Det er slutt med kjæresten etter 3år!!!

[cb4]

Hei, jeg har vært sammens med min kjæreste nå i 3 år og det har nå blitt slutt etter at jeg ikke har greid å få fram følelsene mine og respektert ho som en kjæreste! Etter at jeg fikk det slaget i ansiktet så har jeg forandret meg. Både som person og som kjæreste. Jeg har blitt voksen og gjort om prioriteringene her i livet. men ho vil ikke snakke med meg og er virkelig kald mot meg, jeg jeg føler at det er hennes måte å prøve å glemme meg på =(! Men for å bevise at jeg har forandret meg og blitt voksen så gir jeg ho 25roser på jobben og en DVD som jeg har laget til ho med "sangen" våres i bakgrunn med masse bilder og helt på slutten så sier jeg inn alt hva jeg syns om ho, hva jeg har blitt bedre på og jeg har gjort om prioriteringene her i livet. Sier også at jeg vil fortelle hennes mor og far at jeg elsker deres datter og vil gjøre alt for henne så dem er trygge på det!

Faller dere jenter for slike ting? glemmer man en gutt som har vært sammens med i 3år etter 2mnd? Ho slo opp fordi det rant over for ho, og at det ble for mye! Men dette har jeg forandret meg på, og fått mange fine tilbakemeldinger på dette!

Bør jeg gi ho den DVDèn? tenker på den hele tiden!

Og hva bør jeg gjøre?

[pekkaline]

Jeg vil si den kan slå begge veier. Jeg tror jeg ville gitt henne beskjed om at du hadde laget noe, og spurt om ho vil se den for deres skyld. Da er det hun som velger.

[Gjest the gras is green]

Spørs vel om følelsene fortsatt er der eller ikke. Hvis hun fortsatt føler noe for deg og er interessert vil hun vel vise dette på en eller annen måte. Tror ikke det hjelper å mase, det kan lett virke motsatt av det du ønsker.

[Gjest trafalgar]

Det kan slå begge veier som har blitt sakt her. Men, jeg tenker... om du gir henne denne DVDen, og det slår feil vei... Da kan du også få den rette avslutningen, og gå videre, men handen på hjretet og vite at du har prøvd alt.

Skulle du ikke gi henne det, kanskje du vil for alltid lure, på m du skulle ha gjort det.

Jeg har gjort et lignende stunt, i min tidlige ungdom. Da jeg gjorde alt jeg kunne for å få ham tilbake, men det var forgjeves. Men det gode med det, var at jeg faktisk fikk en ro i meg, at det virkelig ikke var håp, og jeg klarte å komme meg videre.

[Lillemus]

Jeg sier som de andre - det der er enten eller, ikke noen mellomting!

Og 2 mnd er veldig kort tid til å ha forandret seg veldig som person og kjæreste... Du gjør et tappert forsøk og det er bra! Men hold foreldrene hennes utenfor - det hadde vært dråpen som fikk det til å renne over for meg, mitt kjærlighetsliv har ikke mine foreldre noe som helst med!

[Gjest Valnøtt]

Nei, jeg ville ikke løftet et øyenbryn engang over roser og cd i denne situasjonen.

For å unngå at du får flere nedturer tror jeg kanskje du skal tenke over en ting - når en kvinne går ut av et forhold er som regel forholdet ferdig og det er ikke noe igjen å redde.

Det spiller ingen rolle at du endelig har blitt det hun ønsket seg, for hun ønsker seg ikke deg mer. Hvis du vil være real mot henne så innser du at du har brukt opp sjansen din og lar henne gå videre i fred.

[Gjest Valnøtt]

Og ja - man glemmer fort når følelsene er borte. Jeg skilte meg etter femten år - og fra dag én fantes det ingen - ingen - vei tilbake.

Dessuten er to måneder ikke stort når det gjelder å forandre seg. Du har vist gjennom år at du ike forandrer deg - nå skal du vise at du forandrer deg men kun med kniven på strupen? Sorry. Ta heller med deg forandringen din til neste kjæreste og vis henne at du er opptatt av at hun skal ha det fint sammen med deg, ikke at hun må gjøre det slutt for å bli sett og hørt.

[PieLill]

Om jeg måtte gjøre det slutt med en mann for at han skulle begynne å høre på meg, ville det ikke lengre vært interessant for meg å bli hørt og sett av denne mannen. For meg er slutt slutt. Jeg har gitt opp, og ønsker kun at min avgjørelse blir respektert.

Det er ikke min stil å true med brudd for å oppnå forandring. Enten må forandringen komme med 'fredelige midler', eller så kan jeg enten unnvære forandringen eller mannen.

Jeg ville ikke klart å tro på en forandring etter bare to måneder. Særlig ikke om den ble høylytt annonsert.

Så for meg ville det opplegget du beskriver bare vært frustrerende. Men det finnes sikkert noen som ville satt pris på det.

Jeg tror knapt noen ville likt at du blandet inn foreldrene. Jeg ville vel tenkt at du over hodet ikke forsto eller respekterte mine grenser. Og det ville vel mine foreldre tenkt også...

Om denne jenta er tapt for deg, kan du ta lærdommen og forandringene med inn i et nytt forhold.

mvh