Jeg sliter litt med samvittigheten

[mrxx]

Deg husker jeg, du har skrevet her før:-)

For meg høres han drepende kjedelig ut og du får ikke levd det livet du ønsker.

Jeg synes det er riktig at du nå tar steget et skritt videre og gjør det du har lyst til. Hvis han synes dette blir for ille for han, så får dere heller vurdere å gå i fra hverandre. Dere høres veldig forskjellige ut.

Skulle gjerne ha visst litt om bilen din:-)

[mrxx]

Jeg vet ikke helt hva jeg får sola60, for å være helt ærlig.

Jeg får ikke sex, kos, støtte, kjærlighet, samhørighet, selskap. Og hva er det igjen av et forhold da?

Jeg hadde så tro på dette, og dro ungene mine inn i dette. De er jo blitt svært knyttet til både ham og familien hans, jeg er så redd for å frata dem alt dette. Familie og slikt har vi lite av på min side nemmelig.

Derfor så har jeg skjønt at jeg må forandre litt på ting. Og derfor så har jeg fått for meg å ta i tu med dette hobbyønske som jeg har hatt i mange år. Hvis jeg får noe som gir meg mye så kommer jeg nok til å legge mindre og mindre vekt på hvordan vi har det hjemme og hvordan han er. Da har jeg jo folk rundt meg som ler, setter pris på meg, som gir meg selskap, glede, latter og samhørighet.

Så får han pusle som han ønsker og ungene får beholde trygghet og dagligliv.

Jeg har time i banken på mandag, jeg skal søke om lån til egen bolig. Får jeg dette gjennom så har jeg sakt til kjæresten at jeg flytter, så får han være med hvis han vil. Men at fra da av så går ting litt mer på mine premisser.

Så jeg er sterkt og flink innimellom, men til tider så kan jeg nesten forgå av dårlig samvittighet. Jeg er virkelig ikke vant til å tenke på bare meg selv. Og jeg sliter veldig med å vite om jeg gjør det rette for barna mine, det er jo liksom viktigst av alt.

Du får jo ikke noe av det som er basisen i et forhold.

For det første så kan barna dine være med å skru bil, lær dem til å bruke verktøy og lær dem kunnskap om bil hvis de ønsker det. Mine barn har alltid vært med meg i garasjen og det er ikke så rent lite de har lært av det.

I tillegg burde mannen din også ha vært med og etter at dere har skrudd ferdig for kvelden burde han ha lagt deg over panseret og gitt deg en omgang:-)

Slik liker jeg, hehe

[Gjest Geir]

Deg husker jeg, du har skrevet her før:-)

For meg høres han drepende kjedelig ut og du får ikke levd det livet du ønsker.

Jeg synes det er riktig at du nå tar steget et skritt videre og gjør det du har lyst til. Hvis han synes dette blir for ille for han, så får dere heller vurdere å gå i fra hverandre. Dere høres veldig forskjellige ut.

Skulle gjerne ha visst litt om bilen din:-)

''Skulle gjerne ha visst litt om bilen din:-)''

Jada, sikkert "bilen" ja... *din gamle gris* :-))

[mrxx]

''Skulle gjerne ha visst litt om bilen din:-)''

Jada, sikkert "bilen" ja... *din gamle gris* :-))

Hehe, faktisk ingen baktanker med den kommentaren.

[AneM1365380603]

Takk miia. Du har helt rett, det er ikke første gang jeg skriver. Jeg var så frustrert i går og hadde tatt meg et glass vin, så måtte jeg bare tømme meg. Har ingen andre å lette meg til ser du.

Jeg har svart, eller klaget til, sola60 under her. Jeg skal ikke komme med hele den lange klagesangen til deg også

Men det er godt å få litt støtte i allefall når jeg er så lei for det som jeg er med dette. Så takk igjen.

Du har nok rett, vi passer nok dårlig sammen. Men jeg har pga ungene, og pga han ikke ønsker å bryte opp tenkt at hvis jeg får meg et liv ute så blir jeg mindre kravstor hjemme, og at jeg kan lære meg å bli fornøyd med det lille jeg føler jeg får hjemme. Så er han fornøyd og jeg er fornøyd og barna slipper å være med på en split.

Men noen ganger føler jeg at den eneste måten å få ting på å fungere på her hjemme er at jeg resignerer totalt og blir en kjedelig, trist og intetkrevende kone som bare går hjemme og er sjeleglad for det. Men det er bare så ikke meg det.

Ja, vanskelig skal det være.

Har bedt ham være meg til parterapi, familirådgivning, men han ser jo ikke noe poeng i det en gang, så jeg føler liksom at jeg prøver alt også da.

Huff.

Men takk for støtten igjen miia.

''Har bedt ham være meg til parterapi, familirådgivning, men han ser jo ikke noe poeng i det en gang, så jeg føler liksom at jeg prøver alt også da.''

Det later til at du er den eneste som prøver å arbeide for at forholdet skal fungere. Du foreslår og han avslår.. Sånn skal det ikke være!

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Deg husker jeg, du har skrevet her før:-)

For meg høres han drepende kjedelig ut og du får ikke levd det livet du ønsker.

Jeg synes det er riktig at du nå tar steget et skritt videre og gjør det du har lyst til. Hvis han synes dette blir for ille for han, så får dere heller vurdere å gå i fra hverandre. Dere høres veldig forskjellige ut.

Skulle gjerne ha visst litt om bilen din:-)

Ja, jeg har sytet og klaget om det samme tidligere *skammer seg litt* men det er et stort steg å ta å bryte ut, mest pga ungene, og jeg er såpass nedslitt psykisk blitt av dette så det er desverre litt lite krefter i meg også.

Men det går i allefall litt fremover for nå har jeg kjøpt bilen, skal hente den til helga. Hvis alt går uten problemer. Det er en veteran sportsbil. (penisforlenger som mennene kaller det *ler* aner ikke hva den forlenger hos meg) og jeg skal også på kjempestor treff den 21 september. Det har jeg allerede gitt beskjed om her hjemme. Dessuten så har jeg lovet meg bort til et treff et annet sted i landet til juni neste sesong. Det har jeg også sagt i fra.

Han var nesten like nervøs som men, kjæresten min, når vi dealet på prisen på bilen, han er jo engstelig når jeg setter meg i den spreke bilen og turer rundt blandt andre.

Jeg får også en del mailhjelp fra en x av meg, og dette har jeg vært ganske åpen om. Det likte han ikke, han ble veldig sint. Men som jeg sa, så lenge han har "vanæret" forholdet og ringene våre med sin x i fem år nå og attpåtil legger skylda på meg, da er han ikke rette til å prate og irettesette. Så det bør han bare finne seg i.

Så det skjer en del store forandringer for tiden.

Du har helt rett, jeg vil ha ungene mine med ut i garasjen, vekk fra pc. Og hadde kjæresten slengt meg over panseret før vi gikk inn så hadde jeg jublet av fryd *ler*

Men så "spennende" kommer nok aldri min kjære til å bli, desverre.

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Jeg er enig med deg i at du ikke trenger kjøre bort x'ens greier. Kast dem. Det er ditt hjem - dine regler. Så får det være opp til ham eller henne om de redder det ut av søpla før søppelbilen kommer. I mellomtiden går du på kafé med noen venner som du har i hjemmelekse å få deg :-)

He he...du er god du Valnøtt

Jeg har fått mange bekjente på et forum for bilinteressen min. Jeg gleder meg til å møte dem alle, de er veldig imøtekommende og sympatiske svært mange av dem.

Jeg har også gått til det skritt å faktisk kjøpe bil nå, om alt går som det er meninga det skal så kan den hentes til helgen. Min kjære var rimelig nervøs når jeg dealet på pris, det er en sprek sportsbil og han ante det kunne bety problemer med meg i denne alene på tur.

Jeg har vært i banken i dag, prøvd å få lån til en flott bolig med mye muligheter for mekking etc for barna mine. Men med en singel inntekt er det desverre så begrenset hva jeg kan få. Så dette går nok ikke i orden. Og det er et av mine andre problemer. Jeg nærmest hater å bo her nå, etter så mye problemer i så mange år. Jeg føler jeg må vise min styrke ved å faktisk flytte ut og si han heller få følge med. Mens han foretrekker å bo her.

Og siden jeg ikke får lån til noe annet så får han gjennom vilja si.

Det er ikke flust å leie heller. Og huset mitt som jeg har er så lite for oss nå som ungene har blitt så store. Og det får dårlig samvittighet av å ta fra ungene dette forholdet og plassere dem i små rom fra den store plassen de er vant til nå.

Det er derfor jeg har gått videre med dette bilgreiene også, for å beholde vett og forstand, det blir nesten slik sånn som jeg føler ting nå, som en løve i bur.

Det ergrer meg at han får gjennom vilja si at vi fortsetter å bo her, han gjør nok ikke det, men jeg føler han nesten humrer for seg selv, jippi, hun fikk det ikke til. liksom. Men jeg vet jeg nærmest er paranoid nå altså. Men dette har gått så langt så at jeg ikke helt har kontroll over tankene og følelsene min føler jeg.

Jeg har i allefall sakt til ham at jeg skal på en stor treff med de andre fra klubben allerede nå den 21. Jeg har også lovet å stille på en stor treff juni neste sesong.

Og jeg har sakt at mailing etc. med x`n får han tollerere siden han har "vanæret" vårt forhold og våre ringer nå i såpass mange år. At han faktisk ikke er rette til å prate.

Vet ikke helt hvordan dette går jeg, men som du kan lese så hinker og halter jeg litt fremover i allefall

[Gjest Valnøtt]

He he...du er god du Valnøtt

Jeg har fått mange bekjente på et forum for bilinteressen min. Jeg gleder meg til å møte dem alle, de er veldig imøtekommende og sympatiske svært mange av dem.

Jeg har også gått til det skritt å faktisk kjøpe bil nå, om alt går som det er meninga det skal så kan den hentes til helgen. Min kjære var rimelig nervøs når jeg dealet på pris, det er en sprek sportsbil og han ante det kunne bety problemer med meg i denne alene på tur.

Jeg har vært i banken i dag, prøvd å få lån til en flott bolig med mye muligheter for mekking etc for barna mine. Men med en singel inntekt er det desverre så begrenset hva jeg kan få. Så dette går nok ikke i orden. Og det er et av mine andre problemer. Jeg nærmest hater å bo her nå, etter så mye problemer i så mange år. Jeg føler jeg må vise min styrke ved å faktisk flytte ut og si han heller få følge med. Mens han foretrekker å bo her.

Og siden jeg ikke får lån til noe annet så får han gjennom vilja si.

Det er ikke flust å leie heller. Og huset mitt som jeg har er så lite for oss nå som ungene har blitt så store. Og det får dårlig samvittighet av å ta fra ungene dette forholdet og plassere dem i små rom fra den store plassen de er vant til nå.

Det er derfor jeg har gått videre med dette bilgreiene også, for å beholde vett og forstand, det blir nesten slik sånn som jeg føler ting nå, som en løve i bur.

Det ergrer meg at han får gjennom vilja si at vi fortsetter å bo her, han gjør nok ikke det, men jeg føler han nesten humrer for seg selv, jippi, hun fikk det ikke til. liksom. Men jeg vet jeg nærmest er paranoid nå altså. Men dette har gått så langt så at jeg ikke helt har kontroll over tankene og følelsene min føler jeg.

Jeg har i allefall sakt til ham at jeg skal på en stor treff med de andre fra klubben allerede nå den 21. Jeg har også lovet å stille på en stor treff juni neste sesong.

Og jeg har sakt at mailing etc. med x`n får han tollerere siden han har "vanæret" vårt forhold og våre ringer nå i såpass mange år. At han faktisk ikke er rette til å prate.

Vet ikke helt hvordan dette går jeg, men som du kan lese så hinker og halter jeg litt fremover i allefall

Dette går i riktig retning det :-)

La han nå bare føle at han har overtaket siden du ikke få så stort lån. Det overtaket slipper nok når du drar på treff tenker jeg :-)))

Og ta vare på deg selv slik du har begynt med nå - mekk på den bilen. Øk din egen sikkerhet og styrke og følelse av egenverd ettersom du ser at du får til ting og greier dette uten hjelp. Etterhvert som du blir mer kjent med andre og får venner osv så vil livet ditt uansett bli mye bedre.

Hvem vet - kanskje du etterhvert finner ut at det beste for dine unger er å ha litt mindre rom og en mamma med litt mer plass i overskuddet isteden. Er ikke farlig for unger å bo litt trangt heller.

Eller kanskje du finner ut at du finner ro og trivsel i det forholdet du er i også når det blir plass til deg og ditt der. Kanskje det er det som skal til for at du skal få tatt plassen din.

Hva slags bil er det du har skaffet deg? Ser for meg en rød sportsbil her.... Med en smørblid dame bak rattet med skinnlue i gammel stil og oljeflekker på hendene :-)

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Dette går i riktig retning det :-)

La han nå bare føle at han har overtaket siden du ikke få så stort lån. Det overtaket slipper nok når du drar på treff tenker jeg :-)))

Og ta vare på deg selv slik du har begynt med nå - mekk på den bilen. Øk din egen sikkerhet og styrke og følelse av egenverd ettersom du ser at du får til ting og greier dette uten hjelp. Etterhvert som du blir mer kjent med andre og får venner osv så vil livet ditt uansett bli mye bedre.

Hvem vet - kanskje du etterhvert finner ut at det beste for dine unger er å ha litt mindre rom og en mamma med litt mer plass i overskuddet isteden. Er ikke farlig for unger å bo litt trangt heller.

Eller kanskje du finner ut at du finner ro og trivsel i det forholdet du er i også når det blir plass til deg og ditt der. Kanskje det er det som skal til for at du skal få tatt plassen din.

Hva slags bil er det du har skaffet deg? Ser for meg en rød sportsbil her.... Med en smørblid dame bak rattet med skinnlue i gammel stil og oljeflekker på hendene :-)

Hei igjen du

Tusen takk for all støtten din, det er så godt når jeg har nådd bunnen som jeg noen ganger føler at jeg har, for tiden.

"Og ta vare på deg selv slik du har begynt med nå - mekk på den bilen. Øk din egen sikkerhet og styrke og følelse av egenverd ettersom du ser at du får til ting og greier dette uten hjelp. Etterhvert som du blir mer kjent med andre og får venner osv så vil livet ditt uansett bli mye bedre."

Dette er akkurat hva jeg har tenkt på. Jeg har slitt med dette at jeg skal bruke så mye penger og tid på en hobby som bil. Men jeg tror at det det kan gi meg som menneske tross alt også danner gaver jeg kan gi videre til ungene mine. Jeg har jo ikke særlig hverken energi eller smil nå, dette er et stort steg å ta men jeg håper det er et steg i retning at jeg skal bli en helere og lykkeligere menneske.

"Hvem vet - kanskje du etterhvert finner ut at det beste for dine unger er å ha litt mindre rom og en mamma med litt mer plass i overskuddet isteden. Er ikke farlig for unger å bo litt trangt heller."

Jeg har tenkt på dette også. Men hvis jeg klarer å bli i forholdet her siden jeg vil ha mitt eget private liv på utsiden veggene så er det ønskelig til ungen blir en del større. Jeg har akkurat snakket med svigemor på telefonen også og hun sa at hun håpet vi skulle være sammen for alltid, hun er så glad i barna og meg. Det er et stort ansvar å dra opp alt dette med røttene, jeg prøver denne måten først. Kanskje blir jeg et roligere menneske hjemme om jeg får le, kose meg, smile og ha det hyggelig ute.

Hva slags bil er det du har skaffet deg? Ser for meg en rød sportsbil her.... Med en smørblid dame bak rattet med skinnlue i gammel stil og oljeflekker på hendene :-)

Kjære deg jenta mi *ler* du har så rett, så rett, bilen er så rød som du kan få den og så tøff som det går å finne den, og jenta bak, hun gliser garantert fra øre til øre.

Jeg håper jeg har gjort det rette og at dette ikke tar meg mer vekk fra ungene mine. Jeg vil jo være vekk noe mer pysisk men jeg håper jo på å komme meg nærmere mentalt og til daglig ellers. Jeg har lovet meg selv en sesong med denne hobbyen, så får vi se hva det har gitt meg, og ungene mine.

[Gjest Valnøtt]

Hei igjen du

Tusen takk for all støtten din, det er så godt når jeg har nådd bunnen som jeg noen ganger føler at jeg har, for tiden.

"Og ta vare på deg selv slik du har begynt med nå - mekk på den bilen. Øk din egen sikkerhet og styrke og følelse av egenverd ettersom du ser at du får til ting og greier dette uten hjelp. Etterhvert som du blir mer kjent med andre og får venner osv så vil livet ditt uansett bli mye bedre."

Dette er akkurat hva jeg har tenkt på. Jeg har slitt med dette at jeg skal bruke så mye penger og tid på en hobby som bil. Men jeg tror at det det kan gi meg som menneske tross alt også danner gaver jeg kan gi videre til ungene mine. Jeg har jo ikke særlig hverken energi eller smil nå, dette er et stort steg å ta men jeg håper det er et steg i retning at jeg skal bli en helere og lykkeligere menneske.

"Hvem vet - kanskje du etterhvert finner ut at det beste for dine unger er å ha litt mindre rom og en mamma med litt mer plass i overskuddet isteden. Er ikke farlig for unger å bo litt trangt heller."

Jeg har tenkt på dette også. Men hvis jeg klarer å bli i forholdet her siden jeg vil ha mitt eget private liv på utsiden veggene så er det ønskelig til ungen blir en del større. Jeg har akkurat snakket med svigemor på telefonen også og hun sa at hun håpet vi skulle være sammen for alltid, hun er så glad i barna og meg. Det er et stort ansvar å dra opp alt dette med røttene, jeg prøver denne måten først. Kanskje blir jeg et roligere menneske hjemme om jeg får le, kose meg, smile og ha det hyggelig ute.

Hva slags bil er det du har skaffet deg? Ser for meg en rød sportsbil her.... Med en smørblid dame bak rattet med skinnlue i gammel stil og oljeflekker på hendene :-)

Kjære deg jenta mi *ler* du har så rett, så rett, bilen er så rød som du kan få den og så tøff som det går å finne den, og jenta bak, hun gliser garantert fra øre til øre.

Jeg håper jeg har gjort det rette og at dette ikke tar meg mer vekk fra ungene mine. Jeg vil jo være vekk noe mer pysisk men jeg håper jo på å komme meg nærmere mentalt og til daglig ellers. Jeg har lovet meg selv en sesong med denne hobbyen, så får vi se hva det har gitt meg, og ungene mine.

Det er helt, helt greit å ta en ting av gangen og ikke snu hele tilværelsen opp ned på en gang.

Kos deg med bil og hobby du. Bygg venner og nettverk, og ta nå for himmelens skyld å få kastet ut det du ikke vil ha i den kåken. Det være seg gamle møbler eller hårbørsten til hun før deg. Få det kjørt vekk mens han er på jobben eller noe :-)

Det er lov å si når svigermor kommer og snakker om forholdet deres at dere sliter og at du ikke har det godt også. Kanskje det også er med på å vekke gubben din litt, for da får han seg vel en kaffekopp hos mor ganske snart :-)

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Det er helt, helt greit å ta en ting av gangen og ikke snu hele tilværelsen opp ned på en gang.

Kos deg med bil og hobby du. Bygg venner og nettverk, og ta nå for himmelens skyld å få kastet ut det du ikke vil ha i den kåken. Det være seg gamle møbler eller hårbørsten til hun før deg. Få det kjørt vekk mens han er på jobben eller noe :-)

Det er lov å si når svigermor kommer og snakker om forholdet deres at dere sliter og at du ikke har det godt også. Kanskje det også er med på å vekke gubben din litt, for da får han seg vel en kaffekopp hos mor ganske snart :-)

"Det er helt, helt greit å ta en ting av gangen og ikke snu hele tilværelsen opp ned på en gang."

Jeg føler jeg må "ofre" meg selv litt her, for ungene er tross alt viktigere enn meg selv. Og kan de få beholde et daglig liv som de er glade i så prøver jeg på å få til det først.

"Kos deg med bil og hobby du. Bygg venner og nettverk, og ta nå for himmelens skyld å få kastet ut det du ikke vil ha i den kåken. Det være seg gamle møbler eller hårbørsten til hun før deg. Få det kjørt vekk mens han er på jobben eller noe :-)"

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal håndtere dette nå. Nå har jeg mye å vinne på at det har vært sånn, for nå trenger jeg hjelpen til min x. Nå høres jeg veldig kaldt og utspekulert ut, men det blir litt sånn etter så mye som her har skjedd. Jeg tror aldri jeg vil føle meg hjemme her. Jeg har vurdert om jeg skal blåse i hele huset og legge mitt liv på ungene mine, tiden med dem, det vi kan gjøre sammen, og utover det så ønsker jeg meg et eget privat liv på utsiden med min omgangskrets. Jeg tror nemmelig aldri at han vil slippe meg til som jeg ønsker her, og hvis jeg ikke gir slipp så vil dette være en evig verketå. Og nå bruker jeg det mot ham så stygg jeg er for å tilfredsstille mine egne behov, ved å kreve at han viser tolleranse for det livet jeg nå staker opp.

"Det er lov å si når svigermor kommer og snakker om forholdet deres at dere sliter og at du ikke har det godt også. Kanskje det også er med på å vekke gubben din litt, for da får han seg vel en kaffekopp hos mor ganske snart :-)"

*ler* neida du, svigemor har nok skjønt lunta for det synes på meg når jeg er misfornøyd og sist vi var oppe så glefset jeg til min kjære og det er vel første gangen i front av svigemor

Hun sa faktisk nå at "jeg skal ikke bry meg, for det har jeg bestemt meg for at jeg aldri skal legge meg i livet til ungene mine på den måten." så hun er en person som ikke legger seg i, ikke spør, ikke maser, hun bare ser og lytter og er der like blid og god alltid.

Det eneste hun har sakt til meg noen ganger er: "han er vel snill mot deg vel" Aner ikke hvorfor hun sier det, for min kjære går utad for å være det snilleste, roligste som finnes. Det er få som kjenner ham som jeg. Men bevares, han finnes jo ikke slem, men han er bortskjemt, til dels egonsentrert, veldig kjedelig og lite vant til å tenke på andre enn seg selv og sitt eget vel og ve.

[PieLill]

Du må kanskje først av alt bestemme deg for hvor grensen din går i det forholdet du er nå. Har han ikke forandret seg på 5 år, kommer han ikke til å gjøre - i hvert fall ikke før du flytter ut.

Kan du forsette å leve med dette, evt. hvor lenge?

mvh

[PieLill]

Tusen takk for støtten sola60.

Jeg siterer: "Du har rett til å gjøre det du interesserer deg for, og en mann som ikke har klart å rydde opp etter Xen etter fem år har ingenting han skal ha sagt om Xer og å være venner med dem."

Jeg har hele tiden mens vi har vært sammen vær helt enig i at det er klokes i å hold avstand til x`r. Det er greiest slik.

Men vi har altså diskutert dette med hans x mange ganger og han ender opp med å beskylde meg for at tingene hennes er spredt rundt hele huset her. Da sier han at han har lovet henne å kjøre det hjem til henne den dag hun ville ha det. Det er altså ti mil en veg dit så hele seansen vil ta noen timer. Jeg har reagert på at han skal behøve å kjøre ting hjem til henne når hun er en voksen kvinne med midlene til å hente det selv. Jeg har tilbydt meg å hjelpe til å pakke alt pen sammen og sette i esker og så kan hun komme og hente det her.

Hun er jo ikke redd for å komme hit heller, for hun dumpet jo inn her i sommer på ti minutters varsel for å hente noe.

Så det at jeg ikke har vært medgjørlig gjør at det altså er min egen skyld at tingene hennes fremdeles er her.

Så da kokte det over for meg for en tid tilbake og jeg sa til ham at fra nå av skulle vi leve annerledes. Jeg skulle begynne med min hobby, men det tilsa at jeg må ha en del kontakt med andre mennesker.

Så fikk han følge opp løftet sitt til sin x og ordne på sin kant.

Men alikavel så får han altså en ordentlig irritasjon når jeg nå innrømmer at min x og jeg har vekslet mailer. Jeg sier som sant er at det gjelder bil. Min x har veldig peil på dette.

Det irriterer meg at han reagerer nå. Jeg har tryglet og bedt og sakt til ham at både min egen mentalitet og vårt forhold er på veg i grøfte med mindre vi gjør noe skikkelig med det. Jeg har kommet med ideer om alt fra ting i sengehalmen til ferier med og uten barn. Han har lite giv til noe av det. Så sier jeg at jeg endelig vil kjøpe meg bil og starte den hobbyen som jeg har ønsket meg lenge. Det er greit inntil han skjønner at jeg vil ut og kjøre, småturer og på treffer over helger ol.

Da mener han at vi skal være patriotiske og være hjemme for hverandre, slik som han.

Jeg mener det ikke er noe poeng å være hjemme slik som han når han går rundt og er i dårlig humør for alt han ikke får gjort mens han sitter her. Og hva skal jeg med bil sa jeg hvis jeg bare skal sitte her inne og glane.

Vær glad sier jeg, for når jeg er så mye ute så får han masse tid til å gjøre alt han har surmulet på i mange år at han aldri får gjort fordi han er med meg på handletur på lørdagen, eller sitter "patriotisk' med meg hjemme på efta.

Jeg har mistet gjøden til å stable ved og annet fornuft, siden han aldri ser det fornuftige i å engasjere mine barn og gjøre noe koselig med dem. Så da er jeg heller hjemme hos dem eller med dem og gjør noe annet.

Han er nok veldig sjalu nå, for jeg har et vesen som mykner opp folk, og det har blitt mye moro på forummet som jeg har meldt meg inn i pga interessen, og mange av mennene der hjelper meg med tips til bil og annet i denne forbindelse. Jeg er dessuten, ikke for å være kvalm, grei å se på, så han ser seg nok for seg meg i flott bil blandt mange menn.

Men jeg har sakt at jeg ønsker at vi drar på treff sammen, men han synes ikke det er noe. Så jeg føler ikke jeg går bak ryggen hans heller.

Uff, nå sporet jeg nok ut litt, men er kjempefrustrert. Han får meg til å føle meg både illojal, utro og som et simpelt menneske sånn jeg har oppført meg i det siste. Og det gjør vondt, for som jeg har sakt til ham: jeg har vært helt trofast i fem år og det har ikke gitt meg noe, Vi snakker ikke om utroskap her i forbindelse mann, kvinne, men jeg er ute etter å få et liv i det hele tatt, se og møte mange koselige mennesker, ha noen å prate med, le med og omgås. For jeg svinner hen her jeg er nå.

Og jeg føler jeg har gitt ham alt, forklart og kommet med ideer. Og når ingen ting når frem så er det alikavel jeg som fremstår som ulojal, egoistisk og nesten utro.

Vet ikke min arme råd her jeg.

Så han vil ikke ha noe liv utenom husets vegger.

Og han vil ikke at du skal ha det heller, i god patriotisk ånd.

Han vil ikke gi deg det du ber om. Og han vil ikke du skal få det fra noen andre kanter heller. Han vil ikke ta del i hobbyen din og ikke at noen andre skal gjøre det heller.

Forsett med å skaffe deg å barna et liv. Så får han enten henge med eller la det være. Ryker forholdet er det ikke fordi du ikke har prøvd.

mvh

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Så han vil ikke ha noe liv utenom husets vegger.

Og han vil ikke at du skal ha det heller, i god patriotisk ånd.

Han vil ikke gi deg det du ber om. Og han vil ikke du skal få det fra noen andre kanter heller. Han vil ikke ta del i hobbyen din og ikke at noen andre skal gjøre det heller.

Forsett med å skaffe deg å barna et liv. Så får han enten henge med eller la det være. Ryker forholdet er det ikke fordi du ikke har prøvd.

mvh

Du har rett PieLill. På den tiden det har gått siden inleggene mine her nå så har det skjedd mye.

Jeg har nå "verdens sprekeste" veteran i garasjen, jeg kjøpte bilen jeg Jeg har dessuten dratt på veterantreff hos x`n.

Når min kjære etterpå spurte om hvor jeg hadde vært (han hadde mistanker om at jeg skulle dit, jeg sa også til ham at det var veterantreff hos x`n) så var jeg ærlig og sa som sant var, jeg hadde dratt og guttene der hadde vært kjempehjelpsomme og snudde bilen min opp ned for å sjekke den, de ordnet med en del småtterier og at hele greiene i det store og hele hadde vært gull verdt i forhold til bil, og veldig koselig.

Han skiftet mellom sjokkert, skuffet, redd, sint, lei seg.

Men jeg sa at så lenge han ikke gav mer enn han gav så fikk jeg aldri bli kvinne i eget hus. Og da måtte jeg finne andre ting som kunne dekke alle de behovene, samhørighet, humor, dele av hobby, etc utenfor veggene for å kanskje bli et lykkelig menneske.

Jeg sa til ham at jeg ikke hadde noen dårlig samvittighet i det hele tatt og at sånn ville det forstsette å være fremover. Jeg sa også at jeg trodde dette ene og alene ville være positivt for forholdet, og at fungerte ikke ting nå, ja da var alt prøvd.

I morgen skal jeg på ny større treff, og jeg gleder meg som en unge.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, ungene har det moro med mamma og bil (det er jo litt stas med denne bilen til mamma da vet du, for den er ganske tøff)

Jeg er svært glad i min kjære, men kjenner at jeg er utsultet på masse ting i livet. Ting som får oss til å føle oss levenede.

Det som er litt trist er at min x nå har fortalt meg at jeg er hans eneste og store kjærelighet, og han har så godt som nesten fridd. Igjen.

Dette kan jo gjøre ting litt komplisert, for det å vite dette gjør at jeg føler jeg "går bak ryggen" på min kjære. Selv om ikke jeg gjør noe.

Men min x er heldigvis så voksen og seriøs at han aldri vil la ting gå over grensene og han sier ofte hvor stor pris han sette på å få være vennen min.

Jeg håper vi får til å ha et rent og fint vennskap.

Jeg får se hva fremtiden bringer i forhold til min kjære. Men at dette har vært en vekker for ham er helt sikkert. Han er allerede litt forandret i sin væremåte, og mer tilstede, så får vi ser hvordan det går fremover.

[sola60]

Du har rett PieLill. På den tiden det har gått siden inleggene mine her nå så har det skjedd mye.

Jeg har nå "verdens sprekeste" veteran i garasjen, jeg kjøpte bilen jeg Jeg har dessuten dratt på veterantreff hos x`n.

Når min kjære etterpå spurte om hvor jeg hadde vært (han hadde mistanker om at jeg skulle dit, jeg sa også til ham at det var veterantreff hos x`n) så var jeg ærlig og sa som sant var, jeg hadde dratt og guttene der hadde vært kjempehjelpsomme og snudde bilen min opp ned for å sjekke den, de ordnet med en del småtterier og at hele greiene i det store og hele hadde vært gull verdt i forhold til bil, og veldig koselig.

Han skiftet mellom sjokkert, skuffet, redd, sint, lei seg.

Men jeg sa at så lenge han ikke gav mer enn han gav så fikk jeg aldri bli kvinne i eget hus. Og da måtte jeg finne andre ting som kunne dekke alle de behovene, samhørighet, humor, dele av hobby, etc utenfor veggene for å kanskje bli et lykkelig menneske.

Jeg sa til ham at jeg ikke hadde noen dårlig samvittighet i det hele tatt og at sånn ville det forstsette å være fremover. Jeg sa også at jeg trodde dette ene og alene ville være positivt for forholdet, og at fungerte ikke ting nå, ja da var alt prøvd.

I morgen skal jeg på ny større treff, og jeg gleder meg som en unge.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, ungene har det moro med mamma og bil (det er jo litt stas med denne bilen til mamma da vet du, for den er ganske tøff)

Jeg er svært glad i min kjære, men kjenner at jeg er utsultet på masse ting i livet. Ting som får oss til å føle oss levenede.

Det som er litt trist er at min x nå har fortalt meg at jeg er hans eneste og store kjærelighet, og han har så godt som nesten fridd. Igjen.

Dette kan jo gjøre ting litt komplisert, for det å vite dette gjør at jeg føler jeg "går bak ryggen" på min kjære. Selv om ikke jeg gjør noe.

Men min x er heldigvis så voksen og seriøs at han aldri vil la ting gå over grensene og han sier ofte hvor stor pris han sette på å få være vennen min.

Jeg håper vi får til å ha et rent og fint vennskap.

Jeg får se hva fremtiden bringer i forhold til min kjære. Men at dette har vært en vekker for ham er helt sikkert. Han er allerede litt forandret i sin væremåte, og mer tilstede, så får vi ser hvordan det går fremover.

Gratulerer med bil! Du skal ikke ha dårlig samvittighet ovenfor x'en din, han hadde sin sjanse før, og grep den ikke. Det er du og barna som gjelder nå. Hvis din nåværende vil beholde deg må han sannelig orke å gjøre en innsats. Inviter ham gjerne med på treff så får han se hvordan miljøet er og hva du driver med. Er han ikke interessert, så har han valget; godta at du drar alene eller skyve deg vekk med sjalusi. Det er hans valg. Selv "gamle gubber" må tåle å forandre seg, og å strekke seg litt en gang i blant.

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Gratulerer med bil! Du skal ikke ha dårlig samvittighet ovenfor x'en din, han hadde sin sjanse før, og grep den ikke. Det er du og barna som gjelder nå. Hvis din nåværende vil beholde deg må han sannelig orke å gjøre en innsats. Inviter ham gjerne med på treff så får han se hvordan miljøet er og hva du driver med. Er han ikke interessert, så har han valget; godta at du drar alene eller skyve deg vekk med sjalusi. Det er hans valg. Selv "gamle gubber" må tåle å forandre seg, og å strekke seg litt en gang i blant.

Takk sola60, du har helt rett, selv gamle gubber bør kunne tenke og prøve å gjøre en insats for å forandre tankemåte og innstilling.'

Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor x`n, jeg har dårlig samvittighet ovenfor min kjære, siden jeg omgås en x som så tydelig fremdeles har svært sterke følelser for meg.

Jeg har jo sakt til min kjære at dette kun gjelder bil, og at det ikke er noe fare på ferde. Og at min x er en person som vet å føre seg pent.

Det er liksom en ting å omgås en x som er ferdig med deg, noe annet er å omgås en x som fremdeles brenner etter å få dele livet med deg.

Jeg tenkte aldri så langt at dette kunne oppstå som et "problem"

Så jeg føler jeg lurer min kjære siden jeg nå så tydelig vet hva som gjelder for x`n. Jeg gjør jo ikke noe galt, og ikke min x heller. Men jeg er av den svært trofaste slaget, så dette blir en litt vanskelig situasjon for meg

[PieLill]

Du har rett PieLill. På den tiden det har gått siden inleggene mine her nå så har det skjedd mye.

Jeg har nå "verdens sprekeste" veteran i garasjen, jeg kjøpte bilen jeg Jeg har dessuten dratt på veterantreff hos x`n.

Når min kjære etterpå spurte om hvor jeg hadde vært (han hadde mistanker om at jeg skulle dit, jeg sa også til ham at det var veterantreff hos x`n) så var jeg ærlig og sa som sant var, jeg hadde dratt og guttene der hadde vært kjempehjelpsomme og snudde bilen min opp ned for å sjekke den, de ordnet med en del småtterier og at hele greiene i det store og hele hadde vært gull verdt i forhold til bil, og veldig koselig.

Han skiftet mellom sjokkert, skuffet, redd, sint, lei seg.

Men jeg sa at så lenge han ikke gav mer enn han gav så fikk jeg aldri bli kvinne i eget hus. Og da måtte jeg finne andre ting som kunne dekke alle de behovene, samhørighet, humor, dele av hobby, etc utenfor veggene for å kanskje bli et lykkelig menneske.

Jeg sa til ham at jeg ikke hadde noen dårlig samvittighet i det hele tatt og at sånn ville det forstsette å være fremover. Jeg sa også at jeg trodde dette ene og alene ville være positivt for forholdet, og at fungerte ikke ting nå, ja da var alt prøvd.

I morgen skal jeg på ny større treff, og jeg gleder meg som en unge.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, ungene har det moro med mamma og bil (det er jo litt stas med denne bilen til mamma da vet du, for den er ganske tøff)

Jeg er svært glad i min kjære, men kjenner at jeg er utsultet på masse ting i livet. Ting som får oss til å føle oss levenede.

Det som er litt trist er at min x nå har fortalt meg at jeg er hans eneste og store kjærelighet, og han har så godt som nesten fridd. Igjen.

Dette kan jo gjøre ting litt komplisert, for det å vite dette gjør at jeg føler jeg "går bak ryggen" på min kjære. Selv om ikke jeg gjør noe.

Men min x er heldigvis så voksen og seriøs at han aldri vil la ting gå over grensene og han sier ofte hvor stor pris han sette på å få være vennen min.

Jeg håper vi får til å ha et rent og fint vennskap.

Jeg får se hva fremtiden bringer i forhold til min kjære. Men at dette har vært en vekker for ham er helt sikkert. Han er allerede litt forandret i sin væremåte, og mer tilstede, så får vi ser hvordan det går fremover.

Gratulerer med gammel bil!

Hvem har vel en mamma som er så kul at hun kruser rundt i en veteranbil!

Jeg tror du er på riktig spor. Stå på videre.

mvh

[Gjest Veldig sliten om dagene]

Gratulerer med gammel bil!

Hvem har vel en mamma som er så kul at hun kruser rundt i en veteranbil!

Jeg tror du er på riktig spor. Stå på videre.

mvh

Tusen takk PieLill