merke til smilyen min i slutten av innlegget vel? Ble vel tatt litt for seriøst den kommentaren jeg kom med, tror jeg...

Joda, jeg tok den. Måtte bare forklare litt siden jeg iblant har fått lignende kommentarer fra folk som virkelig tror at døve isolerer seg fra omverdenen og ikke vil ha kontakt med hørende;)

[frosken]

Hehe, jeg kjenner et par som gjorde det på denne måten og det fungerte faktisk helt utmerket. Når begges følelser er helt platoniske, så skulle det gå greit. (Jeg ser nå at dette ikke stemmer helt for dette paret her...)

Nå er det riktignok litt forskjell på døvemiljøer og hørende miljøer. Vi bytter jo kjærester innad i vårt "lille" døvemiljø, så jeg har f.eks. vært kjæreste med to av kompisene til gubben og han har vært kjæreste med en av mine venninner. Ikke uvanlig for oss dette For hørende er det jo helt uhørt å i det hele tatt nærme seg venninnas/kompisens eks

Sjalu døve finner seg døve partnere i Danmark eller Sverige eller tar til takke med det nestbeste, en hørende partner ;-P

Minner om "Friends" og andre amerikanske tv-serier...*s* (Eller jeg så jo ikke egentlig på Friends så jeg vet ikke om de drev og byttet partnere der, men husker at jeg reflekterte over at Bererly Hills var nødt til å nærme seg slutten siden alle hovedrolleinnhaverne stort sett hadde vært sammen., det var ikke flere kombinasjonsmuligheter igjen.)

[Gjest togli]

Minner om "Friends" og andre amerikanske tv-serier...*s* (Eller jeg så jo ikke egentlig på Friends så jeg vet ikke om de drev og byttet partnere der, men husker at jeg reflekterte over at Bererly Hills var nødt til å nærme seg slutten siden alle hovedrolleinnhaverne stort sett hadde vært sammen., det var ikke flere kombinasjonsmuligheter igjen.)

Hehe, fullt så ille er det ikke, men kanskje ikke så altfor langt ifra Det er iallefall mye mer akseptert i døvemiljøet at man får en kjæreste som har vært sammen med en man kjenner fra før

Vi døve må nesten formere oss litt vi også ;-P

[frosken]

Hehe, fullt så ille er det ikke, men kanskje ikke så altfor langt ifra Det er iallefall mye mer akseptert i døvemiljøet at man får en kjæreste som har vært sammen med en man kjenner fra før

Vi døve må nesten formere oss litt vi også ;-P

Så lenge dere ikke innfører tvangsekteskap også så!

[Gjest togli]

Så lenge dere ikke innfører tvangsekteskap også så!

Nei, der går grensen ;-)

[Gjest Valnøtt]

Hei. Jeg bør kanskje føye til at han er svært glad i meg, og venter på at mine følelser skal endre seg tilbake til det som var.

Endringen i meg har nok skjedd over tid. Kanskje som følge av ang utdanning, skifte av jobb og i dag utfordrende jobb. Jeg hadde en affære, som "vekket meg" da jeg fikk en plutselig følelse av at "denne personen kunne jeg fått barn med". Han kjenner til affæren.

Jeg klarer ikke å stille meg tilbake seksuelt...

Da må du sette ham fri. Nå er han bundet til deg med sin kjærlighet - som du ikke besvarer på samme måte og antagelig aldri vil besvare heller.

Og du - du må bevare vennskapet med ham fordi du er glad i ham og trenger ham i livet ditt.

[Bookworm]

Joda, jeg tok den. Måtte bare forklare litt siden jeg iblant har fått lignende kommentarer fra folk som virkelig tror at døve isolerer seg fra omverdenen og ikke vil ha kontakt med hørende;)

Det har jeg da aldri trodd om det uanset, togli:-) Den var veldig flåsete den kommentaren min, men jeg klare bare ikke å dy meg etter at jeg leste det du skrev:-)

[Gjest togli]

Det har jeg da aldri trodd om det uanset, togli:-) Den var veldig flåsete den kommentaren min, men jeg klare bare ikke å dy meg etter at jeg leste det du skrev:-)

Bare bra du skrev det, så fikk jeg forklart for de som evt ikke vet nok ;-)

[Gjest håperduharrett]

Da blir det straks litt annerledes.... Jeg tenkte at han hadde de samme følelsene for deg som du har for ham, men når det ikke er slik, så stiller saken seg selvsagt annerledes.

Jeg tenker vel egentlig at det er litt egoistisk å "holde ham på gress". Du bør bestemme deg for at du skal gå. Det vil bli tøft for dere begge i starten, men det vil helt sikkert gå bra etterhvert. Det blir for dumt å la ham vente på at dine følelser skal komme tilbake dersom du regner med at de ikke gjør det. La ham få sjansen til å treffe en som elsker ham på samme måten som han elsker henne. Du må også komme deg ut slik at du etterhvert (vær tålmodig!) kan finne en du blir glad i på den riktige måten. Dere har begge to bare et liv....

Er dere heldige, så bevarer dere vennskapet. Det kan faktisk gå an

togli, jeg håper du har rett!

Dette minner veldig mye om min egen situasjon om dagen! Jeg har en veldig snill og god mann, men jeg elsker ham ikke, og tror kanskje aldri jeg har gjort det (så hvorfor ble vi gift? Si det!).

Nå har vi bestemt oss for å skille lag - jeg har ikke flyttet ut enda. Er så spent på framtida, men tror og håper vi gjør det rette. Gode venner er vi fortsatt, men det er ikke nok til å bygge et ekteskap på - føler jeg, og etter hvert også vi.

Håper, håper at jeg har valgt riktig...