Er det håp?

[Gjest tristmann09]

Skriver i nærmest ren fortvilelse. Min kone og jeg har vært sammen i 21 år og har 3 barn sammen, 2 bor hjemme. For 3 uker siden fortalte hun meg at sine føleser overfor meg var redusert. Hun er fremdeles glad i meg, men ikke nok med å fortsette slik det er nå. Vi er begge klar over at det har skortet på tid sammen de siste årene. Spesielt tid sammen som kjærester. Hun har savnet sex og fysisk nærhet generellt. Jeg har vært blind i løpet av denne tiden, men har likevel skjønt at jeg ikke har strukket til og heller ikke anstrengt meg i videre grad for å gjøre det bedre. Vi ser også at dette ikke er noe vi to alene kan fikse, så vi har bestilt time hos rådgiver. jeg er villig til å gå så langt det er mulig for å få forholdet til å gå bra.

Er det noen her som har vært i lignende situasjon eller som har gode råd å komme med til en trist ektemann?

[Bookworm]

Det at du innser dette og at du er villig til å jobbe for å få det bedre, er et fantastisk utgangspunkt. Ved at du blir henne mer bevisst og viser at du setter pris på henne og elsker henne, vil kunne føre til en oppblomstring i samlivet deres.

Lykke til.

[Gjest tristmann09]

Det at du innser dette og at du er villig til å jobbe for å få det bedre, er et fantastisk utgangspunkt. Ved at du blir henne mer bevisst og viser at du setter pris på henne og elsker henne, vil kunne føre til en oppblomstring i samlivet deres.

Lykke til.

Problemet mitt har alltid vært at jeg har problemer med å gi henne nok oppmerksomhet, både fysisk og mentalt. Har aldri vært flink til å gi henne komplimenter heller. Hun vil prøve rådgivning, men det virker ikke som hun har så stor tro på at det kan hjelpe. Hun sier hun vil prøve det for ikke å ha det uprøvd.

[Gjest Wita]

Kanskje hun har begynt å se for seg hvordan livet med bare deg og henne igjen alene vil fortone seg etter at alle ungene har flyttet hjemmefra?

Tror det er ganske viktig at dere to i denne fasen av livet begynner å planlegge hvordan livet deres skal bli uten barn.

Kan dere finne noen felles hobbyer som begge vil trives med? Kan du ta henne med på noen opplevelsesrike og romantiske reiser? Storbyferie for ei helg?

[Gjest Wita]

Problemet mitt har alltid vært at jeg har problemer med å gi henne nok oppmerksomhet, både fysisk og mentalt. Har aldri vært flink til å gi henne komplimenter heller. Hun vil prøve rådgivning, men det virker ikke som hun har så stor tro på at det kan hjelpe. Hun sier hun vil prøve det for ikke å ha det uprøvd.

Det der burde du jo lett kunne ordne på om du er skikkelig glad i henne.

[Gjest tristmann09]

Det der burde du jo lett kunne ordne på om du er skikkelig glad i henne.

Ja, det har du rett i. Opp og opp igjen begynner jeg å ta meg sammen å gi henne det hun sier hun savner, men så stopper det hele opp etter en tid, og så er det på nytt med mistrivsel fra hennes side. Jeg vet ikke selv at jeg stopper å gi henne oppmerksomhet før hun sier ifra. Hun mistrives også fordi vi bare har sex 1-2 ganger i året. Vanskelig med tenåringer som alltid er der. Hun savner sex mer enn jeg gjør. Hun har et større behov.

[Gjest Wita]

Ja, det har du rett i. Opp og opp igjen begynner jeg å ta meg sammen å gi henne det hun sier hun savner, men så stopper det hele opp etter en tid, og så er det på nytt med mistrivsel fra hennes side. Jeg vet ikke selv at jeg stopper å gi henne oppmerksomhet før hun sier ifra. Hun mistrives også fordi vi bare har sex 1-2 ganger i året. Vanskelig med tenåringer som alltid er der. Hun savner sex mer enn jeg gjør. Hun har et større behov.

"Hun mistrives også fordi vi bare har sex 1-2 ganger i året. Vanskelig med tenåringer som alltid er der. Hun savner sex mer enn jeg gjør. Hun har et større behov"

Jeg hadde blitt kjempefrustrert om jeg var i hennes sko, så her har dere en stor jobb å gjøre. Hvis du ikke greier å gi henne sex og nærhet, vil hun avslutte med deg og finne dette et annet sted. Det er ganske sikkert.

Jeg har tenåringer selv og jeg forstår ikke argumentet ditt om at de alltid er der. Det er ikke min erfaring. Det var vanskeligere da barna var små.

Er tenåringene så mye oppi dere at dere kun får til sex 1-2 ganger i året? Nei, det tror jeg er en dårlig unnskyldning fra din side.

Hvor gamle er tenåringene? Er det så gamle at de kan greie seg alene hjemme en og annen helg, slik at dere kan finne på noe sammen?

[laban]

Ja, det har du rett i. Opp og opp igjen begynner jeg å ta meg sammen å gi henne det hun sier hun savner, men så stopper det hele opp etter en tid, og så er det på nytt med mistrivsel fra hennes side. Jeg vet ikke selv at jeg stopper å gi henne oppmerksomhet før hun sier ifra. Hun mistrives også fordi vi bare har sex 1-2 ganger i året. Vanskelig med tenåringer som alltid er der. Hun savner sex mer enn jeg gjør. Hun har et større behov.

Mine erfaringer med tenåringer er at de "aldri" er der, i hvert fall ikke på kveldstid i helgene - og at de stort sett sover om formiddagen i helgene.

Så jeg har litt problemer med å forstå hvordan de kan forkludre sexen, dersom dere innretter dere litt etter tenåringenes døgnrytme.

[Gjest tristmann09]

Mine erfaringer med tenåringer er at de "aldri" er der, i hvert fall ikke på kveldstid i helgene - og at de stort sett sover om formiddagen i helgene.

Så jeg har litt problemer med å forstå hvordan de kan forkludre sexen, dersom dere innretter dere litt etter tenåringenes døgnrytme.

Hei

Vi bor trangt og det er lytt mellom soverom og ellers. Den ene tenåringen er nesten alltid hjemme(har problemer, og få venner). Så utfordringen blir å få det til slik det er nå. Vi kan reise vekk, men arbeidet mitt og min kones har gjort akkurat det vanskelig. Jeg har nok et seksuelt behov under det normale, og det er alltid hun som kommer med forslag til forandringer på det planet. jeg ser jo klarere og klarere at jeg ikke har strukket til. Så det er jo håp.

[Gjest tristmann09]

Kanskje hun har begynt å se for seg hvordan livet med bare deg og henne igjen alene vil fortone seg etter at alle ungene har flyttet hjemmefra?

Tror det er ganske viktig at dere to i denne fasen av livet begynner å planlegge hvordan livet deres skal bli uten barn.

Kan dere finne noen felles hobbyer som begge vil trives med? Kan du ta henne med på noen opplevelsesrike og romantiske reiser? Storbyferie for ei helg?

Vi hadde en kjempe fin langhelg i en storby sist vinter. Vi koste oss skikkelig og hadde det romatisk på kjøpet. Etter at problemet har oppstått, har vi snakket ordentlig sammen om hva vi ønsker for framtiden. Våre ønsker er stort sett samstemt. Så så langt ligger det til rette for at det skal gå bra. men som sagt, det er henens følelser som har dabbet av.

[mirami]

Hei

Vi bor trangt og det er lytt mellom soverom og ellers. Den ene tenåringen er nesten alltid hjemme(har problemer, og få venner). Så utfordringen blir å få det til slik det er nå. Vi kan reise vekk, men arbeidet mitt og min kones har gjort akkurat det vanskelig. Jeg har nok et seksuelt behov under det normale, og det er alltid hun som kommer med forslag til forandringer på det planet. jeg ser jo klarere og klarere at jeg ikke har strukket til. Så det er jo håp.

Hm, skjønner at det er et problem da.. Men kan dere ikke feks be han som alltid er hjemme om å kjøpe noe på butikken, event gå seg en tur? Selv om det blir kort, så hjelper alt..

Og når du sier du glemmer litt av å gi henne komplimenter.. hva med å ha som huskelapp på mobilen feks en gang i mnd å gjøre noe spesielt for henne? trenger ikke være mye, men blomster, ta henne med ut på middag? Det kan også hjelpe å ha som en rutine, si at hver dag skal du si noe positivt til henne eller vise henne litt nærhet?

[Gjest tristmann09]

Hm, skjønner at det er et problem da.. Men kan dere ikke feks be han som alltid er hjemme om å kjøpe noe på butikken, event gå seg en tur? Selv om det blir kort, så hjelper alt..

Og når du sier du glemmer litt av å gi henne komplimenter.. hva med å ha som huskelapp på mobilen feks en gang i mnd å gjøre noe spesielt for henne? trenger ikke være mye, men blomster, ta henne med ut på middag? Det kan også hjelpe å ha som en rutine, si at hver dag skal du si noe positivt til henne eller vise henne litt nærhet?

Jo, du har så rett. Jeg er ikke flink med komlimenter, men det er ingen unnskyldning. Både min kone og jeg innser at vi begge har vært "late" ved å gi oppmerksomhet til hverandre. Forholdet har jo vært greit til et visst punkt, så kommer det misnøye fra hennes side om mangel på fysisk og metal kontakt.

[Bookworm]

Problemet mitt har alltid vært at jeg har problemer med å gi henne nok oppmerksomhet, både fysisk og mentalt. Har aldri vært flink til å gi henne komplimenter heller. Hun vil prøve rådgivning, men det virker ikke som hun har så stor tro på at det kan hjelpe. Hun sier hun vil prøve det for ikke å ha det uprøvd.

Det kan jo hende du får hjelp til å bli bedre til å vise henne oppmerksomhet da, hvis dere får hjelp. Ikke gi opp før du har prøvd i hvert fall:-)

[PieLill]

Ja, det finnes håp.

Hold ut og vær forberedt på at du kanskje må gi en god del i lang tid før hun klarer å gi noe tilbake. Det er som regel bedre med handling enn fagre løfter.

Flott at dere vil oppsøke rådgivning sammen. Tål å høre på hennes frustrasjoner. Ikke bli oppgitt, men se det som en mulighet til at begge kan få det bedre.

mvh

[mrxx]

Etter et så langt samliv så bør det være muligheter for å få dette på skinner igjen.

Det er fort gjort å gå i den fella at man tar hverandre for gitt, dette tror jeg forsåvidt er vanskelig å unngå, men graden av det kan det gjøres noe med.

Det er viktig med småtterier i hverdagen, det er vel og bra med ei langhelg sammen i ny og ne, men jeg har mer tro på det daglige. Gi henne en klem før du drar på jobb, stryk på henne litt nå og da og gi henne komplimenter på det hun er flink til. Det kan være at hun er flink til å holde huset rent, lage mat, gjøre andre ting for deg osv, osv. Dette er godt å få høre av og til.

Det skal ikke mye til heller. Når kona sitter og ser på tv og jeg går forbi stolen hennes så pleier jeg å stryke henne litt i pannen, stort mer skal det ikke til alltid.

Bare små berøringer er ofte nok, som varer i bare noen sekunder.

[mrxx]

Ja, det har du rett i. Opp og opp igjen begynner jeg å ta meg sammen å gi henne det hun sier hun savner, men så stopper det hele opp etter en tid, og så er det på nytt med mistrivsel fra hennes side. Jeg vet ikke selv at jeg stopper å gi henne oppmerksomhet før hun sier ifra. Hun mistrives også fordi vi bare har sex 1-2 ganger i året. Vanskelig med tenåringer som alltid er der. Hun savner sex mer enn jeg gjør. Hun har et større behov.

Sex en til to ganger i året er selvsagt altfor lite for de fleste. Jeg skjønner at tenåringer i huset er et problem, men jeg tviler sterkt på at dere benytter mulighetene til å få til en kjappis også. Er man interessert, så klarer man å få til sex.

[Gjest Wita]

Etter et så langt samliv så bør det være muligheter for å få dette på skinner igjen.

Det er fort gjort å gå i den fella at man tar hverandre for gitt, dette tror jeg forsåvidt er vanskelig å unngå, men graden av det kan det gjøres noe med.

Det er viktig med småtterier i hverdagen, det er vel og bra med ei langhelg sammen i ny og ne, men jeg har mer tro på det daglige. Gi henne en klem før du drar på jobb, stryk på henne litt nå og da og gi henne komplimenter på det hun er flink til. Det kan være at hun er flink til å holde huset rent, lage mat, gjøre andre ting for deg osv, osv. Dette er godt å få høre av og til.

Det skal ikke mye til heller. Når kona sitter og ser på tv og jeg går forbi stolen hennes så pleier jeg å stryke henne litt i pannen, stort mer skal det ikke til alltid.

Bare små berøringer er ofte nok, som varer i bare noen sekunder.

Selv om jeg nevnte helgeturer, er jeg veldig enig i det du sier her. Slike små ting er veldig viktig.

[Gjest prust]

Tror det er veldig viktig med små ting i hverdagen - som at mannen min kommer og brer et ullteppe over meg hvis jeg er litt frysen, at jeg stryker ham over kinnet i forbifarten, at han stopper meg og gir meg en klem - at vi kan flørte på sms og med hverandre bak ryggen på barna, at vi gjør små ting for å glede hverandre osv....

Jeg er kjempeglad i å få blomster, men akkurat det tror jeg aldri mannen min forstår....Han er veldig glad i et ryddig kjøkken, og er den flinkeste av oss til å holde orden der, og han blir gald når jeg har ryddet, og jeg blir gald når han har ryddet.

Og så sier vi hver dag til hverandre at vi er glade i hverandre.

[mrxx]

Selv om jeg nevnte helgeturer, er jeg veldig enig i det du sier her. Slike små ting er veldig viktig.

Helgeturer er også viktig, men generelt tror jeg at det er viktigere å ha daglig oppmerksomhet enn å ikke ha noe daglig og prøve febrisk å ha helgeturer noen få ganger i året hvor alt skal tas igjen.

Men begge deler er nok det beste:-)

[Gjest tristmann09]

Etter et så langt samliv så bør det være muligheter for å få dette på skinner igjen.

Det er fort gjort å gå i den fella at man tar hverandre for gitt, dette tror jeg forsåvidt er vanskelig å unngå, men graden av det kan det gjøres noe med.

Det er viktig med småtterier i hverdagen, det er vel og bra med ei langhelg sammen i ny og ne, men jeg har mer tro på det daglige. Gi henne en klem før du drar på jobb, stryk på henne litt nå og da og gi henne komplimenter på det hun er flink til. Det kan være at hun er flink til å holde huset rent, lage mat, gjøre andre ting for deg osv, osv. Dette er godt å få høre av og til.

Det skal ikke mye til heller. Når kona sitter og ser på tv og jeg går forbi stolen hennes så pleier jeg å stryke henne litt i pannen, stort mer skal det ikke til alltid.

Bare små berøringer er ofte nok, som varer i bare noen sekunder.

Du har rett i det. Jeg gir henne klemmer, og vi har vært flinke til å sende sms og også å si vi er glade i hverandre. Det har vært sykdom i nær familie og hun er den som alltid har dratt lasset, bekymringer og fortvilelse i forbindelse med dette. Hun føler seg på randen av sammenbrudd sden hun ikke har kunnet slappe av når det gjelder dette med sykdom. Jeg har ikke helt skjønt dette inntil nå.

Vi knapt vært kjærester på flere år. Hun savner altså nærhet, fysisk og mentalt. Hun klandrer meg for ikke å ha gitt henne nok oppmerksomhet.