forelskelse

[Gjest forlskslse]

Hvor lang tid tar det å bli forelsket, da du møtte din utkårede, sa det pang med en gang, eller følte du at det var noe der, noe du ville se mer av, også kom forelskelsen etterhvert? Er det vanskeligere å forelske seg i voksen alder? fra 30 og oppover?

[Gjest prust]

Jeg ble forelsket i han som ble mannen min da jeg var 20 år. Vi begynte i samme klasse, og etter litt over en måned, ble vi sammen.

Det begynte vel med at jeg likte ham godt som en kamerat, i 2-3 uker - så var jeg vel sånn sitrende forelsket i en uke kanskje, før vi ble sammen - og så hadde vi et herlig studieår sammen som nyforelskede :-)

[AneM1365380603]

Det gikk ca 2 år før jeg var helt der. Før den tid kunne jeg kjenne korvarig forelskelse, men den følelsen forsvant kjapt til usikkerhet igjen.

Da 2 år var gått var plutselig all usikkerhet borte, og jeg ble kjempeforelsket

[Gjest forlskslse]

Det gikk ca 2 år før jeg var helt der. Før den tid kunne jeg kjenne korvarig forelskelse, men den følelsen forsvant kjapt til usikkerhet igjen.

Da 2 år var gått var plutselig all usikkerhet borte, og jeg ble kjempeforelsket

2 år?? hvordan klarte du å holde på han da...uten å være forelsket?

[Gjest Nyforelsket]

Det kan gå veldig fort.

Ikke vet jeg, men jeg tror jeg traff ham i dag.

Fantastisk!

[AneM1365380603]

2 år?? hvordan klarte du å holde på han da...uten å være forelsket?

Det første året holdt han seg godt fast uten min hjelp. Etter det var det litt fram og tilbake. Hele veien viste han seg fra sin beste side, så til slutt følte jeg at han var mannen med stor M.

Det var ikke speiselt kjekt før det, for jeg så jo alle kvalitetene hans, men jeg var ikke forelsket. En del av meg ba meg komme meg unna, mens en annen del ville jeg skulle bli. Den usikkerheten der var ikke god for hverken meg eller han.

Vel, nå er det gått noen år, og jeg har ikke tvilt siden. Selv når jeg er skikkelgi irritert på han kan jeg tenke inni meg at jeg er glad i han lell

[Lillemus]

Jeg var 36 da jeg traff min elskede. Vi treftes på nettet og fant tonen med en gang, det viste seg da også at vi hadde møttes før for mange år siden.

Den første gangen jeg traff ham var koselig, men førte ikke til himmelstormende følelser med en gang. Andre gangen var også koselig og tredje gangen kjente jeg at jeg begynte å få følelser for ham - han hadde da alt sagt at han hadde følelser for meg. ) Vi ble enige om at vi da kunne kalle oss kjærester. )

Og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg tror ikke jeg har vært så forelsket i noen noen gang.... )

[Gjest Geir]

Jeg var 36 da jeg traff min elskede. Vi treftes på nettet og fant tonen med en gang, det viste seg da også at vi hadde møttes før for mange år siden.

Den første gangen jeg traff ham var koselig, men førte ikke til himmelstormende følelser med en gang. Andre gangen var også koselig og tredje gangen kjente jeg at jeg begynte å få følelser for ham - han hadde da alt sagt at han hadde følelser for meg. ) Vi ble enige om at vi da kunne kalle oss kjærester. )

Og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg tror ikke jeg har vært så forelsket i noen noen gang.... )

''Og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg tror ikke jeg har vært så forelsket i noen noen gang.... )''

Jada...ZZZZZZzzzzzz......:-)))

[Gjest Valnøtt]

Jeg traff kjæresten min for ca tyve år siden. Ble en kort sommer-romanse og ikke noe mer.

Mange lange år siden møtte jeg ham igjen og visste at jeg var hjemme. Vi har aldri sluppet taket etter det :-)

[Gjest Valnøtt]

''Og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg tror ikke jeg har vært så forelsket i noen noen gang.... )''

Jada...ZZZZZZzzzzzz......:-)))

Geir ikke i romantisk modus på morran :-)

[Gjest Geir]

Geir ikke i romantisk modus på morran :-)

Det skal være sikkert og visst, eg har vært oppe og malt allerede, siste (?) finpussen på badet. :-)

[Gjest Valnøtt]

Det skal være sikkert og visst, eg har vært oppe og malt allerede, siste (?) finpussen på badet. :-)

Hehe - gulvlegging i trapp på plakaten her..... *grøss...*

[Lillemus]

''Og følelsene ble bare sterkere og sterkere og jeg tror ikke jeg har vært så forelsket i noen noen gang.... )''

Jada...ZZZZZZzzzzzz......:-)))

Jeg svarte til trådstarter da vet du som spurte, ikke til deg. ;o)

[Gjest togli]

Når jeg var 16 år gammel møtte jeg mannen min for første gang på en ungdomsklubb. Han kom sammen med en kompis og jeg la merke til begge to. Kompisen så ut som en Don Juan, så jeg fattet nok interesse for ham først (et lettere bytte? ;-)). Det rare er at det fortsatt, den dag i dag, sitter spikret i hodet mitt hvilke klær mannen min hadde på denne dagen. Kompisen er litt mer diffus ;-)

Vi ble venner og jeg skjønte vel relativt raskt at mannen min var interessert i meg selv om han ikke gjorde så mye ut av det (han var bare 15 år gammel).

Vi vanket i samme vennekrets i over to år - og vi begge hadde andre kjærester i mellomtiden - før vi plutselig en dag ble sammen. Jeg var litt usikker på hva jeg følte for ham i starten, men han var snill, trygg og god (ulikt mine exer som heller var av den "rampete" sorten ;-))

De rette følelsene kom raskt på plass og forholdet varte og har vart i 20 år nå

[Tralla]

Første gangen vi møttes ble jeg betatt med det samme. Noen følelser var det, men ikke nok til at vi ville satse da. Etter noen mnd med litt kontakt via mail og sms og "tilfeldige" møter med flere mnds mellomrom, så "glemte" jeg ham og gikk videre. Så tok han opp kontakten igjen og fortalte at han var virkelig klar for å satse på et forhold. Jeg holdt meg nøktern, og trodde jeg hadde kommet over ham. Men etter endel jobbing, og vakling fra begge parter ble det tilslutt:-) Tok bare to år fra det første møtet. Og i dag er alt selvfølgelig verdt det :-)

[tusseline]

Det sa ikke pang med en gang. Vi ble kjent på nett, møttes etterhvert, likte hverandre og hadde lyst å treffes mer. Og mer ble det .

[Gjest minnah]

For min del blir jeg så satt ut av å være bang-kræsj-forelsket, at det har ødelagt mulighetene for noe mer.. Ironisk, ja.

Har hatt to store forelskelser i mitt liv, som jeg drømte om dag og natt (ikke på samme tid, altså.. :-) og var faktisk i korte forhold med dem begge. Men jeg klarte ikke å fortsette, det ble for sterke følelser for meg, jeg klarte ikke å være meg selv. Så jeg trakk meg unna.

Derfor var det så deilig da jeg traff han jeg er sammen med nå - jeg ble ikke forelsket med en gang, og klarte dermed å være avslappet og være meg selv. Funka myye bedre. Så kom forelsket-følelsen litt senere, på en annen måte, men ikke dårligere av den grunn.

Videre tror jeg ikke det finnes noen aldersgrense for forelskelse, men det kommer jo litt an på hva forelskelsen er basert på. En fjortis kan jo bli forelsket i en filmstjerne - for et voksent menneske skal det nok (forhåpentlig) litt mer til. ;-)

[Gjest minnah]

Jeg traff kjæresten min for ca tyve år siden. Ble en kort sommer-romanse og ikke noe mer.

Mange lange år siden møtte jeg ham igjen og visste at jeg var hjemme. Vi har aldri sluppet taket etter det :-)

Guuud, så herlig romantisk... :,-)

[Gjest Valnøtt]

Guuud, så herlig romantisk... :,-)

Jepp :-)

Også er'n så pen. På både innsiden og utsiden :-)

[Gjest minnah]

Jepp :-)

Også er'n så pen. På både innsiden og utsiden :-)

Det fortjnener du.. Og bedre hevn kan man forøvrig ikke få, eller hva.. ;-)