noen politiske tema for oss foreldre

[Gjest Trådstarter]

Dette var spørsmålet i tråden:

Hva syns dere om dagens ordninger, ang. barnehager og SFO?

En fjær blir til fem høns

[Gjest Elextra]

Føler et lite kick her jeg, har klart å starte den diskusjonen på DOL

Virker som folk tar alt jeg sier veldig seriøst,

egentlig mente jeg å ta ting litt på kanten, overdrive litt. Jeg snakket egentlig kun om et drømmesamfunn... Da hadde vi ikke hatt noe å klaget på liksom.

Vi skal være takknemlige for at vi får mat på bordet hver dag og har noen å være glade i. Høy utdannelse eller lav utdannelse spiller ingen rolle. Min far sa en gang at en god utdannelse er den beste bankbok. Det er nok noe sant i det, men det er samtidig viktig å ha en jobb man trives med. Frisøryrket f.eks. - et veldig kreativt og spennende yrke, det er ikke noen lønnsvinner i samfunnet, men det er viktig å gjøre noe en trives med. Advokat er et høyt betalt yrke stort sett, men om man kjeder seg hver dag på jobb fordi man ikke liker seg i det yrket, da spiller det ingen rolle at en tjener millionen i året.

Gosh.

[....AV]

Det er blitt større og større klasseskille i samfunnet,

og man føler et press på seg å ha det samme som naboen, ellers blir man en outsider.

Og man må ha råd til å sende ungen til ulike fritidsaktiviteter, ellers blir ungen din en outsider...

og du må ha bredbånd og parabol/digital-tv.

og minst 42 tommer flatskjerm-TV.

Du bør også eie bolig, tomannsbolig går til nød, men helst enebolig.

Og du bør ha en nyere bil, har du en bil som er eldre enn 2005-modell blir du sett ned på.

Jeg må innrømme at i den grad jeg i det hele tatt bryr meg om hvorvidt naboene og klassekameratene til ungene kjøper ting og tang, reagerer jeg mer negativt på de som kjøper over evne enn de som ikke har det du ramser opp.

Selv har vi vel det meste av det du nevner, unntatt tv-en, men har jo ikke alltid hatt det og har vel aldri følt at det var ytre årsaker til at vi kjøpte det vi kjøpte litt om litt.

Jeg tror du bør jobbe litt med å få opp selvtilliten hvis du går rundt og tror at andre ser ned på deg.

[morsan]

Dette var spørsmålet i tråden:

Hva syns dere om dagens ordninger, ang. barnehager og SFO?

En fjær blir til fem høns

Neida, _dette_ var spørsmål_ene_ i tråden: *S*

''Hva syns dere om dagens ordninger, ang. barnehager og SFO?''

''Hvorfor er det så sabla dyrt da? ''

''Så hva i huleste tenker da politikerne på?''

''Vet du hva de har råd til?''

''Hvorfor skal Norge alltid være den barmhjertige samaritan? ''

[Gjest Trådstarter]

Jeg må innrømme at i den grad jeg i det hele tatt bryr meg om hvorvidt naboene og klassekameratene til ungene kjøper ting og tang, reagerer jeg mer negativt på de som kjøper over evne enn de som ikke har det du ramser opp.

Selv har vi vel det meste av det du nevner, unntatt tv-en, men har jo ikke alltid hatt det og har vel aldri følt at det var ytre årsaker til at vi kjøpte det vi kjøpte litt om litt.

Jeg tror du bør jobbe litt med å få opp selvtilliten hvis du går rundt og tror at andre ser ned på deg.

Jeg har ikke sagt at jeg tror andre ser ned på meg,

jeg har alt jeg trenger og jeg ser ikke ned på andre og ser ikke at andre burde se ned på meg heller. Men jeg kjenner folk som føler seg litt utenfor fordi de ikke har alt og føler at andre ser ned på dem, og jeg kjenner også folk som jeg har hørt snakket nedlatende om andre pga de har gammel bil osv.

Jeg kjenner folk i alle samfunnslag.

Men en ting er i alle fall sikkert, folk som ser ned på andre har problemer med seg selv.

Og de som føler at andre ser ned på seg selv bør lære seg å drite i hva andre syns. Jeg syns det er temmelig ille når folk tar seg opp kredittlån for å få råd til det samme som naboen.

[Gjest Grobunn lunn]

Føler et lite kick her jeg, har klart å starte den diskusjonen på DOL

Virker som folk tar alt jeg sier veldig seriøst,

egentlig mente jeg å ta ting litt på kanten, overdrive litt. Jeg snakket egentlig kun om et drømmesamfunn... Da hadde vi ikke hatt noe å klaget på liksom.

Vi skal være takknemlige for at vi får mat på bordet hver dag og har noen å være glade i. Høy utdannelse eller lav utdannelse spiller ingen rolle. Min far sa en gang at en god utdannelse er den beste bankbok. Det er nok noe sant i det, men det er samtidig viktig å ha en jobb man trives med. Frisøryrket f.eks. - et veldig kreativt og spennende yrke, det er ikke noen lønnsvinner i samfunnet, men det er viktig å gjøre noe en trives med. Advokat er et høyt betalt yrke stort sett, men om man kjeder seg hver dag på jobb fordi man ikke liker seg i det yrket, da spiller det ingen rolle at en tjener millionen i året.

Flink til å engasjere du Bra du får satt ting på dagsorden.

[løvinne71]

Alt er økt. Folk har mer penger og det er mer å bruke dem til. Det er ikke uvanlig fra en generasjon til en annen.

Men balansen / prioriteringen og tidsskjemaet er vi fremdeles ansvarlige for selv. Muligheten for å leve over evne har også vært tilstede i generasjoner.

Jeg tror at bl.a. hvilket miljø og hvilke betingelser man har rundt seg som ungdom (en fase som varer utrolig mye lenger nå enn for noen generasjoner siden) har en del å si. Jeg tror ikke det er alle som tåler like godt å ha høye inntektersom bare går til eget forbruk, i årevis. Mange får en ubehagelig oppvåkning den dagen de må forholde seg til dagligvarepriser og strømregninger. Men det er en annen diskusjon.

Selvfølgelig endrer samfunnet seg hele tiden.

De eldre genrasjon har nok alltid synes at de yngre generasjoner er mer kravstore og mer bortskjemte en det har vært selv.

Men utviklingen i samfunnet har nå gått i den retning at det kreves mere og mere penger og materialistiske goder for å "henge med på lasset" og å bli akseptert som et "høyverdig medlem av samfunnet"

Derfor er det ikke bare bare for folk å velge en enklere livsstil, uten at dette går på bekostning av deres integrering i samfunnet og kanskje deres sosiale nettverk?

Ikke at man nødvendigvis må hige etter "størst og mest" hele tiden (som noen sikkert gjør) Men det forventes ofte at man skal "holde følge med" sin familie, venner og omgangskrets når det gjelder levestandard og yrkesvalg/prestasjoner.

Det er jo dem man omgåes mest, det er naturlig å sammenligne seg med.

I dagens samfunn, særlig mht til høye boligprisene, innebærer dette gjerne at begge må være yrkesaktive for å klare levekostnadene.

Dermed mister man også mye av muligheten til å kontrollere "tidskjemaet" sitt selv. For svært mange er lange arbeidsdager og 100% stilling et "must" for å klare selv de nødvendigste utgifter.

[pekkaline]

Jeg bet meg merke i setningen din om at ''det er trist at folk ikke har tid til å hjelpe hverandre lenger.''

Vel, jeg gjør i hvertfall mitt beste, handler for de rndt meg som ikke så lett kommer seg i butikken, baker for de som trenger ei kake til selskap/ sammenkomst, kjører venner og venners unger hit og dit, altså jeg gjør det jeg kan. MEN, mitt store men, er jo at jeg blir lei. Ikke av å hjelpe vennene mine. Men f.eks naboer. Naboen her sin sønn og min går i samme klasse. Jeg har både blitt spurt, og tilbudt meg å ta med nabosønnen hvis de skal i bursdag. Ingen vits i at to biler fra samme gate kjører en unge hver tenker jeg da. Men min sønn kjører aldri med dem. Den ene gangen jeg spurte om skyss passet det ikke- greit nok det altså. Og det er jo ikke sånn at jeg burde forvente noe tilbake, men så merker jeg at, jo- jeg gjør det. Og da føler jeg meg smålig. Så da har jeg sluttet å tilby meg. Men han får jo sitte på når de spør selvfølgelig.

Så, jo, jeg bruker min sofa/ slappe av/ tid til meg selv-tiden på å hjelpe andre. Stort sett med glede. Men jeg liker ikke å bli utnyttet.

Det var litt på siden altså, bare så en mulighet til å blåse litt ut :-) God helg :-)

Det er godt å høre at det er noen igjen av din sort Men det med å hjelpe hverandre, det kan utgjøre mye for begge parter. Man skal ikke slite seg ut på andre, men gi litt av seg selv når man kan. Det bør også kunne gå an å få litt tilbake av hjelp, men folk flest har ikke "tid" til å se at andre kan trenge en håndrekning. De ser bare den lange lista de har i hodet. Lista som er full av gjøremål.

Litt det jeg tenkte med å hjelpe hverandre var å ta imot barna litt hver slik at de ikke trengte å gå hjem alene fra skolen hver dag. Men det har jo blitt slik at nman ikke kjenner naboen over veien lengre, så da er ikke slike avtaler lett å lage for mange. Synd.

Men du! God helg til deg også

[Gjest Elextra]

Neida, _dette_ var spørsmål_ene_ i tråden: *S*

''Hva syns dere om dagens ordninger, ang. barnehager og SFO?''

''Hvorfor er det så sabla dyrt da? ''

''Så hva i huleste tenker da politikerne på?''

''Vet du hva de har råd til?''

''Hvorfor skal Norge alltid være den barmhjertige samaritan? ''

Tenkte akkurat å gjøre noe lignende, men du kom meg i forkjøpet.

[løvinne71]

Da er det opptil arbeidsgiverne da om de kan gi samme lønnen, men at arbeidstakerne jobbet mindre. Kanskje løsningen hadde vært at staten innførte mindre arbeidsgiveravgift? Det sies jo nå at en del bedrifter flytter utenlands pga det er for dyrt å ansette folk i Norge. Hvis man kuttet arbeidgiveravgiften hadde arbeidgiverne hatt råd til å ansette flere og dermed kunnet gi muligheten for ansatte å jobbe mindre, men til samme lønn.

Det kunne selvsagt vært en mulighet.

Noen bedrifter har allerede innført 6 timers dager som en prøveordning. Og de fleste av disse melder om et positivt resultat.

Folk er mindre slitne, og derfor mere effektive og motiverte mens de er på jobb. Dermed blir også sykefraværet lavere, noe som igjen fører til fortjeneste for bedriften.

I tillegg kommer jo den positive effekten dette har for folk privat.

En mindre stresset hverdag, og mere tid med barna sine, ( eller tid til privatlivet sitt ) er jo et gode for livskvaliteten generellt.

[laban]

Selvfølgelig endrer samfunnet seg hele tiden.

De eldre genrasjon har nok alltid synes at de yngre generasjoner er mer kravstore og mer bortskjemte en det har vært selv.

Men utviklingen i samfunnet har nå gått i den retning at det kreves mere og mere penger og materialistiske goder for å "henge med på lasset" og å bli akseptert som et "høyverdig medlem av samfunnet"

Derfor er det ikke bare bare for folk å velge en enklere livsstil, uten at dette går på bekostning av deres integrering i samfunnet og kanskje deres sosiale nettverk?

Ikke at man nødvendigvis må hige etter "størst og mest" hele tiden (som noen sikkert gjør) Men det forventes ofte at man skal "holde følge med" sin familie, venner og omgangskrets når det gjelder levestandard og yrkesvalg/prestasjoner.

Det er jo dem man omgåes mest, det er naturlig å sammenligne seg med.

I dagens samfunn, særlig mht til høye boligprisene, innebærer dette gjerne at begge må være yrkesaktive for å klare levekostnadene.

Dermed mister man også mye av muligheten til å kontrollere "tidskjemaet" sitt selv. For svært mange er lange arbeidsdager og 100% stilling et "must" for å klare selv de nødvendigste utgifter.

Jada, jeg er enig i mye av den beskrivelsen der.

Jeg synes bare ikke man dermed kan skylde ensidig på (noe ikke du har gjort, men det innlegget jeg opprinnelig svarte på) at "det er slik samfunnet er lagt opp idag".

Samfunnet inneholder selvsagt også kjøpesentre, reklame og TV-programmer som forteller deg hva du bare MÅ ha for å følge med. Men det inneholder også masse forbrukerveiledning, faglig bistand og andre justeringsmekanismer som formidler helt andre ting. Samfunnet prakker ikke forbrukslån på noen.

[Gjest ViViola]

Det er ikke samfunnet eller politikerne som tvinger folk til å overetablere seg for tidlig. Det er et moderne fenomen at man skal gå omtrent rett fra hjemmetilværelsen hos mor og far, til en stor, lånefinansiert leilighet med kule møbler og flatskjerm. Tanken på at man MÅ ha det ene og det andre på rekordtid, sitter inne i folks hoder, ikke i lovverk eller "samfunnet". Har man ikke penger til å finansiere alt på en gang, finnes det et bruktmarked hvor ting er omtrent gratis.

Det er utrolig historieløst å tro at renter, priser og betalingssatser for kommunale tilbud ikke forandrer seg.

Det er ubalanse i hva folk krever. På den ene siden skal de ha full frihet til å beholde inntekten sin selv og bruke den som de selv vil, på den annen side skal samfunnet holde dem med gratis velferdsgoder, spesielt når det passer dem å få barn. Vil vi ha barnehager til alle, får vi også finne oss i at samfunnet forventer at vi jobber. Løsningene er der for at vi skal kunne kombinere jobb og barn. Kombinasjonen jobb, barn, et plettfritt hjem, et utstrakt venne- og kaféliv, trening og bruk av kulturtilbudene er opptil hver enkelts overskudd og kan utsettes uten at verden går under.

Nå høres jeg vel ut som den gamle kjerringa jeg er, men det får være.

Da er vi kjærringete begge to, dette var så godt skrevet at jeg rett og slett henger meg på!

:-)

[Gjest Ja takk til kortere arbeidstid]

Det kunne selvsagt vært en mulighet.

Noen bedrifter har allerede innført 6 timers dager som en prøveordning. Og de fleste av disse melder om et positivt resultat.

Folk er mindre slitne, og derfor mere effektive og motiverte mens de er på jobb. Dermed blir også sykefraværet lavere, noe som igjen fører til fortjeneste for bedriften.

I tillegg kommer jo den positive effekten dette har for folk privat.

En mindre stresset hverdag, og mere tid med barna sine, ( eller tid til privatlivet sitt ) er jo et gode for livskvaliteten generellt.

Ja, man kan jo bruke det og som motivasjon for bedriftene for å innføre kortere arbeidsdager. Man har mer overskudd når arbeidsdagene ikke er så lange, en får mer tid til familie og å slappe av, noe som fører til økt motivasjon og effektivitet, og ikke minst mindre sykefravær Men viktig at man går litt opp i lønn som kompensasjon da, og kanskje staten kunne innført noe regler om arbeidstid, slik at en ikke ble fristet til å jobbe for mye for å tjene mer...

Håper noen arbeidsgivere leser dette

[mariaflyfly]

Si meg en høyere utdanning hvor man ikke trenger matematikk eller fysikk da?

Og ikke alle høyere utdannelser gir så veldig høy lønn heller, vet ikke om du kaller høyskoleutdannelser for høy utdannelse, ingeniører tjener jo stort sett bra, men jeg kjenner flere sykepleiere og førskolelærere som sliter... og de tjener egentlig altfor lite med tanke på hvor lang utdannelse de har. Dessuten sliter sykepleierne med å få full stilling, de har kanskje studielån osv. og det passer ikke for alle å jobbe natt. De som er så heldige å få jobbe natt tjener jo ganske bra pga nattillegg og sånn.

Jeg kunne ikke tenke meg sykepleien pga jeg ikke liker den praktiske delen, vaske rumper på gamle menn osv... men som sagt , det er et valg jeg har tatt.

En annen ting som innskrenket mine valgmuligheter var at jeg var dødssjenert - så yrker som selger, eiendomsmegler osv... slike utadvendte yrker, passet dårlig for meg.

Sosiologer, medievitere, antropologer, historikere, kulturvitere, journalister, advokater, psykologer, arkeologer, statsvitere, samfunnsvitere.......

[Gjest Trådstarter]

Jeg er musiker. Cand mag.

Vi har også familiemedlemmer med norsk hovedfag, Master i statsvitenskap, litteraturvitenskap, bibliotekshøyskole, en avisredaktør, lektor i skoleverket.

Men tjener en musiker noe særlig bra da - med mindre du er berømt?

[Gjest mrffff]

Legg forresten merke til at tittelen på denne diskusjonen er:

Noen politiske tema for oss foreldre.

Altså er dette hjertesaker for foreldre, ikke for andre generelt - som eldre osv...

hrmffffffff

[Gjest Geir]

Med andre ord bør foreldre ha fem timers arbeidsdag?

Ja en av de burde ha det, ihvertfall i perioder.

[mariaflyfly]

Og hvem sier man ikke kan ta utdanning i voksen alder.

Jeg tok ikke utdannelse da jeg var ung pga jeg prioriterte andre ting.

Nå har jeg passert tredve og føler den biologiske klokka tikker.

Jeg ønsker veldig en familie, med to eller tre barn,

hvis jeg begynner på en utdannelse nå vet jeg at jeg bør vente med barn til jeg er ferdig, da jeg vet jeg er en person som ikke har energi til å styre med små barn og utdannelse, det er så vidt jeg orker husarbeid!

Folk er forskjellige, noen er supermennesker og takler å ta utdannelse samtidig som de etablerer familie, mens andre må ta en ting av gangen. Det mest ideelle hadde for meg å tatt utdannelse da jeg var yngre, men jeg visste ikke hva jeg ville bli heller, dessuten var det jo matematikken som begrenset mine muligheter, og dårlig selvtilitt... jeg var veldig sjenert og redd jeg ikke passet inn i den og den jobben. Jeg drømte blant annet om å bli eiendomsmegler, men slo tanken fra meg pga jeg mente jeg var for sjenert. En eiendomsmegler må jo være litt utadvent mener jeg.

Nå har jeg mye mer selvtillitt og jeg har utviklet meg mye gjennom jobben jeg har nå, men føler at jeg har lyst på mer utdannelse. Derimot velger jeg å prioritere å få en familie først, jeg vet det blir vanskelig etter 35, vet om flere som har slitt... vi har jo denne biologiske klokken. Menn er heldigere stilt sånn sett.

Men det er aldri for sent med utdannelse. Jeg kjenner en kvinne som utdannet seg til sykepleier i en alder av 40 Og en har jo minst 20 yrkesaktive liv etter det.

Så nå ønsker jeg å få familie, kanskje sette til side noen penger om jeg kan, så kanskje jeg kan studere senere... men jeg mangler artium.

Jeg gikk handel og kontor, så jeg mangler noen fag for å studere videre. Ikke vet jeg helt hvilke studier jeg ønsker å ta heller... og jeg ønsker jo ikke reise fra familien, så har vi det dilemmaet der. Nettstudier kan kanskje bli løsningen...

Dilemma dilemma.

Det er et valg, jeg vet jeg er mye mer moden nå enn da, så kanskje lærer jeg lettere og forstår matematikken bedre.

''Og hvem sier man ikke kan ta utdanning i voksen alder.''

Ihvertfall ikke jeg. Jeg har passert 30, har to unger, rekkehus, bil og 10 år i yrkeslivet bak meg. Nå har jeg begynt på en høyskoleutdanning. Jeg var ikke klar for det da jeg var 20, nå føler jeg at jeg kan fikse det.

[Snikkersen]

Enig i mye av det du skriver. Men va mener du med lekser i skolen?

Hva med at skolebyggene er så nedslitt? Lærertettheten? Gruppestørrelsene på skolen? Hva med dårlige skolebibliotek? Dårlig utstyr på skolen, lærerne har ikke engang pcer nok til å kunne sende foreldrene mailer?!

Og hva med skolemat? Skolefrukt? Tilgang på svømmehaller? Gymsaler? Min 2.klassing har gym, men fpr ikke tid i gymsalen! Min 4.klassing har skolekjøkken, men de har ikke skolekjøkken!

Den offentlige fattigdommen i skolen er noe jeg gjerne skulle gjort noe med....

[Gjest Trådstarter]

Enig i mye av det du skriver. Men va mener du med lekser i skolen?

Hva med at skolebyggene er så nedslitt? Lærertettheten? Gruppestørrelsene på skolen? Hva med dårlige skolebibliotek? Dårlig utstyr på skolen, lærerne har ikke engang pcer nok til å kunne sende foreldrene mailer?!

Og hva med skolemat? Skolefrukt? Tilgang på svømmehaller? Gymsaler? Min 2.klassing har gym, men fpr ikke tid i gymsalen! Min 4.klassing har skolekjøkken, men de har ikke skolekjøkken!

Den offentlige fattigdommen i skolen er noe jeg gjerne skulle gjort noe med....

Ja, det har du absolutt rett i snikkersen.