Har vi noen fremtid....?

[Klemzi]

Min samboer og jeg er kommet i en svært vanskelig situasjon. Vi har en gutt på 15 mnd. og jeg er 23 uker på vei med nr. to. Vi mistet en liten i mars, men bestemte oss for at vi ville prøve igjen, og det klaffet etter første forsøk. Jeg har i hele vårt forhold slitt med sjalusi, men vi har klart oss greit. Det har likevel vært oppturer og nedturer hele veien. I sommer har alt gått helt gal vei. Min samboer er veldig sjarmerende, og flørter gjerne på fest. To fester i sommer har han danset tett og kysset en annen kvinne på kinnet, helt åpenlyst. De finner hverandre ut på kvelden og etter det er det bare de to..... Sitter omtrent oppå hverandre og snakker, hvisker og flørter.... Jeg blir selvfølgelig lei meg og sjalu for dette. Jeg blir mistenksom og redd for at de har kontakt bak ryggen min..... Min samboer irritrer seg over dette, og mener at nå er det nok. Jeg må stole på han, han hevder at det ikke er noe i forhold til denne kvinnen. Han har gått så langt at han ikke vet om han vil mer. Det er ikke bare at jeg er sjalu og mistenksom, men han mener at noe mellom oss mangler, men han vet ikke hva det er, og kan ikke gi meg noen svar. Jeg på min side går og er kjemperedd for at forholdet skal ryke; jeg går hver dag og venter på at det skal komme til en avklaring.... Min samboer han siden st.hans tatt av over 10 kg... så noe er fryktelig galt. Men problemet er at jeg kan ikke snakke med han om det. Han mener jeg maser, og da vil ingen ting bli bedre.... Han vet jo ikke hva som mangler, og da må vi bare vente og se..... Jeg mente vi kanskje kunne trenge litt hjelp, f.eks hos familievernkontoret, men da bare fnøs han av meg; "herregud, noe så dumt". Jeg tenker så mange tanker; er han forelsket i denne kvinnen....? Hva er det han venter på? hvorfor blir han i forholdet? Jeg blir snart gal av dette....

Jeg har ringt familievernkontoret og bedt om et møte, og gitt beskjed om at jeg ikke får med min samboer.Har ikke fått time enda... er så redd jeg bryter sammen snart... orker ikke gå her og ikke vite hva som vil skje... jeg elsker han så høyt... og jeg mener vi har noe å kjempe for; snart to barn... og vi har det veldig fint sammen når ting er bra.....

[Gjest Wita]

Etter å ha lest halve innlegget, tenkte jeg at du var urimelig sjalu. Et kyss på kinnet er ikke noe å ta på vei for. I vår omgangskrets ville dette bare blitt sett på som vennskapelig. Jeg ville aldri ha lagt noe mer i det. Det blir det samme som å gi en klem i mine øyne.

Men når jeg leser videre så ser jeg jo at det kan være en grunn for sjalusien din. Å være opptatt av et annen kvinne hele kvelden uten å gi sin gravide kjæreste noe oppmerksomhet er i beste fall ubetenktsomt og umodent.

Det er vanskelig å vite om han faktisk liker å se deg sjalu eller om han er så drittlei sjalusien din og forholdet generelt at han gir blanke f..

Kan også være at han har så lav selvtillit at han er avhengig av oppmersomheten han får i fra andre kvinner og ikke greier å rive seg løs.

Enda et alternativ er at du ser det hele med så hormonelle øyne akkurat nå at fremstillingen du gir her blir helt feil.

Du skriver at problemene har toppet seg i sommer så kanskje er det det siste alternativet som er den mest sannsynlige?

[Klemzi]

Etter å ha lest halve innlegget, tenkte jeg at du var urimelig sjalu. Et kyss på kinnet er ikke noe å ta på vei for. I vår omgangskrets ville dette bare blitt sett på som vennskapelig. Jeg ville aldri ha lagt noe mer i det. Det blir det samme som å gi en klem i mine øyne.

Men når jeg leser videre så ser jeg jo at det kan være en grunn for sjalusien din. Å være opptatt av et annen kvinne hele kvelden uten å gi sin gravide kjæreste noe oppmerksomhet er i beste fall ubetenktsomt og umodent.

Det er vanskelig å vite om han faktisk liker å se deg sjalu eller om han er så drittlei sjalusien din og forholdet generelt at han gir blanke f..

Kan også være at han har så lav selvtillit at han er avhengig av oppmersomheten han får i fra andre kvinner og ikke greier å rive seg løs.

Enda et alternativ er at du ser det hele med så hormonelle øyne akkurat nå at fremstillingen du gir her blir helt feil.

Du skriver at problemene har toppet seg i sommer så kanskje er det det siste alternativet som er den mest sannsynlige?

Han forandret seg brått etter en av disse festene..... og da hadde jeg ikke vist noen sjalusi pga den andre kvinnen. Hennes ektemann derimot reagerte, og jeg snakket faktisk til og med med henne..... Forklarte for henne at jeg forsto mannen hennes som reagerte, fordi det ikke var noe allright å se dem holde på slik.... Hun bedyret sin uskyld, og sa at det ikke var noe mellom dem, hun syntes bare han var en morsom gutt å snakke med.... Så gikk ukene.... jeg bemeket at han ble tynnere, at han ikke spiste og at ting ikke var som før. Han sa aldri at han var glad i meg, noe han kunne si daglig tidligere... Det toppet seg da neste fest kom opp.... Den andre kvinnen var i festkommiteen og vi hadde ikke meldt oss på... Jeg spurte om han kanskje kunne ringe henne selv og melde oss på,...... da kom oppgjøret..... fra den dagen skulle vi se hva som sjedde med oss.... likevel klarte han å flørte og sitte med henne de to siste timene av festen. Han ville til og med vært igjen på festen da jeg viller reise... alle våre venner var reist, bare festkommiteen var tilbake... hennes ektemann hadde sovnet.... hva i all verden skal jeg tro.... Jeg snakket med han dagen etterpå.... det var da jeg sa at jeg ikke kunne tålere at han gjør sånt på fest. det kunne han forstå... han sa da også at han ikke syntes denne kvinnen var noe spesielt for han..... vanskelig dette......

Og nå fortsetter han å være stille, mutt, ikke sur, ikke blid, ikke humør, ikke humor, ingenting... er ikke til å lese.... Telefonen som tidligere så og slengte rundt i huset er alltid i lommen, og med på badet.....

[Lillemus]

Han forandret seg brått etter en av disse festene..... og da hadde jeg ikke vist noen sjalusi pga den andre kvinnen. Hennes ektemann derimot reagerte, og jeg snakket faktisk til og med med henne..... Forklarte for henne at jeg forsto mannen hennes som reagerte, fordi det ikke var noe allright å se dem holde på slik.... Hun bedyret sin uskyld, og sa at det ikke var noe mellom dem, hun syntes bare han var en morsom gutt å snakke med.... Så gikk ukene.... jeg bemeket at han ble tynnere, at han ikke spiste og at ting ikke var som før. Han sa aldri at han var glad i meg, noe han kunne si daglig tidligere... Det toppet seg da neste fest kom opp.... Den andre kvinnen var i festkommiteen og vi hadde ikke meldt oss på... Jeg spurte om han kanskje kunne ringe henne selv og melde oss på,...... da kom oppgjøret..... fra den dagen skulle vi se hva som sjedde med oss.... likevel klarte han å flørte og sitte med henne de to siste timene av festen. Han ville til og med vært igjen på festen da jeg viller reise... alle våre venner var reist, bare festkommiteen var tilbake... hennes ektemann hadde sovnet.... hva i all verden skal jeg tro.... Jeg snakket med han dagen etterpå.... det var da jeg sa at jeg ikke kunne tålere at han gjør sånt på fest. det kunne han forstå... han sa da også at han ikke syntes denne kvinnen var noe spesielt for han..... vanskelig dette......

Og nå fortsetter han å være stille, mutt, ikke sur, ikke blid, ikke humør, ikke humor, ingenting... er ikke til å lese.... Telefonen som tidligere så og slengte rundt i huset er alltid i lommen, og med på badet.....

Dette er som å høre om våren før bruddet mellom eksen og meg, bortsett fra at jeg ikke var gravid da. ( Han gikk ned 15 kg (han hadde dog ikke vondt av det!), var aldri hjemme, var så sur og tverr og tok absolutt alt jeg sa i absolutt verste mening, telefonen var limt fast til ham (den pleide å slenge rundt overalt og jeg var aldri borti den) osv osv osv....

Sorry, men han er nok forelsket i henne og klarer ikke se klart.

[Gjest Wita]

Han forandret seg brått etter en av disse festene..... og da hadde jeg ikke vist noen sjalusi pga den andre kvinnen. Hennes ektemann derimot reagerte, og jeg snakket faktisk til og med med henne..... Forklarte for henne at jeg forsto mannen hennes som reagerte, fordi det ikke var noe allright å se dem holde på slik.... Hun bedyret sin uskyld, og sa at det ikke var noe mellom dem, hun syntes bare han var en morsom gutt å snakke med.... Så gikk ukene.... jeg bemeket at han ble tynnere, at han ikke spiste og at ting ikke var som før. Han sa aldri at han var glad i meg, noe han kunne si daglig tidligere... Det toppet seg da neste fest kom opp.... Den andre kvinnen var i festkommiteen og vi hadde ikke meldt oss på... Jeg spurte om han kanskje kunne ringe henne selv og melde oss på,...... da kom oppgjøret..... fra den dagen skulle vi se hva som sjedde med oss.... likevel klarte han å flørte og sitte med henne de to siste timene av festen. Han ville til og med vært igjen på festen da jeg viller reise... alle våre venner var reist, bare festkommiteen var tilbake... hennes ektemann hadde sovnet.... hva i all verden skal jeg tro.... Jeg snakket med han dagen etterpå.... det var da jeg sa at jeg ikke kunne tålere at han gjør sånt på fest. det kunne han forstå... han sa da også at han ikke syntes denne kvinnen var noe spesielt for han..... vanskelig dette......

Og nå fortsetter han å være stille, mutt, ikke sur, ikke blid, ikke humør, ikke humor, ingenting... er ikke til å lese.... Telefonen som tidligere så og slengte rundt i huset er alltid i lommen, og med på badet.....

Jeg ville nok blitt litt mistenksom jeg også. Kanskje ikke spesielt fordi han snakket med henne i de siste to timene av festen. Det kan være at han hadde litt mye alkohol innabords og at han synes samtalene var interesante. Behøver ikke være verre enn det, men fortsatt synes jeg at det er ubetenktsomt og ikke gi kjæresten sitt litt oppmerksomhet, gi deg trygghet.

Om jeg ikke hadde blitt så veldig sjalu av dette, hadde jeg ihverfall følt irritasjon.

At han tar med seg mobilen overalt når han tidligere ikke gjorde det gir større grunn til mistanke.

Dette ville jeg ha sagt fra om for å se om han endrer på det etter at du gjør han oppmerksom på det.

Vektnedgangen ville jeg ikke nødvendigvis ha koblet til det andre. Dårlig humør og lite humor kan komme av dårlig stemning på hjemmebane.

[Lillemus]

Jeg ville nok blitt litt mistenksom jeg også. Kanskje ikke spesielt fordi han snakket med henne i de siste to timene av festen. Det kan være at han hadde litt mye alkohol innabords og at han synes samtalene var interesante. Behøver ikke være verre enn det, men fortsatt synes jeg at det er ubetenktsomt og ikke gi kjæresten sitt litt oppmerksomhet, gi deg trygghet.

Om jeg ikke hadde blitt så veldig sjalu av dette, hadde jeg ihverfall følt irritasjon.

At han tar med seg mobilen overalt når han tidligere ikke gjorde det gir større grunn til mistanke.

Dette ville jeg ha sagt fra om for å se om han endrer på det etter at du gjør han oppmerksom på det.

Vektnedgangen ville jeg ikke nødvendigvis ha koblet til det andre. Dårlig humør og lite humor kan komme av dårlig stemning på hjemmebane.

''Vektnedgangen ville jeg ikke nødvendigvis ha koblet til det andre. Dårlig humør og lite humor kan komme av dårlig stemning på hjemmebane.''

Eller det kan komme av at at han synes han er tykk og vil slanke seg og bli fin og lekker for den nye forelskelsen. Det er ikke helt uvanlig gitt.

[Gjest Wita]

''Vektnedgangen ville jeg ikke nødvendigvis ha koblet til det andre. Dårlig humør og lite humor kan komme av dårlig stemning på hjemmebane.''

Eller det kan komme av at at han synes han er tykk og vil slanke seg og bli fin og lekker for den nye forelskelsen. Det er ikke helt uvanlig gitt.

Det kan jo hende, men det kan også hende han vil være fin og slank for egen skyld og for sin kjærestes skyld for den saks skyld.

[Gjest mora2]

Det kan jo hende, men det kan også hende han vil være fin og slank for egen skyld og for sin kjærestes skyld for den saks skyld.

Ble mye skyld der ;0)

[Gjest Wita]

Ble mye skyld der ;0)

Ha ha, jeg har du jaggu rett i for en gang skyld ;o)

[Babette]

''er han forelsket i denne kvinnen....?''

Det høres dessverre slik ut, ja.

''Hva er det han venter på? hvorfor blir han i forholdet?''

Kanskje har han ikke bestemt seg for om han vil bli eller gå. Og noen bygger det nye reiret før de tør å gi slipp på det gamle.

Jeg skjønner at dette er både vondt og uholdbart for deg.

[Gjest mora2]

Ha ha, jeg har du jaggu rett i for en gang skyld ;o)

Måtte bare ;0)

[Gjest Wita]

''er han forelsket i denne kvinnen....?''

Det høres dessverre slik ut, ja.

''Hva er det han venter på? hvorfor blir han i forholdet?''

Kanskje har han ikke bestemt seg for om han vil bli eller gå. Og noen bygger det nye reiret før de tør å gi slipp på det gamle.

Jeg skjønner at dette er både vondt og uholdbart for deg.

"Kanskje har han ikke bestemt seg for om han vil bli eller gå"

Eller det kan være at han truer i et håp om å få slutt på hennes mas. At han er så umoden at han ikke vet annen måte og takle det på.

[Klemzi]

Måtte bare ;0)

Men jeg har klart å sjekke mobilen hans likevel..... selv om han går med den gjemt store deler av tiden... og jeg finner ingen ting der..... Jeg synes og det er litt rart at den andre kvinnen klarer å oppføre seg helt slett og normalt når jeg møter henne... om det skulle være noe mellom dem.... Jeg tror nok at han er betatt av henne, men at de nødvendigvis ikke har startet noe forhold, hun er tross alt gift og har to barn selv..... I tillegg er han nok lei forholdet... men er det lov å gi opp så lett når man snart har to barn.... Mitt største problem er at jeg ikke tør å si fra hardt nok, fordi jeg vet han blir sint... jeg jo redd han bryter med meg... selv om det kanskje hadde vært det beste... jeg prøver liksom å ikke skape full krig....

[Gjest Wita]

Men jeg har klart å sjekke mobilen hans likevel..... selv om han går med den gjemt store deler av tiden... og jeg finner ingen ting der..... Jeg synes og det er litt rart at den andre kvinnen klarer å oppføre seg helt slett og normalt når jeg møter henne... om det skulle være noe mellom dem.... Jeg tror nok at han er betatt av henne, men at de nødvendigvis ikke har startet noe forhold, hun er tross alt gift og har to barn selv..... I tillegg er han nok lei forholdet... men er det lov å gi opp så lett når man snart har to barn.... Mitt største problem er at jeg ikke tør å si fra hardt nok, fordi jeg vet han blir sint... jeg jo redd han bryter med meg... selv om det kanskje hadde vært det beste... jeg prøver liksom å ikke skape full krig....

Jeg synes ikke du skal gi opp enda nei. Mange forhold går opp og ned og så lenge det ser ut til at han ikke har startet et forhold og muligens ikke har tenkt å gjøre det heller, er det verdt å jobbe med.

Jeg husker hvordan det var å være ung, gravid og hormonell og mye kan endre seg.

Nå synes jeg ikke akkurat kjæresten din er noe flink til å hjelpe deg og det synes jeg du skal kreve av han. Ellers vil dere aldri få det bra.

[Gjest Valnøtt]

Men jeg har klart å sjekke mobilen hans likevel..... selv om han går med den gjemt store deler av tiden... og jeg finner ingen ting der..... Jeg synes og det er litt rart at den andre kvinnen klarer å oppføre seg helt slett og normalt når jeg møter henne... om det skulle være noe mellom dem.... Jeg tror nok at han er betatt av henne, men at de nødvendigvis ikke har startet noe forhold, hun er tross alt gift og har to barn selv..... I tillegg er han nok lei forholdet... men er det lov å gi opp så lett når man snart har to barn.... Mitt største problem er at jeg ikke tør å si fra hardt nok, fordi jeg vet han blir sint... jeg jo redd han bryter med meg... selv om det kanskje hadde vært det beste... jeg prøver liksom å ikke skape full krig....

Spol tilbake ett hakk her nå... Du er redd for å si noe til ham fordi du er redd han skal bli - hva da sa du?

Sint?

Du skal ikke være redd ham. Han skal kun være sammen med deg fordi han elsker deg nok til å ønske at du skal ha det bra. Da skal han liksom sette pris på at du snakker med ham og forsøker å finne løsninger når du ikke har det bra.

[Gjest Wita]

Spol tilbake ett hakk her nå... Du er redd for å si noe til ham fordi du er redd han skal bli - hva da sa du?

Sint?

Du skal ikke være redd ham. Han skal kun være sammen med deg fordi han elsker deg nok til å ønske at du skal ha det bra. Da skal han liksom sette pris på at du snakker med ham og forsøker å finne løsninger når du ikke har det bra.

Men det er jo ikke slik at det aldri skal være lov og bli sint i et forhold da.

Hun beskriver seg selv som sjalu og sjalusi iblandet hormonell ubalanse kan jo bli en ganske "festlig" kombinasjon.

Vi kan ikke vite alt etter å ha lest dette innlegget. Du må ikke sammenligne alle menn med din X.

[Gjest Valnøtt]

Men det er jo ikke slik at det aldri skal være lov og bli sint i et forhold da.

Hun beskriver seg selv som sjalu og sjalusi iblandet hormonell ubalanse kan jo bli en ganske "festlig" kombinasjon.

Vi kan ikke vite alt etter å ha lest dette innlegget. Du må ikke sammenligne alle menn med din X.

Nei, det er sant. Jeg har nok en litt overutviklet refleks på setningen "Jeg er redd for at han skal bli sint". Man skal jo ikke være redd noen bare fordi de er sinte heller. Men det var kanskje ikke det hun mente at hun ble.

Men uansett - det må være lov å si fra at halloen - jeg er gravid. Ikke flørt rundt og rug på telefonen og hold på på denne måten.

[Gjest Wita]

Nei, det er sant. Jeg har nok en litt overutviklet refleks på setningen "Jeg er redd for at han skal bli sint". Man skal jo ikke være redd noen bare fordi de er sinte heller. Men det var kanskje ikke det hun mente at hun ble.

Men uansett - det må være lov å si fra at halloen - jeg er gravid. Ikke flørt rundt og rug på telefonen og hold på på denne måten.

Det siste er jeg helt enig med deg i.

Når det er sagt blir både jeg og mannen min sinte innimellom, uten at vi er noen udyr av den grunn, tror jeg:-)

[Gjest Valnøtt]

Det siste er jeg helt enig med deg i.

Når det er sagt blir både jeg og mannen min sinte innimellom, uten at vi er noen udyr av den grunn, tror jeg:-)

Hender jeg blir sint jeg og. Og samboeren også, går jeg ut fra (det er sjelden han er sint, så jeg husker egentlig ikke), men ikke så noen blir redd heldigvis :-)

[Klemzi]

Spol tilbake ett hakk her nå... Du er redd for å si noe til ham fordi du er redd han skal bli - hva da sa du?

Sint?

Du skal ikke være redd ham. Han skal kun være sammen med deg fordi han elsker deg nok til å ønske at du skal ha det bra. Da skal han liksom sette pris på at du snakker med ham og forsøker å finne løsninger når du ikke har det bra.

Kommer ikke inn igjen i tråden jeg..... Jeg er ikke redd sinnet hans, men han er så uvanlig langsint... når han er det snakker han ikke på flere dager, bare går og surmuler.... og det er så slitsomt.... skal jo ikke være slik heller... men sånn er han bare, det har han vært hele tiden vi har vært sammen.... nei, han er ingen enkel sjel... han sier også selv at han er litt "rar" i hodet og at han ikke helt skjønner seg selv.... desto større behov for litt hjelp tenker jeg, men det er han jo veldig imot....