Uff...

[Gjest uff.frustrert]

Sitter her å gråter, vet ikke hva jeg skal gjøre.. Har vært gift i snart 11 år og har to barn (5 og 3 år). I det siste to døgnene har mannen min bare bjeffet når jeg har forsøkt å snakke med han. Han påstår at jeg ødelegger livet hans og at jeg gir han ingenting. Grunnen til at han ble sint vet jeg egentlig ikke. Han jobber mye, mye sliten. Det er jeg som ordner barna om morgenen, jeg smører matpakke til oss alle. Han står opp, henter avisa og setter seg ned og spiser. Det er jeg som handler, vasker klær og hus, lager mat, bringer og henter barna på barnehagen (han pendle ca 2 timer pr dag). Tror han har hentet barna 5 ganger de siste 2 årene. Han har ekstremt kort lunte, kan komme med stygge kommentarer til meg, f.eks at jeg har slapp hud, er idiot, mongo osv. Vi har nettopp restarert huset vårt og lånt mye penger. Jeg vet ikke om jeg gidder lengre, men jeg tenker så mye på barna. Han påstår også at jeg har skjemt bort barna og at de er ufordragelige. Det er visst min skyld alt..

Dette ble et rotete innlegg, men det var godt å få ut litt frustrasjon. Han har nå gått å lagt seg, uten å si noen ting.. HVA SKAL JEG GJØRE??

[Gjest minnah]

Dette elendige humøret hans har vart i to dager sier du, men han har visst ikke vært spesielt hyggelig før heller?

Han burde helt klart bidra mer, men du er jo med på å legge opp arbeidsfordelingen. Likevel, slik du beskriver oppførselen hans de siste to dagene kan du kanskje ikke forvente så mye hjelp?

Det høres ut som noe plager ham, at han snakker slik til deg er selvsagt helt uakseptabelt. Men du vet selv hva som fungerer - om det vil virke å prate sammen, eller om han ikke er typen til å prate, o.l. Han kan selvsagt være utslitt, han kan være deprimert, han kan være sint for noe på jobb e.l, mange mulige årsaker.

Du må selv kjenne på om det er verdt innsatsen med denne mannen, han virker j oi bunn og grunn bare å være et ekstra barn, siden det er du som gjør alt likevel. Håper det løser seg!!

[meg__123!]

For en idiot..

[AneM1365380603]

Dette høres veldig ille ut. Sånn kan dere ikke ha det, for det ser dere jo at dere ikke er blitt lykkelig av.

Hvis dere ikke klarer å få en dialog selv, så bør dere virkelig prøve familerådgivning.

[Gjest uff.frustrert]

Dette elendige humøret hans har vart i to dager sier du, men han har visst ikke vært spesielt hyggelig før heller?

Han burde helt klart bidra mer, men du er jo med på å legge opp arbeidsfordelingen. Likevel, slik du beskriver oppførselen hans de siste to dagene kan du kanskje ikke forvente så mye hjelp?

Det høres ut som noe plager ham, at han snakker slik til deg er selvsagt helt uakseptabelt. Men du vet selv hva som fungerer - om det vil virke å prate sammen, eller om han ikke er typen til å prate, o.l. Han kan selvsagt være utslitt, han kan være deprimert, han kan være sint for noe på jobb e.l, mange mulige årsaker.

Du må selv kjenne på om det er verdt innsatsen med denne mannen, han virker j oi bunn og grunn bare å være et ekstra barn, siden det er du som gjør alt likevel. Håper det løser seg!!

Problemet vårt er at han vil ikke snakke. Påstår at han har ikke noe å snakke med meg om.. familierådgivning er absolutt tabu.. Det værste er at han roper og styrer på når barna er i nærheten. De blir redde.... uff.. jeg er så lei meg. Vil liksom at det skal fungere. Det er ikke bare de siste to dagene at han har vært slik.. Veldig grei og snill i feriene, men med en gang det blir jobb så blir han sur, sint, kort lunte, irritabel osv..

[Gjest mandolina]

Problemet vårt er at han vil ikke snakke. Påstår at han har ikke noe å snakke med meg om.. familierådgivning er absolutt tabu.. Det værste er at han roper og styrer på når barna er i nærheten. De blir redde.... uff.. jeg er så lei meg. Vil liksom at det skal fungere. Det er ikke bare de siste to dagene at han har vært slik.. Veldig grei og snill i feriene, men med en gang det blir jobb så blir han sur, sint, kort lunte, irritabel osv..

Be ham om å søke seg ny jobb, hvor han kanskje vil trives bedre. Det er jo åpenbart at han mistrives med jobben, når dere har det fint i ferier og sånt.

Da vil hele familien få et hyggeligere liv enn nå hvor han lar frustrasjonene gå ut over dere.

Hilsen

[Gjest Valnøtt]

1. Avklar om dere fortsatt vil være sammen.

2. Hvis ja - hør med ham om kanskje dere heller skal jobbe begge to (forstod det som at han sliter på jobben, mens du er hjemme?). Kanskje kan han jobbe mindre og heller kose seg mer hjemme og delta i familien hvis du hjelper til med økonomien?

3. Få deg en jobb uansett - høres ut som det kan være greit å ha et eget økonomisk bein å stå på fremover.

4. Bare for å ha sagt det - jeg mener vel at hvis han jobber fullt og pendler to timer hver dag, mens du ikke jobber så skulle det vel bare mangle at han er fritatt for husarbeid hjemme.

[nedenfor]

1. Avklar om dere fortsatt vil være sammen.

2. Hvis ja - hør med ham om kanskje dere heller skal jobbe begge to (forstod det som at han sliter på jobben, mens du er hjemme?). Kanskje kan han jobbe mindre og heller kose seg mer hjemme og delta i familien hvis du hjelper til med økonomien?

3. Få deg en jobb uansett - høres ut som det kan være greit å ha et eget økonomisk bein å stå på fremover.

4. Bare for å ha sagt det - jeg mener vel at hvis han jobber fullt og pendler to timer hver dag, mens du ikke jobber så skulle det vel bare mangle at han er fritatt for husarbeid hjemme.

Fritatt fra husarbeid ,?Ja ,men jeg er av den oppfatning at selv om hun er hjemmeværende, er ikke mannen/far fritatt fra å følge opp barna på lik linje med moren.

Det er her problemene ofte ligger, at mor ofrer seg for barn og hjem, og tar alt ansvar, og mannen forsørger familien og har kun jobben å tenke på.

Det å gå hjemme er mer slitsomt enn å bare gå i jobb.

Har prøvd begge deler.

Jeg mener oppfølgingen og ansvaret for å følge opp barna bør deles likt mellom foreldrene så langt det lar seg gjøre, selv om far er i full jobb.

Når han kommer hjem bør han stå på til ungene har lagt seg, på lik linje med mor.

Det er desverre ikke slik det fungerer med en slik ordning der mor er hjemme,og det er kjempefrustrerende.

[Gjest sb.li]

Min mann er også veldig humørsyk.

Spesielt etter at han kommer hjem fra jobb.

Gruer meg til hvordan stemningen blir i hjemmet når han kommer hjem.

Har selvsagt sagt helt klart i fra, om at han har med å være hyggelig og blid når han kommer hjem, uansett hva han enn måtte ha opplevd på jobben.

Jeg minner han stadig vekk på at det ikke blir akseptert å ødelegge stemningen i huset p.g.a hans humør.

Dette er noe han bare må jobbe med, fordi det betyr så mye at man viser respekt for familien.

Jeg har også dager etter jobb, at jeg kan være skikkelig sur og gretten, og jeg tar meg selv i at jeg også ødelgger stemningern for alle andre.

Vet nesten ikke hva man skal gjøre med humørsykhet, men jeg er heldigvis veldig bevisst på dette, og reflkterer mye over det fordi det ødelegger så mye i hjemmet.

F.eks, er jeg fryktelig morgengretten, noe jeg da prøver å dempe ved at jeg sier minst mulig om morgenen, da er det bedre å være tyst.

[Gjest Valnøtt]

Fritatt fra husarbeid ,?Ja ,men jeg er av den oppfatning at selv om hun er hjemmeværende, er ikke mannen/far fritatt fra å følge opp barna på lik linje med moren.

Det er her problemene ofte ligger, at mor ofrer seg for barn og hjem, og tar alt ansvar, og mannen forsørger familien og har kun jobben å tenke på.

Det å gå hjemme er mer slitsomt enn å bare gå i jobb.

Har prøvd begge deler.

Jeg mener oppfølgingen og ansvaret for å følge opp barna bør deles likt mellom foreldrene så langt det lar seg gjøre, selv om far er i full jobb.

Når han kommer hjem bør han stå på til ungene har lagt seg, på lik linje med mor.

Det er desverre ikke slik det fungerer med en slik ordning der mor er hjemme,og det er kjempefrustrerende.

Men det hjelper jo ikke at du mener at far skal dette hvis han ikke er enig?

Og har du virkelig så mye å gjøre at du står på i ett kjør i fulle ti timers dager hver dag da? Jeg både jobber og ordner hjemme - og enda har jeg jo fritid iblant. Ikke går ungene for lut og kaldt vann heller.

Jeg tror kanskje dere bør være i jobb begge to - så får begge mer forståelse for den andres dager kanskje?

Men det unnskylder ikke at han snakker stygt til deg altså - det synes jeg er ganske ille.

Og selv om du mener at det er mindre slitsomt å jobbe enn å gå hjemme, så er det ikke alle som er enige med deg i det. Det er stor forskjell på jobber også. Jeg føler at jeg har skikkelig ferie hvis jeg bare skal være hjemme og stelle med hus og unger - det er luksus for meg. Men kanskje ikke for deg. Hvis du da har det lettere på jobb enn hjemme, så underbygger det da bare at han får jobbe mindre ute og du mindre hjemme?

[Gjest uff.frustrert]

1. Avklar om dere fortsatt vil være sammen.

2. Hvis ja - hør med ham om kanskje dere heller skal jobbe begge to (forstod det som at han sliter på jobben, mens du er hjemme?). Kanskje kan han jobbe mindre og heller kose seg mer hjemme og delta i familien hvis du hjelper til med økonomien?

3. Få deg en jobb uansett - høres ut som det kan være greit å ha et eget økonomisk bein å stå på fremover.

4. Bare for å ha sagt det - jeg mener vel at hvis han jobber fullt og pendler to timer hver dag, mens du ikke jobber så skulle det vel bare mangle at han er fritatt for husarbeid hjemme.

Jeg har også 100% jobb.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har også 100% jobb.

Da blir saken en helt annen. Da får han ta seg sammen.

[nedenfor]

Men det hjelper jo ikke at du mener at far skal dette hvis han ikke er enig?

Og har du virkelig så mye å gjøre at du står på i ett kjør i fulle ti timers dager hver dag da? Jeg både jobber og ordner hjemme - og enda har jeg jo fritid iblant. Ikke går ungene for lut og kaldt vann heller.

Jeg tror kanskje dere bør være i jobb begge to - så får begge mer forståelse for den andres dager kanskje?

Men det unnskylder ikke at han snakker stygt til deg altså - det synes jeg er ganske ille.

Og selv om du mener at det er mindre slitsomt å jobbe enn å gå hjemme, så er det ikke alle som er enige med deg i det. Det er stor forskjell på jobber også. Jeg føler at jeg har skikkelig ferie hvis jeg bare skal være hjemme og stelle med hus og unger - det er luksus for meg. Men kanskje ikke for deg. Hvis du da har det lettere på jobb enn hjemme, så underbygger det da bare at han får jobbe mindre ute og du mindre hjemme?

nå svarte du en annen, ikke "uff.frustrert"

[damedamen]

Familievernkontoret. Gratis.