null sexlyst med min mann

[Gjest Fortvilt29]

Hei, jeg er ei 29 år gammel jente som har vært sammen med mannen min i 8 år, 3 av dem gift. Jeg ble sammen med han da jeg gikk gjennom en kjærlighetssorg periode, jeg var aldri forelsket men ble glad i han og slik forbe det bare. Vi giftet oss på impuls, mest etter press fra hans sin side. Vi bor i hvert vårt land men har planer om å flytte sammen snart. Problemet er at jeg er usikker om dette er det riktige. Alt var greit så lenge vi var adskilt, vi levde på mange måter hver vårt liv. Men nå når vi snakker om vår fremtid og barn så ser jeg hvor forskjellige vi er, han er feks ganske konservativ mens jeg er veldig liberal. Det som kanskje er det største problemet er at jeg ikke har lyst på sex med han i det hele tatt. Har ikke hatt det i ca 5-6 år men trodde det var vanlig eller at det bare var en fase. Men det er sårt for meg å forestille meg et liv uten at jeg er fysisk tiltrukket av han. Jeg er tross alt ganske ung og burde nyte sex til det fulle. Jeg føler meg ekkel når jeg sier dette her, men sex med han er nesten forkastelig for meg, jeg liker ikke at han tar på meg eller feks tungekysser meg. Jeg har ikke oplevd sexuelt misbruk eller noe og har hatt fantastisk sex med andre menn. Men når jeg og mannen min har sex så er det kun for hans sin skyld, jeg føler meg nesten voldtatt og er veldig fortvilt, trist og frustrert. Siden vi bor i hver vårt land så forventer en at jeg har lyst på han når vi møtes men jeg har har null lyst på han da også. Og han er flink i sex, han prøver å tilfredstille meg men jeg føler ingenting men bare ekkelheten. Jeg er glad i han som en venn, han er snill og god men det er noe som mangler. Også på den følelsemesige siden så har jeg merket at de siste årene har jeg ikke hatt hast med å møte han, jeg synes det er greit å ikke se hverandre på mange måneder. Samtidig merker jeg at jeg har lyst på andre menn. Alt dette gjør at jeg skammer meg, har så dårlig samvittighet ovenfor han, han fortjenner noen som ikke ser på andre menn og som vil ha han like mye som han vil ha henne. Så jeg er ekstermt snill mot han ellers for å gjøre opp for alle de følelsene jeg sliter med. Jeg håper du kan hjelpe meg litt på vei med dette, det er få mennesker som forstår hvor vanskelig det kan være å føle ekkelheten ved sex og føle seg så forrvirret som jeg er nå. Det jeg lurer på om det jeg føler er normalt etter 8 år sammen? Er dette forholdet dødsdømt? Det er da bedre å vite det nå enn om noen år når vi har fått barn. Jeg er glad i denne mannen tross alt men hvor går grensen mellom vennskap og kjærlighet? Jeg er samtidig vettskremt med å begynne et liv alene uten han. Kan du være direkte og ærlig med meg, all svar hjelper fordi jeg ikke har noen å snakke om det her med. Tusen takk på forhånd!

[Gro Isachsen, Sexolog]

Du beskriver at du har hatt sex uten tenning, noe som kan gi slike utsalg som du forteller du har opplevd. Det vil si at du synes slike intitiativ blir ekkelt og kjenner avesjon mot erotiske signaler, kjærtegn og berøring, i stedet for glede. At du føler deg voldtatt er en del av den samme bildet, som kvinner kjenner på om hun har sex uten å være tent. Slikt kan skje selv om mannen er verdens snilleste og mest omtenksomme elsker, dersom kvinnen ikke tar egen tenning på alvor.

For å bli tent må du kjenne på spenning og positive spenningsoppbygging. Når det virker som om du i stedet gruer deg, er det vanskelig å finne den gode sexen.

Nå vet ikke jeg om du generelt sett har problemer med spenningsoppbygging. Når forelskelsen daler er det mange som ikke aner hvordan de skal utløse denne ved å ta tak i hvernadres tenningsmønster og forsterke det som “virker” og gir nytelse.

Siden du ikke har vært forelsket i mannen din har du ikke fått den flying starten forelskelsen gir. Har det med spenningsoppbygging vært et problem for deg tidliger særlig når forelskelsen dabber, bør du bli mer bevisst teniningsmønsteret ditt. Ellers vil du oppleve at det samme skjer igjen og igjen. Mange surfer på å bare være i forhold så lenge forelskelsen varer, og avslutter med en gang spenningsnivået daler, fordi forelskelsen er på hell. En sexolog vil kunne hjelpe deg til å analysere tenningsmønsteret og gi deg veiledning i hvordan du skal gå fram for å forsterke dette og hvordan du og mannen din skal kunne gjøre dette sammen. En forutsetning for et vllykket resultat er at du ikke har utsatt deg for så mange negative erfaringer med mannen din, at det er mulig å redde sexlivet deres. Det er også mulig at skilsmisse er beste alternativet for dere begge.

[Gjest ikke jeg heller..]

Jeg leste ikke hele innlegget ditt, men kan trøste deg med at vi er flere som føler det sånn. Jeg har så godt som aldri lyst på sex, men ettersom man kan forvente et sexliv i et forhold, så har jeg sex med min mann et par ganger i uka. Noen ganger klarer jeg å koble ut, og det går greit, andre ganger kjenner jeg at jeg hater det, at han tar i meg, skal kysse meg osv, og jeg jobber for å prøve å late som jeg synes det er greit. Jeg er så enig med deg i at dette ikke er så gøy, og man føler seg både prostituert og brukt. Men jeg holder det ut fordi jeg ser at det har så mye å si for alle rundt meg at jeg klarer å holde ut dette. Resten av forholdet vårt fungerer nemlig greit, vi har flere barn sammen og har vært sammen i 15 år. I begynnelsen var jeg stormforelsket, og kunne ikke få nok av ham, men så dabbet det av i løpet av noen år. Tror ikke det er så uvanlig.