Samvær under tilsyn

[Gjest noe frustrert mamma]

Da håper jeg at det går bra for oss. Kan man fine sakkyndig selv eller finner retten denne?

Og hva mener du med at du er like langt når han gir blaffen i å betale omkostningene dine? Går advokatene dine etter deg og skal ha penger da eller? Det er jo han som skylder dem?

Det er helt utrolig at noen skal kunne kjøre andres økonomi i grøfta med masse saker som er tuftet på tull og tøys, men hvor man likevel kan påføre den andre store kostnader.

Altså, han må betale alle sakomkostninger i retten til det offentlige. I tillegg kommer advokatutgifter. Min advokat er mitt ansvar, selv om blir idømt å betale disse omkostningene.

Det vil si at jeg må forskuttere. I siste sak var min advokat "grei" med med meg og krevde kun halve beløpet og sørger selv for innkrevingen av den andre halvparten fra min eks.

[Gjest Valnøtt]

Altså, han må betale alle sakomkostninger i retten til det offentlige. I tillegg kommer advokatutgifter. Min advokat er mitt ansvar, selv om blir idømt å betale disse omkostningene.

Det vil si at jeg må forskuttere. I siste sak var min advokat "grei" med med meg og krevde kun halve beløpet og sørger selv for innkrevingen av den andre halvparten fra min eks.

Aha. Er helt grønn på dette jeg. Jeg trodde ikke man hadde andre utgifter enn til egen advokat jeg.

[Gjest togli]

Tror ikke barnevernet bryr seg med sånt. Så lenge ungen ikke blir slått, misbrukt og får skolegang, mat og klær, griper de ikke lett inn, er mitt inntrykk. De går til og med så langt at i stedet for å hjelpe, dytter de ansvaret over på omsorgspersonen, sier de vil bruke det mot denne, om ikke barnets interesser blir ivaretatt. Og det høres fornuftig ut. Problemet er at det brukes mot omsorgspersonen om man ikke overholder avtaler også. Så man risikerer å prøve å gjøre det beste, gjerne med trusselen fra barnevernet om at man må bevise at man er seg ansvaret bevisst, for så å bli overkjørt i retten, fordi det ikke er beviser.....

Men for all del, barnevernet redder mange unger og gjør nok veldig mye bra.

Ja, her er det nok mange forskjeller fra kommune til kommune. Jeg kjenner litt til ulike barnevernsinstanser rundt omkring her vi bor og har et veldig positivt inntrykk. Føler at de har veldig lav terskel for å hjelpe - og da er det snakk om å hjelpe til fordel for alle involverte.

[Gjest togli]

Nei, barnevernet vil ikke komme til å så mye som se på denne saken - de går ikke inn i saker om samvær uten at det er overgrep under samvær, og det er det ikke når det er samvær med tilsyn.

Ok.

[Gjest No nick now..]

Tror ikke barnevernet bryr seg med sånt. Så lenge ungen ikke blir slått, misbrukt og får skolegang, mat og klær, griper de ikke lett inn, er mitt inntrykk. De går til og med så langt at i stedet for å hjelpe, dytter de ansvaret over på omsorgspersonen, sier de vil bruke det mot denne, om ikke barnets interesser blir ivaretatt. Og det høres fornuftig ut. Problemet er at det brukes mot omsorgspersonen om man ikke overholder avtaler også. Så man risikerer å prøve å gjøre det beste, gjerne med trusselen fra barnevernet om at man må bevise at man er seg ansvaret bevisst, for så å bli overkjørt i retten, fordi det ikke er beviser.....

Men for all del, barnevernet redder mange unger og gjør nok veldig mye bra.

Etter mange år under barneværnet, så har jeg ikke et godt ord å si.

Barnevernet ødela mitt liv da jeg var 15.

Over 23 år nå, og aldri gjort noe galt. Enda kan de ikke la meg være i fred.

De har til og med anmeldt en av mine venner for seksuell trakasering da jeg var 19.. En gammel ansatt på barnevernet hadde sett hyan kysse meg på skulderen da vi satt en park. Noen jeg bare satt pris på. Plutselig kommer en patrulje og skal ha noen ord med han og beskylder han for seksuell trakasering av meg. Jeg satt bare sjokkert vedsiden av og sier de må ha tatt kontakt med feil par..

nei, det hadde de ikke. Han var blitt sett av et vitne osv.. DEe tok han med seg og det tok FIRE dager, før de la fra seg saken.

Grunnen til at de tok det videre var at denne barnevernsansatte hadde sett det, og sa at jeg sikkert ikke kom til å si noe, For jeg var vist alt for snill og naiv.. (Det er betegnelsen du får hvis du oppfører deg i barnevernets varetekt..

Stakkar min venn. TENK om DU hadde blitt beskyldt for noe slikt, for å vise omtanke for din venn?? og ikke ville han være med meg etterpå.. Han torde ikke.. Så da mista jeg min fjerde venn pga, barnevernet.

Først nå jeg begynner å få et ok liv. Fordi jeg nå er over 20 år.,, Nå kan jeg begynne å leve. Noen mente at det skulle skje når jeg var 15,, Det heller da livet stoppet opp.

[pusi]

Jeg har ikke lest alle svarene, men vil likevel komme med et forslag på hvordan du kan løse fraværet på jobb, om dette blir løsningen.

Du kan enten søke velferdspermisjon i disse timene, eller du kan bruke "sykt barn"-timer. Når man skal følge barnet til lege/behandling kan man føre opp sykt barn på disse timene. Jeg vil tro at å følge barnet sitt til samvær som er bestemt av barnevernet vil dekkes av denne ordningen.

Lykke til :-)

[frosken]

Mor ser at barnet lider under å få oppstykket skoledagen på denne måten, men hun kan ikke gjøre noe med dette selv. Da synes jeg det virker naturlig å kunne be barnevernet om råd. Evt. kan man selvsagt prate med helsestasjonen, men de har jo ikke samme myndighet som barnevernet.

Dette er såvidt meg bekjent ikke barnevernets myndighetsområde.

[Nikki]

Forresten - du ligger tydeligvis lenger enn meg i løypa her. Jeg prøver å få til samvær med tilsyn jeg også. Kan jeg få stille deg noen spm?

Dere havner vel i retten, og da må dere gjennom saksforberedende møter etter barneloven. Du får en sakkyndig som vil snakke med barna, og han/henne vil ha fokus på både hva barna forteller, men også om barna er manipulert til å si det de sier.

Du må holde hardt på ditt i disse møtene at det ikke blir snakk om samvær uten tilsyn. Min erfaring fra slike saker tilsier at retten og den sakkyndige nødig vil la far få ha samvær uten tilsyn så lenge det foreligger en slik bekymring.

Barneloven åpner nå for at retten kan pålegge barnevernet å stille med tilsyn under saksgangen, på det offentliges regning. Dette er en klar forbedring fra tidligere, hvor barnevernet gjerne nektet, eller det stoppet fordi ingen av partene kunne betale for tilsynet.

[Nikki]

Da håper jeg at det går bra for oss. Kan man fine sakkyndig selv eller finner retten denne?

Og hva mener du med at du er like langt når han gir blaffen i å betale omkostningene dine? Går advokatene dine etter deg og skal ha penger da eller? Det er jo han som skylder dem?

Det er helt utrolig at noen skal kunne kjøre andres økonomi i grøfta med masse saker som er tuftet på tull og tøys, men hvor man likevel kan påføre den andre store kostnader.

Advokaten vil kreve sitt salær dekket av deg, og vil nok kreve forskudd. Dersom han blir idømt omkostningene kan du rette krav mot ham i ettertid, men sannsynligheten er vel ikke så stor for at han vil betale dette.

Dersom du krever en grundigere sakkyndig utredning av far (altså en sakkyndig som gjør mer enn bare å delta på meklingsmøtene), så kan retten også kreve deg for disse omkostningene. Dette kan koste litt, men er i mange saker verdt investeringen. Sakkyndig til meklingsmøtene dekkes av retten.

Det er retten som oppnevner sakkyndige. Du kan via din advokat komme med forslag, og man får uttale seg både om hvem det skal være og hvilket mandat denne skal ha.

[frosken]

Mor ser at barnet lider under å få oppstykket skoledagen på denne måten, men hun kan ikke gjøre noe med dette selv. Da synes jeg det virker naturlig å kunne be barnevernet om råd. Evt. kan man selvsagt prate med helsestasjonen, men de har jo ikke samme myndighet som barnevernet.

Det er noe uklart for meg om ikke det primært er mor mer enn barnet som mistrives med denne ordningen.

[Gjest togli]

Det er noe uklart for meg om ikke det primært er mor mer enn barnet som mistrives med denne ordningen.

Det er godt mulig, men slik mor beskriver barnet lenger nede her, så tenker jeg at barnet ikke har godt av at dagen blir oppstykket slik.

Jeg vet at mine barn absolutt ikke ville trivdes med å ha det slik, men barn er jo forskjellige.

[frosken]

Det er godt mulig, men slik mor beskriver barnet lenger nede her, så tenker jeg at barnet ikke har godt av at dagen blir oppstykket slik.

Jeg vet at mine barn absolutt ikke ville trivdes med å ha det slik, men barn er jo forskjellige.

Det er snakk om 6 ganger i løpet av et år. Jeg mener at dersom man legger godviljen til og forøker å bidra positivt i stedet for å være problemorientert, så gjør man også barnet en tjeneste.

[Gjest togli]

Det er snakk om 6 ganger i løpet av et år. Jeg mener at dersom man legger godviljen til og forøker å bidra positivt i stedet for å være problemorientert, så gjør man også barnet en tjeneste.

Det må jeg si meg enig i

[mil1365380270]

Etter mange år under barneværnet, så har jeg ikke et godt ord å si.

Barnevernet ødela mitt liv da jeg var 15.

Over 23 år nå, og aldri gjort noe galt. Enda kan de ikke la meg være i fred.

De har til og med anmeldt en av mine venner for seksuell trakasering da jeg var 19.. En gammel ansatt på barnevernet hadde sett hyan kysse meg på skulderen da vi satt en park. Noen jeg bare satt pris på. Plutselig kommer en patrulje og skal ha noen ord med han og beskylder han for seksuell trakasering av meg. Jeg satt bare sjokkert vedsiden av og sier de må ha tatt kontakt med feil par..

nei, det hadde de ikke. Han var blitt sett av et vitne osv.. DEe tok han med seg og det tok FIRE dager, før de la fra seg saken.

Grunnen til at de tok det videre var at denne barnevernsansatte hadde sett det, og sa at jeg sikkert ikke kom til å si noe, For jeg var vist alt for snill og naiv.. (Det er betegnelsen du får hvis du oppfører deg i barnevernets varetekt..

Stakkar min venn. TENK om DU hadde blitt beskyldt for noe slikt, for å vise omtanke for din venn?? og ikke ville han være med meg etterpå.. Han torde ikke.. Så da mista jeg min fjerde venn pga, barnevernet.

Først nå jeg begynner å få et ok liv. Fordi jeg nå er over 20 år.,, Nå kan jeg begynne å leve. Noen mente at det skulle skje når jeg var 15,, Det heller da livet stoppet opp.

Trist å lese om dine opplevelser. Vi får alle vårt av sorger og belastninger, så en del må du regne med. Men jeg håper inderlig du ikke blir utsatt for sånn urettferdighet igjen.

Personlig har jeg ikke positiv erfaring med barnevernet. Det er som forelder. De er for tafatte, etter min mening, her jeg bor. Grunnen til at jeg skrev at de nok gjør mye bra, er fordi det finnes barn og voksne som er takknemlige for at de grep inn, kanskje fikk dem i fosterhjem, vekk fra situasjonen de var i.

Glad for at vi har en sånn instans, tross alt.

[løvinne71]

Du sier selv at tilsynspersonen er tilreisende til din by. Dermed høres det ut som vedkommende bruker litt tid på å reise til disse avtalene?

Hun har sikkert også arbeidstid innenfor visse klokkeslett. Og antagelig flere klienter hun skal treffe. Så det ville kanskje medføre svært tidlige morgener, eller lange ettermiddager hvis hun skal møte opp til tider som passer deg?

Uansett synes jeg du skal forholde deg til de tidene hun har satt.

Jeg skjønner at du synes det er tungvint. Men på en annen side dreier det seg om såpass få dager i året at det ikke burde bli noe uoverstigelig problem.

Kanskje du kan avspasere timer, eller ta ut halve feridager?

Hva med velferdspermisjon?

Hvis du forklarer situasjonen for arbeidsgiveren din, så vil de sikket være behjelpelige med å finne en løsning for deg.

[Gjest EvyM]

Jeg har ikke lest alle svarene, men vil likevel komme med et forslag på hvordan du kan løse fraværet på jobb, om dette blir løsningen.

Du kan enten søke velferdspermisjon i disse timene, eller du kan bruke "sykt barn"-timer. Når man skal følge barnet til lege/behandling kan man føre opp sykt barn på disse timene. Jeg vil tro at å følge barnet sitt til samvær som er bestemt av barnevernet vil dekkes av denne ordningen.

Lykke til :-)

Det stemmer nok ikke nei. Barnet er ikke sykt og det er heller ingen nødvendig oppfølging av sykdom...

[Atene]

Du sier selv at tilsynspersonen er tilreisende til din by. Dermed høres det ut som vedkommende bruker litt tid på å reise til disse avtalene?

Hun har sikkert også arbeidstid innenfor visse klokkeslett. Og antagelig flere klienter hun skal treffe. Så det ville kanskje medføre svært tidlige morgener, eller lange ettermiddager hvis hun skal møte opp til tider som passer deg?

Uansett synes jeg du skal forholde deg til de tidene hun har satt.

Jeg skjønner at du synes det er tungvint. Men på en annen side dreier det seg om såpass få dager i året at det ikke burde bli noe uoverstigelig problem.

Kanskje du kan avspasere timer, eller ta ut halve feridager?

Hva med velferdspermisjon?

Hvis du forklarer situasjonen for arbeidsgiveren din, så vil de sikket være behjelpelige med å finne en løsning for deg.

Det kan sikkert virke som en bagatell for andre. Men jeg regner med at denne moren allerede lever i en så presset hverdag at de mulighetene hun har for å gjøre avtaler med arbeidsgiver, og å jobbe inn tid på kvelden er oppbrukt.

Er man helt alene med ansvaret for flere barn, er allerede arbeidsgivers velvilje strukket til bristepunktet. Å jobbe på kveldstid er så godt som umulig, hvem skal passe barna da? Og å ta en feriedag? Vel, i sommer hadde barna åtte ukers ferie og jeg hadde fire. Seks dager kastet bort i løpet av året, og jeg hadde ikke engang hatt tre. Selv noe så enkelt som å få seg selv eller barna til lege eller tannlege blir et kjempeproblem.

Seks dager til på toppen av dette er frustrerende, spesielt når det virker så unødvendig. Det blir den lille tuen som velter lasset.

Men jeg har ingen konstruktive forslag til hva hun kan gjøre med det. Ville bare påpeke at det ikke nødvendigvis er så bagatellmessig som mange av dere ser ut til å tenke.

[Gjest snart frustrert mor]

Det kan sikkert virke som en bagatell for andre. Men jeg regner med at denne moren allerede lever i en så presset hverdag at de mulighetene hun har for å gjøre avtaler med arbeidsgiver, og å jobbe inn tid på kvelden er oppbrukt.

Er man helt alene med ansvaret for flere barn, er allerede arbeidsgivers velvilje strukket til bristepunktet. Å jobbe på kveldstid er så godt som umulig, hvem skal passe barna da? Og å ta en feriedag? Vel, i sommer hadde barna åtte ukers ferie og jeg hadde fire. Seks dager kastet bort i løpet av året, og jeg hadde ikke engang hatt tre. Selv noe så enkelt som å få seg selv eller barna til lege eller tannlege blir et kjempeproblem.

Seks dager til på toppen av dette er frustrerende, spesielt når det virker så unødvendig. Det blir den lille tuen som velter lasset.

Men jeg har ingen konstruktive forslag til hva hun kan gjøre med det. Ville bare påpeke at det ikke nødvendigvis er så bagatellmessig som mange av dere ser ut til å tenke.

Ja, takk, det var det jeg ville frem til. Min hverdag er nokså presset og det går med en del fridager ifm med barna,så ja, 6 ekstradager i året er mye for meg.

[Gjest Valnøtt]

Det stemmer nok ikke nei. Barnet er ikke sykt og det er heller ingen nødvendig oppfølging av sykdom...

Den som skulle hatt barnet er syk? Faren skal jo ha samvær og er for syk i hodet til å kunne ha ungen uten bistand.....? Kanskje å tøye begrepene litt?

[PieLill]

Kan du be om å få en annen tilsynsperson. Dette virker høyst urimelig.

Kan du forlange at tilsynspersonen sørger for transport.

Hva mener skolen om å dra barnet ut fra undervisningen pga av noe slikt. Ville en uttalelse derfra hjelpe.

Hva du enn gjør, så gjør det skriftlig og meget gjennomtenkt.

mvh