Samvær under tilsyn

[Gjest noe frustrert mamma]

Du kan ikke få til en avtale med arbeidsgiver slik at du kan jobbe inn igjen de timene du tar fri?

Jeg balanserer på en knivegg når det gjelder økonomien og jeg har kjempet hardt for ha mitt sted å bo og kunne servere middag til ungene mine hver dag.

Jeg jobber allerede så mye som jeg kan, men det blir faktisk en del timer å jobbe inn for meg i løpet av et år.

Jeg har 3 barn, jeg møter til foreldresamtaler, tannleger, optikeren, legen, div. fritidsaktiviteter og bursdagselskaper som de alltid må legge til rette for "deltidsarbeidende".

Hvorfor skal jeg og min familie lide, for at han har vært en idiot og ikke kan oppføre seg normalt? Ikke betaler han bidrag heller, og jeg VIL ikke være borte fra barna mine mer enn det jeg allerede er. Å jobbe inn 6 hele dager i tillegg til alt det andre som kommer, medfører at jeg må være ganske mye borte hjemmefra.

Jeg har ikke råd til å betale for barnevakt, så det innbærer at mine eldste "alltid" er barnevakt og det er heller ikke riktig å belaste de med dette.

[Gjest noe frustert mamma]

Problemet er vel at barnevernet som alle andre etater fungerer litt forskjellig overalt, eller ikke fungerer...

Ja, jeg har inntrykk av de praktiserer noe forskjellig alt etter hvilken kommune det gjelder.

Loven er egentlig ganske klar, men praksisen og tolkningen varierer ganske mye.

[Gjest togli]

Tja... Da vi ba ungene fri en dag fra skolen i vår for å reise på ferie fikk vi beskjed om at det var noe vi bestemte selv, ikke noe skolen kunne si ja eller nei til. Ville vi ta ungene fri en dag så kunne ikke skolen si nei til det.

Du har nok delvis rett i dette, men jeg tror at man da samtidig forplikter seg til å "undervise" barnet sitt selv, og det kan vel ikke denne tilsynspersonen pålegge mammaen å gjøre....

[Gjest togli]

Hva med å kontakte barnevernet for å lufte tankene dine? Jeg har lest litt nedover her nå og det virker jo som denne besøksordningen ikke er til et gode for sønnen din, så jeg vil tro barnevernet kan hjelpe deg?

[frosken]

Jeg mener at det beste vil være å forholde seg til at hun sier hun ikke har mulighet på andre tidspunkter. 6 ganger årlig innebærer at barnet må bære borte noen timer fra skolen ca 5 ganger i løpet av et år (da minst en gang vil falle i ferietiden), og det går helt sikkerr greit.

Selv om det ikke er optimalt for deg, så kan jeg ikke se at det er noen voldsom ulempe for deg å få gjennomført dette samværet. Det er sannsynligvis viktig for barnet å ha et slikt minimumssamvær med sin far, ikke minst for at barnet ikke skal idealisere sin far opp i skyene .

[frosken]

Hva med å kontakte barnevernet for å lufte tankene dine? Jeg har lest litt nedover her nå og det virker jo som denne besøksordningen ikke er til et gode for sønnen din, så jeg vil tro barnevernet kan hjelpe deg?

Barnevernet vil ikke gå inn i en slik sak såfremt det ikke skulle foreligge nye forhold til forhold til tidspunktet for domsavsigelsen. Samværet foregår jo med tilsyn, så hvorfor skulle det være grunn til å tro at barnet ble utsatt for noen form for omsorgssvikt under samværet?

Det forundrer meg hvor mange som ser ut til å mene at barnevernet skal ha myndighet til å avgjøre konflikter om samvær.

[frosken]

Du har nok delvis rett i dette, men jeg tror at man da samtidig forplikter seg til å "undervise" barnet sitt selv, og det kan vel ikke denne tilsynspersonen pålegge mammaen å gjøre....

Nå er det begrenset for hvor mye undervisning som trengs for å dekke opp for fravær f.eks. 4 timer av gangen 5 ganger i løpet av et år i første klasse.

[Gjest sahoda]

Hvis jeg ikke hadde klart å komme frem til noen fornuftig avtale med denne damen som fungerte, hadde jeg valgt å ta ut feriedager. Det kan sikkert være positivt for din sønn og slippe SFO etter samværet og heller tilbringe tiden med deg. Da blir ting litt mindre urolig for dere begge.

[Gjest Valnøtt]

Tja... Da vi ba ungene fri en dag fra skolen i vår for å reise på ferie fikk vi beskjed om at det var noe vi bestemte selv, ikke noe skolen kunne si ja eller nei til. Ville vi ta ungene fri en dag så kunne ikke skolen si nei til det.

Det er en forskjell... Nemlig den formelle. formelt skal man nemlig søke skolen om permisjon hvis elevene skal være borte fra undervisningen. Den blir som regel innvilget, og det er jo også vanlig at man tar de ut hvis man skal bort e.l. Men her kan læreren si nei fordi ungen er i skolestart, er sårbar og sjenert og ikke vil ha godt av å komme og gå slik. Hvis læreren kan være litt kul og hjelpe mor litt da :-)

[Gjest Valnøtt]

Han hadde ikke gjort barnet noe fysisk, som kunne klassifiseres som vold, heller ikke mot meg.

Men en rekke enkeltepisoder.

Vi skilte lag da barnet var 3 mnd gammelt. Han påberopte seg da 50/50 fordeling, noe jeg ikke gikk med på. Det resulterte i at han holdt babyen tilbake fra et 2 timers samvær som var avtalt.

Jeg måtte da få en rettskjennelse og politieskorte for å hente barnet tilbake.

Vi hadda da selvølgelig en historie foran dette, han hadde vært innlagt på psykiatrisk under graviditeten grunnet utbrenthet og depresjon.

Dette viste seg da i senere tid å være "planlagt" fordi han hadde begått en straffbar handling og ville erklære seg for strafferettslig utilregnelig.

Han ble forøvring ikke stilt for retten og saken ble henlagt (tyveri).

Han forholdt seg ikke til første domsavsigelse, han beholdt barnet så lenge det passet og kunne heller ikke stole på at han hentet barnet til samvær.

Dette førte til store problemer for meg ifm jobb, dagmamma osv.

Han gjorde også innbrudd i huset etter han flyttet fra boligen og tømte for alt inventar. Jeg anmeldte, men ingenting skjedde.

Han trenerte oppgjør med huset og nektet å underskrive de nødvendige papirer til tross for inngått avtale. Jeg måtte også der gå rettens vei, men han trakk seg samme dag som saken skulle opp.

Han forsøkte da igjen å påberope seg "psyksik sykdom" og at han havnet dårlig ut i oppgjøret. Samtidig kjørte han parallelt med dette sak om samvær, der han ikke var "psyk".

Under et samvær, måtte politiet rykke ut fordi han hadde angrepet sin mor med barnet tilstede. Dette pga av en ren bagatell som ppfattes som "psyk" for folk flest.

Dette ble dokumentert via politi og barnevernsvakt.

Utenom dette så har det vært en hel rekke enkelthendelser som har vært totalt unødvendige og som har oppstått fodi han ikke har klart å forholdt seg til avtaler/domsavsigelser som han selv har oppnådd i retten.

Vi har vært igjennom to runder med sakkyndig, hvor hun kom frem til at han mest sannsynlig lider av en personlighetsforstyrrelse (hun har ikke konkludert med diagnose), og at hans personlighet er så rigid at det ikke er mulig med samarbeid.

Hun har pekt på at han ikke klarer å sette egne behov til side, eller har evne til å sette seg inn i andres situasjon (les empati), men er mest opptatt av at han skal ha føringen og straffer de som ikke lystrer på en helt uhensiktsmessig måte.

Sakkyndig var også av den formening at han ikke evnet å se sin egen rolle i konflikten og alt var andre sin skyld og han var offer.

Han hadde også en periode besøksforbud mot mine særkullsbarn, fordi han ikke evnet å holde de utenfor konflikten, men oppsøkte de og meg på bopel utenom samvær og opptrådte skremmende.

Hans begrunnelse for å oppsøke oss, var for dommeren ikke ulovlig, men svært psykisk belastende for barna, da det gjaldt noe personlig og sårt tema for de som var totalt upassende for ham å blande seg i.

Totalt sett, så gjorde han en del straffbare forhold, men ikke nok til å straffeforfølges fra politiets side. Men alt ble anmeldt.

Jeg hadde løpende kontakt med barnevern, jeg betrodde meg til min lege, helsestasjon og førte dagbok.

Ut fra dette så høres det ut til at vi bør ha gode muligheter i retten til å kunne få en sånn ordning. Jeg har ikke fars underskrift på at han har gått løs på ungene, men volden mot meg er godt dokumentert, og ungene greier selv å forklare hva de har vært utsatt for.

Han har truet med å ta ungene og stikke av, men foreløpig har han ikke gjort det - det er vel den eneste forskjellen. Jeg har ham skriftlig dementerende sine egne utsagn i retten jeg også...

Det må ha vært helt forferdelig for deg da du ikke fikk hjem barna - fy flate!

Jeg er opptatt av at mine skal ha samvær med faren sin hvis det er mulig. De skal ikke få begynne å idealisere ham etterhvert som tiden går. Men jeg kommer aldri til å tørre å la ham komme i nærheten av dem uten tilsyn nå som han vet at de har fortalt om volden.

Og hva dette må ha kostet deg i advokater - og etterhvert meg - tør jeg ikke tenke på... Var det aktuelt å be om at han måtte dekke omkostningene dine noen gang?

[Gjest noe frustrert mamma.]

Ut fra dette så høres det ut til at vi bør ha gode muligheter i retten til å kunne få en sånn ordning. Jeg har ikke fars underskrift på at han har gått løs på ungene, men volden mot meg er godt dokumentert, og ungene greier selv å forklare hva de har vært utsatt for.

Han har truet med å ta ungene og stikke av, men foreløpig har han ikke gjort det - det er vel den eneste forskjellen. Jeg har ham skriftlig dementerende sine egne utsagn i retten jeg også...

Det må ha vært helt forferdelig for deg da du ikke fikk hjem barna - fy flate!

Jeg er opptatt av at mine skal ha samvær med faren sin hvis det er mulig. De skal ikke få begynne å idealisere ham etterhvert som tiden går. Men jeg kommer aldri til å tørre å la ham komme i nærheten av dem uten tilsyn nå som han vet at de har fortalt om volden.

Og hva dette må ha kostet deg i advokater - og etterhvert meg - tør jeg ikke tenke på... Var det aktuelt å be om at han måtte dekke omkostningene dine noen gang?

Det har vært tøft ja, men jeg var hele tiden overbevist om at jeg gjorde det som var rett. Og jeg fikk etterhvert støtte på det og det gjorde godt.

Det var den endelige bekreftelsen på at det ikke var meg som var riv ruskende gal, hevngjerrig, løgnaktig, manipulerende, kontrollfreak, psykisk ustabil osv osv.. alle de egenskapene som egentlig beskrev ham selv.

I samværssaker, så bærer hver av partene sine egne saksomkostninger. I tilfeller der den ene parten opplagt vil tape og har gode forutsetninger til å forutse dette, kan den tapende part bli i dømt motpartens omkostninger.

Det skjedde i mitt tilfelle. Men han betaler jo ikke og da er jeg like langt.

Da alt dette startet hadde jeg fri rettshjelp, så en del av dette er jo dekket av det offentlige. Men jeg måtte jo ha inntekt etter hvert og da var det også slutt på rettshjelpen.

Jeg vil tro at i ditt tilfelle, vil det være muligheter for å få idømt tilsyn. Men også her er det forskjellig praksis. Her henger mye på den sakkyndige, da en dommer alltid og i stor grad vil støtte seg til dennes uttalelser.

Vår sakkyndig var psykiater og hadde god peiling innen sitt felt.

[Gjest Valnøtt]

Det har vært tøft ja, men jeg var hele tiden overbevist om at jeg gjorde det som var rett. Og jeg fikk etterhvert støtte på det og det gjorde godt.

Det var den endelige bekreftelsen på at det ikke var meg som var riv ruskende gal, hevngjerrig, løgnaktig, manipulerende, kontrollfreak, psykisk ustabil osv osv.. alle de egenskapene som egentlig beskrev ham selv.

I samværssaker, så bærer hver av partene sine egne saksomkostninger. I tilfeller der den ene parten opplagt vil tape og har gode forutsetninger til å forutse dette, kan den tapende part bli i dømt motpartens omkostninger.

Det skjedde i mitt tilfelle. Men han betaler jo ikke og da er jeg like langt.

Da alt dette startet hadde jeg fri rettshjelp, så en del av dette er jo dekket av det offentlige. Men jeg måtte jo ha inntekt etter hvert og da var det også slutt på rettshjelpen.

Jeg vil tro at i ditt tilfelle, vil det være muligheter for å få idømt tilsyn. Men også her er det forskjellig praksis. Her henger mye på den sakkyndige, da en dommer alltid og i stor grad vil støtte seg til dennes uttalelser.

Vår sakkyndig var psykiater og hadde god peiling innen sitt felt.

Da håper jeg at det går bra for oss. Kan man fine sakkyndig selv eller finner retten denne?

Og hva mener du med at du er like langt når han gir blaffen i å betale omkostningene dine? Går advokatene dine etter deg og skal ha penger da eller? Det er jo han som skylder dem?

Det er helt utrolig at noen skal kunne kjøre andres økonomi i grøfta med masse saker som er tuftet på tull og tøys, men hvor man likevel kan påføre den andre store kostnader.

[Atene]

Da håper jeg at det går bra for oss. Kan man fine sakkyndig selv eller finner retten denne?

Og hva mener du med at du er like langt når han gir blaffen i å betale omkostningene dine? Går advokatene dine etter deg og skal ha penger da eller? Det er jo han som skylder dem?

Det er helt utrolig at noen skal kunne kjøre andres økonomi i grøfta med masse saker som er tuftet på tull og tøys, men hvor man likevel kan påføre den andre store kostnader.

Retten oppnevner sakkyndig, men de spør etter partenes ønsker.

Angående omkostningene så vil jeg tro at dommen går på at den som taper skal betale den andres advokatutgifter som en gjeld til den andre, ikke til den andres advokat. Dermed er man gjerne like langt. Jeg holder på å få en erstatning på ca. 8000 kroner nå, den ble idømt for over to år siden, og er fortsatt ikke betalt i sin helhet.

[Gjest Valnøtt]

Retten oppnevner sakkyndig, men de spør etter partenes ønsker.

Angående omkostningene så vil jeg tro at dommen går på at den som taper skal betale den andres advokatutgifter som en gjeld til den andre, ikke til den andres advokat. Dermed er man gjerne like langt. Jeg holder på å få en erstatning på ca. 8000 kroner nå, den ble idømt for over to år siden, og er fortsatt ikke betalt i sin helhet.

Aha! Er det sånn det henger sammen.

Man må legge ut selv. Hm... Er den gjelden noe som man da kan kreve inn via inkasso eller noe sånt da, eller er man avhengig av at den andre parten er villig til å feks selge bil eller bolig og gjøre opp for seg frivillig?

Ser liksom for meg min eksmann gjøre opp for seg uten en kniv på strupen..... NOT.

[Atene]

Aha! Er det sånn det henger sammen.

Man må legge ut selv. Hm... Er den gjelden noe som man da kan kreve inn via inkasso eller noe sånt da, eller er man avhengig av at den andre parten er villig til å feks selge bil eller bolig og gjøre opp for seg frivillig?

Ser liksom for meg min eksmann gjøre opp for seg uten en kniv på strupen..... NOT.

Statens innkrevingssentral tar seg av innkrevingen for meg.

Men der intet er, har selv keiseren tapt sin rett.

[Gjest Valnøtt]

Statens innkrevingssentral tar seg av innkrevingen for meg.

Men der intet er, har selv keiseren tapt sin rett.

Aha igjen.

Takk :-)

Man burde igrunnen ikke få dra i gang en sånn sak uten å kunne dokumentere at man greier å gjøre opp for seg først.

[Gjest togli]

Barnevernet vil ikke gå inn i en slik sak såfremt det ikke skulle foreligge nye forhold til forhold til tidspunktet for domsavsigelsen. Samværet foregår jo med tilsyn, så hvorfor skulle det være grunn til å tro at barnet ble utsatt for noen form for omsorgssvikt under samværet?

Det forundrer meg hvor mange som ser ut til å mene at barnevernet skal ha myndighet til å avgjøre konflikter om samvær.

Mor ser at barnet lider under å få oppstykket skoledagen på denne måten, men hun kan ikke gjøre noe med dette selv. Da synes jeg det virker naturlig å kunne be barnevernet om råd. Evt. kan man selvsagt prate med helsestasjonen, men de har jo ikke samme myndighet som barnevernet.

[Gjest togli]

Nå er det begrenset for hvor mye undervisning som trengs for å dekke opp for fravær f.eks. 4 timer av gangen 5 ganger i løpet av et år i første klasse.

Det er sant, men nå var det snakk om å finne alle mulige "smutthull" her ;-)

[mil1365380270]

Hva med å kontakte barnevernet for å lufte tankene dine? Jeg har lest litt nedover her nå og det virker jo som denne besøksordningen ikke er til et gode for sønnen din, så jeg vil tro barnevernet kan hjelpe deg?

Tror ikke barnevernet bryr seg med sånt. Så lenge ungen ikke blir slått, misbrukt og får skolegang, mat og klær, griper de ikke lett inn, er mitt inntrykk. De går til og med så langt at i stedet for å hjelpe, dytter de ansvaret over på omsorgspersonen, sier de vil bruke det mot denne, om ikke barnets interesser blir ivaretatt. Og det høres fornuftig ut. Problemet er at det brukes mot omsorgspersonen om man ikke overholder avtaler også. Så man risikerer å prøve å gjøre det beste, gjerne med trusselen fra barnevernet om at man må bevise at man er seg ansvaret bevisst, for så å bli overkjørt i retten, fordi det ikke er beviser.....

Men for all del, barnevernet redder mange unger og gjør nok veldig mye bra.

[Gjest Valnøtt]

Hva med å kontakte barnevernet for å lufte tankene dine? Jeg har lest litt nedover her nå og det virker jo som denne besøksordningen ikke er til et gode for sønnen din, så jeg vil tro barnevernet kan hjelpe deg?

Nei, barnevernet vil ikke komme til å så mye som se på denne saken - de går ikke inn i saker om samvær uten at det er overgrep under samvær, og det er det ikke når det er samvær med tilsyn.