AneM1365380603 Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Det visste jeg ikke - gratulerer! :-) Takk Jeg fortalte det aldri her inne, så det er ikke rart ingen har visst det. Vi måtte jo gifte oss i og med at jeg før det hadde omtalt han som mannen min her på dol Dere var til god hjelp da jeg skreiv takkekort etterpå Jeg sleit med noen formuleringer. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Takk Jeg fortalte det aldri her inne, så det er ikke rart ingen har visst det. Vi måtte jo gifte oss i og med at jeg før det hadde omtalt han som mannen min her på dol Dere var til god hjelp da jeg skreiv takkekort etterpå Jeg sleit med noen formuleringer. 0 Siter
Gjest Valnøtt Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Hehe,ja blir vel det : ) Forstår bare ikke vitsen med å ha det "på papiret",bortsett fra praktiske årsaker,er det samme for meg om jeg er gift eller ikke. Det er bare et papir. Hvis en av dere dør, er det et meget vesentlig papir da. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Hvis en av dere dør, er det et meget vesentlig papir da. Men hvorfor? pga arv? 0 Siter
Lillemus Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Men hvorfor? pga arv? Jepp. Og siden dere har barn og du er uføretrygdet så hadde jeg sannelig gjort alt jeg kunne for at jeg skulle kunne sitte med hus og hjem om mannen skulle dø. Om det som skulle til nå var å stikke innom byfogden i 5 min. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jepp. Og siden dere har barn og du er uføretrygdet så hadde jeg sannelig gjort alt jeg kunne for at jeg skulle kunne sitte med hus og hjem om mannen skulle dø. Om det som skulle til nå var å stikke innom byfogden i 5 min. Ok. Ikke det at jeg vil ha dette huset da. 0 Siter
Lillemus Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Ok. Ikke det at jeg vil ha dette huset da. Poenget er ikke om du vil ha akkurat det huset eller et annet, poenget er om du i det hele tatt har råd til et hus eller en leilighet eller må ta til takke med en billig (i flere betydninger) utleieleilighet. Om ungene arver ham så slår overformynderiet kloa i de pengene samme hvor mye du har hovedomsorgen for ungene og du risikerer å sitte med skjegget skikkelig fast i postkassa. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Poenget er ikke om du vil ha akkurat det huset eller et annet, poenget er om du i det hele tatt har råd til et hus eller en leilighet eller må ta til takke med en billig (i flere betydninger) utleieleilighet. Om ungene arver ham så slår overformynderiet kloa i de pengene samme hvor mye du har hovedomsorgen for ungene og du risikerer å sitte med skjegget skikkelig fast i postkassa. Hmf,må visst gjøre noe med dette ja. 0 Siter
morsan Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jeg syns det er harry og være forlovet i mange år, ja, det syns jeg. Jeg hadde overhode ikke trengt ring, men å være forlovet med gifteringer i årevis uten å gifte seg. Da får man la det være. Som Elextra har heller jeg ikke skjønt poenget med å være ringforlovet i årevis. Men det var jo strengt tatt ikke det du sa først, da;-) Da snakket du om å bruke gullringer;-) 0 Siter
morsan Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 ''Er forlovet og samboer,har ikke tenkt å gifte meg heller,skjønner ikke vitsen.'' En kan sannelig lure på hva som er vitsen i å forlove seg om en ikke ser vitsen i å gifte seg . ;-) Vi er nok ganske samkjørte i denne tråden;-) 0 Siter
Gjest smaskis Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jeg har to menn, men er ikke gift da. De vet ikke om hverandre heller. 0 Siter
morsan Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 I vårt tilfelle - vi er begge forsikret, hvis f.eks samboeren min skulle dø ville det blitt utbetalt en pen slump penger. MEN - så lenge vi ikke er gift, vil arven tilfalle ungene. Høres fint ut, men nei. Ungene har ikke lov å være i besittelse av mer enn 70.000 hver (usikker på eksakt beløp) hvilket medfører at overformynderiet låser pengene til ungene er 18 år. Dermed får ikke jeg en pøkk, og med min lønn som selvsagt er lavere enn samboers, ville jeg ikke hatt råd til å beholde verken hus eller bil, og ville mest sannsynlig blitt nødt til å flytte ut av byen. Med et testamente sikrer vi at arv og forsikringspenger tilfaller meg. For ikke å glemme retten til å sitte i uskiftet bo med egne barn. 0 Siter
Babette Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jeg er samboer, og har før det vært skilt og gift. Har aldri vært forlovet, og med eksen var jeg aldri samboer. Vi gikk direkte fra å være ikkesamboende kjærester til å gifte oss. Jeg hadde heller ikke bodd sammen med noen andre før jeg traff eksen. Dæven, dette høres nesten dydig ut. 0 Siter
Lillemus Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jeg er samboer, og har før det vært skilt og gift. Har aldri vært forlovet, og med eksen var jeg aldri samboer. Vi gikk direkte fra å være ikkesamboende kjærester til å gifte oss. Jeg hadde heller ikke bodd sammen med noen andre før jeg traff eksen. Dæven, dette høres nesten dydig ut. Mangler bare at du var jomfru frem til du ble gift gitt... ;o) 0 Siter
Gjest Godt voksen dame Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Jeg har to menn, men er ikke gift da. De vet ikke om hverandre heller. Jeg har også to menn, men de vet om hverandre. Det er mye mer praktisk på den måten, unngår alle intriger og forviklinger. 0 Siter
Babette Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Mangler bare at du var jomfru frem til du ble gift gitt... ;o) Og det var jeg selvsagt! 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Som Elextra har heller jeg ikke skjønt poenget med å være ringforlovet i årevis. Men det var jo strengt tatt ikke det du sa først, da;-) Da snakket du om å bruke gullringer;-) ''Som Elextra har heller jeg ikke skjønt poenget med å være ringforlovet i årevis.'' Vi var ringforlovet i flere år. Syndige som vi var kom det unger, så flyttet vi, osv. Vi klarte rett og slett ikke å finne tid, og ikke klarte vi å bestemme oss for hvordan vi skulle gifte oss heller. 0 Siter
Lillemus Skrevet 28. august 2008 Skrevet 28. august 2008 Og det var jeg selvsagt! Selvsagt. Hvordan kunne jeg tro noe annet. Jeg derimot var gravid i 5. mnd da jeg sto ved alterringen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.