Samlivsproblemer

[dumogsnill]

Hei, Jeg giftet meg igjen for et par år siden som 60-åring, med en nydelig dame som liker å reise og å gå turer i fjellet. Midt i blinken for meg tenkte jeg, og falt pladask for denne skjønnheten. Til å begynne med var hun litt tilbakeholden rent følelesmessig og dette har med tiden bare blitt værre og værre. Jeg får aldri et kjærtegn, et kyss, en klem eller en berøring uten at jeg begynner først, og da veldig forsiktig fra hennes side og aldri noen berøring under beltestedet. Hun klarer ikke en gang å si at hun er glad i meg, uten at jeg spør først, og da kommer det meget nølende, som om hun ikke mener det. Jeg har prøvd å forklare at menn er like avhengige av oppvarming før seksualakten som kvinner er, men det bryr hun seg ikke om. Når det gjelder sengeaktivitetene stiller hun seg til disposisjon, men hun deltar ikke. Hun er omtrent like spennende i sengen som "underbara uppblåsbara Barbara". Hun kler seg som en forvokst tenåring, og mange synes sikkert hun ser seksy ut, og jeg må innrømme at hun har en fin kropp for alderen, men du verden som skinnet bedrar. Etter hvert har jeg fått ut av henne at hun ofte ble banket opp og voldtatt av sin forrige og alkoholiserte ektemann, som døde for noen få år siden. Jeg skjønner godt at hun "frøs til is" i ektesengen med en voldtektsmann gående fritt rundt i huset. Men jeg synes ikke det er riktig at jeg skal straffes for denne mannens ugjerninger. For å gjøre en lang historie kort, har jeg gitt henne et ultimatum, enten at vi oppsøker en psykolog sammen og framlegger hele saken, eller så skilles vi som venner. Hennes reaksjon var at hvis jeg vil gå til psykolog kan jeg gå til han/henne selv, og hun nekter å skilles. Har du noen gode råd for hvordan jeg bør gå fram videre?

[Lillemus]

Hun kan ikke nekte å skilles, det tar bare litt lengre tid når den ene parten ikke vil skrive under.

Utover det - en veldig vanskelig sak.

[Gjest Plaster]

Jeg forstår at du kan bli furstrert over dette.

Men synes alikevel du bør ha mer forståelse for hva hun har vært igjennom.

På meg virker det litt som om det er et krav fra deg at hun skal være på en måte som ikke er naturlig for henne.

Tror nok det skorter på kommunikasjonen her like så mye som sexuallivet. Hun må jo ha vært slik da dere traff hverandre også,

og da forstår jeg ikke hvorfor du giftet deg med henne.

Hvis ikke. Så er det vel noe som har skjedd mellom dere også.

[Gjest Valnøtt]

Hun kan ikke nekte å skilles - det kan du bestemme alene.

Jeg har levd i mange år med en mann som er som din kones første mann - uten at det ødelegger forholdet til samboeren min i dag. Det setter selvsagt sterke spor i et menneske å ha overlevd et slikt forhold - men man må videre. Noen ganger må man strekke seg etter hjelp med begge hender og la andre slepe seg et stykke - noen ganger går man selv, men videre må man.

Derimot blir jeg betenkt over din beskrivelse av henne? Det høres da virkelig ikke ut som om du er så veldig glad i henne når du beskriver henne sånn?

[Gjest Valnøtt]

Hun kan ikke nekte å skilles, det tar bare litt lengre tid når den ene parten ikke vil skrive under.

Utover det - en veldig vanskelig sak.

Tar bare noen uker ekstra - tolv uker mener jeg å huske at det tok.

[Shadow 650]

Hun kan ikke nekte å skilles - det kan du bestemme alene.

Jeg har levd i mange år med en mann som er som din kones første mann - uten at det ødelegger forholdet til samboeren min i dag. Det setter selvsagt sterke spor i et menneske å ha overlevd et slikt forhold - men man må videre. Noen ganger må man strekke seg etter hjelp med begge hender og la andre slepe seg et stykke - noen ganger går man selv, men videre må man.

Derimot blir jeg betenkt over din beskrivelse av henne? Det høres da virkelig ikke ut som om du er så veldig glad i henne når du beskriver henne sånn?

Det virker ikke som hun er særlig glad i han, vil heller eg si...

[Gro Isachsen, Sexolog]

Det virker som om dere har kjørt dere helt fast. Du beskriver et forhold som trenger ekstern hjelp, hvis ikke er skilsmisse beste alternativ. Hva med parterapi i regi av familievernkontor? Kanskje det er en lavere terskel for henne enn å gå til en privatpraktiserende psykolog. Dere trenger nok hjelp til fysisk tilnærming, hvordan kommunisere og hvordan bygge opp tillit. Dersom ders skal få ekteskapet til å fungere til begges beste.

Godt mulig hun trenger terapi for å bearbeide en voldelig x-mann også. Men da må hun selv innse at hun trenger hjelp. Også mulig dere kunne hatt behov for sexologsik kompetanse, også for at hun skal kunne lære seg en akriv rolle under sex.

Dersom dere ikke kommer noen vei og finner ut at du ønsker å skilles, kan hun ikke stoppe en slik prosess. I informasjon fra Regjeringen het det:” Det vanligste er at et ekteskap oppløses etter forutgående separasjon. For at separasjonen skal få rettsvirkning, krever loven at ektefellene ikke fortsetter eller gjenopptar samlivet. Dette innebærer at partene som hovedregel må ha atskilt bolig og husholdning. .... Når ektefellene har vært separert i minst ett år, kan hver av dem kreve skilsmisse. Fristen regnes fra den dagen separasjonsbevilling ble gitt eller separasjonsdom ble avsagt. Det gjelder ingen lengstefrist for å kreve skilsmisse."

[Gjest Valnøtt]

Det virker ikke som hun er særlig glad i han, vil heller eg si...

Nei, det høres ganske fastkjørt og lite hyggelig ut for dem begge to. Håper de får hjelp.