Hvordan knekke koden?

[Gjest Undrende kar]

Til tross for at jeg begynner å nærme meg 30 har jeg egentlig aldri vært i noe forhold. Det begynner å bli litt slitsomt, både fordi det hadde vært veldig koselig å ha noen å leve sammen med, men også for å slippe alle spørsmål i alle sammenhenger om jeg fortsatt er singel. Merker at jeg begynne å dette litt utenfor – stort sett alle i min omgangskrets begynner å bli godt etablert. Tidligere var det ikke noe problem, da var det jo alltid en haug å henge sammen med. Nå føler jeg meg litt som femte hjulet på vogna i mange sammenhenger.

Av person har jeg vel alltid vært litt stille og tilbaketrukket, og det er vel en del av forklaringen. Tidligere ble jeg fort ganske stresset med en gang jeg havnet på tomanns-hånd på det private plan med noen jeg syns virket hyggelig. Egentlig ganske ironisk siden jeg i jobb-sammenheng stort sett sitter og snakker med folk på tomanns-hånd hele dagen. Kan tenke meg at jeg kan virke noe stiv og anstrengt – og det er vel neppe noe som tiltrekker så voldsomt. Har prøvd å ta noen grep den senere tiden – skiftet jobb og flyttet til en større plass hvor jeg har et større kontaktnett enn før. Har faktisk også vært ute noen kvelder med ei venninne og det har jo vært veldig hyggelig. Men jeg merker at jeg lett havner i rollen som «rådgiver» når det gjelder jobb, arbeidsliv og regelverk. Det er jo et område jeg føler meg ganske kompetent på og virker nok mye mer selvsikker enn om samtalen vris over på private ting. Jeg merker fort at jeg detter litt utenfor når samtalen går over på samliv og forhold, siden jeg har så og si null erfaring med det. Og det er jo litt flaut å si at man er på samme nivå som en 16-17 åring når det gjelder samliv når man nærmer seg 30..

Så hvordan knekker jeg koden og får forandret min status som «rådgiver og venn» til «potensiell partner»?

[Gjest lykkelig frue]

Vær deg selv, ikke fokuser på at det skal "bli noe mer". Omgås det annet kjønn som en kompis, og vær gjerne åpen om at du er relativt uerfaren med kjærester og sånt. Tror nok det stokker seg litt for deg fordi du henger deg opp i å være en potensiell partner, men du vet: de aller fleste starter vel med at man blir kjent som venner så kommer det etterhvert.. For å få et forhold til å fungere er man avhengig av felles interesser etc, så jeg tror du er best tjent med ei jente som liker deg og dine interesser og verdier. Det viktigste er derfor å få vist hvem du er, og ikke den du tror en evt. date vil du skal være.

Lykke til :-)

[Dmitri]

Kjenner frustrasjonen der så godt. Av og til er tanken på å traske gjennom livet helt alene helt grusom, og det setter i hvert fall meg i et lite tiltrekkende humør. På den annen side er jeg ganske ofte glad for at jeg ikke er etablert. Det er mye positivt i det å være enslig og fri for forpliktelser også, såfremt man greier å leve alene og nyte den tilværelsen. Ikke alle må/skal/burde etablerere seg eller finne en partner, til og med ikke når de er 30. Kanskje det handler om å lære seg å like tanken på og faktumet at man lever alene? Vanskelig, men ikke umulig mener nå jeg. .

En av de grunnleggende feilene jeg gjorde før var å gjøre mine romantiske forestillinger om å ha en perfekt dame til en forutsetning for å ha det bra i livet. et mål som måtte nås for å føle seg normal og ha det bra i hverdagen. Det målet er ikke akkurat innenfor rekkevidde akkurat nå, så det som i utgangspunktet er behagelige og romantiske tanker blir da bare en kilde til frustrasjon. Det hjalp meg ikke akkurat videre i livet. Kanskje det kan være et problem hos deg?

Hvis du har et omfattende nettverk, og er en glad og oppegående fyr på alle områder ellers, så er det kanskje fremgangsmåten som er feil? Da finnes det ganske mye råd der ute. En populær ”guru” på dette området er David deAngelo, søk på google. Jeg greier ikke å inkorporere noe slikt materiale inn i mitt eget liv, men for en som har det gående på alle områder i livet bortsett fra når det gjelder det annet kjønn, og som leter etter å knekke ”koden”, så kanskje det funker? Kanskje du bare trenger å være mer kul og laid-back. Ikke prate så mye om fag og jobb?

[damedamen]

Les ditt eget innlegg igjen. Tror du har gitt deg selv svaret flere ganger.

[damedamen]

Vær deg selv, ikke fokuser på at det skal "bli noe mer". Omgås det annet kjønn som en kompis, og vær gjerne åpen om at du er relativt uerfaren med kjærester og sånt. Tror nok det stokker seg litt for deg fordi du henger deg opp i å være en potensiell partner, men du vet: de aller fleste starter vel med at man blir kjent som venner så kommer det etterhvert.. For å få et forhold til å fungere er man avhengig av felles interesser etc, så jeg tror du er best tjent med ei jente som liker deg og dine interesser og verdier. Det viktigste er derfor å få vist hvem du er, og ikke den du tror en evt. date vil du skal være.

Lykke til :-)

Sier meg enig