Kommunikasjonsproblemer med deprimert samboer

[Gjest Triste Thea]

Jeg og samboeren min har store kommunikasjonsproblemer. Jeg vet at dette er vanlig i mange parforhold, men jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Vi kan nesten ikke ha en normal samtale om noe tema som er litt vanskelig. Enten lukker han seg fullstendig og gir meg ingen respons på problemet jeg vil ta opp med ham, eller så blir han sint og gir uttrykk for at mine synspunkter er dumme eller at hele temaet er dumt. Han er veldig ofte i dårlig humør og virker på meg litt deprimert. Selv sier han at han bare har "en dårlig dag" og trenger å være litt alene. Det har jeg forståelse for, men han er nesten oftere i dårlig humør enn han er i godt humør, og en slik person er det ganske tungt å leve sammen med. Min samboer har ingen utdanning og så vidt jeg vet ingen yrkesmessige ambisjoner. I fjor var han arbeidsledig i en lengre periode og ble svært deprimert. Etter at jeg ble gravid i fjor sommer fikk han seg heldigvis en jobb som det virker som han trives ganske greit med. Babyen kom for noen måneder siden, og det har vært nesten utelukkende positivt for samboeren min å bli pappa. Han er flink med babyen og jeg ser at han blir i godt humør av å være sammen med den lille, som stort sett bare er blid og fornøyd. Nå som vi skal oppdra et barn sammen ønsker jeg å drøfte ulike temaer med ham, alt fra oppdragelsesmetoder til fritidsaktiviteter og hvor mange leker barnet skal få. Som regel blir han da bare sur og jeg føler at han synes jeg er dum som vil snakke om disse tingene. Det synes jeg er trist og vanskelig. Hans jevnt over dårlige humør går selvsagt ut over mitt humør også, og jeg blir nesten litt deprimert selv av å bo sammen med ham. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og vil gjerne ha råd fra andre.

[willow]

Det kan være at han er deprimert (flere ting du beskriver - som sinnet, humøret etc - kan forstås som så), men det kan også være at han er sliten.

Mitt forslag er at du prøer å forandre måten du prøver å kommunisere med ham på. Ikke alle har samme måte å kommunisere på. La ham være litt i fred, og prøv deg frem med ulike litt enklere måter å ta opp samtalen på. For eksempel: istedet for å sette seg ned og drøfte kan du prøve og time en litt mer humørfyllt og kort dialog om bare litt av det du ønsker å ta opp. Prøv å gjøre det du vil snakke om til noe som ikke er så tungt og alvorsbetont. Selv om barneoppdragelse er viktig, trenger man ikke å gjøre det til en byrde. Gjør det til en "lek". Spør ham om råd, til litt med det du lurer på / vil ta opp...få ham til å le. Det er verdt forsøket iallefall

[Gjest Tilsidesatt]

Hoff jeg føler virkelig med deg. Vi sliter også med kommunikasjonen til tider. Det e avogtil så ille at jeg får vondt inni meg fordi jeg føler meg så fryktelig ensom.

Skal det snakkes om noe så må jeg ta det opp, hver gang... Å dessuten er det jo bare rett å rimelig (mener han) fordi det er jo jeg som blir sur å lager problemene. Akkurat nå har vi det bra fordi nå har vi nettopp pratet ut, jeg håper den varer lenge men jeg vet at det dukker opp en krangel en dag å da gjør det like vondt inni meg igjen.

Han har sagt ja til å bli med til fam.vern kontoret for samtaler så vi kan lære oss å kommunisere bedre men jeg gruer meg å utsetter å bestille time.

Ønsker deg lykke til.

[PieLill]

Mye i de svarene du alt har fått.

Vil tilføye noe som kanskje kan være en del av problemet.

Det kan hende at det som for deg er god planlegging og forebygging, for ham er unødig bekymring, mas og kjas. Unødig å ta sorgene slik på forskudd.

Om han er av den typen som foretrekker å ignorere problemene til de brøler ham i ansiktet, vil han sannsynligvis ikke huske veldig mye av "hvordan-løse-problemer-i-fremtiden-samtaler". Det er for ham ikke relevant i øyeblikket det tas opp og går følgelig rett i søppelsjakta.

Mange kvinner, ikke minst nybakte mødre, blir umåtelig skuffede og frustrerte når problemene som ble så utførlig behandlet på svangerskapskurset kommer, og mannen blir totalt overrasket, skuffet og frustrert. Som om det hender ham noe grusomt og unormalt.....

Det er jo ikke sikkert din kjære har denne innfallsvinkelen til livet. Men om han har det, kan det være en idé å revurdere verdien av planlegging av framtidig problemløsning med ham.

Det kan også hende at disse samtalene får ham til å føle seg underlegen og/eller kritisert.

---

Bare noe mulige innfallsvinkler.

mvh