Fremtid sammen?

[Klemzi]

Min samboer og jeg er kommet i en svært vanskelig situasjon. Vi har en gutt på 15 mnd. og jeg er 23 uker på vei med nr. to. Vi mistet en liten i mars, men bestemte oss for at vi ville prøve igjen, og det klaffet etter første forsøk. Jeg har i hele vårt forhold slitt med sjalusi, men vi har klart oss greit. Det har likevel vært oppturer og nedturer hele veien. I sommer har alt gått helt gal vei. Min samboer er veldig sjarmerende, og flørter gjerne på fest. To fester i sommer har han danset tett og kysset en annen kvinne på kinnet, helt åpenlyst. De finner hverandre ut på kvelden og etter det er det bare de to..... Sitter omtrent oppå hverandre og snakker, hvisker og flørter.... Jeg blir selvfølgelig lei meg og sjalu for dette. Jeg blir mistenksom og redd for at de har kontakt bak ryggen min..... Min samboer irritrer seg over dette, og mener at nå er det nok. Jeg må stole på han, han hevder at det ikke er noe i forhold til denne kvinnen. Han har gått så langt at han ikke vet om han vil mer. Det er ikke bare at jeg er sjalu og mistenksom, men han mener at noe mellom oss mangler, men han vet ikke hva det er, og kan ikke gi meg noen svar. Jeg på min side går og er kjemperedd for at forholdet skal ryke; jeg går hver dag og venter på at det skal komme til en avklaring.... Min samboer han siden st.hans tatt av over 10 kg... så noe er fryktelig galt. Men problemet er at jeg kan ikke snakke med han om det. Han mener jeg maser, og da vil ingen ting bli bedre.... Han vet jo ikke hva som mangler, og da må vi bare vente og se..... Jeg mente vi kanskje kunne trenge litt hjelp, f.eks hos familievernkontoret, men da bare fnøs han av meg; "herregud, noe så dumt". Jeg tenker så mange tanker; er han forelsket i denne kvinnen....? Hva er det han venter på? hvorfor blir han i forholdet? Jeg blir snart gal av dette.... Jeg har ringt familievernkontoret og bedt om et møte, og gitt beskjed om at jeg ikke får med min samboer.Har ikke fått time enda... er så redd jeg bryter sammen snart... orker ikke gå her og ikke vite hva som vil skje... jeg elsker han så høyt... og jeg mener vi har noe å kjempe for; snart to barn... og vi har det veldig fint sammen når ting er bra..... Hva mener du vil skje med oss.... hva vil du råde meg til.....? Jeg har til nå ikke satt noen skikkelige krav, utenom at jeg ikke tålerer hans oppførsel på fest, dans og snakk er greit, men nussing på kinnet synes jeg er ikke noe om. Og når andre i tillegg kommer bort til meg og kommentere min samboers oppførsel så synes jeg det er vanskelig.... synes du jeg bør kreve at han må finne et svar på hva som mangler innen et visst tidsrom? vil du anbefale meg å flytte ut for en periode?

[Gjest lykke til !]

Det er forferdelig å være sjalu (jeg har vært der) og det er garantert helt forferdelig å være den som bor sammen med en/ei som er sjalu.

Oppførselen hans ute på fest er av strykkarakter !! Du får jo ingen hjelp av han til å bli bedre av sånn oppførsel. Er han intr. i å hjelpe deg, slik at du blir kvitt sjalusien så må han være med på "ditt lag" en stund framover, ikke dure på slik han gjør nå, da blir du aldri kvitt dette problemet.

Jeg ble kvitt vårt store problem, med god hjelp av min kjære. Er vi ute på fest, så er vi ute sammen, jeg kan danse å slå meg løs, trenger ikke "ha kontrollen" på hva han holder på med, jeg vet at han er i nærheten av meg . Det er nesten blitt omvendt hos oss , at jeg kanskje gir han litt lite oppmerksomhet, slik at han gjerne vil ha "kontroll" over meg

Dette må dere finne ut av sammen. At han viser liten intr. til å rette opp i dette er kanskje ikke så positivt ......

[feanor]

Jøje meg, dette er ikke en mann, men en "#¤%& egoist! Sånn behandler man ikke kona/samboeren sin hverken når hun er gravid eller ellers. Nå bør du egentlig bare gjøre det helt klart og tydelig, at hvis det ikke skjerpes med engang, så tar du med deg barnet og reiser. Bare det at han fnyser av at du vil at han skal være med på familievern sier jo sitt. Denne personen bryr seg overhodet ikke om hva du føler og tenker. Kan jo ikke være riktig skrudd sammen når man oppfører seg sånn. Du har jo også litt ekstra i og med at du er gravid, da skal han bare være der for deg. Makan!

[Gjest togli]

Jeg er helt målløs!!

Det er leit å se at du har såpass liten selvrespekt at du, til nå, har akseptert at han oppfører seg slik på fest :-(

Dette er absolutt ikke en grei oppførsel og det er da ikke det minste rart du blir sjalu når han oppfører seg slik. For meg virker det ikke som det er du som har et problem, men han!

Vet du hva.. Du klarer deg mye bedre alene uten han! Jeg vet du er gravid og har et lite barn, men sånn kan det bare ikke fortsette. Når kjæresten din viser deg så lite respekt nå, så har jeg problemer med å tro at ting kan bli bedre. Beklager.....

Håper du har folk rundt deg som kan støtte deg og at du klarer å sette foten ned og kreve at han behandler deg med respekt! Hvis han ikke klarer det, så er han ikke verdt å satse på!

*klem*

[Gjest Valnøtt]

jeg vil anbefale deg å sende ham linken til bidragsveilederen i nav og spørre om han er motivert til å jobbe med forholdet deres, eller ikke.

Flørte med andre kvinner på fest og overse deg - mens du er tilstede - og gravid?????? Det er nesten så jeg trodde du tullet.

Det finnes ganske mange menn der ute som vil ha en ung kvinne, og som er i stand til å sette pris på henne. Du er ikke nødt til å ta imot det her.

[Lillemus]

Jeg er enig med de andre i at måten han oppfører seg på ikke akkurat tilsier at han er moden for å bli 2-barnsfar... Men oppfører seg _ikke_ sånn mot kjæresten sin!!! Kort og godt.

Du er verdt mye mer enn dette. Sett ned foten nå. Om han blir sur og vrang så får han bare bli det - sånn kan du jo ikke ha det!

[Klemzi]

Jeg er enig med de andre i at måten han oppfører seg på ikke akkurat tilsier at han er moden for å bli 2-barnsfar... Men oppfører seg _ikke_ sånn mot kjæresten sin!!! Kort og godt.

Du er verdt mye mer enn dette. Sett ned foten nå. Om han blir sur og vrang så får han bare bli det - sånn kan du jo ikke ha det!

Han forandret seg brått etter en av disse festene..... og da hadde jeg ikke vist noen sjalusi pga den andre kvinnen. Hennes ektemann derimot reagerte, og jeg snakket faktisk til og med med henne..... Forklarte for henne at jeg forsto mannen hennes som reagerte, fordi det ikke var noe allright å se dem holde på slik.... Hun bedyret sin uskyld, og sa at det ikke var noe mellom dem, hun syntes bare han var en morsom gutt å snakke med.... Så gikk ukene.... jeg bemeket at han ble tynnere, at han ikke spiste og at ting ikke var som før. Han sa aldri at han var glad i meg, noe han kunne si daglig tidligere... Det toppet seg da neste fest kom opp.... Den andre kvinnen var i festkommiteen og vi hadde ikke meldt oss på... Jeg spurte om han kanskje kunne ringe henne selv og melde oss på,...... da kom oppgjøret..... fra den dagen skulle vi se hva som sjedde med oss.... likevel klarte han å flørte og sitte med henne de to siste timene av festen. Han ville til og med vært igjen på festen da jeg viller reise... alle våre venner var reist, bare festkommiteen var tilbake... hennes ektemann hadde sovnet.... hva i all verden skal jeg tro.... Jeg snakket med han dagen etterpå.... det var da jeg sa at jeg ikke kunne tålere at han gjør sånt på fest. det kunne han forstå... han sa da også at han ikke syntes denne kvinnen var noe spesielt for han..... vanskelig dette...... Og nå fortsetter han å være stille, mutt, ikke sur, ikke blid, ikke humør, ikke humor, ingenting... er ikke til å lese.... Telefonen som tidligere så og slengte rundt i huset er alltid i lommen, og med på badet.....

[Gjest Valnøtt]

Han forandret seg brått etter en av disse festene..... og da hadde jeg ikke vist noen sjalusi pga den andre kvinnen. Hennes ektemann derimot reagerte, og jeg snakket faktisk til og med med henne..... Forklarte for henne at jeg forsto mannen hennes som reagerte, fordi det ikke var noe allright å se dem holde på slik.... Hun bedyret sin uskyld, og sa at det ikke var noe mellom dem, hun syntes bare han var en morsom gutt å snakke med.... Så gikk ukene.... jeg bemeket at han ble tynnere, at han ikke spiste og at ting ikke var som før. Han sa aldri at han var glad i meg, noe han kunne si daglig tidligere... Det toppet seg da neste fest kom opp.... Den andre kvinnen var i festkommiteen og vi hadde ikke meldt oss på... Jeg spurte om han kanskje kunne ringe henne selv og melde oss på,...... da kom oppgjøret..... fra den dagen skulle vi se hva som sjedde med oss.... likevel klarte han å flørte og sitte med henne de to siste timene av festen. Han ville til og med vært igjen på festen da jeg viller reise... alle våre venner var reist, bare festkommiteen var tilbake... hennes ektemann hadde sovnet.... hva i all verden skal jeg tro.... Jeg snakket med han dagen etterpå.... det var da jeg sa at jeg ikke kunne tålere at han gjør sånt på fest. det kunne han forstå... han sa da også at han ikke syntes denne kvinnen var noe spesielt for han..... vanskelig dette...... Og nå fortsetter han å være stille, mutt, ikke sur, ikke blid, ikke humør, ikke humor, ingenting... er ikke til å lese.... Telefonen som tidligere så og slengte rundt i huset er alltid i lommen, og med på badet.....

Dette lyyyser ulv lang vei.

Du må sette deg i respekt - skikkelig. Og innse at hvis han ikke ønsker å jobbe med forholdet deres er det ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å heve hodet ditt høyt.

Sett deg ned med ham, be ham rydde det du ikke kan få se vekk fra mobilen og slutte å ruge på den - du er ikke idiot. Be ham ta seg sammen og bestemme seg for om han vil bli i forholdet til deg - med hele seg - eller pelle seg ut av det.

[Gjest Wita]

jeg vil anbefale deg å sende ham linken til bidragsveilederen i nav og spørre om han er motivert til å jobbe med forholdet deres, eller ikke.

Flørte med andre kvinner på fest og overse deg - mens du er tilstede - og gravid?????? Det er nesten så jeg trodde du tullet.

Det finnes ganske mange menn der ute som vil ha en ung kvinne, og som er i stand til å sette pris på henne. Du er ikke nødt til å ta imot det her.

"jeg vil anbefale deg å sende ham linken til bidragsveilederen i nav og spørre om han er motivert til å jobbe med forholdet deres, eller ikke"

Jeg ville ikke hatt en mann som skulle finne på å bli værende hos meg bare på grunn av angst for økonomien.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men din samboer høres veldig ung ut. Det er som om han ikke forstår hva livet endrer seg til når man får to veldig tette barn. Selvfølgelig er det "noe som mangler" denne tiden, det skjetr med de aller fleste. Fokus tas bort fra forelskelsen, romantikken, flørten og intensiteten i forholdet. Et nytt fokus blir graviditet og barn, og det 2. svangerskapet krever enda mer av dere enn det første fordi den lille på 15 mnd krever mye i tillegg.

Høres ut som han drømmer seg litt tilbake og det kan jeg også forstå, det kan kjennes overveldende å innover seg hvor annerledes livet blir med små barn. Problemet er at han har gått for langt slik at du blir utrygg av det. Det er også vanelig at sjalusi blir sterkere under graviditet både fordi du da er mer ustabil følelsesmessig og fordi de fleste føler seg svært øite tiltrekkende, sexy og spennende som kvinner.

Hvis du kjenner deg igjen i dette er det kanskje ern ide at du forteller ham det, hvor sårbar du er og at du i graviditeten trenger at han støtter deg og ser deg. Du kan også normalisere hans usikkerhet, det er vanlig at "flow følelsen" og tenningen er mer laber under graviditet. Du har gått gravid nesten sammenhengende nesten i 2 år, det tar på følelsen av å være sterkt tiltrukket for mange.

Veldig bra at du har oppsøkt familievernkontor, du trenger støtte nå. Du kan jo spørre om din samboer vil være med for din skyld, selv om ikke han har noen tro på det, men at han kan gi det et forsøk for din skyld?

For meg høres det ut som han må få hjelp til å forstå hva han kan forvente seg i fasen dere er i nå og så kan du være med ham i å drømme om hvordan dere vil ha det sammen når fødsel og barseltid er over. Gi ham litt forventninger om at du også gjene vil være mere kjæreste med jham da.

Jeg vil ikke anbefale at du flytter ut hvis du ikke kjenner det som eneste utvei for å komme gjennom dagene.

[Klemzi]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men din samboer høres veldig ung ut. Det er som om han ikke forstår hva livet endrer seg til når man får to veldig tette barn. Selvfølgelig er det "noe som mangler" denne tiden, det skjetr med de aller fleste. Fokus tas bort fra forelskelsen, romantikken, flørten og intensiteten i forholdet. Et nytt fokus blir graviditet og barn, og det 2. svangerskapet krever enda mer av dere enn det første fordi den lille på 15 mnd krever mye i tillegg.

Høres ut som han drømmer seg litt tilbake og det kan jeg også forstå, det kan kjennes overveldende å innover seg hvor annerledes livet blir med små barn. Problemet er at han har gått for langt slik at du blir utrygg av det. Det er også vanelig at sjalusi blir sterkere under graviditet både fordi du da er mer ustabil følelsesmessig og fordi de fleste føler seg svært øite tiltrekkende, sexy og spennende som kvinner.

Hvis du kjenner deg igjen i dette er det kanskje ern ide at du forteller ham det, hvor sårbar du er og at du i graviditeten trenger at han støtter deg og ser deg. Du kan også normalisere hans usikkerhet, det er vanlig at "flow følelsen" og tenningen er mer laber under graviditet. Du har gått gravid nesten sammenhengende nesten i 2 år, det tar på følelsen av å være sterkt tiltrukket for mange.

Veldig bra at du har oppsøkt familievernkontor, du trenger støtte nå. Du kan jo spørre om din samboer vil være med for din skyld, selv om ikke han har noen tro på det, men at han kan gi det et forsøk for din skyld?

For meg høres det ut som han må få hjelp til å forstå hva han kan forvente seg i fasen dere er i nå og så kan du være med ham i å drømme om hvordan dere vil ha det sammen når fødsel og barseltid er over. Gi ham litt forventninger om at du også gjene vil være mere kjæreste med jham da.

Jeg vil ikke anbefale at du flytter ut hvis du ikke kjenner det som eneste utvei for å komme gjennom dagene.

Vel, det ga vel egentlig ikke så mange svar.... Jeg er 32 og min samboer er 30..... Så er vel ikke ung å regne..... Trenger flere råd.....

[Gjest minnah]

Vel, det ga vel egentlig ikke så mange svar.... Jeg er 32 og min samboer er 30..... Så er vel ikke ung å regne..... Trenger flere råd.....

Enig, synes det var et mildt sagt ullent svar.