Sjalu stedatter

[Gjest litttleiavdette]

Datteren til min samboer er sjalu. Pappaen hennes og jeg har vært kjærester i et og et halvt år. Så forholdet er ikke helt nytt. Hun er på besøk annenhver helg, og sitter da omtrent oppå samboeren min fra hun kommer til hun går. Hun leker lite (en bror og en stebror er også der samtidig) Hvis samboeren min viser meg litt hengivenhet i form av en hånd eller en klem er hun straks på pletten og trenger seg imellom eller griper hånden. Selv om hun bare er her annenhver helg, syns jeg likevel det er urimelig at vi skal forandre adferd helt pga henne. Det er vanlig for oss å vise små kjærtegn og hengivenhet i løpet av en dag. Hun avbryter de fleste samtaler vi har og blander seg opp i alt vi snakker om også. Hva kan vi gjøre? Kjæresten min er en omsorgsfull og oppmerksom far så det står ikke på det. Hun er 10 år og «voksen for alderen»

[Gjest skjønnerdeg]

Vanskelig det der ja. Føler også at jeg må holde meg litt unna min sambo når dattra kommer. Hun er 13.

Hun sa også fra en gang at hun ble sjalu når vi koser mye.

Bra hun sier ifra men det hele blir litt kunstig.

Han føler også veldig mye at han må oppføre seg annerledes. Trur kanskje ikke d e så mye å gjøre m det men at det gir seg over tid.

Eller kanskje far må ta en prat m dattra om at han e like gla i ho osv osv.

[Gjest Evina]

Syns nesten det er du som høres litt sjalu ut jeg

Klart hun vil være sammen med pappaen sin om hun bare er der annenhver helg. Og det synes jeg du skal gi henne rom til.

Og dere trenger da ikke endre atferd for det? Da får hun jo det som hun vil. Er vel bare å fortsette å holde handa hans det og heller fleipe med at nå er hånden hans din. Og om hun prøver å gå mellom, så er vel dere sterkest? Dytt henne vekk på en litt lekende og humoristisk måte. Og si at dere må dele litt på han..

Og en ti åring er en ti åring selv, om det er en litt veslevoksen ti åring.

Tenk deg at han og barnet var sammen hele tiden og du var den som var på besøk annenhver helg? Hadde du ikke da satt pris på at hun lot dere få mest mulig tid sammen når du kom?

Og det med å avbryte.. Hvis man LAR seg avbryte, så lærer de seg det veldig fort. Jeg lar meg avbryte for å si at: "Når vi har snakket ferdig, så er det din tur" Og så hadde jeg henvendt meg til henne med engang jeg var ferdig, for å høre hva hun har å si..Men ikke før samtalen med den andre var avsluttet.

[løvinne71]

Jeg synes ikke hun høres ut til å være så unormalt sjalu!

Det er vel ganske naturlig at hun ønsker mest mulig oppmerksomhet fra pappan sin når hun ser han så sjelden?

1.5 år er ikke SÅ lenge!

Så selvom du er blitt en nær person for hennes far, så er du nok fortsatt litt "fremmed" for henne. Det samme gjelder kanskje også stesøskenene, (som er biologiske søsken, tipper jeg?!)

Kanskje hun føler seg litt usikker og utenfor blant så mange "nye" familiemedlemmer å forholde seg til?

Det er antagelig faren sin hun kjenner og føler seg trygg på. dermed søker hun til ham.

Derfor kan jeg forstå at hun ikke er helt fortrolig med at den nye familien "overtatt" hennes pappa. Og at hun ikke liker synlige tegn på at dere er kjærester.

Jeg tror det er viktig å la henne få litt alenetid med faren sin uten at du, eller stesøsken er tilstede.

Da får hun dekket noe av behovet for å ha hans fulle oppmerksomhet, og blir kanskje mere villig til å dele ham med deg når dere alle er sammen?

Antagelig vil dette avta etterhvert som hun blir eldre, og mere fortrolig med de nye familieforholdene hjemme hos far.

[Gjest mandolina]

La henne da få lov til å ha pappaen sin annen hver helg, du har ham jo alene for deg selv alle de andre dagene.

Trenger hun seg imellom dere, så la henne da få lov til det, og så kan alle tre klemme hverandre samtidig, det gjør at du kan få et nærere forhold til henne. Barna kommer da også og vil være med i klemmingen når det gjelder sine biologiske foreldre.

Datteren min var nesten 9 år og ved middagsbordet lente hun seg inn til pappaen sin og sa "mate meg pappa". Det er ofte et spesielt forhold mellom far og datter, ikke ødelegg dette, med smålighet.

10 åringer er ikke små voksne, men barn med behov for hengivenhet og kjærlighet fra foreldrene sine, og vil du være stemoren hennes, så må du inkludere henne i familien, og ikke se på henne som en rival.

Hilsen

[Gjest tenker jeg]

Synes du skal la dattera få ha faren mer for seg selv den helga det er snakk om. Å ikke bo sammen med far blir ikke normalt i en liten pikes liv, selv om det er normalt i dette samfunnet vi lever i. Om du og dere må ha det litt annerledes den helgen spiller ikke store rollen. Du er voksen. Det er nok ikke lett å ha en partner med barn fra før, men det er mye verre for alle barna som må gå gjennom en mer utfordrende barndomstid fordi foreldrene ikke lever sammen.

[PieLill]

Du tåler da fint å endre adferden din litt og dempe deg litt de helgene hun er der. Det er du som er voksen. Ikke la dette bli en maktkamp mellom dere. Gi henne heller litt mer enn hun ber om, så blir hun trygg.

Selv om hun kan opptre voksent på mange områder behøver hun ikke være følelsesmessig moden til å takle det virrvarret hennes foreldre med sine nye respektive har laget av livet hennes.

Kan hende håper hun på og lengter enda etter at mamma og pappa igjen skal bli et par.

Dere skylder barna stor grad av at dere tilpasser dere med alle de kamelene barna har måttet sluke for dere.

mvh

[Ares1365380229]

Jeg er uenig med dere her. En far bør gi plass til alle i en familie uansett om liten eller stor. Stemoren må ha en plass, datteren sin plass og de andre sin plass, hvor de hører hjemme. Far og stemor bestemmer hjemme og barna er barn.

Faren kan ikke velge bort sin kjæreste i helga. Alle skal føle seg ønsket og at de er en familie.

Kanskje faren kunne tatt med datteren en times tid på en gåtur, spille kort eller noe den helga datteren er hos han. Hvor de kan være bare de to og ikke mange andre.

Det er faren sin oppgave å innkuldere alle.

Det er ikke bra å lære barnet sitt at man kan skyve unna andre eller prate i munnen på andre.

Stemoren og de andre har rett til å være sammen med faren og ha sin plass.

Man kan dempe seg litt. Men hva er galt i at voksne viser sin kjærlighet. Skal de andre barna oppleve det som negativt. Håper det ordner seg.

En i samme båt. Ikke slit deg ut med å ha en plass som stemor.

Klem

[ariadne]

Her er en artikkel fra Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2593031.ece

[Gjest Enig..]

Jeg er uenig med dere her. En far bør gi plass til alle i en familie uansett om liten eller stor. Stemoren må ha en plass, datteren sin plass og de andre sin plass, hvor de hører hjemme. Far og stemor bestemmer hjemme og barna er barn.

Faren kan ikke velge bort sin kjæreste i helga. Alle skal føle seg ønsket og at de er en familie.

Kanskje faren kunne tatt med datteren en times tid på en gåtur, spille kort eller noe den helga datteren er hos han. Hvor de kan være bare de to og ikke mange andre.

Det er faren sin oppgave å innkuldere alle.

Det er ikke bra å lære barnet sitt at man kan skyve unna andre eller prate i munnen på andre.

Stemoren og de andre har rett til å være sammen med faren og ha sin plass.

Man kan dempe seg litt. Men hva er galt i at voksne viser sin kjærlighet. Skal de andre barna oppleve det som negativt. Håper det ordner seg.

En i samme båt. Ikke slit deg ut med å ha en plass som stemor.

Klem

Enig med deg Ares..