Lære store eller små bokstaver?

[annegunn]

Min erfaring er at når ungene har lært de store bokstavene, så lærer de veldig kjapt de små, nærmest på egen hånd. Minstejenta mi kan alle de store bokstavene og bruker dem fortsatt når hun skriver. Allikevel kan hun lese de fleste småbokstavene. Jeg har ikke gjort noe for å lære henne dette, men det er klart det hjelper å ha to storesøstre som jobber med lekser osv...

Enten er hun veldig flink, eller så har tiden gått veldig fort....

[annegunn]

11-åringen min lærte de store bokstavene før hun begynte på skolen - og det var også de store de begynte med på skolen. De små lærte hun av seg selv av plakater med bokstavene på i klasserommet i 1. klasse.

[Gjest togli]

Enten er hun veldig flink, eller så har tiden gått veldig fort....

Hehe, hun er nok ganske tidlig ute, ja. Er jo lett å lære å lese og skrive når man er vant til å bruke enhåndsalfabetet. Ungene skjønner kjapt at språklyden henger sammen med håndformen og at håndformen er en bokstav.

Det var liksom aldri snakk om å "knekke" noen lesekode hos noen av mine tre. De bare lærte automatisk å lese etterhvert som de lærte hva bokstavene het og hvilken håndform bokstavene hadde.

Jeg skulle virkelig ønske pedagoger hadde fått øynene opp for den enorme ressursen som ligger i det å kunne det norske enhåndsalfabetet!!

Hvis man kunne brukt dette aktivt på alle førskolebarn er jeg rimelig sikker på at mange lese- og skriveproblemer hadde vært eliminert

[annegunn]

Hehe, hun er nok ganske tidlig ute, ja. Er jo lett å lære å lese og skrive når man er vant til å bruke enhåndsalfabetet. Ungene skjønner kjapt at språklyden henger sammen med håndformen og at håndformen er en bokstav.

Det var liksom aldri snakk om å "knekke" noen lesekode hos noen av mine tre. De bare lærte automatisk å lese etterhvert som de lærte hva bokstavene het og hvilken håndform bokstavene hadde.

Jeg skulle virkelig ønske pedagoger hadde fått øynene opp for den enorme ressursen som ligger i det å kunne det norske enhåndsalfabetet!!

Hvis man kunne brukt dette aktivt på alle førskolebarn er jeg rimelig sikker på at mange lese- og skriveproblemer hadde vært eliminert

Ja, det er jo tydelig to sider av samme sak - men uansett - det er slett ikke sikkert alle med døve foreldre, eller andre for den saks skyld, hadde tatt det like kjapt uansett.

Men det er klart, når det blir en del av hverdagen læres det fortere, det er jo naturlig.

Hvor gammel har hun blitt? Minsten?

[Aliza1365380759]

Hehe, hun er nok ganske tidlig ute, ja. Er jo lett å lære å lese og skrive når man er vant til å bruke enhåndsalfabetet. Ungene skjønner kjapt at språklyden henger sammen med håndformen og at håndformen er en bokstav.

Det var liksom aldri snakk om å "knekke" noen lesekode hos noen av mine tre. De bare lærte automatisk å lese etterhvert som de lærte hva bokstavene het og hvilken håndform bokstavene hadde.

Jeg skulle virkelig ønske pedagoger hadde fått øynene opp for den enorme ressursen som ligger i det å kunne det norske enhåndsalfabetet!!

Hvis man kunne brukt dette aktivt på alle førskolebarn er jeg rimelig sikker på at mange lese- og skriveproblemer hadde vært eliminert

Jepp, moren min brukte helt basic tegn-til-tale på "oss barna" da vi var små (f.eks sulten, tørst, farger, dyr og sånt), selv om ingen av oss har hatt hørselproblemer, og dette har vi videreført til mine søskens barn og mine nieser/nevøer. Det gjør jo alt så mye lettere i den overgangsfasen før barna lærer å snakke godt nok til at man skjønner hva de sier! :-) "Bokstaven", altså første bokstav deres eget navn, og mammas, pappas, søskens osv læres også tidlig, men hele håndalfabetet tar litt lenger tid, selv om det er på plass lenge før skolestart. Det bidrar jo også til at "vi alle" har kunnet lese og skrive før skolestart. Jeg skjønner ikke at flere foreldre ikke skjønner hvilken enorm ressurs det er å kunne håndtegn når man kommuniserer med småbarna sine! :-)

[Gjest togli]

Ja, det er jo tydelig to sider av samme sak - men uansett - det er slett ikke sikkert alle med døve foreldre, eller andre for den saks skyld, hadde tatt det like kjapt uansett.

Men det er klart, når det blir en del av hverdagen læres det fortere, det er jo naturlig.

Hvor gammel har hun blitt? Minsten?

Jeg tror nok mine tre er ekstra glad i bokstaver og lesning, så det har sikkert hjulpet på det også, ja ;-)

Minstemor fylte fire i slutten av mai, så hun begynner å bli stor jente Hun skrev postkort til min tante i ferien og det skrev hun helt alene. Hun skrev: "Jej har lært å svøme uner vann utn armringa. Klem fra .................. " Tanta mi ble selvsagt kjempesjarmert

[AneM1365380603]

Jeg tror nok mine tre er ekstra glad i bokstaver og lesning, så det har sikkert hjulpet på det også, ja ;-)

Minstemor fylte fire i slutten av mai, så hun begynner å bli stor jente Hun skrev postkort til min tante i ferien og det skrev hun helt alene. Hun skrev: "Jej har lært å svøme uner vann utn armringa. Klem fra .................. " Tanta mi ble selvsagt kjempesjarmert

''Hun skrev: "Jej har lært å svøme uner vann utn armringa. Klem fra .................. " Tanta mi ble selvsagt kjempesjarmert :)''

Det ble jeg også

[Gjest togli]

Jepp, moren min brukte helt basic tegn-til-tale på "oss barna" da vi var små (f.eks sulten, tørst, farger, dyr og sånt), selv om ingen av oss har hatt hørselproblemer, og dette har vi videreført til mine søskens barn og mine nieser/nevøer. Det gjør jo alt så mye lettere i den overgangsfasen før barna lærer å snakke godt nok til at man skjønner hva de sier! :-) "Bokstaven", altså første bokstav deres eget navn, og mammas, pappas, søskens osv læres også tidlig, men hele håndalfabetet tar litt lenger tid, selv om det er på plass lenge før skolestart. Det bidrar jo også til at "vi alle" har kunnet lese og skrive før skolestart. Jeg skjønner ikke at flere foreldre ikke skjønner hvilken enorm ressurs det er å kunne håndtegn når man kommuniserer med småbarna sine! :-)

Så flott at dere også har positive erfaringer med bruk av dette I Norge er vi noen sinker i så måte. Se bare på USA. Der bruker jo "alle" ressurssterke foreldre tegn til barna sine fordi de mener ungene blir så glupe av det ;-)

Min erfaring er at barn som lærer tegn, oftest er endel tidligere ute enn andre barn språklig sett. De kan jo klare å kommunisere i setninger før de fyller året og får dermed masse respons på språket sitt tidlig.

Minsten var bare rundt 9 mnd gammel når hun kunne fortelle at pappa var på jobb, storesøstrene på skolen og i barnehagen, hun og jeg hjemme. Hun brukte da tegn med stemme, men jeg hadde aldri skjønt hva hun sa dersom hun kun brukte stemme. Når hun plutselig var fysisk klar for å artikulere ordene riktig, så kom talespråket nærmest feilfritt med det samme - nettopp fordi hun hadde alle begrepene inne på tegnspråk.

Mange tenker nok at det er altfor vanskelig å lære tegn som de kan bruke i kommunikasjonen med sine små, men jeg mener det er nok å pugge enhånedsalfabetet og endel vanlige tegn som mamma, pappa, arbeid, skole etc. Tegn som spise, ball, drikke er så logiske at man ikke trenger annet enn å tenke selv ;-)

[Gjest togli]

''Hun skrev: "Jej har lært å svøme uner vann utn armringa. Klem fra .................. " Tanta mi ble selvsagt kjempesjarmert :)''

Det ble jeg også

Hehe Det verste er at hun er litt liten for alderen og har ganske lite hår, så folk blir superimponert når hun åpner munnen. De tror nok hun er rundt 2 år gammel

[AneM1365380603]

Hehe Det verste er at hun er litt liten for alderen og har ganske lite hår, så folk blir superimponert når hun åpner munnen. De tror nok hun er rundt 2 år gammel

Men hun har altså lært å svømme under vann i sommer 4 år gammel? Min datter lærte det også i sommer, men hun er 5,5 år. Hun lærte det også først under vann.

Jeg synes hun er flink da som kan både svømme, lese og skrive Det er sikkert litt gøy for dere når hun imponerer folk som tror hun er yngre. Jeg blir imponert selv om jeg vet hun er 4 år )

[Gjest togli]

Men hun har altså lært å svømme under vann i sommer 4 år gammel? Min datter lærte det også i sommer, men hun er 5,5 år. Hun lærte det også først under vann.

Jeg synes hun er flink da som kan både svømme, lese og skrive Det er sikkert litt gøy for dere når hun imponerer folk som tror hun er yngre. Jeg blir imponert selv om jeg vet hun er 4 år )

Vel, hun svømmer et par-tre svømmetak under vann, så hun skrøt kanskje på seg litt vel mye ;-)

Uansett, første dag i Spania turte hun nesten ikke å få vann i ansiktet, så hun gjorde iallefall store framskritt i løpet av de ukene vi var der ;-)

[Aliza1365380759]

Så flott at dere også har positive erfaringer med bruk av dette I Norge er vi noen sinker i så måte. Se bare på USA. Der bruker jo "alle" ressurssterke foreldre tegn til barna sine fordi de mener ungene blir så glupe av det ;-)

Min erfaring er at barn som lærer tegn, oftest er endel tidligere ute enn andre barn språklig sett. De kan jo klare å kommunisere i setninger før de fyller året og får dermed masse respons på språket sitt tidlig.

Minsten var bare rundt 9 mnd gammel når hun kunne fortelle at pappa var på jobb, storesøstrene på skolen og i barnehagen, hun og jeg hjemme. Hun brukte da tegn med stemme, men jeg hadde aldri skjønt hva hun sa dersom hun kun brukte stemme. Når hun plutselig var fysisk klar for å artikulere ordene riktig, så kom talespråket nærmest feilfritt med det samme - nettopp fordi hun hadde alle begrepene inne på tegnspråk.

Mange tenker nok at det er altfor vanskelig å lære tegn som de kan bruke i kommunikasjonen med sine små, men jeg mener det er nok å pugge enhånedsalfabetet og endel vanlige tegn som mamma, pappa, arbeid, skole etc. Tegn som spise, ball, drikke er så logiske at man ikke trenger annet enn å tenke selv ;-)

Ja, her har vi absolutt god erfaring med det! Og det er sant som du sier, de fleste av de helt hverdagslige tegnene er så enkle at "alle" skjønner dem, og bør kunne tenke seg til dem selv! Hehe.. Litt verre var det da yngste til søs begynte å finne på sine egne tegn på ting "vi voksne" ikke brukte tegn på.. Hun var jo konsekvent da, men det tok litt tid før man skjønte hva hun "snakket" om ;-) Og enhåndsalfabetet har hengt på kjøkkenveggen hjemme så lenge jeg kan huske, og gjør det ennå, så alle som har vært innom barndomshjemmet mitt en del ganger kan det.. I folkeopplysningens navn, eller noe sånt :-)

[Gjest togli]

Ja, her har vi absolutt god erfaring med det! Og det er sant som du sier, de fleste av de helt hverdagslige tegnene er så enkle at "alle" skjønner dem, og bør kunne tenke seg til dem selv! Hehe.. Litt verre var det da yngste til søs begynte å finne på sine egne tegn på ting "vi voksne" ikke brukte tegn på.. Hun var jo konsekvent da, men det tok litt tid før man skjønte hva hun "snakket" om ;-) Og enhåndsalfabetet har hengt på kjøkkenveggen hjemme så lenge jeg kan huske, og gjør det ennå, så alle som har vært innom barndomshjemmet mitt en del ganger kan det.. I folkeopplysningens navn, eller noe sånt :-)

Så moro da

Jobber moren din med døve?

[Aliza1365380759]

Så moro da

Jobber moren din med døve?

Da min mor var ung jobbet hun i en butikk hvor butikkeeieren hadde et barn som hadde nedsatt hørsel, så derfor lærte hun seg tegn-til-tale, og videreførte det senere til sine egne barn. I tillegg fikk et vennepar av foreldrene mine en sønn med Downs syndrom for ca 12 år siden, og hele min familie har vært sterkt involvert i denne guttens liv helt fra han ble født, så hans familie og min familie har vært på "utallige" kurs sammen i tegn-til-tale, i tillegg til "hjemmestudier". I dag er familien min fremdeles avlasningsfamilie for ham (mer som familie nr 2, siden han "alltid" har vært en del av familien vår også), og min mor har fulgt ham over i skolen, så hun er sammen med ham hver dag. Tegn-til-tale er jo for lengst et tilbakelagt kapittel for ham da, men det er jo ennå praktisk for meg å kunne kommunisere "hemmelig" med mamma'n min f.eks ;-) (selv om jeg nok var mye mer stødig i håndtegnene da "lillebror" ennå hadde behov for det).

[AneM1365380603]

Da min mor var ung jobbet hun i en butikk hvor butikkeeieren hadde et barn som hadde nedsatt hørsel, så derfor lærte hun seg tegn-til-tale, og videreførte det senere til sine egne barn. I tillegg fikk et vennepar av foreldrene mine en sønn med Downs syndrom for ca 12 år siden, og hele min familie har vært sterkt involvert i denne guttens liv helt fra han ble født, så hans familie og min familie har vært på "utallige" kurs sammen i tegn-til-tale, i tillegg til "hjemmestudier". I dag er familien min fremdeles avlasningsfamilie for ham (mer som familie nr 2, siden han "alltid" har vært en del av familien vår også), og min mor har fulgt ham over i skolen, så hun er sammen med ham hver dag. Tegn-til-tale er jo for lengst et tilbakelagt kapittel for ham da, men det er jo ennå praktisk for meg å kunne kommunisere "hemmelig" med mamma'n min f.eks ;-) (selv om jeg nok var mye mer stødig i håndtegnene da "lillebror" ennå hadde behov for det).

Det er du som har foreldre som tok dere med på oppussing, matlaging osv i oppveksten?

Så kommer dette i tillegg. *Imponert*

[PieLill]

Det har i en periode vært vanlig å lære bare de små eller å sause mest mulig sammen på en gang. Og for mange barn blir det selvsagt forvirrende. Ser ut som skolene går mer og mer tilbake til å begynne med de store bokstavene. I hvert fall ikke sause ting samme slik det ble gjort i en periode.

De store bokstavene er lettere både å gjenkjenne og skrive. Dessuten er det mer logisk å ikke lære barna å skrive feil ved å skrive alt med små bokstaver, e.g. egennavn, begynnelsen av setninger osv. Det er aldri feil å skrive bare store bokstaver. Bare små kan derimot være direkte feil.

mvh

[Gjest Tatjana]

Hehe, hun er nok ganske tidlig ute, ja. Er jo lett å lære å lese og skrive når man er vant til å bruke enhåndsalfabetet. Ungene skjønner kjapt at språklyden henger sammen med håndformen og at håndformen er en bokstav.

Det var liksom aldri snakk om å "knekke" noen lesekode hos noen av mine tre. De bare lærte automatisk å lese etterhvert som de lærte hva bokstavene het og hvilken håndform bokstavene hadde.

Jeg skulle virkelig ønske pedagoger hadde fått øynene opp for den enorme ressursen som ligger i det å kunne det norske enhåndsalfabetet!!

Hvis man kunne brukt dette aktivt på alle førskolebarn er jeg rimelig sikker på at mange lese- og skriveproblemer hadde vært eliminert

Vet du hvor man kan lære seg dette enhåndsalfabetet? Jeg kunne det i skoletiden, og vi brukte det til å "prate" i timene. Har du en link elns?

[Gjest togli]

Da min mor var ung jobbet hun i en butikk hvor butikkeeieren hadde et barn som hadde nedsatt hørsel, så derfor lærte hun seg tegn-til-tale, og videreførte det senere til sine egne barn. I tillegg fikk et vennepar av foreldrene mine en sønn med Downs syndrom for ca 12 år siden, og hele min familie har vært sterkt involvert i denne guttens liv helt fra han ble født, så hans familie og min familie har vært på "utallige" kurs sammen i tegn-til-tale, i tillegg til "hjemmestudier". I dag er familien min fremdeles avlasningsfamilie for ham (mer som familie nr 2, siden han "alltid" har vært en del av familien vår også), og min mor har fulgt ham over i skolen, så hun er sammen med ham hver dag. Tegn-til-tale er jo for lengst et tilbakelagt kapittel for ham da, men det er jo ennå praktisk for meg å kunne kommunisere "hemmelig" med mamma'n min f.eks ;-) (selv om jeg nok var mye mer stødig i håndtegnene da "lillebror" ennå hadde behov for det).

Da skjønner jeg hvorfor du kan bruke tegn til tale

[Gjest togli]

Vet du hvor man kan lære seg dette enhåndsalfabetet? Jeg kunne det i skoletiden, og vi brukte det til å "prate" i timene. Har du en link elns?

Enhåndsalfabetet:

http://www.acm.no/materiell/handalfabet/1hands.html

Husk at når du bruker enhåndsalfabetet for å stave ord, så skal du si språklyden, ikke navnet på bokstaven. Bokstaverer du "Anne", så sier du altså A, N, N, E og ikke A, ENN, ENN, E, På denne måten skjønner barnet sammenhengen mellom språklyd og bokstav.

Her er også en flott link hvis du ønsker å lære noen tegn:

http://www.tegnordbok.no/

[Gjest Tatjana]

Enhåndsalfabetet:

http://www.acm.no/materiell/handalfabet/1hands.html

Husk at når du bruker enhåndsalfabetet for å stave ord, så skal du si språklyden, ikke navnet på bokstaven. Bokstaverer du "Anne", så sier du altså A, N, N, E og ikke A, ENN, ENN, E, På denne måten skjønner barnet sammenhengen mellom språklyd og bokstav.

Her er også en flott link hvis du ønsker å lære noen tegn:

http://www.tegnordbok.no/

Tusen takk!

*iler inn for å friske opp gammel kunnskap*