Ønske om barn og ereksjonsproblemer

[Gjest Vips08]

Hei, Jeg er 28 år og har vært kjæreste med min mann i 10 år. Han er et par år eldre enn meg og vi har alltid hatt bra sex. Det siste året har vi prøvet å få barn. I begynnelsen trodde vi at det skulle gå etter et par forsøk og tok det hele med ro. Men da det viste seg å ta lenger tid begynte vi å stresse litt mere med det. Etter ca et halvt år tok vi en pause i tre perioder for å prøve å komme ut av en dårlig sirkel med mye prøving i den aktuelle perioden samt stor skuffelse da det viste seg å ikke ha gått. Da det ikke gikk de første par månedene etter denne pausen begynte vi å sjekke eggløsning ved hjelp av ClearBlue tester. Når vi begynte med dette ble vi begge veldig klar over når eggløsning var og hvilke dager vi aller helst burde prøve. Vi reiser begge mye i jobbene våre. I vår da vi hadde uken for eggløsning måtte jeg reise på jobbreise og vi ble begge veldig fortvilet. Vi tenkte at vi måtte "legge inn et lodd" siste morgenen før jeg reiste, men det endte med et enormt press og min mann fikk problemer med ereksjonen. Fortvilelsen ble bare enda større hos oss begge og vi hadde noen tøffe dager i hvert vårt land. Etter dette har han vært redd for at dette skal skje igjen, og de siste månedene har prestasjonsangsten meldt seg igjen rundt den aktuelle uken. Utenom denne perioden har vi bra sex uten ereksjonsproblemer. Jeg har prøvet å oppmuntre ham og tilfredsstiller ham på andre måter, men dersom vi går over til tradisjonelt samleie for at han skal få utløsning inni meg blir penisen myk. Jeg blir selvfølgelig lei meg da jeg har veldig lyst på barn, men jeg vet at han har det verre enn meg i disse periodene. Han tenker veldig mye på det og selv om vi nå har sluttet å sjekke EL med tester (EL og mens er veldig stabil hver måned) og hadde bestemt oss for å ikke prøve denne perioden, begynte problemene å melde seg i begynnelsen av uken (EL er i slutten). Hver gang jeg gav ham en klem eller kysset ham i denne perioden merket jeg at han ble helt stiv i kroppen og har sagt til meg at han er redd for at vi skal ha sex og at han ikke skal bli stiv. Han har også et sterk ønske om barn og har tidligere vært lei seg når det har vist seg at jeg ikke er gravid, men nå er han veldig fortvilet om dagene da det i alle fall ikke blir barn uten ereksjon! Dessuten føler han seg utilstrekkelig og dum enda jeg forteller ham at han er verdens beste og mest sexy mann uansett! Vi er veldig lei oss og ønsker å snakke med noen om det, men det er vanskelig å snakke med fastlegen om det da man får høre at man må slappe av og at vi kan begynne med en utredning snart for å få hjelp til å få barn. Det er vel snart den eneste utveien hvis det skal fortsette slik det er nå, for det er uten tvil det tøffeste vi har vært igjennom psykisk og selv om vi snakker åpent om det sammen (og med foreldrene våre) så merker jeg at det sliter på forholdet vårt og på prestasjonen på jobben da tankene vandrer andre steder. Men vi vil så gjerne få det til på egen hånd og vi er begge helt friske, slanke, fysisk aktive og sunne ikke-røykende mennesker. Vi har alt annet vi kan ønske oss og kan ikke se at det skal være noen faktorer som skulle hindre oss i å få barn!! Så frykten for at det er noe fysisk ligger vel å lurer i bakhodet. Vi prøver aktivt å tenke på andre ting og leser bøker om positive tanker, men det er veldig vanskelig å legge det helt bort. Og i og med at vi er et ungt gift par får vi stadige spørsmål om ikke det er på tide med barn og våre venner kommer med jevne mellomrom og forteller lykkelig at de skal bli foredre... Vi burde bare bli veldig glad på deres vegne, men det er veldig tøft. Og så får vi dårlig samvittighet fordi vi merker at vi er misunnelig på vennene våre... Selv har jeg den siste tiden hatt problemer med å sovne, er veldig emosjonell og føler meg stresset i hode og nakke. Jeg har aldri prøvet alternativ behandling før, men nå har jeg begynt hos akupunktør får å prøve noe nytt og prøve å bryte ut av en negativ sirkel. Har dere noen tips til hvordan vi skal komme oss videre? Bør vi snakke med psykolog eller bør vi sette igang en utredning? Jeg har vært hos gynekolog for vanlig periodisk kontroll og da jeg nevte for henne at vi hadde prøvet å få barn sa hun at vi måtte være tolmodige og at alt så bra ut. Jeg tok clamydia test for sikkerhet skyld (vi har vært igjennom alle tenklige og utenklige scenarioer og ville utelukke alt), den var selvfølgelig negativ. Er det noe vi kan gjøre sammen for at han skal bli kvitt ereksjonsproblemene? Selv om vi kan legge prøvingen på hyllen igjen i noen måneder har vi begge lite lyst til det da vi ønsker oss barn og har gjort det i over et år (har ca 9-10 prøvinger bak oss når vi trekker fra pauser). I tillegg er vi redd for at det samme problemet skal dukke opp igjen når vi da starter med prøving igjen. Håper på litt tips og hjelp på veien! Vi har ikke gitt opp troen på at vi skal få det til!

[Gjest Mannen -65]

Har du hørt om avsnitt, tro..?

[Gjest påsanna]

Puuuuuh! Ble sliten av å lese dette innlegget, men har nå gjort det. 2 linjeskift må til for å få avsnitt her inne bare til info.

Jeg forstår ønsket om barn, men her har det gått over styr tydeligvis. Nå får jo ikke mannen din opp "tingen" under samleie lenger og det er jo en dyr pris å betale for å styre så mye med dette. Men det er for sent å snyte seg når nesa er borte som de sier. Så etterpåklokskap kommer man ikke langt med her, men erfaringer blir man rik av. Og de bør vel nå tilsi PAUSE - TIME OUT!

Du er 28, hans alder vet vi ikke noe om. Ta en pause fra hele greiene. Få lyst på hverandre igjen uten å tenke graviditet. Hvordan? Ja, det må dere finne svaret på selv. Jeg tror jeg hadde forsøkt med en litt frekk dvd eller 2 Da flytter man tankene over på kun det seksuelle, tenningen og ikke prestasjonen i seg selv. Man blir bare kåt og vill. Det må være utrolig slitsomt å skulle prestere for å lage et barn.

Håper det roer seg for dere og at dere igjen kan finne gleden ved sex og når det faller seg slik bli så lykkelig lottet at dere blir gravide.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Her virker det som om dere har stresset for mye – for lenge - for å lage barn og har mistet fokus på sex som kilde til nytelse. Når begges gode humør avhenger av at penis står og at det går for ham, er det mange menn som reagerer på samme måten som din kjære. Da vil penis absolutt ikke stå. (Mange beskriver det som om det henger et blylodd på den). Det koker i det øverste hodet og sex forbindes med nederlag og skuffelser, ikke med glede, lek og nytelse.

For mange tar det tid å bli gravid. Barn kommer ikke på bestilling. Du er ung og dere har tiden for dere. Hadde du vært ti år eldre hadde det kanskje vært mer aktuelt å jobbe mer målrettet for å bli gravid.

Det å ta en pause og ikke gjøre for stort nummer av at dere har sex uten å ha som formål å skulle blir gravid, kan være det som skal til for at dere begge senker skuldrene framover. Så kommer antagelig graviditeten av seg selv.